ESTERS BOK OG JHVHs NAVN
Av Roy Otto Dyrli
Purim - en av jødenes store fester 2500 år senere
Mange har påpekt at denne boken er spesiell som den eneste boken i Bibelen som ikke nevner Guds navn. Det bygger nær sagt selvfølgelig på en misforståelse, og har med de begrensningene oversettere arbeider under. Virkeligheten er at Guds navn dukker opp ikke mindre enn 5 steder i boken, men det vil man aldri se i en norsk oversettelse. Her er det, som i en del andre sammenhenger i Bibelen, bare hebraisk som duger.
Saken er at Guds hellige navn er kodet inn i teksten i et system som på engelsk kalles ‘acrostic’, eller som et ordpuslespill, om man vil. Bibelens skribenter har brukt dette systemet flere steder, og det er mye lettere å se enn de såkalte Bibelkodene, som baserer seg på faste avstander i teksten (Equal Distance Letter Sequense, EDLS).
Nå lurer du kanskje på hvor dette er? Det kommer her, men først bør du som leser også få en mulighet til å kontrollere en så sterk påstand. Stemmer det virkelig? La oss derfor først henvise til fasiten; blueletterbible.org
Her kan du gå inn å sjekke både hebraisk og gresk grunntekst opp mot en hel rekke andre oversettelser. Dessverre er det en forutsetning å kunne lese engelsk, men du trenger ikke kunne hverken gresk eller hebraisk for å dra nytte av dette nettstedet. Alt er forklart.
Men nå tilbake til Esters bok: Det første stedet vi finner Guds navn i formen YHVH er i Ester 1:20. Her kommer navnet som første bokstav i fire ord, men stavet baklengs, fordi kongen tar en innledende beslutning om å straffe dronning Vashti, som er imot Guds vilje. Husk at hebraisk leses fra høyre mot venstre, men i denne setningen skal vi lete etter en kode som kommer baklengs med bokstavene YHVH - eller på hebraisk (husk baklengs) - יהוה
הִיא וְכָל־הַנָּשִׁים יִתְּנוּ
Hi' Vekal Hannashim Yittenu
(De store bokstavene understreket utgjør ordet HVHY, motsatt vei)
På norsk betyr disse ordene ‘vil alle kvinner vise sine’ ektemenn ære. Det er ikke så lett å gjengi dette her, så husk at det med latinske bokstaver er skrevet fra venstre mot høyre med så langt det går lydrett oversettelse av den hebraiske teksten. De store bokstavene angir Y-H-V-H baklengs.
I neste eksempel er Guds navn stavet rett vei, fordi dette er en situasjon som er etter Guds vilje. Her er det Dronning Ester som innbyr til middag. Ester 5,4 “Ester svarte: Tykkes det kongen godt, vilde jeg gjerne at kongen og Haman i dag skulde komme til det gjestebud jeg har stelt til for ham!"
יָבֹוא הַמֶּלֶךְ וְהָמָן הַיֹּום
Yabo' Hammelek VeHaman Hayyom
(De store bokstavene understreket utgjør ordet YHVH, rett vei)
Vi har dermed Guds navn to steder som innleder historien, det ene stedet stavet baklengs, når det er i mot Guds vilje, det andre stedet rett vei, når dronningen handler etter Guds vilje.
Det 3. stedet er begynnelsen på slutten. Haman er glad og fornøyd på vei til dronningens gjestebud, helt uvitende om at dette er hans siste. Her kommer bokstavene i slutten av ordene, for enden nærmer seg. De er samtidig stavet baklengs, fordi Haman har gått i mot Guds vilje.
Ester 5,13: “Men alt dette er mig ikke nok all den stund jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.”
וְכָל־זֶה אֵינֶנּוּ שֹׁוֶה לִי
zeH 'eynennV shoveH leY
(De store bokstavene understreket utgjør ordet HVHY, motsatt vei)
Det 4. stedet kommer igjen YHVH rett vei, ford kongen nå handler etter Guds vilje. Men siden det er slutten for Haman kommer bokstaven i slutten av ordene.
"Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for å be dronning Ester om sitt liv; for han skjønte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke." Ester 7,7.
כִּֽי־כָלְתָה אֵלָיו הָרָעָה
kY kalethaH elayV hara'aH
(De store bokstavene understreket utgjør ordet YHVH, rett vei)
Fordi var-besuttet mot-ham ulykke
Til slutt dukker Herrens navn opp et 5. sted, men nå i en annen form. Her er det ikke formen YHVH som dukker opp men EHYH - med norsk uttale EHYE - JEG ER. Så var det hebraisk stavemåte da, fra høyre mot venstre - אהיה
Denne navneformen er brukt i 2. Mos der Moses møter Herren i den brennende busken. Dette er slutten av historien, og her settes det et punktum, også ved bruk av kode i teksten. Vi skal til Ester 7:5 der det står følgende: “Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til å gjøre så? “
הוּא זֶה וְאֵֽי־זֶה
hu'E zeH ve'eY zeH
(De store bokstavene understreket utgjør ordet EHYH)
Han er og-hvor han
På ingen måte god norsk, selvfølgelig, og det er noe av problemet norske oversettere sliter med. Bibelen har flere av disse, de er på ingen måte enestående.
Om det er mer å si om saken? Selvfølgelig, men da må du lese det på engelsk.
Her er en av kildene: www.therain.org/appendixes/app60.html
Illustrasjon:
Graven til Ester og Mordekai i Iran.
”...i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan”, Esthers bok 1:2.
Fullmånen i måneden Adar starter Israel feiringen av Esters bok og utfrielsen fra den onde Haman. Gravstedet til de jødiske heltene Dronning Esther og hennes slektning Mordechai står ennå stolt i byen Hamadan, 320 km vest for Teheran, over 2400 år etter at historien utspant seg.
