HebraiskTro.no


JØDISK BRYLLUPSSKIKK SYMBOLISERER FRELSEN


Av Kris Guleng



Denne artikkelen bygger på heftet ‘Here comes the bride’ av Richard Booker, som anbefales varmt. Den norske utgaven finnes her: Her kommer bruden (pdf).















Den jødiske bryllupstradisjon, som beveger seg i mange sekvenser over lang tid, har elementer i hele sin struktur og sitt innhold som er et symbol på oppbygningen av Yeshua's messianske frelsesplan for Israel. Og utgangspunktet er den evige pakt som Gud inngikk med Abraham, Isak, Jakob og deres etterkommere, Israels folk. På et gitt tidspunkt ble denne pakten også tilgjengelig for ikke-jøder, kalt ‘hedninger’, på betingelse av akseptasjon av den frelserbrudgom som portretteres i den jødiske bryllupsskikk. Bryllupet er et formidabelt uttrykk for kjærlighet og forpliktelse, som får en dypere mening straks den kan sees i lys av Messias.


Til tross for flerkoneri i Abraham, Isak og Jakobs dager, så var det Guds hensikt at ekteskapet skulle være monogamt, èn mann og èn hustru. Israelfolket, i motsetning til mange andre samtidige folkeslag, praktiserte en formell ekteskapsprosedyre der paret forpliktet seg til hverandre for hele livet. De fikk støtte fra familie og samfunn, og det var en beskyttelse særlig for kvinnen. Paktsinngåelsen besto av omfattende detaljerte sekvenser, hvilke hver og èn henspeiler på evangeliske elementer av frelsesplanen som Yeshua tilkjennega i liv og lære. Alt han representerte og refererte til var jødisk, også hans talemåter om evangeliet.


Leddene i ekteskapsprosessen besto av utvelgelse av brud, ektepaktskontrakt, trolovelsesfasen, brudens kjøpesum, aksepteringens beger, forberedelse av bryllupskammeret, brudens forberedelse, bryllupsfasen, henting av bruden, fullbyrdelse av ekteskapet og til slutt feiringen. Analogien til pakten mellom Gud og mennesker ligger bl.a. i de kristne sakramenter, kjent for de fleste. Ekteskapskontrakten er pakten uttrykt i Torahen, som er de 5 Mosebøkene. Brudens kjøpesum indikerer Yeshua's død og oppstandelse, og aksepteringens beger er bilde på nattverden. Den unge trolovede kvinnen gjennomgikk i sin forberedelse et rituelt renselsesbad som er et bilde på dåpen med full neddykkelse i vann.


Forberedelse av bryllupskammeret symboliserer Yeshua's ord: "I min fars hus er det mange rom, ... For jeg går bort og gjør i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." (Joh. 14:2-3)


Brudens forberedelse henspeiler på Guds folk som gjør seg rede til å hentes når Messias brudgommen kommer tilbake, også illustrert i lignelsen om ‘De ti jomfruer/brudepiker’; fem kalles kloke, de var rede til bryllupet ved å ha olje på lampene sine, fem var ukloke og manglet olje (Matt. 25:1-13). Lignelsens budskap er at menneskehjertet (oljelampen) trenger Den Hellige Ånds liv og nærvær (oljen) i påvente av Messias. Bryllupsskikkens tidspunkt for brudgommens ankomst er nemlig hemmelig, bare kjent av brudgommens far. 


Slik også med Yeshuas gjenkomst. Yeshua snakker med disiplene om de siste tider før han kommer tilbake og sier: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matt. 24:36)


Men i denne historien om Guds ‘ekteskap’ med Israelfolket, trekkes også frem profeten Hosea, som forbilledlig ble bedt om å gifte seg med en prostituert kvinne. Hun sviktet ham og var utro, men han kjøpte henne tilbake på et slavemarket og tok henne hjem til sitt hus igjen. Hun het Gomer og ga ham også barn i ekteskapet. Dette er en smertefull og rørende fortelling som illustrerer det åndelige frafall Israel hadde ved å dyrke avguder i stedet for å være tro mot Gud. Men trass i utroskap, har Gud stått trofast ved sin utvelgelse. Selv om Israel sviktet pakten, så svikter ikke Gud sin egen pakt. Han samler folket på nytt og gjenoppreiser bruden. Det ser vi frukter av i dag.


I to tusen år har hedninger fått del i den messianske frelse ved Yeshua. Vi har fått nyte godt av jødenes evige paktsforhold til Gud, og drikke det ‘Levende (rennende) Vannet’ som flyter fra offerlammets kilde. Takket være jødenes opprinnelige brudestatus, er det mulig for oss ikke-jøder å finne evig frelse på Yeshuas premisser. De kristne har ikke erstattet jødene, vi kommer i tillegg til dem i den store frelsesplanen. Det er en god illustrasjon på dette i Romerbrevet kap. 11. Lignelsen om det edle oljetre med avbrudte originalgrener (israelitter) og innpodede villkvister (hedningene, folkeslagene). For selv om noen av de edle oljegrenene har blitt brudt av og viltvoksende oljekvister blitt podet inn, så er Gud mektig til å pode tilbake de opprinnelige edle oljegrenene som en gang sprang naturlig ut fra stammen (Rom. 11:23).


Det er dette vi ser mer og mer skje etter at jødene fikk tilbake sine fedres jord. Messianske menigheter sprer seg der det finnes jødiske bosetninger både i og utenfor Det Hellige Land. Gud er i ferd med å gjøre de siste forberedelser til å hente sin brud; en enhet av jøder og hedninger som har drukket aksepteringens beger og renset seg i dåpens vann. En brud som kan stole på at trolovelsesfasen har en avslutning - nemlig en bryllupsfest og et evig liv i Guds Rikes herlighet.


Yeshua Messias er inntegnet i de jødiske tradisjoner på så mange måter. Skikkene og høytidene er som lærebøker i praktisk utfoldelse. Jeg anbefaler alle å bli kjent med denne rikdommen, for å forstå det åndelige landskapet vi lever i. Den jødiske bryllupsskikken demonstrerer en profetisk dimensjon innfelt i hele Bibelhistorien. Begge testamentene er to sider av samme sak; frelsen i brudgommen Yeshua som elsker sin brud høyere enn sitt eget liv. Denne kjærlighetshistorien er unik, den rommer et univers av visdom som vi skal få muligheten til å kjenne dybdene av i Det Nye Jerusalem, vårt nye hjem.



Kilde:

Sounds of the Trumpet

Første gang jeg leste dette heftet ble jeg slått av hvilken integrert frelseshelhet Bibelen egentlig inneholder. De to testamentene er sammenvevet med så mange synlige og usynlige tråder.


Messias er brodert inn i alle sekvenser og lag av de forskjellige skriftene, både på og mellom linjene. Og noen ganger er det helt nødvendig å kjenne til jødiske skikker for å kunne få øye på disse trådene, hvilke desverre er ukjent for mange kristne.