Den førstefødte i frelsesplanen 4

DEN FØRSTEFØDTE I FRELSESPLANEN, del 4

Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Kris Guleng

Josef var Jakobs førstefødte med Rakel

Hvordan kan det ha seg at Josef fikk denne stillingen når han ikke var den første i rekka av brødrene? Det må forklares. Bibelen går i store detaljer for å forklare hvem Josef var. Hva var det som ble gitt ham fra Israels Gud? Han fikk drakten, han fikk "de mange fargers drakt". Denne kjortelen ble båret for å vise at man kom til å bli familiens leder. Man kom til å ha stillingen som førstefødt. Det var dette som gjorde hans brødre sjalu.

Hva gjorde brødrene hans? Hvordan reagerte Josef? Hva skjedde i Josefs liv? Ville han være trofast eller troløs? Og fikk han det som ble profetert gjennom en drøm, eller ikke? Hvordan fikk han det, siden han ikke var i rekkefølgen for å få det, fordi han er født senere enn flere av hans brødre? For å kunne besvare spørsmålet, viser 1Mosebok dette oss i stor detaljrikdom gjennom kapitlene 37 til 50.

Fra Jakob ble funsksjonene i Melkisedek-presteskapet delt i familien. Josef kom til å få førstefødselsretten og velsignelsen, og det ble gitt til Josef gjennom hans sønner Efraim og Manasse. Juda ble gitt kongedømmet. Etter synden med gullkalven, kom Levittene til å bli gitt presteskapet.

Josef var Jakobs førstefødte med hans kone Rakel. Hun fødte Josef og Benjamin, 1Mos 35:24. Josef ble gitt en kjortel med mange farger, 1Mos 37:3: "Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en sid kjortel (eng: 'a coat of many colors') med lange ermer til ham." Dette betyr at han skulle komme til å bli familiens leder på grunn av det som kjortelen representerte. Derfor var brødrene hans sjalu på ham. Den måten det normalt sett skulle skje på, var at ledervervet ble delegert videre, også innen Israels Guds rike. Den som var familiens førstefødte, hadde ansvaret innen familien.

Siden Adam var skaperverkets konge, prest og førstefødt, ville den eldste levende førstefødte, som var trofast mot Israels Gud, overta Adams stilling da han døde. Slektstavlene som blir gitt i 1Mosebok er gitt til oss for at vi skal vite hvem som var de førstefødte, hva som skjedde med dem og hvordan dette ble innordnet da stillingen ble videreført fra Adam. Velsignelsen gikk normalt sett til den eldste, mens i Jakobs families lederskap, gikk den til Josef, selv om han ikke var den eldste av Jakobs sønner. Hvordan er dette mulig? 1Mos. gir oss utstrakte detaljer for å forklare hvordan og hvorfor dette ble slik.

1Mos 37:5-6: "En gang hadde Josef en drøm, som han fortalte til brødrene sine, og da begynte de å hate ham enda mer. Han sa til dem: Nå skal dere høre hva jeg har drømt!" Hvorfor hatet de ham? Jo, fordi drømmen indikerte at Josef ville ha lederskapet i familien, til tross for at denne stillingen skulle gå til den eldste i familien. Vers 7-8: "Jeg syntes vi var ute på åkeren og bandt kornband. Med ett reiste mitt kornband seg opp og ble stående, mens kornbandene deres stilte seg omkring og bøyde seg for mitt. Da sa brødrene til ham: Du skal kanskje være vår konge og rå over oss? Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans."

Hvordan ble det slik rent juridisk? Det er detaljene vi får gjennom Skriften. Vi blir fortalt hva Josef drømte, og hva som skjedde med ham. Vi blir fortalt om hans liv og erfaringer, og hvordan han til slutt fikk den førstefødtes velsignelse. Det er hva vi skal gå igjennom her.

1Mos 37:9-10: "Siden hadde han enda en drøm, som han fortalte til brødrene sine. Nå har jeg hatt enda en drøm, sa han. Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. Da han fortalte det til faren og brødrene, skjente faren på ham og sa: Hva er det nå du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?"

Josefs kjortel med mange farger representerte at han ville motta førstefødselsvelsignelsen. 1Mos 37:19: "De sa til hverandre: Se, der kommer denne stordrømmeren!" Og vers 23: "Da nå Josef kom bort til brødrene sine, rev de kjortelen av ham – kjortelen med de lange ermene (eng: coat of many colors) – som han hadde på seg." De foraktet hva kjortelen representerte, så de tok av ham symbolet og kvittet seg med det.

Adam bar en førstefødselskjortel. Midrash Rabbah (4Mos 4:8): "Adam var verdens førstefødte. Da han ga sitt offer, som det står: 'og det behaget Herren bedre enn en okse som har horn og hover' (Sal 69:31), Han ga ham øversteprestelig drakt; som det står; 'og Herren Gud laget for Adam og for hans hustru drakter av skinn og kledde dem' (1Mos 3:21). Dette var æresdrakter som den etterfølgende førstefødte brukte."

Oppsummering:

1.Josef bar en kjortel med mange farger. Dette betydde at han ville motta førstefødselsvelsignelsen.
2.I Josefs drøm, gitt til ham av JHVH, kom det frem at han ville herske over sine brødre, ergo ville han motta førstefødselsvelsignelsen.
3.Førstefødselsvelsignelsen og myndigheten over hans brødre indikerer at Josef ville være trofast mot sin oppgave og sitt kall.
4.Fordi Josef var profetert å motta førstefødselsvelsignelsen, indikerer dette at den førstefødte sønnen av hans far blant brødrene hans, ville bli funnet uverdig til å motta farens velsignelse.

Ruben var Jakobs førstefødte med Lea

Den aller første sønnen til Jakob, var Ruben. En del av ansvaret som konge, prest og førstefødt var, hvis situasjonen krevde det, å være en som frelser familien, å gi sitt liv. Ruben sammensverget om å kaste Josef i en brønn. 1Mos 37:19-20: "De sa til hverandre: Se, der kommer denne stordrømmeren! Nå tar vi og slår ham i hjel! Så kaster vi ham ned i en av brønnene her og sier at et villdyr har ett ham opp. Og så får vi se hva det blir av drømmene hans!" Og vers 22: "Og Ruben sa videre: La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ødemarken."

Ruben skulle gitt sitt liv for Josef. Men i stedet forårsaker han nød, ved å kaste ham i brønnen. Dette er det motsatte av stillingens ansvar. Ruben viste seg selv som uansvarlig. Han ville derfor miste den stillingen han skulle hatt etter Jakobs død.

Josef havnet i Egypt. 1Mos 39:1: "Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene, som hadde tatt ham med seg dit." Det som vi vil se angående Josef, er at han var trofast mot Gud gjennom sine omstendigheter og vanskeligheter. Selv om han ble ført til Egypt, og tjente i Potifars hus, så var Josef trofast til å tjene der. Et av ansvarsområdene for en Melkisedek-prest, er villigheten til å tjene andre.

1Mos 39: 2-4: "Men Herren var med Josef, så lykken fulgte ham. Han var i huset hos sin egyptiske husbond. Og da husbonden så at Herren var med ham og lot alt det han gjorde, lykkes, møtte Josef velvilje hos ham og fikk være hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og ha tilsyn med alt det han eide."

Mens Josef er i Potifars hus, var han ikke bare trofast til å ville tjene, men han sto imot seksuell synd, fordi å synde seksuelt ville diskvalifisert ham fra stillingen som konge, prest og førstefødt.

1Mos 39:7: "En tid etter hendte det at husbondens kone kastet sine øyne på ham. Kom og ligg med meg! sa hun." Og vers 10-12: "Enda hun snakket til Josef dag etter dag, gikk han ikke med på å ligge hos henne og ha omgang med henne. Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid. Ingen av husets folk var inne. Da grep hun fatt i kappen hans og sa: Kom og ligg med meg! Men han slapp kappen, lot henne stå der med den og rømte ut av huset."

På grunn av denne situasjonen ble Josef utsatt for en falsk anklage. 1Mos 39:16-17: "Så lot hun kappen ligge der til husbonden kom hjem. 17 Da fortalte hun det samme til ham: Den hebraiske trellen som du har dratt inn i huset til oss, kom inn til meg og gjorde tilnærmelser." Vi ser her at Josef kommer til å lide for rettferdighetens skyld. Vers 19-20: "Da Josefs husbond hørte hva hans kone fortalte – ‘Dette har trellen gjort mot meg’, sa hun – ble han brennende harm. Han tok Josef og satte ham i fengslet der kongens fanger satt lenket. Nå ble Josef sittende der i fengslet."

Til tross for store vanskeligheter i omstendigheter der han ble utsatt for falsk anklage, mens han valgte å handle riktig ved å lide for rettferdighetens skyld, så var han trofast til og med i fengselet. Vers 21-22: "Men Herren var med ham og laget det så at han ble godt likt, og at den øverste fangevokteren fikk godvilje for ham. Han satte Josef til å se etter alle fangene i fengslet. Alt som skulle gjøres der, var det han som gjorde."

I fengselet prøvde ikke Josef å vinne ære for seg selv. 1Mos 41:15-16: "Da sa farao til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men nå har jeg hørt om deg at bare du får høre en drøm, tyder du den med det samme. Josef svarte farao: Jeg rår ikke for det. Bare Gud kan gi svar som spår lykke for farao." Vi ser at han forsøkte ikke å bringe ære til seg selv.

På grunn av Josefs trofasthet til tross for omstendighetene, ble han herre over faraos hus. Vers 39-40: "Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du. Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg."

Oppsummering:

1.I Egypt demonstrerte Josef karaktertrekk til en trofast førstefødt sønn og familiens frelser.
2.Josef var trofast i å tjene andre.
3.Josef motsatte seg seksuell synd.
4.Josef ga ære til JHVH og ikke til seg selv.
5.Josef led for rettferdighetens skyld.
6.JHVHs gunst var med Josef.
7.På grunn av Josefs trofasthet og JHVHs gunst, ble Josef hersker over hele Egypt under farao.

Tørke og kjøp av korn fra Egypt

På grunnet av tørke, kom nasjonene omkring for å kjøpe korn fra Josef i Egypt. 1Mos 41:57: "Og fra alle land kom det folk til Egypt og ville kjøpe korn hos Josef; for nøden ble hard over hele jorden." På grunn av tørken i landet Kaanan, ga Jakob instruks til sine sønner om å reise til Egypt og kjøpe korn. 1Mos 42:1-2: "Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor sitter dere og ser på hverandre? Jeg har hørt, sa han, at de har korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan berge livet og slippe å dø!"

Da brødrene reiste til Egypt den første gangen, var ikke Benjamin med dem. Vers 3-4: "Da drog Josefs brødre, ti i tallet, ned til Egypt for å kjøpe korn. Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs helbror, av sted sammen med brødrene. Han var redd det skulle hende ham en ulykke." Da brødene kom frem til Egypt, gjenkjente Josef brødrene sine, men de gjenkjente ikke ham. Vers 8: "Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham."

Det Josef gjorde, var å teste dem og se hvilket hjertelag hans brødre hadde. Han hadde selv havnet i Egypt fordi deres hjerter var imot ham, det var derfor de kastet ham i brønnen. Han ville se, etter at tiden hadde gått, om deres hjertelag hadde forandret seg. For å finne ut av det, førte han dem gjennom noen omstendigheter for å teste dem. I den prosessen anklaget Josef sine brødre for å være spioner.

1Mos 42:9-10: "Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Og han sa: Dere er spioner som kommer for å se hvor landet er lettest å ta. Nei, herre, svarte de, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn." Vers 13-14: "Da sa de: Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan. Den yngste er hjemme hos far, og en av oss er ikke mer. 14 Men Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt: Dere er spioner." Deretter ba Josef om å få se Benjamin, vers 15: "Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever, slipper dere ikke herfra uten at deres yngste bror kommer hit!"

For at Josef skulle kunne sikre seg at brødrene kom tilbake, beholdt han en av dem. Og den han holdt tilbake var Simeon. Han ble satt i fengsel. Vers 19 og 24: "Dersom dere er ærlige folk, så la en av brødrene bli igjen i fengslet her, mens dere andre får dra av sted og ha med korn til å stille sulten for dem som er hjemme hos dere. … Han tok Simeon ut av flokken og bandt ham, mens de så på." Hvorfor valgte han Simeon? Fordi han var den nest eldste broren etter Ruben, og det var Ruben som var den som kastet ham i brønnen.

Ruben tilbød sine sønners liv i stedet for sitt eget. 1Mos 42:36-38: "Deres far Jakob sa til dem: Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er borte, og nå vil dere også ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over. Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe begge sønnene mine hvis jeg ikke kommer hjem til deg med Benjamin. Overlat ham bare til meg! Jeg skal føre ham tilbake til deg! Men Jakob svarte: Min sønn skal ikke dra ned med dere." Ruben, som skulle gitt sitt liv for familien, viste uansvarlighet nok en gang ved å tilby sine sønners død i stedet. Og derfor ble Ruben avvist da Jakob sa at Benjamin ikke skulle dra med ham. Ruben var ikke moden nok.

Men Judah, derimot, var villig til å gi sitt liv for Benjamin. 1Mos 43:7-8: "Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg! Så gjør vi oss ferdige og drar av sted, så vi kan berge livet og slippe å dø, både vi og du og småbarna våre. Jeg skal svare for ham; av meg kan du kreve ham igjen. Kommer jeg ikke tilbake med ham og stiller ham fram for deg, skal JEG bære skylden for det alle mine dager." Her tok Juda det ansvaret som Ruben ikke var villig til å ta.

Hvis du husker fra 1Mosebok kap. 37 der Josef hadde sine drømmer, da var temaet Josef. Så blir vi fortalt i kap 38 om Juda og Tamar, og temaet forandres. Og i kap 39 og resten av 1Mosebok blir vi fortalt om Josef og disse detaljene om reisen til Egypt, tørkekatastrofen og gjensynet med hans brødre, hvor til slutt Jakob og hele familien kom ned dit. Vi blir fortalt detaljene i historien. Vi starter med Josefs drøm, så kommer et sidespor om Juda og Tamar, så kommer vi tilbake på sporet om Josef.

Hva kommer det av at den delen om Juda og Tamar kommer midt inni historien om alt som skjer med Josef? Det er fordi vi ser i kap 38 at Juda ikke var trofast i å utføre sine Torah-forpliktelser. Han var ikke trofast først, men da tiden kom for tørken og de reiste til Egypt, så viste han modenhet. Fordi han viste modenhet, endte Jakob opp med å gi Juda kongedømmets velsignelse.

Brødrene dro ned til Josef igjen. 1Mos 43:14: "Så tok mennene med seg disse gavene og dobbelt så mange penger – og Benjamin. De gjorde seg ferdige og drog til Egypt, hvor de trådte fram for Josef."

Oppsummering:

1.På grunn av tørke i Kanaans land, reiste Josefs brødre til Egypt for å kjøpe korn.
2.Josef gjenkjente sine brødre, men de gjenkjente ikke ham.
3.Josef anklaget sine brødre for å være spioner.
4.Josef ønsket å se sin yngre bror, Benjamin.
5.Josef testet sine brødre for å se om de hadde noe hat mot Benjamin.
6.Josef holdt Simeon i fengsel fordi han var den neste eldste sønnen etter Ruben.
7.Ruben hadde en mulighet til å gi livet sitt for Simeon eller Benjamin, men i stedet tilbød Ruben at hans sønner kunne bli drept hvis noe skjedde med Benjamin.
8.Juda tilbød å gi sitt liv hvis noe skulle skje med Benjamin.
9.Fordi Juda viste ansvarlighet på linje med en førstefødt sønn, ved å tilby å gi sitt liv for Benjamin, aksepterte Jakob Judas tilbud.

Josef testet sine brødre

Josef spiste et måltid sammen med sine brødre. 1Mos 43:15: "Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til sin husholder: Før disse mennene inn i huset! Slakt og gjør i stand, for de skal spise middag med meg!" Og vers 32: "Brødrene fikk sitte vendt mot Josef. De ble plassert etter alderen, den eldste (i henhold til sin førstefødselsrett) øverst og den yngste (i henhold til sin ungdom) nederst. Da så de forundret på hverandre." Dette var skikken når man spiste ved et bord. Man satt i aldersrekkefølge. Josef sørget for at de ble sittende på denne måten, og de var forbløffet.

For å teste og se om brødrene hadde fiendlighet overfor Benjamin, slik de hadde hatt mot Josef, la Josef fem ganger mer på Benjamins tallerken enn til de andre brødrene. Vers 33: "Så delte han ut til dem av rettene på sitt eget bord, og Benjamin fikk fem ganger så mye som hver av de andre. Så drakk de med ham og ble lystige."

Så la Josef sitt sølvbeger i Benjamins sekk. 1Mos 44:1-2: "Siden sa Josef til sin husholder: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan få med seg, og legg pengene fra hver av dem oppå kornet! Legg så mitt beger, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste…" Josef fikk sine brødre anklaget for å stjele hans sølvbeger. Vers 4: "Men de var ikke kommet langt utenfor byen før Josef sa til sin husholder: Sett etter mennene! Og når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor gjengjelder dere godt med ondt?" Og vers 7: "Hvorfor taler du slik, min herre? spurte de. Gud fri og bevare dine tjenere fra å gjøre noe slikt!"

Josefs brødre hevdet sin uskyld i denne saken. Vers 9-10: "Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller. Han svarte: Vel, la det bli som dere sier! Den det finnes hos, skal være min trell; men dere andre skal være uten skyld."

Så ble Josefs beger funnet i Benjamins sekk. Vers 12: "Husholderen undersøkte dem, begynte med den eldste og endte med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk." Hvordan ville brødrene nå reagere på situasjonen og krisen med Benjamin? Ville de vise at de hadde en forandret hjerteholdning fra den gangen de sammensverget å kaste Josef i brønnen?

Da bønnfalt Juda Josef om sin sak på Benjamins vegne. Vers 14: "Da Juda og brødrene kom inn i Josefs hus, var han der ennå. Og de kastet seg til jorden for ham." Vers 16: "Hva skal vi svare, herre? sa Juda. Hva kan vi si, og hvordan kan vi vise at vi er uskyldige når Gud har funnet skyld hos dine tjenere?" Juda bønnfalt nå Josef, han stilte seg i gapet for Benjamin. Enda en gang viste han;

A) modenhet og B) forandret hjerteholdning fra tiden da Josef ble kastet i brønnen. Vers 33: "La derfor meg bli igjen istedenfor gutten og være din trell, herre! La ham fare hjem igjen sammen med brødrene sine!" Her fullbyrdet han det han hadde lovet sin far å gjøre.

På dette tidspunktet var Josef tilfreds med at de ikke viste fiendskap mot hans bror Benjamin. Som resultat av dette, avslørte Josef hvem han var overfor sine brødre. 1Mos 45:1: "Da orket ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle dem som stod omkring ham. Han ropte: La alle de andre gå ut fra meg! Så var det ingen andre til stede da Josef lot brødrene få vite hvem han var."

Oppsummering:

1.Da Josef hadde måltid med sine brødre, plasserte ham dem nedover bordet i henhold til rekkefølgen for førstefødselsretten.
2.Josef testet sine brødres holdning overfor Benjamin ved å gi ham fem ganger mer mat å spise.
3.Josef la sitt sølvbeger i Benjamins sekk, og anklaget sine brødre for å stjele sølvbegeret hans.
4.Josef gjorde en avtale med sine brødre om at den som begeret enn ble funnet hos, skulle være hans tjener.
5.Da Juda skjønte at sølvbegeret var funnet i Benjamins sekk, bønnfalt Juda Josef om at han måtte være Josefs tjener og la Benjamin vende tilbake til sin far.
6.Da Josef så at Juda var villig til å gi sitt liv for Benjamin, røpet han hvem han var for sine brødre.
7.Gjennom de hendelser som Josef gjorde mot sine brødre, bragte ham dem til anger og omvendelse.

En del av ansvaret hos en leder i Israels Guds rike, er ikke bare å være villig til å gi sitt liv og være villig til å tjene andre, men Israels Gud ønsker også at anger og omvendelse, gjenopprettelse og forsoning skal skje. Josef sørget for at brødrene hans omvendte seg. Dette er enda et punkt hvor Josef beviser hvem han er. Vi blir gitt disse detaljene for å se hvordan han på disse områdene var trofast.

Oppsummering om Josef:

1.Josefs profetiske drømmer indikerte at han ville fullbyrde rollen å være en trofast førstefødt.
2.Josef ble kastet i en brønn og solgt av sine brødre.
3.Josef ble utsatt for falsk anklage og satt i fengsel.
4.Josef ble ikke sint på JHVH på grunn av disse omstendighetene.
5.Josef led for rettferdighetens skyld.
6.Josef sto imot seksuell synd.
7.Josef tjente andre trofast, uavhengig av sine omstendigheter.
8.Josef sørget for at hans brødre forsto at de hadde handlet galt og omvendte seg.
9.Josefs liv ble brukt til å frelse andres liv.
10. Josef tilga sine brødre for deres synd.

Del 5 og 6 er under konstruksjon.

Kilde:

Eddie Chumney – The Firstborn in the Plan of Redemption – Part 1 (Melchizedek Priesthood)

Eddie Chumney – The Firstborn in the Plan of Redemption – Part 2 (Melchizedek Priesthood)

Vi skal se igjennom innholdet fra 1Mos kap. 37 til kap. 50. Der får vi store detaljer som forklarer og viser oss hvordan Josef endte opp med å få førstefødselsretten og velsignelsen, og det ble gitt til Josef gjennom hans sønner Efraim og Manasse.

Normalt sett ville det gått til den eldste, til Ruben. Hvis han feilet, ville det gått videre til den neste, Simeon. Og hvis han feilet, ville det gått til den neste, Levi. Dette var den normale måten det fungerte på.