HebraiskTro.no


SHABBAT VERSUS SØNDAG, DEBATT, del 1

Svar til en søndagsholders argumentasjon


Deltagere: Olav Fjærli, Kris Guleng, Mati Jochanan, m.fl.








Les argumentasjonen for og imot her:

Olav Fjærli: Sabbat eller søndag?

Kris Guleng: Forsvar av shabbat som hviledag, del 1

Mati Jochanan: Forsvar av shabbat som hviledag, del 2


DEBATTEN


OLAV:

Veldig bra gjensvar, Kris. Slik skal det være. Jeg er ikke enig med ditt syn, men skal selvsagt ta dette over en åpen Bibel.


Dere skal vite at den klassiske kristne tro er noe som mennesker har blitt halshogd, druknet, drept på bestialsk vis, pisket og plaget for gjennom snart 2000 år! De ble forfulgt av staten og kirken gjennom en tusenårig mørk middelalder. Og de etterlot oss en arv. Disse var troens menn og kvinner, som fulgte sin mester og Herre koste hva det koste ville. Og disse holdt altså ikke Sabbatsbudet..... La det bare være et tankekors...


Å hive fra seg et standpunkt som millioner av kristne verden over tror på, ja - som kristne i Kina og andre steder blir drept for - det krever sannelig gode argumenter. Faktisk går det ikke med gode argumenter heller. For det er kun Ånden som kan overbevise i så måte.


Lurer på om det finnes noen som ikke er verken Sabbatsholdere eller søndagsholdere? Er det noen der som holder alle dager for å være like tro?......;-) Jeg er nok en slik en, egentlig. Jeg går på møter på søndag fordi det er da vår menighet har møter. Det er også en offentlig fridag i samfunnet og dermed en naturlig hviledag. Utover dette kunne det like gjerne være en hvilken som helst annen dag for meg. Tirsdag? Onsdag? Torsdag? Ja, hvorfor ikke.


Ganske enkelt fordi jeg ikke er opptatt av dager. Jeg er heller opptatt av Ham (Jesus). Ser ut som jeg ikke er den eneste som tenker/tenkte slik: "Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! 6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud." (Romerne 14:5-6)


ROY:

Paulus snakker om faste her, det har jeg også fått bekreftet av ortodokse jøder. Lovens oppfyllelse (Matt 5): “17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.”


Med bakgrunn i det ovenstående her, skjønner ikke jeg at noen tør å forsvare søndagen som hvildag. De ordene Jesus har brukt her er Tora og Nevim, loven og profetene. Søndagen er ikke nevnt som hviledag noe sted i bibelen. Det er riktig at den første kristne menigheten feiret to søndager, Bikurim (førstegrødedagen, påskesøndag) og Shavuot (pinsedag). Men dette var ikke hviledager, bare festdager. Paulus fortsetter å dra hjem til Jerusalem for å feire disse høytidene, slik alle jøder skulle, mens han misjonerte i Hellas. Han går til og med så langt at han ofrer i Tempelet.


Jesus kan ikke oppheve Torah, da ville han være en falsk Messias. At de kristne igjennom århundredene har fjernet seg fra røttene så godt det lar seg gjøre, forsvarer på ingen måte denne praksisen. Den er og blir gal. Søndagen som kristen hvildag dukker ikke opp i kildene før ca år 100 i Alexandria og 120 i Roma. Det er hedningene som innfører denne dagen fordi mange av de kristne var slaver som ikke hadde fri til å feire shabath. Jødene var også i ferde med å bli mektig upopulære, slik at mange ønsket å distansere seg fra jødene. Likevel går det frem at østkirken og mange av kirkene i vest fortsatte å feire Shabath i flere hundre år. Den katolske kirken fikk etterhvert bukt med denne praksisen, men den klarte aldri å skrive om bibelen.


KRIS:

I tillegg til dette med faste, så handler dette verset som Olav siterte også om fordømmelse som tema. Det er mao. en korrigering mht å ikke dømme andre for deres tro eller praksis. Og det er jeg helt enig i. Jeg dømmer derfor heller ingen søndagsholdere, eller kristne som mener andre ting enn jeg gjør seg. Dommen hører Herren til. Det er ikke vårt mandat å dømme. Men det er vårt ansvar å være oppriktig i vår tro og følge Guds Ord etter beste evne og forståelse. Og denne retningen kan ta svinger man ikke så på forhånd. Vekst er noen ganger smertefullt, men det gjør godt når man kommer frem.


Roy, takk for sitatet ovenfor her. Jeg kjenner også at jeg simpelthen ikke tør å gjøre noen endringer i forhold til Guds Torah, de ti bud. Vi har en mektig Gud som er nidkjær både for sitt Ord, sitt folk, og sin frelse. Det er nettopp den innsikten i høytidene, Roly, som du skriver om her, som oppklarer potensielle misforståelser i denne type skrifsteder som blir sitert av Olav, og mange andre søndagsholdere også, jeg har hørt dette sitatet som argument mange ganger i årenes løp. Jeg heller tør simpelthen ikke forkynne noe som strider i mot det som Jeshua sier i dette skriftstedet. Han sier at den som opphever det minste bud og lærer andre å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Tøffe ord. Jeg velger å tro at han snakker sant.


OLAV:

Godt og informativt innlegg, Roy. Jeg kan følge deg i denne argumentasjonen. Samtidig ser jeg en vektbetoning som for meg blir fullstendig gal. Jeg tenker da på følgende uttalelse: "Det stemmer, Rune. Paulus snakker om faste her, det har jeg også fått bekreftet av ortodokse jøder." Mitt spørmål blir da om det er Den Hellige Ånd eller ortodokse jøder som Jesus sendte som ‘talsmannen’, som bl.a. skulle opplyse oss i Guds Ord?


Jeg ser at faste er nevnt i konteksten her. Men det er da så sannelig også begrepet ‘dager’ og ‘høytider’. For meg kan det dermed ikke være noen tvil om hva det siktes til. Kris er faktisk inne på noe når hun sier at det fokuseres på å ikke dømme. Det er vel en ‘skikkelig innertier’ på den, Kris... ;-) Man skal ikke dømme, og heller ikke Gud dømmer. Fordi nå lever vi i Åndens pakt og ikke i bokstavens. Vi hviler når vi kjenner behovet for det i vår ånd. Og vi holder alle dager for å være hellige fordi vi har kontinuerlig dialog med himmelen - hver dag!


RUNE:

Jeg har prøvd å holde en saklig tone i debatter der noen snakker om at ‘Ånden åpenbarte for meg...’ Men det kan man jo ikke debattere. Hvorvidt det er tilfelle eller ei, syns jeg blir veldig vanskelig grunnlag for diskusjon. Der gir jeg meg! Jeg leser det jeg leser fra boka, og forsøker å forstå hva som var ment da det ble skrevet. Da kan det jo være en fordel å søke i opprinnelsen - jødedommen. Det behøver ikke å bli riktig allikevel. Men man kan gjøre det som et supplemang for å finne Sannheten. Det er Sannheten vi søker, ikke en fortolkning.


MATI:

Mange bruker slike uttrykk for å rettferdiggjøre sine meninger, dessverre. Det er bare å heve seg over det og heller være saklig enn å gjemme seg bak ‘åndelig åpenbaringer’ og ‘Herren sa det og det til meg (for da må det jo være slik)’. Uttalelser uten beviselig grunnlag og åndelig sveveri, kalles det.


RUNE:

Jeg mente ikke her å uttale meg på tvers av andres åpenbaring, men heller hva man legger til grunn for en debatt, Mati.


OLAV:

Jeg tenker heller ikke å gjemme meg bak åndelige åpenbaringer. Du har jo lest hele Bibelen, og vet like godt som meg at nettopp fariseerne, saddukeerne og de andre skriftlærde i Israel, tok grundig feil av Jesus! Bortsett fra Nikodemus og Josef av Arimatea). Hva forteller det oss? Ikke noe annet enn at vi alle er avhengig av Den Hellige Ånds åpenbarelse for å forstå Skriftene. Det er ikke jeg som påstår dette, ei heller en eller annen ‘kristen kjendis’, og det er langt fra noen amerikansk predikant som er min kilde. Det er Gud selv som hevder dette, og Han uttrykker det gjentatte ganger i sitt Ord, gjennom sine profeter, gjennom Jesus selv, og gjennom apostlene. Da velger jeg heller å lese Bibelen og tro det som står der, samt be om åpenbaring i Ordet. For det har Gud lovt både deg og meg, og alle andre som søker dette!


MIRIAM:

Denne debatten er meget viktig og interessant. Jeg har selv beveget meg fra Olav sitt ståsted til Kris sitt i løpet av en treårsperiode. Jeg ble gift med en messiansk jøde som har ført meg dit jeg er i dag. Jeg har gått på møter hele mitt liv på det meste av det kristen-Norge har å by på. Så det har tatt tid å bli kvitt gamle læresetninger. Sabbaten er en stor berikelse som jeg håper flere vil få øynene opp for. Takk for deres innlegg begge to. Det du skrev, Kris, var meget klargjørende. Vi leste det sammen her hjemme og sa bare amen til alt du skrev.


TORLEIF:

Dette var en fin og saklig debatt! Jeg ble særlig imponert over logikken og argumentasjonen til Kris. Den får fram vår Far og Frelser til å fremstå som logiske i sin helligjørelses- og frelsesplan. Slik tradisjonell kristenhet fremstiller Lov og evangelium kan man lure på om man har en Gud som er blitt schizofren: Ved å lage en mellomperiode, etter Golgata hvor sabbaten og de bibelske høytidene med bl.a. løvhyttefesten skulle være opphevet. Altså i perioden fra og med Golgata og fram til tiden ved Sakarja 14 og i endetiden (Matt 24:20 sabbaten) og på den nye jord (Jesaja 66:22 f.f. ...hvoretter tingene skal på plass igjen med Løvhyttefesten, nymånedager og sabbaten.) En Gud som virker så forvirret tror ikke jeg på. Jeg tror på Jave som er stø, uforanderlig, pålitelig og er trofast mot sitt ord. Jeg tror ikke Jashua, Jahve eller Paulus var på kollisjonskurs med hverandre. Kris setter ting på plass på en flott måte. Takk!


KRIS:

Dette med Åndens ledelse i forståelse av Ordet, er for så vidt et interessant tema. Jeg bruker ikke å skrive om hva Ånden måtte ha vist meg, for jeg har behov for å bare holde meg til hva Skriften sier og snakke bare for meg selv, ikke for noen andre, og hvertfall ikke for DHÅ, for Han har jeg ærefrykt for. Hvem som helst kan bruke uttrykket ‘Ånden viste meg’ (jeg sier ikke at det gjelder deg, eller andre her), og utlede hva som helst, også fra Bibelen, uten at det nødvendigvis behøver å være DHÅ som har vært virksom. Det hender også at mennesker tror at DHÅ har vist en noe, som Han ikke har vist. Vi har masse følelser, og noen ganger er det veldig lett å forveksle det med DHÅ.


Jeg har tatt feil i tanker jeg har hatt som jeg trodde ble gitt av DHÅ. I ettertid forsto jeg det. Det er en ubehagelig opplevelse. Så jeg ønsker å uttale meg om hva Skriften sier, og hvordan jeg oppfatter dette. Så får heller andre fortelle meg om det jeg sier virker inspirert av DHÅ eller ikke. Jeg liker ikke å ta munnen for full, på en måte (jeg sier ikke at andre her gjør det heller).


Vi nærmer oss pinse med stormskritt, og i påsken drøftet vi ‘pesach’ (forbigang) i lys av den bibelske høytiden som ble innstiftet til minne om utvandringen fra Egypt. Pesach er jo også et bilde på Jeshuas frelse som borger for vår ‘utvandring’ fra synden og inn i nåden, inn i Hans rike. Men når det gjelder pinse, shavuot, så kommer vi inn på ting vi drøfter her. Shavuot ble innstiftet til minne om den gangen de ti bud ble gitt på stentavler til Moshe/Moses ved Sinai. Man feirer at Jahve ga folket sin Torah, der dekalogen (de ti bud) er hovedessensen. Dette markeres med en høytid. Den første pinsen etter Jeshuas død, oppstandelse og himmelfart, skjedde noe historisk og mirakuløst for de gjenværende disiplene, som hadde fått beskjed om å vente med å gå i gang med misjonsbefalingen til Jeshua hadde sendt det han hadde lovet.


Vi leser om dette i Ap.gj. 2; utgytelsen av Den Hellige Ånds dåp til kraft og styrke for å forkynne evangeliet. Det som er interessant her, når vi først snakker om bokstaven og Ånden, det er at shavuot, overrekkelsen av de ti bud, er en profetisk forutsigelse om utgytelsen av DHÅ flere århundrer senere. På samme måte som pesach er forbilde på, og ‘modell’ for, Jeshuas forsoningsdød, så er shavuot et forbilde, en modell og en parallell betydning i forhold til pinsedagens åndsutgydelse.


Dette er det ikke mange kristne som er klar over, desverre. Det som skjedde da DHÅ ble utgytt i pinsen, var ikke bare å gi kraft til å evangelisere; det var også en planting av de ti bud i disiplenes hjerter. Jahve la sin lov ned i deres indre, slik at de hadde større kraft også til å holde de ti bud! Når Jahve skriver loven i våre hjerter gjennom Åndens fylde, så er det for å hjelpe oss til å holde oss nær til ham og hans vilje for oss.


Bokstaven og Ånden er ikke like i natur, men de er like i innhold! Det dreier seg om de samme ti budene, forskjellen er bare at Bokstaven gjør at vi holder dem i lydighet, mens Ånden bidrar til at vi kan holde dem i lydighet og i kjærlighet! Når Ånden fyller oss, blir det mer ‘naturlig’ for oss å ikke ha andre guder, ikke lyve, stjele, osv. Kampen med kjødet er ikke lenger full så hard som før. Vi har blitt en ‘ny skapning’ i Ånden. Men denne nye skapningen lever i praksis i full overensstemmelse med de ti budene som nå er skrevet på innsiden i tillegg til på stentavlene.


På grunn av dette - er det så langt jeg kan forstå helt umulig at Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, Jahves og Jeshuas Ånd, på noen som helst måte ville fortelle et åndsfylt menneske at loven er opphevet og at særlig ett av budene er tilintetgjort og erstattet av noe annet. Det er ikke mulig. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud, likesom vår ånd utforsker dybdene i oss. Og Ånden og Ordet samstemmer alltid.


RUNE:

Refererer Kris: "Når Ånden fyller oss, blir det mer ‘naturlig’ for oss å ikke ha andre guder, ikke lyve, stjele, osv. Kampen med kjødet er ikke lenger full så hard som før. Vi har blitt en ‘ny skapning’ i Ånden. Men denne nye skapningen lever i praksis i full overensstemmelse med de ti budene som nå er skrevet på innsiden i tillegg til på stentavlene."


Dette er jeg helt enig i. Det hadde jeg nesten glemt faktisk! Det er selvsagt en forskjell før og etter at man blir frelst! :) Takk for at du skrev dette, jeg satt og vridde hjernen istad, men det er jo ikke alltid det kommer noe særlig ut av den. :P


KRIS:

Takk, Rune! Men jeg tenker det også er en forskjell, ikke bare på før og etter frelst, men før og etter åndsdøpt.


OLAV:

Igjen ros til Kris for en fremragende framstillingsevne. Den fortjener du! Jeg følger med på det du skriver og det er meget interessant mye av det, og jeg er også enig i en del. En særdeles interessant uttalelse er denne: "På grunn av dette - er det så langt jeg kan forstå helt umulig at Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, Jahves og Jeshuas Ånd, på noen som helst måte ville fortelle et åndsfylt menneske at loven er opphevet og at særlig ett av budene er tilintetgjort og erstattet av noe annet. Det er ikke mulig. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud, likesom vår ånd utforsker dybdene i oss. Og Ånden og Ordet samstemmer alltid."


Ved å følge ditt resonnement, skulle jeg nok vært enig med deg her. Men poenget er at bokstavene jeg leser svart på hvitt, som former ordene og setningene som vi begge leser i vår Bibel - de forteller jo faktisk noe annet! Jeg viser bare til min artikkel.


KRIS:

Du skriver: "Men poenget er at bokstavene jeg leser svart på hvitt, som former ordene og setningene som vi begge leser i vår Bibel - de forteller jo faktisk noe annet! jeg viser bare til min artikkel." Da vil jeg svare at disse ordene ikke sier noe annet. Jeg har lest alle de skriftstedene dine og artikkelen din, og jeg har svart deg på de skriftstedene slik de står skrevet i sin kontekst. Spørsmålet her er kanskje om du er villig til å tenke tanken på at det er mulig å tolke disse enkeltversene (når de står utenfor sin kontekst) på en måte som ikke harmonerer med hverken konteksten eller helheten i Bibelen for øvrig. Jeg har vist at samtlige av dine henvisninger til ‘lov’ ikke handler om de ti bud, men om andre lover, f.eks. loven om Levittisk prestedømme kontra Judaittisk, loven om å ikke ha samkvem mellom jøde og hedning, osv. Det er bare å lese mitt svar en gang til, så belyser jeg konteksten og meningen av den, og viser derved at den lov det dreier seg om i disse enkeltuttalelser ikke er de ti bud.


OLAV:

Jeg ser det du skriver, og er i gang med å lese grundigere. Men vi kommer ikke utenom at det står ‘budet som var skrevet på stentavler’. Dette er ikke noe annet enn de ti bud. Resten av loven var en bokrull. Derfor kan jeg ikke se at du har rett. Se her igjen: "Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, Han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Mose ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?


For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være! For det som var herlig, har nå ingen herlighet i forhold til denne overveldende rike herlighet. For når det som svinner var herlig, da må vel det som varer ved være langt mer herlig. Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerter når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort." (2.Korinter 3:5-16)


Derfor blir det helt feil når noen hevder at loven bare er unyttig som frelsesvei, mens den fortsatt gjelder som morallov. Hvis vi er døde fra loven, har vi ingenting med ham å gjøre! Vår nye ektemann, nemlig Kristus, fyller alle behov. Han holder dessuten en mye høyere standard! På hvilket område skulle det skrøpelige budet, som Herren har talt lastende, klandrende ord om, overgå vår Frelser og Herre? På hvilket område skulle vi fortsatt behøve bokstavens gamle vesen? Vi tjener jo nå i Åndens nye vesen.


Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom Han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter. For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen. For det er nedsettende ord Gud taler til dem når Han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.” (Hebreerne 8:6-8)


Men nå er vi løst fra loven, etter som vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.” (Romerne 8:7)


Det som er en merkelig foreteelse, er at mange som ser at vi er løst fra loven, tror at vi fortsatt er under de ti bud. Men de ti bud er jo selve essensen i loven! Her er Bibelen heldigvis krystallklar, så det er kun snakk om å lese det som står skrevet. Se selv hva det står, og vær som de troende i Berøa, av ‘et edlere sinn’, som sjekker med Bibelen, ikke med tradisjonen. "Han som gjorde oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens pakt, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver inngravert på steiner…” (2.Korinter 3:6-7) Legg merke til uttrykket ‘inngravert på steiner’. Hva var inngravert på steiner? Hvilke bokstaver tales det hele tiden om? Jo, nettopp ‘de ti bud!’ Det var de som var bokstavene inngravert på steiner! Det var nemlig lovens to tavler, gitt på Sinai berg, som var ‘bokstaver inngravert på steiner’. Det kan ikke bli tydeligere, vi får det med teskje!


Se hva Efeserbrevet sier: ”Dette gjorde Han da Han i Sitt kjød avskaffet fiendskapet, det vil si ‘budenes lov’ som er i forskriftene, for i Seg Selv å skape et nytt menneske av de to, og på den måten skape fred.” (Efeserne 2:15) Her kalles loven for ‘budenes lov’, og det er nettopp det den er. De ti bud er jo selve overskriftene i loven. Men her står det også rett ut at Jesus avskaffet den! Hebreerne 7:18-19 sier at det tidligere budet er opphevet på grunn av dets skrøpelighet og ubrukelighet, nå er et bedre håp ført inn. ”Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.” (Hebreerne 7:18-19) Rom 7:7-11 viser veldig klart at loven er identisk med budet. Ett av budene, ‘Du skal ikke begjære’, brukes da også som eksempel når Paulus forklarer hvor håpløst ubrukelig loven er som vei til seier over synd.


KRIS:

Jeg opplever at du tolker teksten slik en person som er vokst opp med en søndagslære anno 2012 ville tolke dem, og ikke slik de står skrevet i sin sammenheng i den Bibelen de alle harmonerer med. Dette er faktisk svært problematisk. Hovedpoenget med å lese teksten i lys av den hebraiske roten i teksten, er at vi får mulighet til å forstå dem slik de var ment å forstås, og ikke slike de kan misforståes flere århundrer senere, etter at enormt mye har skjedd som danner grunnlaget for de brillene men leser teksten med i dag.


MATI:

Olav, uttrykket ‘bokstaven slår i hjel’ er referanse til den juridiske lovdømmende del av Torah som sier at om du bryter visse bud skal du dø. Har du ikke også lest i NT at det er synd som er til døden og synd som ikke er til døden. ‘Bokstaven’ slår i hjel var et vanlig hebraisk uttrykk for nettopp det jeg har sagt her. Om en brøt visse bud på stein-tavlene... så ble de steinet... ‘Bokstaven’ slår i hjel. Men du har også Toraens Ånd. Og den gir nåde ved anger og omvendelse. Kong David begikk dødsynd, men fikk nåde... selv om Torah sier at han skulle ha lidt døden... David drepte en mann... men fikk nåde. Selv om han ikke slapp helt unna en straff... men ikke til døden som han hadde fortjent. Det er nettopp dette som gjør at mange ikke skjønner hva disse hebreerne i NT sier, og det blir forvrengt.


KRIS:
Matt, veldig interessante poenger!!

Denne debatten er hentet fra facebook-gruppen Messiansk Tro, og er skrevet i etterkant av tre artikler om hvilken hviledag som er riktig å holde i nytestamentlig tid, shabbat eller søndag.