HebraiskTro.no


NY-JUDAISME ELLER SANN BIBELSK TRO?


Av Kris Guleng









Er messiansk tro ny i dag?


Det er intet 'nytt' ved messiansk tro slik den formidles av messianske jøder eller andre bibellærere innen hebraiske røtter bevegelsen i dag. Tvert imot; denne troen er den historisk sett aller eldste/tidligste formen for 'kristentro' som verden noengang har sett, kall det gjerne ‘urkristendommen’.


Den tok form i det 1. århundret. Apostlene og de første 'kristne' var alle sammen 100% jøder. De ble kalt for 'notzrim' som sikter til å være 'etterfølger av Nasareeren'. Notzrim ble ansett som en av flere aksepterte sekter innen jødedommen. Notzrim er en tittel også mange av dagens messianske jøder bruker på seg selv, for nettopp å markere direktelinken til den aller tidligste messianismen.


Er messiansk tro ‘judaistisk’?


Nei, definitivt ikke. Den rabbinske jødedommen (som i størst grad harmonerer med fariseisk jødedom på Jeshuas tid) består av både Tanak/GT som kilde til troen, men også utenombibelske kilder. Det opereres med både den skriftlige loven (Torahen) og den muntlige loven, nedskrevet i Talmud. Se artikkelen: Hva er Mishna Gemara Talmud?.


Den skriftlige Torah, de fem Mosebøkene, består av Guds undervisning til Israels folk. Dette er paktens bestemmelser og betingelser. Her er alt fra lover og regler til systematiseringen for hvordan nåde ved tro kunne bli formidlet til syndere gjennom dyreofringer. Man fikk tilgivelse ved stedfortredende soningsblod.


Det såkalte 'doble kjærlighetsbudet' som Jeshua gjentar for sine tilhørere i evangeliene, er hentet fra skriftlig Torah, og var kun en repetisjon, ikke noe nytt og fremmed for jødene. Kjærligheten, barmhjertigheten og tilgivelsen stammer fra skriftlig Torah, som feilaktig kalles Moseloven. Det er egentlig JHVHs lov/rettledning, formidlet gjennom Moses. Og fordi dette er JHVHs egen lov, og ikke Mose' lov, er den eviggyldig og kan ikke oppheves eller tilsidesettes.


Skriftlig Torah gjelder for alle, både de tolv israelittiske stammene, og for alle oss som ikke er kjødelige israelitter, men som kommer fra nasjonene. Vi som får medborgerskap med Israel gjennom troen på Jeshuas stedfortredende soningsblod på våre vegne, på samme premisser som for israelittene.


Litt historikk


De tolv stammene ble på et gitt tidspunkt i GT delt i to adskilte riker; Israels hus (ti stammer, også kalt Efraim) og Judas hus (to stammer). Israels hus ble sendt ut i nasjonene pga avgudsdyrkelse og ulydighet mot Torahen, og ble assimilert i folkeslagene. Judas hus var også ulydig mot Torah og ble sendt ut av landet, men de bevarte sin identitet. Judas hus, som består av hovedsakelig Juda og Benjamin stamme, er det som i dag kalles for jøder.


Da Judas hus var i fangenskapet i Babylon, kom en tilleggslov til bibelens Torah; såkalt 'muntlig Torah'. Det hevdes at den ble gitt av JHVH til Moses på Sinai sammen med den skriftlige Torah, og at den var like viktig å holde. Senere ble den nedskrevet i det store bokverket som kalles Talmud, der det også er flere andre skriftlige kilder for det som ble spesifikt fariseisk/rabbinsk jødisk lære.


Og her kommer begrepet 'judaistisk' inn. Det som er spesifikt judaistisk, altså det som betegner Judas hus og den utenombibelsk tilleggsloven i Talmud. Bibelsk skriftlig Torah gjelder for alle de tolv stammene, men det var bare Judas hus, tostammeriket, som etablerte muntlig lov Talmud. Derfor er denne tilleggsloven 'judaistisk'. Det er i denne forbindelse vi bruker dette ordet.


Bibelen, Torahen, JHVHs rettledning er ikke 'judaistisk' men bibelsk. Både Jeshua, Paulus og de andre apostlene talte i mot bruk av muntlig Torah. Jeshua kalte det for 'menneskebud', Paulus kalte det for 'fedrenes tradisjoner', osv. De skar klar av disse tilleggsbudene som Gud aldri hadde gitt dem. De underviste kun fra bibelsk Torah, og ikke fra Talmudisk menneskelære. Og denne forskjellen har ikke våre kritikere vanligvis kjennskap til.


Ny-judaisme er helt feil ord


Dagens messianske jødedom og hebraiske røtter bevegelse bruker ikke Talmudisk eller annen utenombibelsk lov som begrunnelse og fundament for sin tro. De kan henvise til disse kildene for å forklare hva som står i bibelen, for at vi skal forstå det slik det var da det ble skrevet, basert på den kultur og bakgrunn forfatterne hadde den gangen.


Det kan bl.a. belyse svært mye også i NT som vi i dag ikke vil skjønne, hvis vi ikke får denne bakgrunnsinformasjonen. Men det er ikke noe som vi skal leve etter. Det er kun som historisk bakgrunnsstoff. Når Jeshua sier at fariseerne påla folket 'menneskebud', så siktet han til muntlig utenombibelsk lov. F.eks. en episode utspant seg da Jeshuas disipler ikke vasket hendene etter judaistisk rituelt påbud før de skulle spise mat.


Fariseerne kritiserte dem for dette, mens Jeshua svarte at det er ikke hva som går inn i munnen som gjør mennesket urent, men det som kommer ut av munnen. Dette verset handler ikke om at det er greit å spise urene dyr som f.eks. svin, men om at Jeshua mente at den rituelle håndvasken, som ikke er påbudt i bibelens Torah, heller ikke var nødvendig å overholde, siden det kom fra den muntlige tradisjonen. På denne måten tok han avstand fra det. Slike ritualer var 'judaistiske', tradisjonsbundet og utenfor bibelens påbud.


Kirkehistoriens frafall


Messiansk tro i dag, er det riktigste som har skjedd siden av-jødiseringen av ur-evangeliet i det 1. århundre. Denne av-hebraiseringen er kirkehistoriens største fall fra bibelsk sannhet, og dette kirkelige frafallet er i skrikende behov av et bibelfundert korrektiv som den messianske/hebraiske tro og lære som i dag heldigvis får utbredelse, bl.a. takket være internetts enorme muligheter for global undervisning.


Da de første 'kristne', som utelukkende var messianske jøder, etter mange år hadde inkludert ikke-jødiske troende i sitt evangelium, de såkalte ‘hedningekristne', - så kom etterhvert i årenes løp disse hedningene i flertall. Antisemittisme/jødehat blant disse avstedkom et ønske om å gjøre Jeshua til hedning, han fikk det greske translittererte navnet Jesus og ble strippet for sabbat og høytider.


Kirkens konsil på 300-tallet sørget for innlemming av gammelbabylonske skikker, tradisjoner og lærer, som ikke er forenlig med bibelen. Sabbat forandret til søndag, høytidene avskaffet til fordel for Mithra-dyrkelse (hedensk jul), en form for sammenslåing av bibelsk og hedensk praksis, som Gud anser som vederstyggelig religionsblanding. Se artikkelen: Katolisismens babylonske innhold.


Den Katolske kirke var frafallen. Den protestantiske bevegelse tråkket opp en ny sti til, og nærmest seg, det opprinnelige evangeliet, men selv protestantismen har religionsblanding. Den messianske troen er det nærmeste vi kommer i dag det opprinnelige evangeliet, - altså uten kirkelig-hedenske tradisjoner.


Oppsummering


Når dagens kristne kaller messiansk/hebraisk tro for 'judaistisk', så har de ikke anelse om hva de snakker om. Vår tro er ikke ny og den er ikke utenombibelsk. Derfor håper jeg at denne oppklaringen kan bidra til å se at vi bygger på bibelen alene. Les denne artikkelen som i enkelhet besvarer en del av de klassiske misforståelser som mange kristne har om messianismen: 15 myter om messiansk tro


Messiansk tro blir av enkelte kristne i dag feilaktig kalt for 'ny-judaistisk'. Dette er helt feil benevnelse. Messianismen er 2000 år gammel. Det var den troen som Jeshua og disiplene hadde i det 1. århundre.