VERDENS MEST ANTISEMITTISKE LAND
Av Kris Guleng
Kritikk av Israels politikk
Det er et vanlig argument at man må kunne kritisere Israels politikk uten å være antisemitt, jødehater. Vel, dette har noen alvorlige implikasjoner som mange ikke tar med i dette svært sammensatte regnestykket.
1) For å kunne kritisere Israels politikk, må man sette seg godt inn i Israels historie og de juridiske sammenhenger for ord som ‘okkupasjon’, ‘folkerett’, osv. De aller fleste gjør ikke dette. De fleste vet ikke en gang om at det finnes mengder av informasjon å hente som taler til fordel for Israels politikk, hvis man valgte å sette seg inn i dette via andre, troverdige kilder, og ikke la seg forføre av medienes hatfulle pakkeløsning av ensidighet, halvsannheter, løgner, historieforfalskning og fordreininger.
Spørsmålet hvorvidt man har rett til å kritisere Israels politikk ligger altså på et annet plan, enn hvorvidt man, utelukkende basert på media, har rett til å kritisere Israel. Hvis man gjennomført kritiserer Israel basert på feil grunnlag og feil premisser, så er ikke lenger kritikken noen realistisk kritikk, den blir dermed bare enda et et uberettiget angrep uten rot i virkelighet, imot et samfunn og land som stiller i absolutt særklasse globalt sett hva gjelder sin faktiske historikk og verdenssamfunnets notoriske motvilje.
Reell, faktabasert og berettiget kritikk av Israel kan bare foregå dersom man har satt seg grundig inn i bakgrunnen for det man kritiserer. Det har jeg enda til gode å oppleve at noen Israel-kritikere har gjort! Selv en angivelig kunnskapsrik person som Willoch glimrer med sin dårskap når han skal uttale seg om de saksmessige forhold vedr. Israel. Han hører ikke hjemme i Israel-debatten, for hans kritikk er ikke basert på historiske, religiøse eller kulturelle fakta. Hans ensidige engasjement er en sann gåte og han tjener ikke fredens sak på noe vis. Tvert imot er han en begredelig rollemodell for utbredelse av jødehat i Norge.
La meg gi et eksempel på hva jeg sikter til: Det er blitt veldig populært å kritisere jødene for å bosette seg i Judea og Samaria, også kalt Vestbredden. Man kaller det ‘i strid med folkeretten’ fordi området er ‘okkupert’. Dette er faktisk ikke sant! Dette er en av de gjentagende løgner som florerer i media og politikken så lenge at folk tror det er sant. Så hva er da sant her?
Hele det området som kalles Vestbredden er eldgammelt landområde som en gang har vært jødisk kjerneland, det ser man på områdenes navn: Judea (termen ‘jøde’ kommer derfra), og Samaria, (termen ‘samaritan’ kommer derfra, en delvis jødisk folkegruppe). Ergo er det historisk sett jødene som har krav på dette området! Når det gjelder den politiske og folkerettslige biten, så ligger den også på jødenes side. Det er fordi israelerne tok råderetten over Vestbredden i forsvarskrig! Alt land som er erobret i forsvarskrig tilhører den selvforsvarende part, i dette tilfelle Israel. De vant dette området fra Jordan, og derfor tilhører det Israel i dag.
Retorikken om at det er ‘okkupert’ er derfor helt misvisende. Land okkupert i selvforsvar er ikke ‘okkupert’ i strid med folkeretten, men tilhører landet som vant det. Derfor har Israel all rett i verden til å bosette seg hvor som helst på hele Vestbredden, hvis de ønsker dette, uten at noen kan kritisere dem for det!!
Et annet element her, er at den apartheid-strategi som er innbakt i islam, gjør seg gjeldende i denne situasjonen. Muslimer vil ha området ‘judenrein’, jøderent. Og det under-informerte vesten biter på propaganda-agnet, og tror de ville påstandene om at det er jødene som driver apartheidpolitikk. Mens slike påstander faller på sin egen urimelighet ene og alene fordi 20% av israelske statsborgere er arabere, med presis samme rettigheter som jødene. Men blir dette overhode nevnt i regnestykket mellom jøder og arabere? Nei, selvsagt ikke, for det ville rive bort brodden i anklagene mot Israels politikk.
Så det første punktet mitt handler om at man setter seg inn i de fakta som ligger bakenfor den populistiske propaganda, og sørger for at hvis man skal kritisere Israels politikk, så må det være på et realistisk og faktabasert grunnlag.
2) Neste punkt handler om at hvis man sørger for å kritisere Israels politikk i uproposjonalt større grad enn man kritiserer alle andre stater og nasjoner og etniske folkegrupper, da er men også i fare for å virkeliggjøre jødehatet i sin reneste form, noe som danner opptakten til grov forskjellsbehandling og potensielt overgrep mot en folkegruppe som gjennom århundrene har lært, og fortsatt får bekreftet, - at de har bare seg selv å stole på i hele verden.
For da forskjellsbehandler man Israels problemstilling til fordel for de mange andre konfliktområder på kloden som er mye verre!! Og som trenger verdensopinionens støtte i langt større grad enn den konflikten som er rundt Israel. Dette er også et element som går de aller fleste Israelkritikere aldeles hus forbi. Iveren etter å fremstå som veldig ‘rettferdig’ ved å kritisere Israel, ender derfor opp som det motsatte; en skjev overdrevet motstand mot jøder. Dette kalles antisemittisme.
Israels vilje til selvkritikk
Å være ‘kritisk til Israels politikk’ er israelerne selv flinke til å være. De kritiserer hverandres syn fritt og åpent, fordi de er et demokrati med ytringsfrihet til å kritisere sine egne ledere. Det samme kan man desverre ikke si om Israels nabostater. Dette er en grunnårsak til at vi som demokratiske stater i vesten bør støtte det eneste virkelig sunne og reelle demokratiet som er å oppdrive i hele det langstrakte Midtøsten.
All kritikk av Israel må være basert på fakta. Det som desverre skjer, er at kritikk av Israel baserer seg på myter, løgner, halvsannheter, fordreide fakta og tilbakeholdelse av fakta. Dette er en jobb som NRK er mester i å prestere. Våre regjerende politikere gjør også desverre en formidabel jobb med å servere usanne årsaker til å kritisere Israel. Selv våre universiteter, våre intellektuelle, våre akademikere holder deg for ‘gode’ til å sette seg tilstrekkelig inn i fakta til at de kan ønske velkommen verdens mest kjente advokat, og akademiker, tilfeldigvis av jødisk herkomst, Alan Dershowitz. Tenk om de kunne få ryddet opp en smule i sine egne diskriminerende fordommer mot mennesker som tilfeldigvis tilhører en av verdens aller minste, og samtidig mest forhatte, forfulgte, utryddede, og omtalte, folkegrupper. Tenk om våre universiteter kjente sin besøkelsestid.
Og som advokaten sier: "Alle skulle være kritiske til sine lands lederskap, alle skulle se på hva som kan gjøres bedre". Men spørsmålet er vel hvorvidt noen av oss som står på utsiden, som selv ikke har vært i presis samme pressede situasjon som jødestaten Israel har vært gjennom i 63 år, og samtidig gjennomlevet historiens aller største folkemord i forkant, - har noe som helst moralsk rett til må mene noe som helst. Den som vil kritisere Israels politikk bør gå noen mil i Israels sko! Da først kan vi begynne å snakke om ‘kritikk av Israels politikk’. Da først kan vi begynne å lukte på muligheten for om det finnes noen annen måte å overleve på enn det vi har vært vitne til at dette landet og dette folket har blitt tvunget til å måtte gjøre, helt ufrivillig. De har ikke råd til å tape én eneste krig. Det ville bli landets totale endelikt. Jeg undres om det finnes nordmenn som vet hvordan det er å leve kontinuerlig under en slik trussel?
Er det Israel som hindrer freden?
Det blir enda påstått at det er Israel som forhindrer fred i Midtøsten, enda de ikke har gjort annet enn å forsvare sin innlysende og åpenbare eksistensberettigelse og samtidig arbeide for fred. De har inngått smertelige kompromisser for fred, gitt tilbake stort landområde (Sinai) for fred, gitt Vestbredden og Øst-Jerusalem på sølvfat for PLO-lederne, først for Arafat, så for Abbas (som begge takket nei!).
Vet ikke det norske folk at islam krever utslettelse av alle jøder? Vet de ikke at fordi det tidl. Palestinamandatet en gang lå under ottomansk (islamsk) styre, så mener muslimer at det til evig tid ‘tilhører’ muslimene, og at dette er bakgrunnen for å utrydde Israel? Vet ikke nordmenn at da jødene fikk en selvstendig stat på Midtøstensk jord, så ble Allah's ansikt ‘svertet’, - noe som betyr at muslimer må utrydde Israel slik at Allah's ansikt igjen kan bli ‘hvitet’? Å ‘sverte’ ansiktet betyr skam, og ‘hvite’ ansiktet betyr ære. Allah's ‘ære’ må altså tilbakevinnes gjennom et nytt holocaust mot jødene.
Har ikke nordmenn enda forstått at islam handler om ære og skam på måter som er stikk i strid med både folkerett og alt som er dyrt og hellig av frihetsverdier i den vestlige, demokratiske del av verden? Forstår ikke nordmenn at det er den islamske Jihad (krigskultur) som er roten til ufred med Israel? Forstår de ikke at kampen mot islam ikke kan vinnes med livet i behold uten at man tyr til våpen? Har ikke nordmenn lært om det globale kalifatet som jihadistene iherdig har til hensikt å prakke på, ikke bare Israel, men også Europa og Amerika? Forstår ikke nordmenn hva det innebærer å måtte kjempe til siste dråpe for å bevare sin medfødte rett til å eksistere? Det er ikke jødene som forhindrer fred i Midtøsten. Det er islam. Når har nordmenn tenkt å anerkjenne dette?
Benyamin Netanyahu har spissformulert dette utmerket slik: "Hvis araberne la ned sine våpen i dag, ville det ikke være mer vold. Hvis jødene la ned sine våpen i dag, ville det ikke være mer Israel".
Alt jeg skriver er kun fakta om situasjonen som ellers ikke kommer så godt frem i media. Jeg har ikke sagt et ord om ‘ond eller god’, jeg har utelukkende fortalt hva som ligger bakenfor den såkalte ‘landstriden’ i Midtøsten fra islams side, elementer som er bestemmende for hvorfor det ikke blir fred. Det er faktisk ikke Israel som hindrer fred, det er islam. Dette er ikke min idé eller ‘holdning’, det er et faktum som spilles ut gang på gang der nede, og som de impliserte parter vet meget godt om. Fredsønsket må nødvendigvis være gjensidig for at det skal kunne virkeliggjøres. Israel fikk en fredsavtale som fungerte med Egypt, der de ga tilbake Sinaihalvøya i bytte mot en varig fredsavtale. Der viste altså Egypt at det var fredsvilje.
De palestinske myndighetene har hittil ikke vist denne fredsviljen. Det hjelper ingenting at Israel ønsker fred og vil inngå bindende fredsavtaler så lenge Palestinernes lederskap ikke vil ha det! Palestinske ledere vil ha hele Israel, ikke bare Vestbredden. Det kan de ikke få. De må anerkjenne Israels rett til å eksistere for å kunne skape en fredsavtale, ellers er det jo ingen partner å skape freden med.
Jeg prøver ikke å implisere at den ene siden er ond og den andre er god. Det jeg prøver å si noe om - er at Israel vil ha fred, men PLO og Hamas vil ikke ha fred. De later iblant som de vil ha det, men de vil det ikke. Dette står det klart og tydelig i deres respektive chartere: Israel skal utslettes, det er deres overordnede målsetting. En fredsavtale er bare et strategisk trekk før man oppnår endelig seier ved å hive jødene på sjøen og overta hver kvadratmeter.
Hva er det ved dette som er vanskelig å forstå? Det blir ikke fred så lenge bare den ene part vil ha det, og ikke den andre. Jeg snakker ikke om godt eller ondt, jeg snakker om hvem som faktisk ønsker fred og hvem som faktisk ikke ønsker det, eller på hvilke premisser en slik fred evt. skulle gjennomføres. Så lenge palestinsk lederskap nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere, så sier det seg selv at det er de som saboterer fred.
Bruker Israel for harde midler under selvforsvar?
Enkelte sier at Israel ‘går til ekstreme handlinger for å forsvare seg’. Jeg kan anbefale å lytte til den britiske col. Richard Kemp som i dette klippet sier at Israel under Gaza-krigen bestrebet seg på å spare sivilbefolkningen, og gjennomførte dette, i slik grad at ingen andre land tåler sammenligning. De presterte krigshistoriens aller beste tiltak for å spare fiendens sivile. Dette kommer fra en brite som selv har tjent i Afganistan og er vant til å forholde seg til denne type problemstillinger. Se hans innlegg i FN: "Hamas is Expert at Driving Media Agenda," British Commander Tells U.N. Debate
Noe at det som er håpløst vanskelig mht norsk medias ensidighet i dekningen av konflikten rundt Israel, er at så lenge man underrapporterer, fortier og gjennomført dekker over de brudd på menneskerettigheter og folkerett som begås av terrorister, som bestreber seg på å ramme sivile, både israelske og palestinske (faktisk!), - så vil det for en nordmann langt unna se ut som om det Israel gjør av selvforsvar kommer helt ut av proporsjoner. Det er egentlig en naturlig følge av at media ikke rapporterer det som har kommet av angrep fra palestinske side, og derfor ser det ut som om israel ‘overreagerer’, noe de rent faktisk ikke gjør, iflg. Kemp.
Israel holder seg faktisk godt innenfor rammen av lover og regler for krigføring. Ingen krig er vakker, men de har hvertfall som målsetting at færrest mulig sivile skal rammes. De går utelukkende direkte til kilden for terroranslagene, nemlig terroristene, deres ledere, våpenlagrene, smuglertunnellene, osv. Dette er både lovlig og nødvendig form for selvforsvar. De som derimot bryter med alle lover for krigføring er terroristene, som har som målsetting å ramme sivile! Ikke nok med det, de sørger også for å misbruke sine egne sivile som militære skjold imot israelerne. Dette er et grovt brudd på folkeretten, og noen må før el. senere sette en stopper for terroristenes praksis med å sende sine egne barn og ungdommer i frontrekken mot israelerne, når disse faktisk må forsvare seg mot å bli utslettet.
La meg sitere Golda Meir: "Jeg kan tilgi palestinerne for å drepe våre barn, men jeg kan ikke tilgi dem at de tvinger oss til å drepe deres barn." Det forteller en masse om de etiske dilemma som israelerne kontinuerlig må fronte når de blir helt nødt til å forsvare seg. Israelerne har ikke råde til å tape en eneste krig, for det ville innebære total utslettelse. Det er disse tingene man må ta i betraktning når det gjelder Israels forsvar av eget land og egne innbyggere. Når palestinere kan skrike opp om sivile tap blant sine egne, skaper det sympati i verdenssamfunnet, og de vinner en slags propagandamessig ‘seier’ gjennom å ofre sine egne barn. Dette er en bevisst og gjennomført taktikk! Det er motbydelig!
Det er et annet element her som må medregnes i dette puslespillet; nemlig det faktum at muslimer tror helt seriøst at hvis de lar seg bruke til selvmordsterror eller som sivile skjold, og derved blir drept, så får de den alle høyeste æres-status de kan få både i sitt eget samfunn og i ‘paradis’. Muslimer har ikke en ‘frelser’ slik kristne har, de har bare seg selv og sine gjerninger og sin innsats for Allah. Og når de oppnår status som ‘shahid’, såkalt ‘martyr’, så er dette den eneste sikre billetten inn til paradis og ‘frelse’.
Unge gutter blir forespeilet at de i døden går direkte til paradis der det venter 72 smellvakre og lengtende jomfruer som de kan få sin vilje med i all evighet. Mens jentene som blir ‘martyr’ ender opp som en av disse jomfruene. Ergo det motivet som driver selvmordsbombere og palestinere som stiller seg til rådighet som sivile skjold, - er at de tror de oppnår frelse på den måten, en frelse som sågar består av lidenskapelig kjærlighet og sex. Snakker om bedragersk ‘gulrot’ å holde dinglende foran unge mennesker.
Etter mitt syn er dette ubarmhjertig perverst, og det er en horribel utnyttelse av horder av uskyldige barn og ungdommer, som aldri har bedt om å komme til verden bare for å kastes i henda på terrorister som bevisst og kaldblodig utnytter deres eksistens på tvers av alle rettigheter et menneske måtte ha under solen. Dette er folkerettsbrudd som går verdenssamfunnet hus forbi år etter år etter år, mens man bruker energi på å kritisere Israel, som tross alt kjemper et lovlig selvforsvar, og som har gjort alt i sin makt for å bidra til at det kan bli en reell og varig fred.
