HebraiskTro.no


BIBELEN, HISTORIE OG JØDENE


Av Roy Otto Dyrli











Etter at navnet på det geografiske området eller regionen der Israel i dag ligger gjennom 2000 år hadde vært ”Palestina, ble hele den romersk-bysantinske og arabiske perioden med et pennestrøk feid vekk, og søkelyset satt på oldtiden og Bibelens beretning.


Hva er det med denne enorme samlingen av skrifter i nevnte Bibel som gjør den til tidenes mest solgte, oversatte og omdiskuterte? Den enorme boken fremstår samtidig som den mest gjennomarbeidede, skriftlige, historiske kildematerialet som finnes. Men kan vi i det hele tatt stole på den, som historisk verk?


Historikere og skepsis


Historikere vil ofte si at en kilde ikke er nok. De vil gjerne ha saken belyst fra flere sider. Bibelen gir oss akkurat disse perspektivene, da det jo er en diger bok sammensatt av flere små bøker: Parallelt med Mosebøkene finnes det også jødiske skrifter utenfor Bibelen, som også gjerne er siterte i Bibelen. Konge- og krønikebøkene gir oss mange av historiene fra to vinkler i perioden fra ca 1050 f kr og ned til bortføringene i 722 (Samaria’s fall) og 586 f kr (Jerusalem ødelegges). I tillegg ligger profetene der i denne perioden med samtidige kommentarer.


Historikere som Edwin R. Thiele (1895 –1986) og William Foxwell Albright (1891 –1971) har bidratt til å sett opp et kronologisk system slik at vi i dag vet hva som skjedde når. Deres funn er knyttet opp mot historien i de assyriske, babylonske og persiske imperiene, og dette gir oss historiske bekreftelser utenfra. Assyriolog ved Britisk Museum, D. J. Wiseman (1918 -2010), skrev at “Den mest aksepterte kronologi vi har bygger i dag på de nitide studiene til Thiele.”


Hva så med perioden før Kong Salomo?


Her har den engelske forskeren og egyptologen David Michael Rohl (f 1950) bidratt til å bekrefte bibelske personer som kongene Saul, David og Salomo, Josef i Egypt og Jerikos fall. Ved å regulere egyptisk kronologi i en doktoravhandlingen og senere i boka ‘A Test of Time: The Bible—from Myth to History’ (1995), falt brikkene på plass, og skrifter og arkeologi begynte å bekrefte hverandre. Boka ble senere gjort til TV-serie av BBC.


P. J. Wiseman (1888–1948) formulert det som er kjent som Wiseman hypotesen; at mange fortellinger som brukes i Mosebøkene oppsto som historier og ættetavler skrevet ned i Mesopotamia - med kileskrift på bakte leirtavler, nedarvet gjennom Abraham og senere gitt til hebreerne.


Totalt sett et enormt materiale. Kildene vi for øvrig har om Abraham er skrevet ut på hebraisk, ett av verden eldste språk som fortsatt er i bruk av en hel nasjon.


I det solen forsvinner under horisonten og 4 stjerner blir synlige går nasjonen Israel enda en gang til ro etter ukens strev. Trusler, uroligheter og fiender rundt nasjonen vil det neste døgnet være glemt. Jobben vil være lagt vekk og familien vil stå i sentrum. “Mer enn jødene har bevart sabbaten, har sabbaten bevart jødene”, sier et ordtak. Kanskje det er dette som gjør at jødene i gjennom 4000 år har overlevd?


Se også: Could this be the Standing Stone of Joshua?: The David Rohl Lectures - Part 3 - YouTube



Illustrasjonene:

  1. 1.Edwin R. Thiele (1895 –1986) Amerikansk Syvendedags Adventist misjonær i Kina, redaktør, arkeolog, forfatter og Gammeltestamentlig professor. Han er best kjent for sine kronologiske studier av perioden for de hebraiske kongedømmer.

  2. 2.Dr. David Michael Rohl (f 1950) Engelsk egyptolog og tidligere direktør ved Institutt for interdisiplinær vitenskapsstudier (Institute for the Study of Interdisciplinary Sciences (ISIS)).

  3. 3.William Foxwell Albright (1891 –1971) Amerikansk arkeolog, bibelekspert og filolog.

















Solnedgangen fredag varsler som vanlig at sabbaten igjen er her. Bare ordet ‘sabbat’ bærer i seg tyngde som peker veldig langt tilbake i historien.


Da David Ben Gurion for 68 år siden annonserte at navnet på det nye landet skulle bli Israel, gikk det et stønn igjennom mer enn en forsamling.