ØYE FOR ØYE, TANN FOR TANN; ET HEVNPRINSIPP?
Av Wilfried Bullinger
Denne såkalte gammeltestamentlige/jødiske gjengjeldelseslov blir pga manglende kunnskap for det meste galt forklart. Selv om man tar 2Mos 23-24 i vanlig forståelse og tolker det som mål for begrensning av hevn, så ville dette budet være å forstå helt positivt. Det svarer til grunnregelen av forholdet mellom forgåelse og straff, og dette prinsipp ble et sentralt element i vårt lands rettsystem, som skal forhindre en økning av vold.
Når det etter islamsk lov (sharia) er en tyv, selv om det dreier seg om et barn, og en hånd blir hugget av, mangler det, etter vårt lands forståelse, enhver forholdsmessighet.
Ved det så ofte siterte ‘øye for øye’ gjelder det overhodet ikke et mål for hevn og gjengjeldelse overfor den som har tilføyet en annen en kroppslig skade. Det gjelder mye mer - utmålingen av skadeerstatning, som gjerningsmannen må gi til den som er skadet. Bibelens rettspraksis er ikke orientert mot overtrederen men mot offeret. Det er ikke straffen som står i sentrum men å ivareta den skaddes interesser.
Dette blir tydelig når man betrakter ‘øye for øye’ i konteksten. Det er ikke snakk om at offeret, den skadde skal hevne seg, men at den som har forårsaket skaden skal gi skadeerstatning.
Den vanlige oversettelsen av det hebraiske ‘ajin tachet’ (øye for øye) svarer ikke til den jødiske forståelsen av dette stedet. Derfor oversetter Martin Buber og Franz Rosenzweig det med "Men dersom det skjer en ulykke, så gi en livserstatning for livet, øyeerstatning for øye, tannerstatning for tann. Denne oversetttelsen viser at ordet ‘tachat’ flere steder i Bibelen har betydningen av istedenfor og ‘erstatning for’." (1Mos 4,25).
Det går også fram av konteksten at avsnittet handler om kroppslig skade og den tilsvarende erstatning, og ikke om hevn og gjengjeldelse. Også det andre stedet i 3Mos 24, 27-22, tas det sikte på den meterielle erstatningen for den skaden som har skjedd. Denne bestemmelsen om beskyttelse blir her også utvidet til å gjelde den fremmede i landet.
I jødedommen blir aldri ‘øye for øye’ oppfattet som gjengjeldelseslov etter mottoet: slik du gjorde mot meg skal jeg gjøre mot deg, men som rettspraksis, som krever at den det har blitt gjort skade på, må få tilsvarende erstatning.
I den babylonske Talmud står: "Rabbi Dostaj ben Jehuda sier: øye for øye er en pengeerstatning (bawa qamma 83b) eller i skolen til R. Yishmael bele det lært: Slik som man har skadet et menneske skal det få en pengeerstatning (bawa qumma 84a)”
Ut fra den jødiske forståelse er det ikke kjent et eneste historisk eksempel som utøver gjengjeldelse i bokstavelig forstand. Ingen, som ved et uhell har skadet øyet til den andre, har fått stukket ut sitt eget øye. Mishna sammenfatter det hele med: "Den som skader sin neste, han er skyldig å erstatte det på 5 måter: skadeerstatning, smerteerstatning, erstatning for arbeidsfravær, og pengestraff for skammen (bawa qamma 8,1)”
Tross alt dette ble denne uttalelsen ‘øye for øye’ senere i kristendommen gjort om til en ubarmhjertig jødisk lov som lærer en etikk om gjengjeldelse og hevn, som gjaldt som foreldet. Grunnen til dette kan være den kristne tradisjonens syn på bergprekenen da Jesus siterer: ”Dere har hørt det er sagt: øye for øye, tann for tann, men jeg sier dere: sett dere ikke imot den som gjør vondt mot dere, om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til (matt 5,38f)”.
Etter allminnelig kristen forståelse, opphever Jesus her den jødiske gjengjeldelsesloven, og erstatter den med ikke-vold og kjærlighet. Men dette ville ha stått i krass motsetning til Matt 5,17, som omhandler forpliktelsen til Torah. Jesus minner her sine tilhørere om den bibelske skadeerstatningslov, som var godt kjent blant hans venner på den tid, men han går et skritt videre:
Han oppfordrer til å frivillig å gi avkall på sin rettmessige skadeerstatning og gi mer enn det som er fordret. Guds barn skulle, også når de har rett, vise samme barmhjertighet som deres himmelske Far viser (Matt 5,46f). Han lar i sin kjærlighet for menneskene, solen gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
Kilde:
Israels Røst
Mange mennesker erklærer Israels politikk mot palestinerne som et typisk jødisk hevnprinsipp, og viser dermed en typisk kristen fordom. For en av de hårnakkede antijødiske fordommer blir uttrykt med ordene: øye for øye, tann for tann.
Denne formel og dette syn på torahen blir ennå i dag slynget mot jødene. Hevn skal være prinsippet for den jødiske forståelsen av rettferdighet. Deres Gud skal være, til forskjell for den kristne gud, en grusom og hevnsøkende Gud, og fred med Israels folk og stat er av den grunn ikke mulig.