JESHUA FRA 1MOSEBOK TIL JOH. ÅPENBARING, del 4
Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Mati Jochanan
Jeshuahs familie er Jakobs Hus
Denne delen omhandler navnet på Jeshuas paktsfamilie. Det var dem Han forløste ut av Egypt. Vi vil lære at denne familien har navnet Jakobs Hus. Vi skal lære om hvem Jakobs Hus er. Vi kommer til å se at Jeshua har et bokstavelig Jakobs Hus, de som kom til Sinai-fjellet. Deretter skal vi se at de som tar imot Jeshua som sin JHVH og Frelser, blir en del av de frelste og forløste av Jakobs Hus. Og det er disse Jeshua skal herske over for evig, i et Rike som aldri tar slutt.
Luk 1:33: ”Og Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal ikke ha noen avslutning.”
Alle som tror på JHVH ble forløst ut av Egypt
Vi begynner med å gå til 1Kor 10. Vi skal se på hvordan vi bør se på oss selv som troende, og på hva vår families navn er. Vi leser fra v. 1: ”Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet, alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, alle spiste den samme åndelige mat, og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Messias.”
Vi ser at Paulus, før han kommer inn på hva han virkelig vil si, sier: ”Jeg vil ikke at dere skal være uvitende…”. Uvitende om hva da? Jo, at alle våre fedre gikk gjennom Rødehavet, alle ble døpt, alle spiste, etc. Hvilken hendelse er det Paulus referer til her? Han referer til den historiske utvandringen fra Egypt. Paulus skrev hovedsakelig til ikke-jødiske mennesker som trodde på Jeshua som Messias. Når han her skriver til dem, ønsker han å minne dem på utvandringen fra Egypt, at alle våre fedre kom ut av Egypt. Vi ser at Paulus bruker ordet ‘alle’ fem ganger i denne forbindelse. I bibelsk, hebraisk tankegang er det slik at når noe nevnes mer enn en gang har det en mer sentral betydning.
Har det gått opp for deg at det ikke er helt bokstavelig at alle våre fedre kom ut av Egypt? Min far og farfar kom ikke bokstavelig ut av Egypt. Paulus sin far og farfar kom heller ikke bokstavelig talt ut av Egypt. Pakten som ble opprettet ved Sinai-fjellet ble gjort med dem som var der og med dem som ikke var der.
Så hva er det Paulus prøver å si, når han sier, ‘alle våre fedre kom ut av Egypt’? Når han skriver på dette vis bruker han et Torakonsept eller Toraprinsipp. Dette finner du i 5 Mos 29:12-15: ”så du kan gå inn i en pakt med JHVH din Elohim, og under en ed, dette som JHVH din Elohim slutter med deg i dag, for i dag å stadfeste at du er et folk for Ham Selv, så Han Selv kan være Elohim for deg, som Han har lovt deg, og som Han har sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden, men med dem som står her med oss i dag for JHVH vår Elohims åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag.”
Vers 15 er nøkkelverset. Vi ser da at pakten som ble opprettet på Sinai-fjellet ble gjort med to grupper mennesker. Med de som bokstavelig talt var tilstede der, og med dem som ikke var tilstede der. Dette betyr at om du er i et paktsforhold med Israels Elohim, med Jeshua Messias, da skal du… om du har tatt imot Ham som din JHVH og Frelser… se på deg selv som om du var tilstede der. Derfor om våre fedre kom ut av Egypt, da kom du også ut av Egypt, selv om du ikke kom bokstavelig talt ut av Egypt. Faktisk når vi feirer sedermåltidet i påskehøytiden (feiringen av å komme ut av Egypt) er dette en gjenfortelling, der vi minnes at vi kom ut av Egypt.
(Fra Wikipedia: "En seder, også kalt haggadá, er et jødisk rituelt måltid med fortelling av Haggadá sjel pesah, eller påskefortellingen, på de to første kveldene av pesach." (Påsken/Forbigangen)).
I jødedommen har de en bestemt rekkefølge og orden i fortellingen om utgangen fra Egypt, et bestemt ritual. Et av de mange påbudene finner vi i 2Mos 13:8. Dette er et påbud om å fortelle din sønn i hver generasjon om utgangen fra Egypt. Da fortelles det til sønnen at han skal regne seg blant de som kom ut av Egypt. ”Min sønn, da vi kom ut av Egypt skjedde det at…” 2Mos 13:8: ”På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det JHVH gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.”
Hva betyr det når det står, ‘På den dagen’? Dette er en referanse til en dag i fremtiden, til de fremtidige generasjoner. Men når sønnene i fremtiden får høre denne beretningen, så var ikke de bokstavelig tilstede da Israels folk kom ut av Egypt, men de skal regne seg blant dem likevel. Faren forteller, ”Min sønn, når vi kom ut av Egypt skjedde det slik og slik… og dette må du ikke glemme…”.
Dette gjøres fordi sønnen skal regne seg blant en av dem som er av paktsfamilien Israel, Jakobs hus. Slik forstår sønnen at det var JHVH Elohim som brakte ham ut av Egypt, fordi han er av den samme familie og hus. Det er dette prinsippet Paulus forklarer i her; 1 Kor 10:4: ”og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Messias.”
Vi skal huske alle våre livs dager at vi kom ut av Egypts land
2 Mos 13:9: ”Det skal være som et tegn for deg på din hånd, og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne, for at JHVHs lov skal være i din munn. For med kraftig hånd har JHVH ført deg ut fra Egypt.”
Selv om du ikke var der bokstavelig, var du der i åndelig forstand
5 Mos 29:14-15: ”Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden, men med dem som står her med oss i dag for JHVH vår Elohims åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag,” Når det sies: ”det skal være som et tegn på din hånd og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne”, betyr dette at vi skal huske og minnes dette alle våre livs dager (2 Mos 13:9).
Om vi gjør slik som Paulus beskriver, kan vi se på oss selv som om også vi kom ut av Egypt, fordi vi tror på Jeshua, som også er vår Frelser. Egypt kan også lignes med verdenssystemet, slik som det er i dag, og vi, i og med at vi tror på Jeshua, er ikke lenger av denne verden. Etter at vi kom ut av Egypt, hvor kom vi da? Til Sinai-fjellet. Og hva er navnet på folket, eller familien, som ble brakt til Sinai-fjellet? Jo, Jakobs Hus, Israel. I 2 Mos 19:3 sies det: ”Moses gikk opp til Elohim, og JHVH kalte på ham fra fjellet og sa: «Dette skal du si til Jakobs hus, og forkynne for Israels barn…”
Hvem var Jakobs Hus ved Sinai-fjellet?
Siden mange er vokst opp i tradisjonell kristendom, er det lett å ha den tanken at det bare var jødene som ble fridd ut av Egypt, og som stod ved Sinai-fjellet. Jada… de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob kom ut av Egypt, men det var også en blandet folkemengde som kom ut av Egypt. Alle disse var av Jakobs hus. Ofte blir ikke dette lagt merke til, derfor les 2 Mos 12:37-38: ”Så drog Israels barn ut fra Ramses til Sukkot. Det var omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn. En blandet folkemengde drog også opp sammen med dem, og småfe og storfe, en meget stor buskap.”
En blandet folkemengde…
Hvem var disse? Dette var mennesker fra andre folkeslag og de ble regnet blant Israels barn (som ved adopsjon). Derfor er altså Jakobs hus ved Sinai-fjellet de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob, og likeså en blandet folkemengde. Om du husker den tiende plagen, ”alle de førstefødte i hele Egypts land skal slås”… det var altså ikke bare på stedene hvor israelittene var, men over hele landet skulle plagen inntreffe. Derfor ble alle som var lydige mot Elohims befaling frelst ved å smøre blodet på dørstolpene.
Det betyr at både de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob, og likeså alle de andre (blandet folkemengde) som smurte blodet på, ble befridd. Selv om denne andre gruppen ikke var av fysisk, bokstavelig avstamming etter Abraham, Isak og Jakob, ble de likevel frelst ved blodet, på lik linje med de fysiske israelittene. Det var denne gruppen, den blandede folkemengden som var sammen med de fysiske israelittene ved Sinai, og sammen var de begge Jakobs hus.
Men vent nå litt, hvordan ble disse som ikke var etterkommere av Abraham, Isak og Jakob del av Jakobs hus? Svaret er: De regnes som adopterte. Derfor har vi Toraprinsippet at når Israels Elohim gjorde en pakt med Abraham, forløste Han dem fra Egypt ved påminnelsen av Abrahamspakten. Dette blir vi fortalt i 2 Mos 2:24: ”Da hørte Elohim deres sukk, og Elohim husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.”
Elohim kalte og utvalgte Moses, og når Han forløser Sitt folk og husker Sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, gjør Han frelsen tilgjengelig for dem som vil ta del i det. Dette selv om forløsningen og frelsen spesifikt hadde med paktsløftet til Abraham, Isak og Jakob å gjøre.. I Det Nye Testementet eller B’rit ha Hadasha (Den Fornyede Pakt), som jeg bedre liker å si, i Joh 3:16 leser vi: ”For så høyt har Elohim elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Monogenetiske (gr. monogene, ofte oversatt med enbårne), for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Her ser vi at alle ‘hvem-som-helster’ kan bli med. Alle de som vil delta i og motta forløsningen som ble gitt til Israels hus og Judas hus, kan bli det ved innlemmelse. Det var dette Han gjorde på Mose tid, og det samme gjorde Han da Jeshua døde på treet.
Ved å kikke nøyere på det som sies om Jakob i Toraen, ser vi at det snakkes om Jakobs familie som en menighet eller forsamling av både bokstavelige, fysiske israelitter og mennesker fra andre folkeslag (de fremmede/hedninger) som lever og bor blant dere (israelittene). Disse fremmede er podet inn i Jakobs hus og er blitt del av familien ved adopsjon. De fremmede ses på som likeverdige familiemedlemmer i Jakobs hus. Når Moses mottok Toraen, var dette en arv til Jakobs hus, inkludert alle de av de fremmede som aksepterte og ville ha del i det sammen med dem.
Befridd fra Egypt av nåde
Da Israels barn kom ut av Egypt, skjedde dette ved Elohims nåde. 2 Mos 3:20-21: ”Derfor vil Jeg rekke ut Min hånd og slå Egypt med alle Mine underfulle gjerninger som Jeg skal gjøre i dets midte. Etter det skal han la dere dra. Jeg skal la dette folket finne nåde i egypternes øyne. Det skal skje når dere drar, at dere ikke skal dra tomhendt.”
Ordet for nåde er det hebraiske ordet ‘khane’ (Strongs nr. 2580). Selv om Israels Elohims nåde var tilstede for å forløse og frelse, var det likevel ikke alle som ble befridd ut av Egypt. Bare de som smurte blodet på dørstolpene, ble frelst av nåde. Om alle hadde gjort etter Elohims befaling ville de alle kommet ut, men det skjedde altså ikke. Vi ser at frelsen bare kom til de som trodde Elohim (som smurte blodet på dørstolpene). Det betyr at ikke alle som levde i landet Egypt, kom ut av Egypt, men alle de som valgte å smøre blodet på dørstolpene kom ut av Egypt. Hvem var det som smurte blodet på dørstolpene? Jo, de er ‘hvem-som-helstene’ av både israelitter og andre.
Å smøre blodet på dørstolpene var også en troshandling og lydighetshandling, og ved dette ble de av nåde frelst ut av Egypt. Dette med frelst ved tro alene uten gjerninger er ikke noe nytt. Det var ved tro alene, uten gjerninger (i egen kraft), de ble frelst ut av landet Egypt. Det var JHVH Elohim ene og alene som gjorde gjerningene, og slik ble folket ufortjent ved Elohiims nåde forløst og frelst fra trelldommen i Egypt under Farao. Men selvsagt, de måtte tro, og det gjorde de, de trodde Elohiim og smurte blodet fra det slaktede lammet på dørstolpene.
Bibelsk tro er ikke bare tanker i hodet, det er handling ut fra ens overbevisning. Dersom du tror, handler du etter din tro, og slik var det de ble frelst ut av Egypt, og slik blir vi frelst i dag ved troen på Jeshua. Vi kan si med Jakobs brev: ”Tro uten gjerning er død tro, og tro med gjerning er levende tro.” Jak 2:17 ”Slik er det også med troen, hvis den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.”
Vi ser at lydighet er tro, og Paulus snakker også om ‘troens lydighet’. Når Paulus snakker om tro, er det alltid aktiv tro som virker Elohiims gjerninger. Han snakker ikke om passiv tro, der ingenting skjer. Tro er å gjøre etter Elohims Ord. Vantro er å ikke gjøre etter Elohims Ord.
Visste du at sauer og lam i den egyptiske kultur (på Mose tid og i tiden da Israel var i Egypt i fire hundre år), ble sett på som guder… egyptiske guder? Det var ikke politisk korrekt i egyptisk kultur å ta et lam eller en sau til slakt, og deretter smøre blodet fra dem på dørstolpene. Å gjøre noe slikt ville, normalt sett, opprøre de egyptiske naboene noe aldeles forskrekkelig. Det ville være som å drepe en av deres guder.
Derfor bør du være skråsikker på at Israels Elohim vil gjøre etter Sitt Ord, ellers får du egypterne på nakken. De som smurte blodet på dørstolpene hadde så stor tro på Elohiim at de gjorde etter Hans Ord og befaling… de fryktet JHVH mer enn egypterne. Dette er Bibelsk tro. Derfor ser vi at Israels hus ble frelst av nåde gjennom tro. B’rit ha Hadasha bekrefter dette prinsippet om å bli frelst av nåde via tro i Ef 2:8-9: ”For av nåde er dere frelst, ved tro (lydighetstro), og det er ikke av dere selv, det er Elohims gave, ikke av gjerninger (ikke i egen kraft), for at ikke noen skulle rose seg.”
Altså ikke av gjerninger (egen kraft uten tillit til Elohim), men ved tro, Bibelsk tro. Bibelsk tro er å handle ut fra din bibelske overbevisning om hva som er Elohims vilje. Det er også Elohims gave og ikke av egne gjerninger som Paulus her sier. Først må du ha tro som er en lydighetshandling, gjort i tillit til JHVH, og dette er den tro Skriften beskriver. Tro er det samme som å ha tillit til JHVH Jeshua. Har du tillit til Ham handler du etter Hans vilje.
Etter at vi kom til tro, lever vi vårt forløste liv i samsvar med Toraen
Ser du hele bildet om hvordan Israel ble frelst ut av Egypt? Først ble de frelst av nåde gjennom tro. Deretter som et frelst og forløst folk kom de til Sinai-fjellet hvor de ble gitt instrukser, Toraen. Den beskrev for dem hvordan de skulle leve sine liv som et frelst og forløst folk. Og det er dette Paulus lærer om i Rom 3:31: ”Setter vi da Toraen ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi Toraen.”
Vi er frelst av nåde gjennom tro, slik Toraen lærer, derfor blir det ikke slik at vi forkaster Toraen, men vi stadfester den, vi stadfester Toraprinsippet: ”frelst av nåde gjennom tro”. Hva var spørsmålet som Paulus stiller? Jo, dette: ”Setter vi da Toraen ut av kraft ved troen? Svaret er: ”Langt ifra!”, som Paulus sier så uttrykkelig. Hva er så det bibelske grunnlaget for at Paulus kan si dette? Det er fordi Israels folk av nåde ble frelst ut av landet Egypt via troen deres! Etter at Israels folk ble frelst av nåde gjennom tro ut av landet Egypt, etableres og stadfestes Toraen senere ved Sinai-fjellet, ”Tvert imot vi stadfester Toraen”.
Jeshua sier i Joh 14:15: ”Om dere elsker Meg, så holder dere budene Mine”. Og i Joh 1:29 sier døperen Johannes: ”Se! Elohims Lam, som bærer bort verdens synd!”
Samme Tora/Lov for de innfødte og den fremmede
Da Jeshua førte Israels barn til Sinai-fjellet, sa Han da til Moses; ‘Ok, Jeg vil at du skal ta og gjøre én gruppe av de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob, for Jeg har en hel del bud og forskrifter til dem… og det vil ta en god del tid… men for de andre vil Jeg gjøre det litt lettere… så sett dem på den andre siden, der, bortenfor israelittene… Jeg vil lage noen andre regler for gruppe nummer 2…’, sa Han noe slikt til Moses? Sa Han til Moses; ‘Den andre gruppen vil Jeg bare skal elske Meg og være gode og snille, de skal ikke ha noen av disse budene, de skal være fri, fordi Jeg vil frelse dem av nåde… de skal bare elske Meg’… Sa Han noe slikt til Moses? Nei!
Selvsagt sa Han ikke noe slikt. Den samme Toraen skulle gjelde begge gruppene. Toraen ble gitt til både israelitt og ikke-israelitt, uavhengig av fysisk avstamming. De fremmede som var podet inn ble også sett på som israelitter selvsagt, selv om de ikke var israelitter i fysisk, bokstavelig forstand etter avstamming.
4Mos 15:15-16: ”I menigheten er det én lov både for dere (israelittene) og for den fremmede som bor hos dere, en evig lov for alle slekter etter dere. På samme måte som dere skal den fremmede stå for JHVHs åsyn. Samme lov og rett skal gjelde både for dere og for den fremmede som bor hos dere.”
I Jer 11:16 kalles Jakobs hus et oliventre. I Jer 11:17 er oliventreet Israels hus og Judas hus. I slutten av v. 16 sies det at ‘greinene på det brekkes eller ødelegges’. Dette oliventreet er det bokstavelige Jakobs hus, det bokstavelige Israels hus og det bokstavelige Judas hus. Det samme bokstavelige Jakobs hus er ved Sinai. Men som vi vet ble pakten brutt. Han kom derfor til å fornye og gjenopprette pakten. Dette leser vi om i Jer 31:31: ”Se, dager kommer, sier JHVH, da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.”
I denne nye pakt skulle Toraen legges i deres hjerter. Hvem ble den nye pakt opprettet med, og av hvem? Jo den nye pakt som ble opprettet av Jeshua, den opprettet Han med Israels hus og Judas hus. Og ja, det var Jeshua som gjorde det! Derfor er alle de som Jeshua opprettet pakten med, som har fått Toraen i sine hjerter og som er frelst ved troen, en del av Jakobs hus (Israel + Juda). Og over dette Jakobs hus skal Jeshua regjere over til evig tid, Luk 1:33.
Paulus forklarer og beskriver dette frelste og forløste Jakobs hus som er Jeshua Messias’ paktsfamilie. Også Paulus ligner Jakobs hus med et oliventre, i tråd med Jer 11:16. Han forklarer at Jakobs Hus, Oliventreet, består av naturlige greiner og unaturlige greiner. I Rom 11:17 sier han at de ville grenene er podet inn, og i v. 24 sier han at de naturlige grenene er podet inn. Så legg merke til og vit at alle som tror på Jeshua er podet inn, alle de som tror at Han er Messias, er innlemmet. Vi var alle kuttet av på grunn av vår synd som gjorde at vi mistet Elohims rettferdighet. Når vi ved troen blir podet inn igjen, er navnet på familien Zion, det frelse og forløste Jakobs hus, oliventreet.
Til slutt. Husk hva Jeshua sa: ”Dersom dere elsker Meg, da hold budene Mine.” (Joh 14:15). Han referer her til da Toraen og De Ti Bud ble gitt til Israels folk (2 Mos 20). 2 Mos 20:6: ”og som viser barmhjertighet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder budene Mine”. Hos 14:10: ”Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For JHVHs veier er rette. De rettferdige går på dem, men overtrederne faller der.”
Kilde:
Yeshua from Genesis 2 Revelation #1 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #2 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #3 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #4 - YouTube
I de forrige delene av i denne serien, har vi sett at Jeshua var Skaperen av himlene og jorden, Han gjorde en pakt med Abraham, Han forløste Israels folk fra egypterne og Han er Lovgiveren.