TO ULIKE HISTORIER OM SHABBAT
Av Kris Guleng
1Joh. 1:5:
"Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham."
Disse versene forteller at vår Gud er uforanderlig og alltid den samme. Så hvorfor reagerer han så forskjellig i to ulike historier fra Bibelen? Den ene er fra GT, den andre er fra NT. Hvordan kan dette henge sammen? Saken dreier seg om å bære bører på sabbaten.
Den første historien står i 4Mos. 15:32-36:
"Mens israelittene var i ørkenen, kom de over en mann som sanket ved på sabbatsdagen. 33 De som fant ham da han sanket ved, førte ham fram for Moses og Aron og hele menigheten. 34 Han ble satt i varetekt, for det var ikke klart hva som skulle gjøres med ham. 35 Da sa Herren til Moses: 'Mannen må dø. Hele menigheten skal steine ham utenfor leiren.' 36 Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og steinet ham til han døde, slik Herren hadde pålagt Moses."
Den andre historien står i Joh. 5:8-11:
"Da sier Jeshua til ham: 'Stå opp, ta båren din og gå!' 9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: 'Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.' 11 Han svarte: 'Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!'"
Tilsynelatende reagerer Gud veldig forskjellig i disse to situasjonene. Og det kan virke forvirrende. Men jeg tror årsaken til forskjellen kan ligge i; 1) hva slags situasjoner det var, og 2) hvilken motivasjon som lå til grunn. Det finnes en sammenheng, men man må se det i lys av den store overbyggende bibelske helheten.
I eksemplet fra 4Mos. sier Gud at mannen skal straffes med døden. Gud visste hvilken motivasjon mannen hadde for å bryte dette budet. Han hadde gitt regler for hva folket kunne gjøre dersom de syndet av vanvare, altså ikke egentlig hadde til hensikt å synde, men kom i fare for å gjøre det likevel, utilsiktet.
For slike synder var det en vei til nåde og frihet fra straffen. Det var mange regler for ulike typer utilsiktet synd og hvordan de skulle ofre et dyr i templet for å motta nåde og tilgivelse for denne synden. Nåden var altså like levende i GT som den er i NT. Og nådens frelseselement var soningsblod. Noen eksempler:
3Mos 4:20:
"Som han gjorde med den første syndofferoksen, slik skal han også gjøre med denne. På denne måten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse." (Tilsvarende utsagn står i:
3Mos 4:26, 31, 35 - 3Mos 5:10, 13, 16, 18, 26 - 3Mos3Mos 19:22 - 4Mos 15:25)
Men hvis det handlet om tilsiktet, planlagt synd, at man visste hva man gjorde og valgte bevisst å bryte loven, da kunne straffen i noen tilfelle være døden. Det er i vår moderne kultur ganske uforståelig at en kjærlig Gud kunne befale noe så nådeløst.
Men vi må nok se det i lys av at det var et spørsmål om liv eller død for hele israelfolket og pakten Gud inngikk med dem. Hvis folket henfalt i synd uten at dette ble sanksjonert, ville straks hele paktsgrunnlaget og folket forsvinne. Guds beskyttelse og velsignelse var strengt knyttet til at de holdt Guds lover.
5Mos 28:1-2:
"Hvis du nå vil adlyde Herren din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden, 2 og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot Herren din Gud:" (så beskrives velsignelsen)
5Mos 28:15:
"Men hvis du ikke adlyder Herren din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg:" (så beskrives forbannelsen)
Folket og lovene måtte også overleve fordi det lå et frelsesløfte i denne pakten; nemlig at Messias skulle fødes fra denne folkegruppen. Ergo var det helt nødvendig med skikkelige rammer for lov og orden i nasjonen Israel, slik det er i enhver nasjon. Her i landet bygger vi på Norges lover og grunnloven, og det er en selvfølge at vi følger lovene for at et sunt samfunn skal kunne overleve.
Slik også med lovene for nasjonen Israel. De skulle samhandle med hverandre, og være lydig mot Gud som sørget for dem. På den måten skulle de velsigne hele verden til slutt. Løftene og profetiene til Abraham var svimlende, og Gud kunne nok bare sørge for å bevare pakten ved å bevare folket innenfor rammen av Torahen (Guds rettledning/lov skrevet i de 5 Mosebøkene).
I dag har vi fengsler som lovbrytere kan sone i, og fjernes fra samfunnet hvis de er en trussel, uten at de må bøte med livet. Men på Mose tid var de et vandrende nomadefolk uten fengsler eller andre muligheter til å beskytte seg eller straffe forbrytelser. Gud innsatte dødsdom. Vi kan være enig eller uenig, men det var slik det var.
Men, som sagt, det var forskjell på konsekvensene for overlagt og uoverlagte lovbrudd. Det forteller oss om en nådig Gud, tross alt. Det var ingen annen måte å bli renset fra synd på, enn gjennom soningsblodet. Akkurat slik det er også i NT, med den forskjell at Jeshuas soningsblod besørget at ingen dyr trengte å ofres lenger, fordi han var det ultimate soningsoffer.
Historien fra NT om Jeshuas helbredelse av den lamme mannen ved Betesda-dammen må vi se i lys av mange andre skriftsteder.
Joh. 1:1-2,14:
"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. ... 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."
Denne teksten forteller oss at Jesus er Ordet som ble kjød, og at det var Jeshua selv som skapte universet vi lever i. Han skapte altså også sabbaten, slik det står i 1Mos 2:1-3:
"Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. 2 Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte."
Jeshua skapte verden inklusiv sabbaten. Hva mer forteller han om denne dagen?
1) Sabbaten er Herrens Dag.
2Mos 20:8-11:
"Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den."
2) Jeshua skapte sabbaten for menneskets skyld.
3) Jeshua er herre over sabbaten.
Mark. 22:7:
"Og Jesus sa til dem: Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten."
4) Det er tillatt å gjøre godt på sabbaten, helbrede og redde liv i fare.
Mark. 3:3-5:
"3 Men han sa til mannen med den visne hånden: 'Reis deg og kom fram!' 4 Så spurte han dem: 'Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?' Men de tidde. 5 Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: 'Rekk fram hånden!' Mannen gjorde det, og hånden ble frisk igjen."
Luk. 13:14-17:
"14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: 'Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.' 15 'Hyklere', svarte Herren, 'Løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16 men her er en abrahams datter som satan har holdt bundet i hele atten år. skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?' 17 Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde."
Luk 14:2-6:
"2 Det var en mann der, rett foran ham, som led av vann i kroppen, 3 og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: 'Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?' 4 Men de tidde. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og lot ham gå. 5 Og han sa til dem: 'Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?' 6 De kunne ikke svare på dette."
Hvorfor tillot Jeshua at den helbredede mannen tok sin seng/båre og gikk når det ikke var lov å bære bører på sabbaten? Her tror jeg vi ser noe viktig: forbudet mot å bære bører på sabbat var en lov for menneskets skyld, slik at det ikke skulle arbeide, streve og slite, - men holde hvile for å hente inn sine krefter igjen i samvær med Herren. Og regelen var streng, for mennesket har en sterk tendens til å ville gjøre hva det selv vil og ikke lyde budene. I det første sitatet ser vi det endte med straff.
I det andre sitatet ser vi også at sabbaten er for mennesket skyld, i dette tilfelle en syk mann. For han som ble frisk å bære sin båre hjem, var ikke arbeid. Det var ikke slik at han jobbet tungt seks arbeidsdager og trengte å hvile på sabbaten. Han hadde ligget på denne båren passiv i årevis! Ergo var ikke det å reise seg og ta sengen å gå noen form for arbeid. Dette var et lykksalig unntak fra regelen om å ligge kontinuerlig og ikke kunne arbeide i det hele tatt. Vi må se på konteksten for å forstå sammenhengen.
Poenget med begge sitatene er at sabbaten er til for menneskets skyld, men det er Jeshua - skaperen og herren over sabbaten - som bestemmer hvordan dette skal være for menneskets skyld. Han er vår skaper også, han vet hvordan vi er laget og hva vi trenger for å fungere og ha det godt. For meg gir dette hvertfall mening å forstå det i dette lyset.
Det kan noen ganger virke som om JHVH handler veldig forskjellig i Det Gamle og Det Nye Testamente. Det har oppstått mange ulike teologiske retninger basert på dette.
Men har JHVH et delt sinn og en delt vilje? Er han uforutsigbar og utrygg?
Hebr. 13:8:
"Jeshua Messias er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."