Jeshua fra 1Mos til Joh. Åp. 12 A

JESHUA FRA 1MOSEBOK TIL JOH. ÅPENBARING, del 12 A

Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Mati Jochanan

JHVHs Dag og samlingen av Israels folk

Joh 11:49-52: ”Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: «Dere forstår ingen ting, og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var yppersteprest det året, profeterte han at Jeshua skulle dø for folket, ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Elohims barn som er spredt omkring.”.

Vi forsto ut fra disse skriftsteder at det dreier seg om samlingen av Israels barns stammer, dvs. foreningen av Judas Hus og Israels hus, at Jeshua døde på treet for å forene Sitt folk, Jakobs Hus. I de ulike undervisningsdelene har vi sett på at gjenforeningen av Israels stammer er et sentralt tema i Det Nye Testamentet.

Det samme vil vi fortsette med i denne undervisningsdelen. Vi ser på en detaljert beskrivelse av hvordan Messias vil forene de tolv Israels stammer, på hvordan dette skal skje ut fra det som sies i B’rit Ha Chadasha (NT) og Tanach (GT). Vi ser at det profeteres at gjenforeningen av Israels stammer skal gå i oppfyllelse i de siste dager, spesielt under Trengselsperioden. Det er også dette det fokuseres på i Åpenbaringsboken.

Åpenbaringsboken gir oss en del detaljer angående de hendelser som vil skje på jordkloden, hovedsakelig, men ikke eksklusivt, under trengselsperioden. Åpenbaringen viser oss dommen som vil komme over jorden og dens nasjoner. Ut fra det Profetene sier, ser vi at årsaken til dette blant annet har med delingen av Israels land å gjøre og kontroversen/striden rundt Zion. Etter hvert vil vi se at slutten på alt dette vil ende med at Israels barns stammer vender tilbake til Israels land.

I de neste delene kommer vi til å legge et fundament som skal gjøre det enklere for oss å forstå blant annet Åpenbaringen kapittel 7 og 14 m.m. Disse kapitlene beskriver rollen de 144 000 har i de siste dager og hvordan dette har forbindelse med samlingen og tilbakekomsten av Israels tolv stammer. Vi skal se på Åpenbaringen kapittel 12, hvordan dette forbindes med tilbakekomsten til Israels land og hvilke begivenheter som inntreffer i forbindelse med dette.

Deretter skal vi se på Åpenbaringen kapittel 15, 3 hvor det står: ”Og de synger Moses’, Elohims tjeners sang, og Lammets sang og sier: Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Elohim, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er Dine veier, Du, de helliges Konge! Dette har med gjenforeningen av Israels tolv stammer å gjøre.

Da Johannes var på øya Patmos ble han gitt et syn. Han noterte og skrev ned hva han ble vist. Dette er det vi i dag kaller for Åpenbaringen eller Johannes Åpenbaring, men som egentlig burde hete Jeshua Messias Åpenbaring til Johannes, siden det i Åp 1:1 står skrevet: ”Jeshua Messias Åpenbaring, som Elohim gav Ham for å vise Sine tjenere de ting som må skje om kort tid. Og Han sendte bud og gjorde det kjent ved Sin malach (engel) for Sin tjener Johannes”.

Settingen rundt det Johannes fikk se i dette synet beskrives i Åp 1:9-10: ”Jeg, Yochanan, som både er deres bror, og som har del med dere i trengselen og kongeriket og Jeshua Messias tålmodighet, var på den øya som kalles Patmos, for Elohims Ords skyld og for Jeshua Messias vitnesbyrds skyld. På JHVHs dag var jeg i ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun.”

Dette er en spesifikk referanse til tidsperioden som profetene kalte for 'JHVHs Dag' eller 'Herrens Dag' som det er oversatt. JHVHs dag er et uttrykk som assosieres med Den Messianske Tidsalder og de 1000 år. Det er i denne kontekst Åpenbaringsboken ble skrevet, de Messianske tider.

De fleste innenfor kristenheten tenker at Den Messianske Tidsalder ikke trer i kraft før Jeshua Messias setter sine føtter på Oljeberget. Men vi kommer til å se at dette uttrykket 'JHVHs dag' er todelt, dvs. består av en del med 'kveld/mørke' og en del med 'dag/lys'.

Hver eneste dag i Bibelen begynner alltid ved kveldstid og ender ved morgenen (til slutten på dagen). Den mørke tiden, nattetiden/kveldstiden, er den delen av 'Herrens dag' som har med trengselstiden å gjøre, og siden kveldstiden er begynnelsen på en ny, bibelsk dag, vil trengselen begynne på denne del av 'Herrens dag'.

Videre er det under trengselstiden at striden om Zion vil pågå for fullt, der verdens nasjoner vil stride om Jerusalem og delingen av Israels land. Dommen vil da ramme hele jorden og de fiendtlige nasjonene. Samtidig med dette vil det foregå en prosess, der Israels tolv bokstavelige stammer (inkludert de som er podet) samles, forenes og føres tilbake til Israels land.

'Herrens dag' eller mer korrekt 'JHVHs Dag', er en dag som vil vare ved i 1000 år, og denne dag har å gjøre med Jeshua Messias. JHVHs dag er Jeshua Messias’ dag, denne dag tilhører Ham, det er Hans tid. Som det står skrevet i 2 Pet 3:8-9:

”Men dette ene må dere ikke glemme, mine kjære, at for JHVH er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. JHVH er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.”

Dette med at en ny dag begynner ved kveldstid, i det solen går ned, kommer fra det som er skrevet i 1 Mos 1:5: ”Elohim kalte lyset dag, og mørket kalte Han natt. Så ble det kveld, og det ble morgen den første dagen.”

Vi skal nå se på noen av hovedbegivenhetene som det profeteres om i tiden for Herrens Dag og hvilke hendelser som da vil skje. Det store bildet er som følger:

1.Verdens nasjoner vil dele Israels land.
2.Verdens nasjoner vil dele byen Jerusalem.
3.Denne delingen vil skje ved at det jobbes mot å få opprettet en palestinsk stat.
4.Dette vil deretter lede til en dom over nasjonene.
5.Når nasjonene dømmes, refereres det spesielt til dommen over Babylon, det babylonske systemet.
6.Dette vil lede til samlingen av Israels tolv stammer og Messias setter føttene på Oljeberget.

Når nasjonene deler opp Israels land og byen Jerusalem gjennom opprettelsen av en palestinsk stat eller lignende, kaller bibelen dette for 'Zion-kontroversen’. Israels tolv stammer samles når Mester Jeshua Messias kommer til hjelp for det bibelske Zion.

Zion-kontroversen skjer i perioden Skriften kaller for JHVHs dag

Jes 34:2-8: ”For JHVHs vrede er over alle folkeslagene, og Hans harme over skaren av dem alle. Han lyser dem i bann, Han overgir dem til slakt. Også de drepte skal kastes ut. Fra de døde skal stanken stige opp, og fjellene skal oppløses av deres blod. Hele himmelens hær skal tæres bort, og himmelen skal rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær skal falle ned som løvet faller av vintreet, og som fikentreet blir stående bart! For Mitt sverd blir drukkent i himmelen. Se, det kommer ned over Edom.

Til dom kommer det ned over det folket jeg har forbannet. JHVHs sverd blir fullt av blod, det er mettet med fett, med blodet av lam og bukker, med nyrefett av værer. For JHVH holder slaktoffer i Bosra, og en stor slakt i landet Edom. Villoksene må falle sammen med dem, og de unge oksene med de sterke oksene. Deres land skal bli gjennombløtt av blod, og deres støv skal mettes med fett. For det er hevnens dag fra JHVH, et gjengjeldelsens år for Sions sak (Zion-Kontroversen).”

Hvorfor er JHVH voldsomt vred på nasjonene? Jo, på grunn av Zion-kontroversen. Ordet som brukes for ‘sak’ er det hebraiske ordet ”רִיב” som har ordlyden ‘riib’. Dette ordet betyr strid/kontrovers/krangel/motstand. Å oversette det med det norske ordet ‘sak’ blir altfor mildt og ikke helt riktig.

Jes 34:8: ”For det er hevnens dag fra Herren, et gjengjeldelsens år på grunn av krangelen over Sion.”, eller ”For det er hevnens dag fra Herren, et gjengjeldelsens år for Sion-striden/kontroversen.”

Zion-kontroversen forbindes med Herrens gjengjeldelsestider, Hans hevn over nasjonene. Hvorfor er JHVH så sint og vred på nasjonene at Han tar hevn over dem? Det er fordi de deler opp Israels land og byen Jerusalem. JHVHs dag forbindes på dette vis med kontroversen eller striden/krangelen om Zion, JHVHs hevn over nasjonene og Jakobs trengsel.

Jer 30:1-7: ”Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, og det lød slik: Så sier Herren, Israels Elohim: Skriv ned i en bok for Meg alle de ordene som Jeg har talt til deg. For se, de dager kommer, sier Herren, da Jeg skal føre Mitt folk Israel (nordriket) og Juda (sørriket) tilbake fra fangenskapet, sier Herren. Jeg skal føre dem (nordriket + sørriket) tilbake til det landet Jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.

Dette er de ordene som Herren talte om Israel og Juda. For så sier Herren: Vi har hørt en skjelvende røst, den vitner om redsel og ikke om fred. Spør nå og se etter om en mann kan føde barn? Hvorfor ser Jeg da hver eneste mann med hendene på hoftene, lik en kvinne som skal føde, og hvorfor er alle blitt likbleke i ansiktet? Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den.”

Vi ser her at temaet er foreningen av Israels tolv stammer i dager som kommer. Vi ser at denne dagen er stor og at ingen er som den. Og at dette er Jakobs trengselstid, dvs. en periode med trengsel for Jakob. ”For den dagen er stor…”, hvilken dag er dette? Det er Herrens Dag, den Dagen er stor. ”en trengselstid for Jakob, men han skal bli forløst ut av den” eller ”men han blir forløst ut av den”.

Når Juda og Israel blir forløst ut av trengselen vil det samtidig komme en dom over nasjonene, Jer 30:10-11: ”Frykt derfor ikke, du Min tjener Jakob, sier Herren, bli ikke forferdet, Israel! For se, Jeg skal frelse deg langt borte fra, og din ætt fra det landet der de ble bortført. Jakob skal vende tilbake, ha ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd. For Jeg er med deg, sier JHVH, for å frelse deg. Når Jeg fullstendig utsletter alle folkeslagene som Jeg har spredt deg iblant, da skal Jeg likevel ikke utslette deg. Men Jeg skal tukte deg etter den rette dom, og ikke la deg slippe ustraffet.”

Dette er Jakobs trengsel, temaet er fortsatt JHVHs dag og den del av denne dag som er 'kveld/natt/mørke’, dvs. begynnelsen på JHVHs dag. Inkludert i alt dette har vi;

-Jakobs trengsel.
-Zion-kontroversen.
-JHVHs dom over nasjonene.
-Samlingen av Jakobs hus.
-Delingen av Israels land og Jerusalem.
-Og at JHVH Elohim kommer de tolv Israels stammer til hjelp.

Profeten Joels bok fokuserer mye på 'Herrens Dag'

Profeten Joels bok er skrevet i settingen og konteksten for Herrens Dag. Joel profeterte under kong Joasj, dvs. ca 835–796 f.Kr. La oss se på hva han skriver, Joel 1:15: ”Ve den dagen! For Herrens dag er nær. Den skal komme som en ødeleggelse fra den Allmektige.”

Vi ser at Herrens dag begynner med ødeleggelse. Det er mørke. Herrens dag har med Den Messianske Tidsalderen å gjøre. Tidsalderen begynner ved en mørk tid, en trengselsperiode, og når Jeshua setter føttene ned på Oljeberget begynner den fredelig delen av Herrens Dag, Den Messianske Tidsalder.

Joel 2:1-2: ”Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet skal skjelve. For Herrens dag kommer, for den er nær: En dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke. Som morgenrøden sprer seg over fjellene, kommer det et folk, stort og sterkt. Dets like har ikke vært fra evighet. Noe slikt skal det heller ikke komme etter det i årene som kommer, fra slekt til slekt.” Det neste vi skal se på, er hva som skjer under Herrens Dag

Herrens Dag, Israels land ble delt opp

Joel 3:6-7: ”For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem, da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats dal. Der skal Jeg skal holde dom over dem, for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land.”

Ordet/Navnet Josjafat betyr ‘JHVH dømmer’ eller ‘Herren dømmer’. På hebraisk, ”יְהוֹשָׁפָט”, med ordlyden yeh-ho-shaw-fawt' som betyr ‘Herren/JHVH har dømt’ eller ‘JHVH dømmer’ (se http://strongsnumbers.com/hebrew/3092.htm). Vi ser at Han bringer nasjonene ned i dalen der Han skal dømme dem, Josjafats dal som er Domsdalen. Dette skjer fordi de har delt JHVHs land.

Mange i dag, blant såkalte troende, sier at Israels land ikke lenger har noen betydning i det hele tatt. At JHVH ikke bryr seg om landet lenger. Vi snakker her om det bokstavelige, fysiske og virkelige landområdet og nasjonen Israel. De sier ”du må ha ånden for å se det”, og ”du må se at når det snakkes om Israel er det i åndelig betydning, ikke bokstavelig”. Har du hørt at mange sier slikt? Underlig og støtende, ikke sant?

Ja, det er åndelig også (alt som er fra JHVH er åndelig), men derfor er det også bokstavelig! Men dette overses med all likegyldighet. Disse som har denne oppfatning taler direkte imot det tydelige og klare profetiske ord, gitt av JHVH til Profetene og Israels folk.

Det å ugyldiggjøre og ignorere Israels land, som er JHVHs land, bidrar til å gjøre det vanskelig for Israels folk. Dette er det samme som å stå imot dem (Juda og Israel), og er et direkte opprør mot det profetiske ord og hva JHVH har sagt Han vil gjøre med Sitt land, Israel, det bokstavelige landet og Hans fysiske, bokstavelige folk.

Vi må forstå at vi som Jeshuatroende har fått del i… vi har ikke erstattet noe! Vi er ikke en ny menighet eller et nytt folk, men vi har fått del i menigheten som er Israels folk ved innpoding gjennom Jeshua Messias, Israels Konge og Messias. Vi er ikke et nytt Jakobs hus, men vi har fått del i dette huset.

Tilbake til Joel. Profetiene her om at nasjonene vil dele opp landet Israel i tiden for Herrens dag, den mørke delen av dagen, vil forårsake at nasjonene vil få en kraftig og voldsom dom. Jes.34:1-2, 8: ”Kom nær, dere folkeslag, for å høre. Lytt, dere folk! La jorden høre, og alt som fyller den, verden og alt som lever opp der. For Herrens vrede er over alle folkeslagene, og Hans harme over skaren av dem alle. Han lyser dem i bann, Han overgir dem til slakt. … For det er hevnens dag fra Herren, et gjengjeldelsens år for kontroversen om Zion (Striden om Zion).”

Det er på grunn av striden om Zion alle nasjonene dømmes. Vi sa at Herrens dag er en del av den messianske æra, og vi snakker her om den mørke del av denne dag, ”en dag med mulm og mørke…”, som er et uttrykk for trengselen. La oss se på hvordan vi skal forstå denne termen Herrens Dag. Over til 1 Mos 2:1-2.

Sabbaten er den 7. dag av skapelsen

1 Mos 2:1-2: ”Slik ble himmelen og jorden og hele deres hær fullført. På den sjuende dagen fullendte Elohim Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort.” Her ser vi at Sabbaten er den sjuende dag, og at Han som skapte himlene og jorden hvilte på denne dag.

Basert på Joh 1:3 og i Kol 1:15–16; - hvem var det som skapte himlene og jorden? Jo, det var Jeshua som skapte. Derfor hvilte Jeshua på den sjuende dag, etter at Han var ferdig med sitt skaperverk. Denne sjuende dags hvile, denne sjuende Sabbatsdag er et profetisk skyggebilde på en hvile i slutten av de aller siste dager, kjent som Den Messianske Tidsalder, kjent som de 1000 år, kjent som Herrens dag. Han fullendte sitt skaperverk på den sjuende dag, og Han hvilte på den sjuende dag.

Joh 1:3: ”Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til.”

Kol 1:15-17: ”Han er bildet av den usynlige Elohim, Den førstefødte framfor hele skapningen. For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner eller herredømmer, myndigheter eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham. Og Han er før alle ting, og i Ham består alle ting.”

Den syvende dags Sabbat = Herrens Dag

I Jes 58 ser vi at Sabbaten kalles for Herrens Dag, Jes 58:13: ”Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord,…”

Sabbaten er JHVHs Dag (Herrens Dag) og derfor Jeshuas Dag. Den er ikke 'jødenes dag', 'adventistenes dag' eller noen andre sin dag, det er Hans Dag. Det samme sies om høyttidene (hebr. 'moedim' i 3 Mos 23). Derfor er Han også Mester (Herre) over denne dag. Vi ser at Sabbaten kalles for JHVHs Hellige Dag, dette er Hans Dag, JHVHs dag, en hellig dag…’Min hellige dag’. La oss nå se på hvordan Herrens dag assosieres med mørke, at den mørke del av denne dag er trengsel.

7. dags Sabbath = Messiansk Æra = Herrens Dag = Trengsel

Jes 13:6,8: ”Jamre dere, for Herrens dag er nær! Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige. … De blir slått med angst. Veer og smerter griper tak i dem. De vrir seg som en kvinne under fødselen. De skal se forundret på hverandre, deres ansikter skal blusse som flammer.”

Sef 1:14-15: ”Herrens dag er nær, den store, den er nær og framskyndes raskt. Hør lyden av Herrens dag! Der roper den mektige bittert. Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og nød, en dag med ruin og ødeleggelse, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke,”

I 2Pet 3:8-10 snakkes det om JHVHs dag, og Peter siterer fra Salme 90:4. Sammenlign disse to versene: ”Men dette ene må dere ikke glemme, mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp.” Salme 90:4: ”For tusen år i Dine øyne er som gårsdagen når den er forbi, og som en nattevakt.”

Her snakkes det altså om Herrens dag, og Peter sier, ‘dette ene må dere ikke glemme’. Dette er altså noe vi skal ha i tankene, noe vi ikke skal overse, ignorere eller glemme. Peter sier vi må huske på at for JHVH er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. I vers 10 ser vi at dette har med JHVHs Dag år gjøre, ‘som kommer som en tyv om natten’.

Så jeg spør da: Hvor lang er Herrens dag? Tusen År. ‘Hvor mye er tusen år?’ Svar: Tusen år er Herrens Dag. De 1000 år lignes med å være én dag. Men vent nå litt, tusen år kan jo ikke være én dag, eller hva? Jo, det kan være som én dag, som Herrens Dag. Og hvem er JHVH? Han er JHVH Jeshua. Dette er den Dagen da Han skal herske og regjere på jorden. Tiden da Han skal opprette Sitt Kongerike og være Konge over hele jorden.

Tilbakesamlingen av de i eksil = Messias’ Dag

Vi går nå videre til 2 Tess 2:1-2. Med den bakgrunn vi nå har fra det som er nevnt ovenfor, bør det være mulig å forstå hva det snakkes om i disse versene: ”Når det gjelder vår Herre Jeshua Messias gjenkomst, brødre, og vår samling med Ham, ber vi dere om ikke så raskt å bli drevet fra vettet eller bli oppskaket, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved brev, som om det kom fra oss, som om Messias’ Dag allerede var kommet.”

Vi ser at dagen for Hans gjenkomst kalles Messias’ Dag. Hvilken dag er Messias’ Dag? Det er selvfølgelig Herrens Dag… det er Hans Dag, den dag Han kommer tilbake. Og når Han kommer blir det, ‘vår samling med Ham’.

Siden vi nå har gått gjennom elleve foregående deler, der temaet er ‘Jeshua fra Moses til Åpenbaringen’ (og om du har fått med deg undervisningen i alle de tidligere delene), vil du nå ha et fundament som skulle gjøre det mulig for deg å forstå hva denne samlingen går ut på. Du forstår nå at dette har med gjenforeningen av Israels barns stammer å gjøre. Dette som også Paulus sier i Apg 26:6-7 da han forsvarte seg overfor Agrippa:

”Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet som ble gitt av Elohim til våre fedre, dette som våre tolv stammer håper å oppnå, ved at de oppriktig tjener Elohim natt og dag. På grunn av dette håpet, kong Agrippa, er jeg anklaget av jødene (ikke hele det jødiske folk selvsagt, men anklaget av en del av de religiøse ledende jøder hovedsakelig).”

Men om vi ikke har dette fundamentet som vi tidligere har gått gjennom, hvordan kan vi da forstå hva 'samlingen til Ham' betyr? Du går kanskje i en evangelisk, kristen menighet som tolker dette som bortrykning til Jeshua opp i skyene før trengselen. Eller hva?

Vel, det vi ser på, og videre kommer til å se, er at dette er noe som skjer i den tid da Han samler sitt folk i de siste tider. Vi vil se at det har med Herrens dag å gjøre. Når vi ser på Skriftens helhetlige lære om dette, blir det tydeligere og tydeligere, men om en er en hardbarket erstatningsteolog, blir det vanskeligere å forstå. Om du er en slik type så lukk ikke øynene og sinnet av den grunn, men prøv alt med Skriftens helhetlige lære. Husk: ‘Det er bare statuer som ikke skifter mening’.

Rom 12:2: ”Og bli ikke dannet lik denne verdens tankegang, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan se hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Elohims vilje.”

De som blir samlet er altså Jakobs hus, de tolv stammer. Vi har fått del i disse og blitt podet inn ved troen på Jeshua som Messias. Og Han samler Jakobs hus i tiden for Jakobs trengsel eller trengselsperioden.Vi skal se på noen store begivenheter som vil inntreffe på Herrens Dag. Til nå har vi allerede sett på noe av dette. Vi har bl.a. sett på Joel 3:7 som sier, ”og fordi de delte opp Mitt land”, at dette er en årsak til at Herrens vredes dom vil ramme alle verdens nasjoner.

Øst-Jerusalems barn fjernes fra sine grenser

Det vi nå videre skal se på, er Sak 14. Bakgrunnen for dette kapittelet er Herrens Dag, Sak 14:1-2: ”Se, Herrens dag kommer, og byttet som tilhørte deg, skal fordeles midt iblant deg. For jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Staden skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av staden skal bli bortført, men resten av folket skal ikke bli avkuttet/utryddet fra staden.”

(Angående den norske oversettelsen av Sak.14, 2. Det ordet som oversettes med ‘avkuttet’, er hebr. ”כָּרַת” med translitterasjonen ‘karath’, uttalt med ordlyden kaw-rath’, og som betyr ‘avkuttet, brukket av, å forsvinne fra’. På grunn av at det er oversatt med ‘utryddet’ på norsk tenkes det lett i banene ‘utryddes = dø’. Men her i den hebraiske tekst betyr det ‘utryddet’ i den forstand at de skal ‘ryddes bort’ eller ‘bortføres fra’, som i betydningen ‘bli forvist’ eller ‘sendt i eksil’. Sak 14: 2: ”For jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Staden skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av staden skal bli bortført, men resten av folket skal ikke bli 'forvist og sendt' fra staden.” Slik er det altså at halvparten av folket blir ‘utryddet’ fra staden.)

I Sak 14:2 ser vi at halvparten av staden skal føres bort, men den andre halvpart skal ikke bli ført bort. Staden blir delt, Jerusalem deles. På Herrens dag får vi altså at verdens nasjoner deler Israels land og byen Jerusalem. Det som også skjer på Herrens Dag er at jødene blir kastet ut av sine hjem.

Judas barn fjernes fra sine grenser

Joel 3:11: ”Folket i Juda og folket i Jerusalem (jødene) har dere solgt til Javans barn (jonere, grekere), for at dere skulle få dem langt bort fra deres egne grenser.”

Hvorfor står det at de blir solgt til Javan/Grekerne? Finnes det et mektig folk på jorden i dag som kalles Grekere og som dikterer det politiske liv i Israels land? Nei, men verdens nasjoner ønsker å skape en demokratisk palestinsk stat i dag. Det er dette det jobbes mot. Vi ser det på nyhetene og i media omtrent hver eneste dag. Men du forstår, demokrati er noe som kommer fra Grekenland, det hellenestiske riket fra gammel tid. Den demokratiske tanke er et produkt av oldtidens greske tankegang. Det er et gresk konsept.

(Årsaken til at det står Javan i bibelteksten er fordi det her brukes det hebraiske ordet ‘Yevani’, יְוָנִים, som bokstavelig betyr ‘grekere’ på norsk. Javans folk er det som vi kjenner som det greske oldtidens folk).

Derfor, ved å opprette en palestinsk stat i ‘demokratiets navn’ vil nasjonene fjerne jødene fra deres hjem og fra deres grenser.

En av de ting som nevnes angående Herrens Dag, er at Gaza vil blir forlatt. La oss derfor gå til Sef 1:14-15 som vi så på tidligere: ”Herrens dag er nær, den store, den er nær og framskyndes raskt. Hør lyden av Herrens dag! Der roper den mektige bittert. Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og nød, en dag med ruin og ødeleggelse, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke,” i tillegg til Sef 2:4: ”For Gasa skal bli forlatt og Asjkalon lagt øde. Ved høylys dag skal folket i Asjdod fordrives, og Ekron skal rykkes opp.”

Asjkalon var en av byene til filisterne. Disse som var fra Asjkalon var ammonitter og arabere. Dette er de samme som vi leser om i Neh 4:7, de som prøvde, og gjorde alt de kunne, for å forhindre gjenoppbyggingen av Jerusalems murer i Nehemjas og Esras dager. Slik er det også i dag. Det er omtrent akkurat det samme vi ser på nyheter i dag, det samme som i Nehemjas og Esras dager.

Så, hvilke hendelser forbindes med Herrens Dag i Skriften?:

1.Nasjonene vil dele Israels land og Jerusalem.
2.Jødene vil fjernes fra sine hjem
3.På Herrens dag skal Gaza bli forlatt
4.Nasjonene vil bli dømt fordi de delte opp Israels land
5.På Herrens dag vil Juda og Israel returnere til Israels land, Israels stammer gjenforenes.

Nå vil jeg at du skal merke deg hva som står i Jer 30:17, og husk at Jer 30:7 snakker om Jakobs trengsel: ”For Jeg skal igjen gi deg legedom [Jakob ikke lenger i eksil]. Jeg skal lege deg for alle dine sår [eksilet], sier Herren. For (pga.) de kaller deg et utskudd og sier: Dette er Sion, ingen spør etter henne.”

Ordene som er oversatt med, ‘de kaller (deg)’, er Strongs nummer 7121, qara’, som betyr ‘å komme bort til for å snakke på aggressivt vis eller i en hard tone’. Ordet som er oversatt med ‘utskudd’ er Strongs nummer 5080, ‘nadach’, som betyr ‘å drive ut’ eller ‘forvise’, og også slik det oversettes her, ‘utskudd’.

Den bibelske teksten i dette verset (Jer 30:17) er mye mer fargerik på hebraisk enn hva den er på norsk, og i oversettelsen mister vi litt av den klare betydningen om av hva som beskrives her. På hebraisk står det mer som følger (selv om den norske overs. er grei nok): I hebraisk tankegang forstår en med en gang at dette har å gjøre med ‘helbredelsen’ av ‘fangenskapets/eksilets sår’, som ikke blir bedre av at nasjonene kaller dem for ‘utskudd!/bortkastede!/søppel!/forviste!’, og det i en hard og aggressiv tone.

Fordi nasjonene taler hardt til dem på dette vis, sier JHVH at Han vil gi dem legedom og helbredelse, siden nasjonene sier, ‘Dette er Zion, ingen spør etter henne’ (I en hard, nedsettende og aggressiv tone). Det nasjonene her sier på hebraisk er, ‘vi vil forvise dere og kaste dere bort… vi vil kaste dere i havet!’

Har det gått opp for deg at det er dette som vises på nyhetene hver dag nå, at vi lever i disse tider nå? Jeg tror at vi nå lever i den tid (i våre dager) der vi skal få se og oppleve gjenforeningen av Israels tolv stammer (husk hva Paulus sa, håpet angående de tolv Israels stammer Apg 26:7).

Og det er derfor dette evangelium/budskap er så viktig å forstå; at Jeshua Messias kom for å dø på treet for å samle Israels tolv stammer, slik at Israels rike kan opprettes på jord. Å forstå hele denne sammenhengen er meget viktig for forståelsen av hva Tanach sier skal skje i de siste dager av de siste dager. Vi kan ikke overse og ignorere dette.

”Dette må dere ikke glemme mine brødre, at for Herren er én dag som tusen år"… Vi må legge på sinnet at dette har med Herrens dag å gjøre, og vi må alvorlig granske hva Profetene og Apostlene sier om disse ting, vi må studere Skriften og ta det alvorlig. Vi må forstå at det som nå skjer i våre dager har med Zion-kontroversen å gjøre, striden om Zion.

I de neste delene skal vi se mer på dette med de siste dager og hva JHVH sier skal skje med Hans folk og verdens nasjoner. Til slutt husk hva Johannes sa i 1Joh 3:4: “Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet.”

Og vær så snill å ikke se på Torahen som noe ondt. Den Allmektige, Jeshua og Paulus sier at den er god. Jeshua holdt Torahen og vi skal rettlede oss etter Torahen, vi skal vandre som Han gjorde. Joh 14:15, 21: “Dersom dere elsker Meg, så vil dere holde budene Mine.”…” Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.»”.

Hos. 14,10: ”Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For Herrens veier er rette. De rettferdige går på dem, men overtrederne faller der.”

Kilde:

Yeshua from Genesis 2 Revelation #1 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #2 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #3 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #4 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #5 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #6 - YouTube

Vi ser at Skriften som en helhet handler om Jeshua og hvordan Han virker overfor sitt folk, Israel. Vi har gått gjennom noe av dette i de foregående undervisningsdeler. Der har vi sett på blant annet dette:

Joh 10:16-17: ”Jeg har andre sauer, som ikke er av denne kveen. Dem må Jeg også lede, og de skal høre Min røst. Det skal være én flokk og én hyrde. Derfor elsker Min Far Meg, fordi Jeg gir Min sjel, for at Jeg skal ta det igjen.”