DEN FØRSTEFØDTE I FRELSESPLANEN, del 3
Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Kris Guleng
Kain og Abel ofret til Herren
Adam var en Melkisedek-prest, og det neste vi egentlig trenger er å vite hvem som er den neste Melkisedek-presten. Og den informasjonenfår vi. Hvem skulle vært den neste Melkisedek-presten på jorden, som skulle etterfølge Adam? Det skulle vært Kain, hvis han hadde vært trofast. Hva skal man gjøre i denne rollen? Undervise andre om Guds veier, tjene andre og om nødvendig gi sitt liv for andre. Det er hensikten. La oss nå se på Kain.
Kan var eldre enn sin bror. Han var en førstefødt. 1Mos 4:1: "Adam levde sammen med sin hustru Eva. Hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en gutt av Herren." Ordet Kain, ‘Qayin’ (Strongs nr 7014), betyr på hebraisk ‘eiendom’, og ordet ‘fått’ er ‘qanah’ (Strongs 7969) som betyr ‘å få, motta, bli gitt, kjøpe, eie’. Dette er fordi Eva sa: "Jeg har gitt ham navnet ‘eiendom’ (qayin) fordi jeg har ‘fått’ (qanah) en gutt av Herren."
Kain og Abel var brødre. 1Mos 4:2-4: "Siden fødte hun Abel, hans bror. Abel ble sauegjeter, Kain ble jordbruker. Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave."
Når man leser dette på engelsk eller norsk, får man ikke med seg hva som egentlig skjer her, hva problemstillingen er. Vi må se på betydningen av ordet ‘offer’, siden de ofret, begge to. Gud godtok Abels offer, men han avviste Kains offer. Hvorfor? Ordet offer er ‘minchah’ (Strongs 4503) som betyr ‘gave, hyllest, bære fram, offer, kjøttoffer’. For å kunne forstå hvorfor Abels offer ble tatt imot og ikke Kains offer, må vi studere ‘minchah’-offeret, for det er hva de bar fram. Da skal vi se på hva kravene til et ‘minchah’ er, da får vi bedre informasjon om hvorfor Abels offer ble godtatt og ikke Kains.
Her kan vi se at ordet ‘michah’ er oversatt i 1Mos 32:18, 20 der det står: "da skal du si: Den tilhører din tjener Jakob; det er en gave (minchah) han sender til deg, min herre Esau. ...Dere skal si: Snart kommer også din tjener Jakob etter. For han tenkte: Jeg vil gjøre ham forsonlig stemt med den gaven (minchah) jeg sender foran meg. Siden vil jeg tre fram for ham; kanskje han da tar vennlig imot meg."
Når vi gir noe til Herren, er det meningen vi skal gi det fra hjertet. 1Mos 43:10: "Da sa deres far Israel til dem: Er det ingen annen råd, så gjør iallfall som jeg sier: Ta med i sekkene deres noe av det beste som finnes i landet, og bring det som gave (minchah) til mannen: litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasienøtter og mandler!" 'Minchah' var den beste frukten i landet.
Ingen minchah må lages med gjær i, 3Mos 2:11: "Et grødeoffer (minchah) som dere vil bære fram for Herren, må ikke lages til med noe som er syret." Surdeig representerer synd og hjertets mangel på oppriktighet. Hvis jeg bringer noe til Herren med manglende oppriktighet i hjertet, vil han avvise det. Herren elsker en glad giver. 1Mos 23:19: "Det beste (første) av førstegrøden på din jord skal du bringe til Herren din Guds hus." Vi ser i 1Mos 4:3 at Kain bragte fra sin førstefrukt fra jorden et offer (minchah) til Herren, slik kravet lyder.
Et minchah kan være et førstefrukt-offer. 3Mos 2:14: "Vil du bære fram for Herren en offergave av den første grøden." 'Minchah' kan altså være en gave fra førstefrukten av avlingen. Den førstefødte av mennesker og dyr tilhører JHVH, 2Mos 13:1-2: "Herren sa til Moses: Du skal hellige alle førstefødte til meg. Alt det som kommer først fra mors liv i Israel, enten det er folk eller fe, hører meg til." Vi ser at Abel bragte et førstefrukt offer, 1Mos 4:4: "Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem."
Et 'minchah' skal bringes til presten, 3Mos. 2:1-2: "Når noen vil bære fram et grødeoffer for Herren, skal hans offergave være hvetemel. Han skal helle olje på melet, legge røkelse på det og komme med det til Arons sønner, prestene." Dette er fra tiden med tabernaklet og templet. Vi ser i tiden tilbake til Adam at dette offeret skulle bringes til Melkisedek-presten på vegne av Herren.
Et 'minchah' er knyttet til hellighet, Sal 96:8-9: "Gi Herren den ære hans navn skal ha, kom med offergaver (minchah) til hans tempelgårder! Bøy dere ned for Herren og tilbe ham i hellig skrud! Skjelv for hans åsyn, hele jorden!" I disse to versene ser vi at den 'minchah' man skal bringe til Gud, er hellighet.
Feil innstilling i hjertet
Abels 'minchah' offer ble godtatt, men Kain sitt ble avvist. 1Mos 4:4-5: "Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, 5 men Kain og hans gave enste han ikke." Basert på kravene for et 'minchah'; hvorfor ville ikke Gud godta Kains offer? Fordi han ikke bragte det med den rette hjerteholdning. Han ga det pliktskyldig på en lettvint måte, men ikke helhjertet av et indre ønske. Det er ikke rett holdning å ha overfor Herren. Vi skal gi det første, det beste, med opprømthet og hjertets glede. Det godtar han. Hvis vi ikke gjør det, avviser han det.
Så vi kan se at grunnen til at Israels Gud ikke godtok Kains offer, var fordi han ikke gjorde det med det rette hjertet. Problemet med Kain var, da han hadde feil holdning og ble avvist, at han istedet for å komme fram for Herren og erkjenne at han bommet og be om tilgivelse for det og vise at det plaget ham, - så ble han sint på Herren da han ble stilt til ansvar for det. 1Mos 4:5: "men Kain og hans gave enste han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg." Det hebraiske ordet 'charah', for harm, betyr ‘å være het, rasende, brenne, bli sint’ (Strongs 2734). Kain gjorde med sin reaksjon det motsatte av det han skulle gjøre.
Se nå hva Herren sa til ham, 1Mos 4:6: "Herren sa til Kain: Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den (engelsk utgave sier 'ham', ikke 'den')." Her sa Herren; hvorfor er du sint på meg? Du vet at hvis du gir et offer på rett måte til meg, slik jeg har sagt, så vil alt være i orden. Det er ikke noen grunn til å bli sint på meg. Bare gjør det du skal gjøre, og gjør det med den rette hjerteinnstilling. Men hvis du ikke gjør det, ligger synden på lur. Hvilken synd? Å bli sint. Å ikke angre og omvende seg.
Her sier den engelske oversettelsen; "du skal herske over ham", i betydningen broren, Abel, (ikke over synden, slik det fremkommer i norsk oversettelse). Hvis du gjør dette på riktig måte, så er du allerede i den posisjon at du står over din bror. Gjør du det rett, har du automatisk stilling over ham i kraft av at du er en eldre bror. Du trenger ikke anstrenge deg for å være hans overordnede, du har den stillingen allerede slik det er.
1Mos 4:8: "Siden sa Kain til sin bror Abel: Kom, så går vi ut på marken! Og mens de var der ute, fór Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel." Kain kombinerte sitt sinne mot Herren med å drepe sin bror, til tross for at han allerede sto i en stilling over ham, han var allerede den eldre broren. Hvis han gjorde dette på riktig måte, var han i utgangspunktet allered i posisjon over ham.
Hva sa så Herren til ham? 1Mos 4:9: "Da sa Herren til Kain: Hvor er din bror Abel? Han svarte: Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?" Hvorfor spurte Kain om han var sin brors vokter? Fordi han var det. Det var hans plikt, som en Melkisedek-prest og gi sitt liv for å forløse en som var falt bort fra familien, en som handler upassende mot Herren. Kain hadde denne stillingen. I stedet for å undervise i de sanne Guds veier overfor andre, var det hans bror som ga sitt offer på rett måte, Kain var ikke et godt eksempel. Hvis det var nødvendig skulle han gitt sitt liv. I stedet for å erkjenne dette og ta ansvar for sin plikt, så svarte han: ‘er jeg min brors vokter?’ Han spottet sin stilling og sitt ansvar.
Oppsummering:
-
1.Kain var en førstefødt. Kain og Abel var brødre.
-
2.Både Kain og Abel bragte et 'minchah' offer til JHVH.
-
3.Kains 'minchah' offer ble avvist av JHVH, men Abels 'minchah' offer ble godtatt.
-
4.Fordi Kains 'minchah' offer ble avvist, antar vi at han ikke bragte sitt beste offer med takknemlig hjerte.
Abraham var en trofast førstefødt
Nå skal vi se på Abraham. Han var en førstefødt, 1Mos 11:26: "Da Tarah var 70 år, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran." Abraham var altså en førstefødt, og derfor bygget han et alter for å tilbe Israels Gud, hvilket var den førstefødtes plikt å gjøre. 1Mos 13:18: "Så flyttet Abram omkring med sine telt. Han kom til eikelunden i Mamre ved Hebron. Der slo han seg ned og bygde et alter for Herren."
Abraham var trofast og lydig som førstefødt i forhold til det han var blitt opplært til å gjøre. Og her er en instruksjon til ham, 1Mos 12:1-4: "Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!" Dette er instruksjonen, og her kommer løftet: "Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes. Så drog Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år da han drog ut fra Karan."
Abraham trodde på løftet som JHVH ga ham. Han var trofast til å adlyde, og han trodde også på løftet. 1Mos 15:6: "Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig." Ordet for ‘trodde’, er det hebraiske ordet ‘aman’ (dette er en rot hvorfra vi får ordet for 'tro' (emunah). Det betyr å ‘støtte, bekrefte, være trofast, være etablert, være båret, gjøre fast, stå fast, ha tillit til, være sikker, tro på’ (Strongs 0539). Roten til ordet ‘emunah’ (tro) er ‘aman’.
Det som er viktig for å forstå hva som skjedde med Abraham, er at det faktisk var Jeshua som inngikk en pakt med Abraham. 1Mos 17:1: "Da Abram var 99 år, viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Gud Den Allmektige. Lev for mitt åsyn, vær hel i din ferd!" Dette uttrykket ‘Gud Den Allmektige’ blir sagt om Jeshua. Åp. 1:7-8: "Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen! Jeg er Alfa og Omega (på hebraisk Alef og Tav), sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer (betydningen av JHVH), Den Allmektige." Så vi ser at det er Jeshua som er JHVH Den Allmektige, og den som viste seg for Abraham var Den Allmektige.
Jeshua inngikk en pakt med Abraham. 1Mos 17:7-8: "Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere (your seed) fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud." Pakten er mellom meg og deg og dine etterkommere. Paulus tar opp denne tråden i Gal. 3:16: "Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, ‘til hans ætter’, men entall, ‘til din ætt’; det er Kristus." Gal. 3:29: "Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet."
Lot var en førstefødt
Vi ser også at Lot var en førstefødt, han var også Abrahams nevø, 1Mos 11:27: "Dette er historien om Tarahs ætt. Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot." Både Abraham og Lot var førstefødte, men Abraham var eldre enn Lot. Det betyr at Abraham var Lots vokter. Han var eldre og ansvarlig, så la oss se på hvordan han ivaretok dette ansvaret.
1Mos 11:31-32: "Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og førte dem ut fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaan. Men da de kom til Karan, slo de seg ned der. Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Karan." 1Mos 12:4: "Så drog Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år da han drog ut fra Karan."
Abraham kom til å gå til krig mot flere konger for å utfri Lot. 1Mos 14:1-2: "På den tid Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedor-Laomer konge i Elam og Tidal konge over Gojim, førte disse kongene krig"… Og vers 12: "De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og alt det han eide, og drog av sted. Lot bodde i Sodoma." Nå var en av Abrahams familie i vanskeligheter. Og han var denne personens vokter, så hans ansvar var å utfri Lot fra denne situasjonen.
Vers 14 og 16: "Da Abram fikk høre at hans frende var tatt til fange, mønstret han sine våpenføre menn som var født og fostret i hans hus, 318 i tallet, og satte etter kongene helt til Dan." … "Så tok han alt godset tilbake. Sin frende Lot tok han også med seg og alt det han eide, likedan kvinnene og folket." Han tok alt med seg tilbake, han gjenopprettet situasjonen. Han var trofast mot sitt ansvar som førstefødt.
Han fikk nå en arv for sin trofasthet, og det var løftet om en sønn. 1Mos 15:1-2: "En tid etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor. Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus skal arve mitt hus." Og vers 4-5: "Da kom Herrens ord til Abram, og det lød så: Nei, han skal ikke arve deg, men din egen sønn skal bli din arving. Så tok Herren ham med seg ut og sa til ham: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli."
Det han fikk var en arv fordi han var trofast mot å tro på løftet fra Israels Gud, adlyde hans instruksjon og være en lydig førstefødt og utfri sin familie som var kommet i vanskeligheter. Abrahams belønning var ikke bare en sønn, men et land. 1Mos 15:18: "Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat."
Oppsummering:
-
1.Abraham var en førstefødt.
-
2.Som en førstefødt hadde Abraham prestelige plikter. Derfor bygget han altere og tilba JHVH.
-
3.Abraham var en 'trofast sønn’ overfor kallet og oppgaven han ble gitt av JHVH.
-
4.Det var Jeshua som inngikk pakten med Abraham.
-
5.Abraham viste ansvarlighet for å ta vare på sin 'førstefødte' nevø, Lot.
-
6.Da Abrahams 'førstefødte' nevø, Lot, mistet sine eiendeler i krig, kjempet Abraham med de som beseiret Lot for å tilbakeføre hans eiendeler til ham.
-
7.Ved å være trofast mot sitt kall og sin oppgave som JHVH ga til Abraham, ble han belønnet med en lovet sønn og et lovet land som sin 'arv'.
Esau var en førstefødt og likegyldig
Grunnen til at kampen mellom Jakob og Esau var så betydningsfull, kommer frem når vi går tilbake og ser på de første Melkisedek-prestene; fra Adam til Isak, var det elleve. Så hvem ble den tolvte? Nummer tolv er viktig i Israels Guds rike, det representerer hans regjeringsorden. Det er tolv stammer, tolv apostler, tolv porter i Det Nye Jerusalem. Hvem ville fullbyrde skaperverkets prestetjeneste-ordning? Ble det Esau eller ble det Jakob? Bibelen gir detaljer om hvem det gikk til og hvorfor. Hvis Esau var trofast, ville det gå til ham.
1Mos 25:21-23: "Isak bad til Herren for sin kone; for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22 Men da fostrene støtte til hverandre i hennes liv, sa hun: Er det slik, hvorfor har da dette hendt meg? Og hun gikk for å søke råd hos Herren. Herren sa til henne: To folkeslag er det i ditt liv, to folk skal skilles helt fra mors liv av. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste."
Profetien går ut på at den eldre, Esau, ville tjene den yngre, Jakob. Vi ser av profetien, når det står at den eldste skal tjene den yngste, og alt tilhører den førstefødte, da betyr det at Esau ikke kom til å være trofast. Ellers ville ikke den eldste tjene den yngste.
Videre i vers 24-26: "Da tiden kom og hun skulle føde, da var det tvillinger i hennes liv. Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau. Så kom broren; han holdt i Esaus hæl med hånden. Derfor kalte de ham Jakob." 1Mos 36:8 sier at Esau er Edom. Edom er Adom/Adam og på hebraisk har man ordet "blod" der. Han kom ut rødfarget, så de kalte ham ‘rød’.
Vers 29-32: "En gang holdt Jakob på å koke en suppe. Da kom Esau hjem fra marken, trett og sulten. Han sa til Jakob: La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt! Derfor kalte de ham Edom. Men Jakob sa: Du må først selge meg førstefødselsretten din! Esau svarte: Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?"
Han var i stillingen som hersker over jordens skaperverk, Israels Guds rike. I stedet for å verdsette det, sa han; ‘jeg bryr meg bare om meg selv’. I denne stillingen måtte man bry seg om andre, man skulle undervise om Israels Guds veier, man skulle tjene, gi sitt liv, bry seg om andre i kraft av å undervise i Guds veier. Esau hadde ikke denne innstillingen, han tenkte - hva gjør dette for meg? Hvis jeg skal dø, kan jeg i det minste få meg ei bolle med suppe. Det var holdningen hans.
Esau solgte sin førstefødselsrett. 1Mos 25:33-34: "Jakob sa: Sverg først på det! Så sverget han og solgte sin førstefødselsrett til Jakob. Jakob gav ham da brød og linsevelling, og han spiste og drakk. Etter måltidet reiste han seg og gikk sin vei. Så lite brydde Esau seg om førstefødselsretten."
Oppsummering:
-
1.Esau var en førstefødt.
-
2.Esau foraktet sitt førstefødt-ansvar og solgte førstefødselsretten til sin bror Jakob.
Ruben var en førstefødt og syndet
Jakob fikk førstefødselsvelsignelsen. Vi skal se at Jakob begjærte denne stillingen og posisjonen. Han kjente til betydningen av den. Han ville bli en Melkisedek-prest over Israels Guds skaperverk på jorden. Han ønsket å kunne ofre til Herren, så hans motiv var å bruke førstefødselsretten til noe godt. Og derfor ble han av Herren kalt 'Min Sønn' og 'Min Førstefødte', 2Mos 4:22: "Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn."
Ruben var Jakobs førstefødte sønn. Dermed skulle Ruben ha arvet stillingen etter Jakob, som konge, prest og førstefødt, dersom han var trofast. 1Mos 29:32: "Lea ble med barn og fødte en sønn, som hun kalte Ruben." Men Ruben mistet sin førstefødselsrett på grunn av seksuell synd. 1Mos 35:22: "Mens Israel (Jakob) bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk av sted og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk vite det."
Seksuell umoral kunne forårsake at man mistet stillingen som konge, prest og førstefødt. Jakob sa om Ruben, 1Mos 49:3-4: "Ruben, min førstefødte er du, min kraft og den første frukt av min manndom, fremst i heder, størst i makt. Du bruser over som vannet, men du skal ikke ha noe fortrinn. For du steg opp i din fars seng, da vanæret du den – du lå på mitt leie." Ruben var for ustabil til å inneha stillingen som førstefødt frem til de neste generasjoner. Ruben var berettiget stillingen som prest, konge og førstefødt. Han hadde syndet.
Ruben sammensverget for å kaste Josef i en brønn. 1Mos 37:19-22: "De sa til hverandre: Se, der kommer denne stordrømmeren! Nå tar vi og slår ham i hjel! Så kaster vi ham ned i en av brønnene her og sier at et villdyr har ett ham opp. Og så får vi se hva det blir av drømmene hans! Men da Ruben hørte det, ville han redde Josef ut av hendene på dem og sa: Vi må ikke ta livet av ham! Og Ruben sa videre: La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ødemarken, men legg ikke hånd på ham!"
Ruben skulle gitt livet sitt for sin bror, ikke kastet ham ned i en brønn. Han ga ikke livet sitt, han var ikke en leder i sin familie, som viste sine brødre hvordan de skulle oppføre seg, han ledet hele situasjonen med å kaste Josef i brønnen. Og han begikk seksuell synd.
Oppsummering:
-
1.Ruben var en førstefødt.
-
2.Ruben feilet i å være sin brors vokter. Han reddet ikke Josef fra å bli solgt og kastet i en brønn.
-
3.Ruben mistet førstefødselsvelsignelsen på grunn av seksuell synd imot sin far.
Kilde:
Eddie Chumney – The Firstborn in the Plan of Redemption – Part 1 (Melchizedek Priesthood)
Eddie Chumney – The Firstborn in the Plan of Redemption – Part 2 (Melchizedek Priesthood)
