VÅR YTRINGSFRIHET FORSVINNER
Av Elisabeth Sabaditsch-Wolff, transkribert og oversatt av Kris Guleng
God aften, mine damer og herrer. Jeg er glad for å være her i Paris, fødestedet for moderne europeiske sekulære regjeringer, og jeg er spesielt glad for å ha blitt invitert hit av Gandalf, som grunnla ‘Allianse for å stanse sharia’, hvilket har medvirket til å skifte fokus for den europeiske motstand mot jihad, fra islam som en religion over til ondskapen i sharialoven.
Når du diskuterer islam, og/eller sharialoven, - har du noen gang blitt beskyldt for å være en islamofob, en nazi, en fremmedfiendlig, en fanatiker, en som misforstår islam? Har du noensinne blitt verbalt angrepet av velmenende venner, som tilhører enten venstreradikale, liberale syn som tror på respektens religion og at ‘alt er greit’, - eller som i prinsippet er enig med deg, men er så veldig redd på dine vegne og foreslår at du slutter med det du holder på med akkurat nå, bare for å holde deg i live? Hva forteller det oss om ‘fredens religion’? Jeg tror jeg trygt kan anta at de fleste av dere, om ikke alle, har på et eller annet tidspunkt vært gjenstand for noen, eller alle, av disse beskyldninger. Jeg kan i hvertfall selv med sikkerhet bevitne dette.
Men jeg kan også fortelle dere at jeg har blitt slept til rettsalen og stilt for retten for å si det som jeg tror er sannheten. En sannhet, som særlig den regjerende elite, ikke liker å høre. Det ser desverre ut til at i en diskusjon, når den ene siden ikke har noe virkelig argument, så tyr han/hun til personlige angrep: ”Denne kvinnen”, som om jeg ikke hadde noe navn, ”hun er en hatpreker, hun kan ikke si det hun sier!” Hun har kanskje rett, men hun kan ikke si det.
Kan ikke si hva? At sharialoven er det stikk motsatte av alle våre sekulære lover? At dens lovbestemmelse inkluderer kjønns-aparteid, drap på alle som forlater islam eller benytter seg av ytringsfriheten, at sharia foreskriver amputasjon av kroppslemmer og korsfestelse, - til tross for at artikkel 5 i den universelle deklarasjon om menneskerettigheter krever at ingen skal være gjenstand for tortur eller for grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff? Vel, prøv å gjett, det er presis det som tilslutt ble funnet i anklagene mot meg.
Mine damer og herrer, høsten 2009 ble jeg spurt av det største østerrikske opposisjonspartiet om å holde et tredelt seminar om temaet islam og islamiseringen av Europa. Jeg gjorde dette ved å sitere direkte fra Koranen, Hadith og Sunnah. Jeg siterte også velkjente muslimske politikere som Erdouan, Khadaffi, Arafat, eller den tidligere statsministeren i Algerie. Lite visste jeg, eller de som var tilstede på seminaret på den tiden, at en ung, kvinnelig journalist hadde infiltrert og gjort opptak av de første to av mine seminarer uten min kjennskap eller tillatelse. Det venstreorienterte magasinet bestemte seg for å rapportere meg til myndighetene som deretter anklaget meg for ‘hatpreking’.
Oppropet hos den regjerende elite i Østerrike var øredøvende. Høyt ansatte politikere, biskoper, rabbier, og imamer, ble spurt om en kommentar om et seminar de aldri hadde vært på. En kjent muslimsk universitetsprofessor ble spurt av magasinet om å analysere noen av mine kontroversielle uttalelser, kom sågar til den konklusjon at jeg var akkurat som Osama Bin Laden. I løpet av noen timer var mitt personlige liv snudd opp-ned. Noen av mine venner distanserte seg fra meg ved å be meg holde meg borte fra samlinger der muslimer kunne dukke opp. Media lukket meg fullstendig ute mens de prøvde å skjule årsakene for min rettssak. Da en nysgjerrig gransker spurte om saken min, svarte en liberal venstreorientert avis: ”Vi ser ikke behovet for å rapportere om denne kvinnens idioti”, - igjen ikke noe navn. Alt jeg gjorde var å sitere Koranen, ”men du kan ikke si det”...
Interessant nok, i stedet for å bringe meg til taushet, har magasinets tvilsomme handlinger gjort meg populær, også takket være alle dere som er her og hører på meg. Plutselig ble mange menneskjer sinte for det som hadde skjedd med meg og ønsket å høre min side av historien. Men ingen i Østerrike ønsker å høre meg. Det var amerikanerne som var sjokkert, hvilket ikke var overraskende, på grunn av Amerikas konstitusjonslov som garanterer absolutt ytringsfrihet, hvilket vi europeere er i sårt behov av. Jeg ble invitert til å tale ved ‘starten på initiativet til forsvar for frihet’ i februar, ved den ‘nasjonale handlingskonferanse for Amerika’, begge i Washington D.C. Jeg talte i Berlin ved en samling for borgerbevegelsen Pax Europa, såvel som ‘samling for initiativet til europeisk frihet’ i Amsterdam. Den danske ‘organisasjon mot undertrykkelse’ ønsket å høre mitt syn på ytringsfriheten. Og i dag er jeg her i Paris for å fortelle dere om min rettssak. Jeg ble ikke bragt til taushet, ei heller vil de lykkes i å bringe meg til taushet.
Mine damer og herrer, 28. nov. 2010, for bare knapt tre uker siden, ble medlemslandene i Den Europeiske Union (EU), pålagt å utføre en harmløst lydende rettsbestemmelse, kjent som ”rammebestemmelsen for å bekjempe rasisme og fremmedfiendlighet”, eller mer komplett; ”rettslig rammeverksbestemmelse... osv. av 28. nov. 2008 om bekjempelse av...”, - og lytt til dette; ”...bestemte former for og uttrykk for rasisme og fremmedfiendlighet gjennom lov om forbrytelse som middel. I henhold til den endelige artikkel om rammeverksbestemmelsen, skal medlemsland ta de nødvendige tiltak for å overholde reglene i denne rammeverksbestemmelsen fra 28. nov. 2010”, - for tre uker siden.
Hvorfor har dette noen betydning for saken om ytringsfrihet i Europa, spør du kanskje? Vel, hvis du leser den fulle teksten i rammeverksbestemmelsen, som du kan finne på internett, vil du forstå at ”hvert medlemsland skal ta de nødvendige forholdsregler for å sikre at den følgende overlagte adferd er straffbar. Slik overlagt adferd inkluderer oppførsel som er et påskudd for å rette handlinger imot en gruppe eller personer, eller medlemmer av en slik gruppe, definert ved referanse til rase, farge, herkomst, eller nasjonalt eller etnisk opphav.” Basert på det som nylig har skjedd med Geert Wilders og meg, og tidligere med Gregorius Nekschot, Jussi Halla-aho i Finland, og talløse andre, kan vi alle gjette oss til hvem som vil bli straffet under denne rammeverksbestemmelsens lov: de som kritiserer islam.
Mine damer og herrer, det var ikke før i oktober, for omtrent to måneder siden, at det ble satt en dato for min saks rettergang. Jeg måtte oppdage dette faktum i pressen, i et nyhetsmagasin, det samme venstreorienterte magasinet som bragte den opprinnelige klage imot meg. Jeg ble ikke gitt offisielt beskjed om min høringsdato før flere dager senere. Bevismaterialet som ble brukt imot meg under rettssaken var transkribsjonen av et opptak av mitt foredrag, besørget for retten av det samme sosialistiske magasinet. Det inkluderte ord som ikke var sagt av meg, og ord som ikke var sagt offentlig, og som derfor ikke var en krenkelse av loven. Men min sak handler ikke egentlig om loven. Det er en politisk rettssak, og akkurat som sakene til Geert Wilders og Jussi Halla-aho, så er dens hensikt å bringe dem til taushet som taler ut imot sharialovens barbariske natur. Og fremfor alt er dens formål å motvirke at noen skulle overveie å følge i mine fotspor.
Olligarkene som styrer Europa har til hensikt å forhindre enhver åpenhjertig diskusjon mellom sine borgerne om islam og dets rettslige læresystem. Mine damer og herrer, dette er den totalitære stats metoder. De har lykkes bedre enn nazistenes, enn fascistenes, kommunistenes, fordi de oppnås i stillhet og i fred uten noe behov for konsentrasjonsleire eller gulager eller massegraver eller et skudd i ryggen midt på natten. De er kirurgiske snitt utført av vårt rettslige system og de er svært effektive. Mellom den summeriske avstraffelse gjennomført imot Theo van Gogh og EU’s rammeverks-bestemmelse påført gjennom våre rettssaler, eksisterer det ikke noe rom for oss å manøvrere i. Vi bli systematisk bragt til taushet. Mine damer og herrer, jeg er ikke et offer. Jeg har til hensikt å stå opp for det som er rett, jeg vil forsvare det som er nødvendig å forsvare! Og over alt annet, jeg vil utføre min gudgitte rett til å snakke fritt om det som foregår. Ytringsfriheten er den ene fremste frihet vi har.
Jeg gjør dette for min datter og for hennes barn, som vil måtte leve i den verden vi nå forbereder for dem. Jeg gjør det som våre besteforeldre kanskje skulle gjort i løpet av 1930-årene, da deres egne friheter var truet. Dette er vår tid. Dette begeret vil ikke forsvinne fra oss. Jeg minnes en sekvens fra Tolkiens berømte trologi ‘Ringenes Herre’. Det er en samtale mellom hobbiten Frodo og trollmannen Gandalf, og den omhandler den farefulle reise som Frodo og vennene hans har blitt sendt ut på. Frodo sier: ”Jeg skulle ønske at det ikke hadde vært nødvendig å gjøre i min tid”. Gandalf svarer: ”Det gjør jeg også. Og det gjør alle som lever for å se slike tider. Men det er ikke opp til dem å avgjøre det. Alt vi trenger å avgjøre er hva vi gjør med den tiden som er gitt oss.” Mine damer og herrer, det er tid for oss til å avgjøre hva vi vil gjøre med den tiden som er gitt oss!
Og vi må huske hvem de vil underkaste seg til slutt, de vil underkaste seg våre etterfølgere i Europa, de vil underkaste seg de som erstatter oss. Mine damer og herrer, vi må huske at ordet for ‘underkastelse’ på arabisk er ‘islam’. Når der er nok muslimer som bor i Europa, og det behøver ikke være en majoritet av befolkningen, bare rundt 15-20%, så vil vi komme til å leve under islamsk lov og ikke de lover som i øyeblikket regjerer oss. Vi vil ikke lenger nyte godt av det som konstitusjonelle rettigheter gir oss nå. Våre rettigheter vil bli fullstendig foreskrevet og begrenset av sharia. Kvinner vil bli menns lovlige eiendom. Kristne og jøder vil bli drevet ut eller tvunget til å konvertere til islam. Ateister og homofile vil bli drept.
Den Europeiske Union ville anse disse ordene som ‘hatpreking’, under den rammebestemmelse ville de bli klassifisert som rasisme og fremmedfiendlighet, og jeg kunne bli rettsforfulgt igjen for å ytre dem. Men de er faktisk og virkelig den enkle sannhet. Hvem som helst kan verifisere dem ved å studere historie, hvem som helst som velger det kan lese Koranen, Hadith og profetens Sunnah. Vidt tilgjengelige offisielle statlige avtaler om islamsk lov bekrefter at min beskrivelse ikke er hatforkynnelse, men en enkel og presis gjengivelse av innholdet i islamsk lov.
Det har blitt åpenbart at å fortelle sannheten om islam er i dag ansett som ‘oppfordring til religiøst hat’. Det er nå klart at ikke-muslimer som avslører innholdet i sharialoven offentlig nedvurderer religiøs undervisning. Dersom vi underdanig godtar disse reglene, da øker vi pålegget av sharialover i våre nasjoner, og jeg for min del vil ikke sitte taus mens jeg ser dette skje. Jeg ønsker ikke at min datter skal leve under sharia. Vår tid er kort. Hvis du og jeg ikke ser for oss en islamsk fremtid for oss selv, så må vi snakke ut nå! Hvis vi ønsker å bevare retten til å snakke fritt i det offentlige, så må vi praktisere dette nå! Jeg ønsker det ikke var nødvendig at dette må skje i min tid. Men det er det. Vi må gjøre fullt bruk av den tiden som gjenstår for oss. Takk skal dere ha.
Kilde:
Elisabeth Sabaditsch Wolff Paris Dec 18 2010 (mirror vladtepesblog) - YouTube
