TZFAD, EN BY PÅ ET FJELL
Av Roy Otto Dyrli
Byen er en av 4 hellige byer som igjennom alle århundrer har hatt en jødisk befolkning. De andre er Tiberias, Jerusalem, Hebron og Jaffo. Byen her oppe har lange tradisjoner både som religiøst og kunstnerisk sentrum. Legenden sier at Noah grunnla byen, og før bortføringen til Assyria i 722 f kr var dette stammen Naftali’s område.
Tsfad er nevnt av Josephus i 77 e kr som en befestet by. Jerusalem Talmud, skrevet 250 - 500 e kr, forteller at Tzfad var et av fem høytliggende steder der varder ble tent for å annonsere nymåne og Herrens høytider.
Det kan også være fristende å tro at Yeshua nevner Tzfat i Bergprekenen (Matt 5): “Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.” Langt der nede, 200m under havets overflate og 1100m lavere enn Tzfat, ligger Gensaretsjøen. Der ble bergprekenen holdt, og langs bredden langt der nede kan man i mørket tydelig se lysene i Tzfat.
Byen forble et militært støttepunkt både for korsfarere og mamelukker, og fra 1500-tallet er byen igjen kjent som et jødisk religiøst sentrum. Denne gangen var det utviste spanske jøder som fant veien hit, og de bygget opp et religiøst samfunn basert på kabbalisme og Zohar.
Under den britiske mandatperioden var Tzfat en by med blandet befolkning. I 1929 ble Tzfat på samme måte som Hebron utsatt for en massakre fra den arabiske delen av befolkningen, da 20 jøder ble drept av lokale arabere.
Våren 1948 var Tzfat gjenstand for harde kamper mellom israelske og arabiske styrker. Byen ble fortsatt sett som strategisk viktig for begge parter og mens arabiske soldater gikk til angrep, ble byen holdt av 200 israelske soldater. Merker etter kampene kan fortsatt sees i byen, og på et av bildene under.
I 1974 ble 102 israelske jødiske skolebarn fra Tzfad tatt som gissel av den palestinsk kommunistgruppen DFLP, mens de sov i en skole i Ma’alot. Aksjonen ble kjent som Ma’alot-massakren, da 22 av disse skolebarna var blant dem som ble drept av gisseltakerne etter at skolen ble forsøkt stormet av spesialstyrker fra IDF.
I juli 2006 traff flere Katyusha-raketter, avfyrt av Hezbollah i Sør-Libanon, Tzfad, Angrepene drepte en mann og skadet flere andre.
De siste 10 årene her opp i høyden har vært fredlige. Den er idag en overveiende jødisk by, med en blandet religiøse og sekulære befolkning, samt et lite antall russiske kristne og maronitter. Byen har et sykehus som de siste 5 årene har tatt imot og behandlet sårede syriske soldater som blir tatt over grensen på Golan, som ligger en time unna med bil, men bare 15 minutter ifra med helikopter.
PA presidenten Mahmoud Abbas ble født i Tzfad og flyktet med familien da kampene begynte i 1948. I 2012 sa han offentlig: "Jeg har besøkt Safed før en gang. Jeg vil se Safed. Det er min rett til å se det, men ikke til å leve der."
Jeg har vært her opp to ganger, og drar gjerne dit igjen. En rusletur i de trange gatene, en kikk i kunstgallerier og synagoger, og en falaffel på terrassen med utsikt over hele området frister. Mens de ortodokse jødene haster til kveldens bønnestund, og solen glir ned i vest, kan man filosofere over hvorfor verden er som den er.
Og mens alle jødiske mødre tenner to lys og leser velsignelsen, kan man tenke at her oppe varer noe evig; Evnen og viljen til å sette en dag i uka til side. Shabat shalom fra Tzfad.
Illustrasjonene:
-
1.Utsikt mot sørvest. Midt i bildet kan man skimte toppen av Tabor fjellet.
-
2.Utsikt mot nord, rett etter solnedgang. Bak fjellet ligger Libanon.
-
3.Fra en av kunstbutikkene i Tzfad.
-
4.Fra et av byens mange smug, som er fylt opp med småbutikker av alle slag.
-
5.Maleriske gater med små butikker. Fotografenes drømmested.
-
6.Gjør døren høy og porten vid... Det skal litt ydmykhet til å komme inn døra i porten.
-
7.På vei til synagogen for en kveldsbønn.
-
8.Taket i en synagoge er også verdt et bildte...
-
9.Kulehullene i veggen er fra 1948 og taler sitt tydelige språk: Hit, men ikke lenger!
