SOM DET VAR I NOAS OG LOTS DAGER
Av Roy Otto Dyrli
Påstandene om hva Gud ‘ikke kan ha gjort’, kommer på tross av teksten, ikke på grunn av. Og tanken min her er å vise noe av det som ligger utenfor teksten, de tekstene vi aldri møter i gudstjenester og bibeltimer, rett og slett fordi de ikke er med å vår Bibel.
Vi trenger først å ha klart for oss noen fakta rundt de tekstene vi har fått med. Vårt GT er identisk med jødenes GT. Tekstene i Tanakh, den jødiske Bibelen, kommer rett nok i en noe annen rekkefølge, men det er de samme tekstene. Det sies at rabbinerne valgte blant et stort antall av profetiske tekster, og at de bestemte seg for å ta med de som inneholdt endetids-profetier.
Noen av de tekstene som ikke ble med havnet i de apokryfe bøkene, eller mere korrekt, de deuterokanoniske (litt mindre hellige) bøkene. Disse var med i King James Bibel som et eget avsnitt, og er til denne dag et tillegg i de katolske biblene. Luther ville ikke ha dem i sin Bibel, og derfor har de bare i liten grad blitt spredd i Norge. I dag finnes de likevel som tillegg på Bibelen.no, så de er lettere tilgjengelig på norsk i dag enn noen gang før. De selges også på Bibelforlaget, utgitt i bokform under tittelen Apokryfene.
I tillegg til disse, har vi bøkene som finnes i Den Etiopiske Bibelen, og blant disse er i denne sammenhengen Josefus, Jubeleerboka og 1Enoks bok av interesse. I 1630 kom Sefer Ha Yasher ut på hebraisk, på engelsk er boka kjent som Jasher. Boken er henvist til i Josva 10:13, der den kalles ‘Den rettskafnes bok’. Boken dukker også opp i 2Samuel 1:17 og her referert til i 2Tim 3:8, men hos Paulus blir navnet ikke nevnt.
Sist, men ikke minst, har jødene i India klart å berge unna noen bøker. Så langt vi vet i dag finnes deler av Profeten Natan og hele boka til Seeren Gad, begge profeter på Davids tid. Disse indiske jødene er teknisk sett ikke jøder, men etterkommer etter Manasses stamme. De rømte landet før Samaria ble ødelagt, først til Jemen og så til den sørlige delen av India. De har derfor holdt fast på sine skrifter, helt uberørt av hva som skjedde i Babylon.
Hele fem profeter er nevnt i 2Krønikebok, seerne Asaf, Gad, Natan, Samuel og Hanani. Samuel har vi så langt vi vet i sin helhet, Asaf dukker opp med 12 salmer i Salmenes bok, alle av profetisk karakter. Natan har vi deler av, Hanai vet vi ikke om eksisterer og Gad er så spesiell at den må jeg eventuelt komme tilbake til.
Som det var i Noas dage...
Hvorfor denne litt lange innledningen? Vi trenger litt bakgrunnskunnskap når vi skal se på hva Bibelen egentlig forteller oss her. Først har vi en liten kort notis i 1Mos 6:
“Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre. 2 Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. 3 Herren sa: ‘Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år’. 4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.
5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. 6 Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 7 Og Herren sa: ‘Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem’. 8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.“
Gudesønnene, ‘Benei Elohim’, dukker ikke opp mange steder i Bibelen, men vi skal se på to andre eksempler. Det første stedet vi finner igjen ‘Benei Elohim’ er i Job 1:6:
“Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan.“
Det andre eksempelet er i Salme 82, en salme av Asaf (som vi nå vet var profet):
“En Asaf-salme. Gud står fram i gudenes forsamling,blant guder holder han dom: 2 ‘Hvor lenge vil dere felle urett dom og holde med de ugudelige? Sela 3 Hjelp fattige og farløse til å få sin rett, frikjenn de arme og trengende, 4 berg småkårsfolk og fattige, og fri dem ut av nidingers hånd!’ 5 De har verken innsikt eller forstand, de vandrer omkring i mørke, hele jordens grunnvoll vakler. 6 Jeg har sagt: ‘Dere er guder, Den Høyestes sønner er dere alle. 7 Men som mennesker skal dere dø, som en av fyrstene skal dere falle’. 8 Reis deg, Gud, og hold dom over jorden, for alle folkeslag er din eiendom.“
Legg merke til vers 6: “Dere er guder, Den Høyestes sønner er dere alle.“ Her står det rett nok ‘Benei Elion’, men det er nær nok. Dette er dommen over de onde englene, og verset siteres av Jesus som svar til fariseerne i Joh. 10:34. De visste hva han sa, de kjente salmen, og ble rasende.
Men la oss nå gå tilbake til utgangspunktet, 1Mos 6, og se hva som står i de parallelle tekstene.
Enok skriver følgende i kapitlene 6 og 7:
“Og det skjedde etter at menneskebarnene hadde økt i de dager, at det ble født dem vakre og tekkelige døtre. (1Mos. 6:1) 2. Og englene, himmelens sønner, så og begjærte dem og sa til hverandre: ‘Se, vi vil selv utvelge oss hustruer blant menneskenes døtre og få oss barn’. (1Mos. 6:2)
3. Og Semjasa, deres fyrste, talte og sa til dem: ‘Jeg frykter at dere ikke vil være villige til å utføre denne gjerning, og jeg alene skal lide for denne store synd’. 4. Da svarte alle ham og sa: ‘Vi vil alle sverge en ed, og binde oss alle ved forbannelse, at vi ikke skal oppgi denne planen, men gjøre den til en gjerning’.
5. Da svor de sammen alle, og bandt seg i felleskap gjennom forbannelser; og samlet var de to hundre.6. Og de steg ned til Ardis, det er Hermons topp, og de kalte det Hermons berg, fordi de der hadde sverget og sammen bundet seg ved en forbannelse. 7. Og dette er navnene på deres fyrster: Semjasa, deres leder, Urakibarameel, Akibeel, Tamiel, Ramuel, Danel, Esekeel, Sarakujal, Asael, Armers, Batraal, Anani, Sakebe, Samsaveel, Sartael, Turel, Jomjael og Arasjal.“
Enok 7:
“Og de tok seg hustruer, og hver og en utvalgte en for seg selv, og de begynte å gå inn til dem, og blandet seg med dem, og lærte dem trolldomskunster og besvergelser og gjorde dem kjent med skjæring av røtter og ulike treslag. 2. Og de ble gravide og fødte kjemper som var tusen ‘ells’ høye. (Svensk oversettelse; 450 fot)
3. Disse fortærte all næring til menneskene, inntil menneskene ikke kunne livnære seg selv. 4. Da vendte kjempene seg mot menneskene for å oppsluke dem. 5. Og de begynte å synd mot fugler og dyr, og mot alle krypene skapninger, og fiskene, og slukte deres kjøtt seg imellom, og drakk deres blod. 6. Da klagde jorden over de urettferdige.“
Vi finner samme historien igjen i Jasher kap 4, her de aktuelle versene:
“5 Og barnet (Noa) vokste opp og ble avvist, og han gikk på veien til sin far Metuselah, perfekt og oppriktig med Gud. 16 Og alle menneskers sønner gikk bort fra Herrens veier i de dager da de ble mange på jordens overflate, med sønner og døtre, og de lærte hverandre deres onde handlinger, og de fortsatte å synde mot Herren. 17 Og hver mann gjorde sig til en gud, og de røvet og plyndret hver sin nabo og slektning, og de ødela jorden, og jorden ble fylt av vold.
18 Og deres dommere og herskere gikk til menneskenes døtre og tok deres hustruer med makt fra deres menn etter sine valg, og menneskenes sønner tok i disse dager fra jordens beitedyr, dyrene på marken og fuglene av luften, og lærte blandingen av dyr av en art med den andre for å provosere Herren; og Gud så hele jorden og det var ødelagt, for alt kjød hadde ødelagt dens veier på jorden, alle mennesker og alle dyr.
19 Og Herren sa: ‘Jeg vil utrydde mennesket som jeg har skapt fra jordens overflate og alt fra menneske til luftens fugler, sammen med storfe og dyr som er på marken, for jeg angrer på at jeg har skapt dem’. 20 Og alle de menn som vandret på Herrens veier, døde i disse dager, før Herren brakte det onde over mennesket som han hadde sagt, for dette var fra Herren, for at de ikke skulle se det onde som Herren talte om om menneskenes sønner.“
Jubeleerboken kap 5, Siste avsnitt til sammenligning kommer her:
“Og det skjedde da menneskets barn begynte å formere seg på jordens overflate, og døtre ble født for dem, da så Guds engler dem på et visst år på dette jubileet, og så de var vakre å se på; og de tok seg til koner av alle de valgte, og de gav dem sønner og de var giganter.
Og lovløshet økte på jorden og alt kjød ødela sin vei, likesom menn og storfe og dyr og fugler og alt som går på jorden. Alle sammen ødela deres veier og deres ordre, og de begynte å fortære hverandre og lovløsheten økte på jorden og enhver tanke hos alle mennesker (var) onde kontinuerlig.
Og Gud så på jorden, og se, den var ødelagt, og alt kjød hadde ødelagt sine ordrer, og alt som var på jorden hadde gjort alt ondt for hans øine. Og han sa at han ville ødelegge mennesket og alt kjød på jordens overflate som han hadde skapt. Men Noa fant nåde for Herrens øyne.“
I hvilken grad kan vi stole på at tekstene ikke er endret?
Jashers bok har vi ikke i eldre eksemplarer enn den trykte utgaven fra tidlig 1600-tall. Den ble likevel trykt, og ble den trykt, må det ha funnets minst ett eldre manuskript på hebraisk, (min konklusjon etter å ha vokst opp i et trykkeri).
Jubeleerboka var lenge på samme nivå, men så ble det funnet ‘extencive fragments’ (omfattende fragmenter) i Dødehavsrullene. Vi har dermed noe støtte for tekstene her fra det 1. århundret. 1Enoks bok er i en særstilling. Foruten den etiopiske utgaven er de 16 første kapitlene funnet i Dødehavsrullene, de favner dermed sitatene her. Boka er sitert ordrett i Judas brev, med henvisning til Enok som forfatter, men for den som har lest hele boka hagler sitatene over hele Det nye testamentet. Jeg er fristet til å si at uten å kjenne Enok, er det store deler av NT som passerer oss uten at vi aner hva som foregår.
Boka dukker også opp med parallelle tekster over hele GT, men her kan det selvfølgelig være omvendt, at forfatteren siterer GT og ikke omvendt. Hvor gammel boka virkelig er, vet vi ikke. Den går minst tilbake til 400 f kr, men dette er en bok der deler godt kan gå tilbake til før syndefloden, for den som vil tro det.
Kirkefedrene kjente boka, og de tidlige tok den i stor grad som inspirert. Det var et populært skrift i den første kristne menighet, vidt lest og trodd både blant kirkefedre, rabinere og Josefus. Disiplene hadde også lest den, det går klart frem flere steder.
Først på Augustins tid ser det ut til at boka kom i vanry, og den såkalte ‘Settite theory’ (Set-teorien) som vi alle kjenner, tok over. Boka ble bannlyst av kirken, fra universitetene og ‘forsvant fra jordens overflate’ i 1500 år, men teksten overlevde i en gnostisk revidert utgave i Etiopia, ‘borte fra slangens åsyn’. Deretter kom den gradvis tilbake til live over en 250 års periode. De gnostiske avsnittene er ikke problemet, de lar seg lett identifisere. Men hva gjør vi med resten?
(Merk også her at vi med Enok konsekvent snakker om 1Enok, ikke 2. og 3, som er rene gnostiske verk. Interessante for å forklare gnostisismen, ja, men helt utenfor nå vi skal prøve å kaste lys over vanskelige bibeltekster)
...Og i Lots dage...
Det var ikke over. Kjempene kom tilbake. Vi ser det ikke så lett i den norske Bibelen, men navn som Refaittene, Geborim, Anakittene, og en rekke andre, dukker opp i vår Bibel og i enda større grad i den hebraiske teksten. Refaim er et hebraiske ord for kjempene, langnakkene (Anakittene) er et annet, og vi husker dem fra Bibelhistorien når vi blir vist dem. Først skal vi se på historien om hvordan de 12 speiderne kom tilbake til Moses og avla rapport (4Mos 13):
“21 Så drog de av sted og speidet ut landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat. 22 De drog opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der bodde anakittene Akiman, Sjesjai og Talmai. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt. 23 Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann måtte bære den mellom seg på en stang. De tok også med seg noen granatepler og fikener. 24 Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen etter drueklasen israelittene skar av der.
25 Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha speidet ut landet. 26 De kom til Moses og Aron og hele Israels folk i Kadesj i Paran-ørkenen. De gav melding til dem og til alle som var samlet, og viste dem landets frukt. 27 Til Moses fortalte de: ‘Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der.
28 Men folket som bor i landet, er sterkt; byene er befestet og meget store. Der så vi også anakitter. 29 I Negev bor det amalekitter, i fjell-landet hetitter, jebusitter og amoritter, og ute ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne’. 30 Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: ‘Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt’.
31 Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: ‘Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi’. 32 Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: ‘Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. 33 Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de’.“
Vi har lett for å skrive beretningen til de 10 speiderne inn som overdrivelser, men for rabbinerne er dette alvor. Det bodde kjemper i landet. Vi treffer dem her, vi treffer dem igjen under Josvas invasjon og vi treffer dem under kong David. Goliat var ikke alene, han hadde 4 brødre. Vi finner både i 2Samuel 21:20 og 1Krønikebok 20 beretningen om en av kjempene som hadde 6 fingre på hver hånd og 6 tær på hver fot. I 5Mos 3 finner vi i tillegg denne:
“11 Kong Og i Basan var den siste som var tilbake av refaittene. Hans kiste står som kjent i Rabba i Ammon. Den er av jern og er ni alen lang og fire alen bred etter vanlig alenmål.“
Forbannelsen hadde vendt tilbake, og den hadde så langt vi vet først dukket opp med Nimrod i Babel. Det sies at han begynte å bli en Gibor, en av kjempene. I den norske Bibelen er det oversatt at han fikk et stort herrevelde, men det kunne like gjerne vært oversatt at han ble en kjempe, gigant eller lignende. Blant lokale legender finner vi en beretning om hvordan han fikk kjempene til å bygge en festning for seg i Baalbek, i Bekaadalen i Libanon. Grunnsteinene til den ligger der ennå. Steinene her kan godt ligge på 16-1800 tonn. Det er ikke mange kraner i dag som kan klare et sånt løft.
Det er disse klanene med kjemper Israel ble bedt om å slakte ned, utrydde fullstendig, og i noen tilfeller ikke bare menneskene, men også dyrene. Vi har vanskelig for å svelge dette, men når vi ser at grunnen her er den samme grunnen som brakte syndfloden over jorden, går det kanskje lettere?
Nimrod skulle komme til å bli kjent for andre ting også. Han er personlig, ser det ut til, opphavet til alle de hedenske religionene som fulgt etter. Det er mulig å knytte disse linjene via det tros-systemet han skapte, men det blir det en bok av, så vi må la det ligge her. En kort kommentar skal jeg likevel ta med: Nimrod ser ut til å ha manglet et øye, det venstre, og akkurat det trekket kjenner vi igjen hos en annen mann: Odin.
Baal-dyrkelsen medførte at det ble ofret barn til gudene. Det er funnet gravfelt i Israel med tusenvis av brente barnelik, ingen forsker benekter det, men de vil heller ikke snakke om det. Dette er også en side ved kanaaneerne, det var en praksis som måtte ødelegges, men vi ser i både Konge- og Krønikebøkene at Israel og Judah etterhvert kom etter. Til slutt kunne ikke Gud lenger holde straffen tilbake, den kom i form av at Israel først, og så Judah, ble drevet fra landet og etterhvert spredt over hele verden.
...Slik skal det være når menneskesønnen kommer
“37 Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.“ (Matt 24)
Vi ser kanskje ikke parallellen, men vær sikker på at disiplene så den. I Noas og i Lots dager ble DNA-strengene, arvegrunnlaget, systematisk ødelagt med fullt overlegg av dem som gjorde det. Det er det disse historiene forteller oss. Arter ble blandet med hverandre, og engler, hos Enok kalt “Watchers” (Vektere), fikk barn med menneskene. Avkommet ble til overmål kannibaler.
Avkommet ble i følge 1Mos 6, som vi har sett, kjempene på jorden, mens de på hebraisk har et annet navn, Ha Nefilim, ‘de falne’. I den greske septuaginta (LXX) står det slik : οἱ δὲ γίγαντες . ‘Gigantes’ er kjemper, og de var kjemper, men ordet kommer fra ‘de som ble født på jorden’ - Gaia.
Hvordan kan så dette skje igjen? Jeg er redd vi allerede er i gang. I dag forskes det på genteknologi som aldri før. Vi spiser alle genmodifisert mat, uten at vi på noen måte kjenner langtidskonsekvensene. Men det er antakelig det minste problemet.
I denne verdens forskningsinstitusjoner foregår det i dag forsking på endring av menneskelig arvestoff. Ingen protesterer, alle ønsker seg en sykdomsfri fremtid. Men er vi så blåøyd at vi virkelig tror at det er alt som skjer under elektronmikroskopene? For å selge ideen om at denne forskingen er bra for oss, fóres vi nå via pressen med alle fordelene denne utviklingen vil ha. Vi blir lovet super hastighet, super intelligens, ubrekkelige bein, en smertefri tilværelse, og i den andre enden av skalaen, et evig liv.
Problemet vi står overfor, sett fra et Bibelsk ståsted, er hvor grensen går for at vi ikke lenger er mennesker. Er det greit at vi bytter ut levra vår med en som har grodd i en gris? Er forsøk med å sette inn et apehjerte i en menneske-baby ok? Det siste er gammelt nytt, sier du kanskje. Er du gammel nok, husker du kanskje at dette ble forsøkt på Loma Linda University. Vi har kommet mye lenger siden den gang. Nå kan genetiske skavanker korrigeres på embryo-stadiet.
Helt greit, sier du kanskje, dette gagner menneskeheten. Svaret på det er - nei, dette er ikke greit. Kurere kreft, sukkersyke eller andre genetiske feil? Det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger i det vi ikke får høre om. Militær forsking for å skape en supersoldat er et eksempel. Ikke bare USA driver forsking på dette, Kina er også med.
Vårt problem er at vi er ute av stand til å vurdere dette, vi aner ikke hva de holder på med, vi har ingen ide om hvor langt de har kommet, og vi vet ikke hva resultatet vil bli. Og enda verre, det gjør heller ikke forskerne. En ren spekulasjon sier du kanskje nå? Nei, det er dessverre ikke det. Mye av denne forskingen kan dokumenteres. Men det er ikke formålet her. La oss heller et øyeblikk gå tilbake til Bibelen, denne gangen til Joh. Åp. 13 og 14:
“16 Det sørger for at alle – små og store, rike og fattige, frie menn og treller – får et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 17 Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.
9 En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: ‘Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og bildet av det og tar dets navn til merke’.“
Hva er det med dette merket som gjør at de som tar det ikke blir frelst? Hvorfor er det ikke tilgivelse for dette? De som tar dyrets merke, mister samtidig muligheten for å bli frelst. Hvorfor det?
Tilbake til Enok
“Da talte Den høyeste, Store og Hellige og sendte Uriel til Lameks sønn (Noah) og sa: 2. ‘Si til ham, i Mitt navn: ‘Gjem deg!’ og åpenbar for ham den ende som skal komme. For hele jorden skal bli ødelagt, renselsens vann kommer snart over hele jorden, og alt som er på den skal forgå. 3. Og opplys ham så han kanskje kan unnfly, og at hans sed forbli på hele jorden’.
4. Igjen talte Herren til Rafael: ‘Bind Asasel på hender og føtter, og kast ham inn i mørket, lag en åpning i ørkenen som er Dudael, og legg ham der. 5. Og legg på han ru og skarpe steiner, og dekk ham med mørke så han blir der for all evighet, og dekk ansiktet så han ikke kan se lyset. 6. Og på dommens store dag skal han kastes i ilden. 7. Og helbred jorden som englene har fordervet, og forkynn at Jeg vil helbrede den, og at ikke alle menneskebarna skal ødelegges gjennom mysteriene om alle ting som Vekterne har fortalt og lært deres barn. 8. Og hele jorden ble fordervet gjennom eksempler ved Asasels verk; Tilskriv ham alle syndene’.
9. Og Gud sa til Gabriel: ‘Gå mot bastardene og de som er forkastet, og mot de som er avlet i hor, og ødelegg barna av hor, Vekternes (englenes) barn, fra menneskene; før dem ut og slipp dem løs, kanskje de ødelegger hverandre ved drap, for deres dager skal ikke bli mange. (Vers 9 er en parallell til gigantenes krig i gresk mytologi) 10. Og de skal alle be deg om nåde, men deres fedre kan ikke redde noen av dem, selv om de (vekterne - englene) forventer evig liv og at hver av dem (barna) skal leve i fem hundre år’.
11. Og Gud sa til Mikael: ‘Kunngjør for Semjasa og til de andre som er med ham, de som har bundet seg til kvinner, at de skal ødelegges sammen med dem i all deres fordervelse. 12. Når alle deres sønner har drept hverandre, og de har sett ødeleggelsen av deres kjære, så bind dem under jordens åser i sytti generasjoner, til dagen for deres dom og ende, til den siste dom er forbi for all evighet. (2Peter. 2:4 Juda 1:6)
13. og i de dager skal de føres til den brennende avgrunnen, i tortur og i fengsel skal de låses for all evighet. (Åp. 20:10). 14. Og så skal de brenne og bli ødelagt; de skal bindes sammen fra nå og til generasjonenes ende. 15. Og ødelegg alle begjærets sjeler og Vekternes barn, fordi de har undertrykt menneskeheten’.“
Noen avsluttende tanker
Bibelen er sterk kost. Det blir ikke bedre at vi setter oss inn i det som ligger rundt. Hva vi er villige til å tro er en ting, men vi kan ikke late som de omkringliggende bøkene ikke eksisterer. For min del finner jeg at med kjennskapen til dette stoffet er det mye lettere både å forsvare Bibelen for min egen del, og forsvare tekstene overfor andre.
Det sier jeg til tross for at jeg klart ser parallellene fra disse bøkene til både gresk, egyptisk, babylonsk, indisk, indiansk (Amerika), kinesisk og nordisk mytologi! Dette gjør dem nær sagt bare enda mere spennende. Hvordan kan det ha seg at alle disse religionene har en felles kjerne, selv om de befinner seg på motsatte ytterpunkter både geografisk og kulturelt?
Helge S Kvanvig, professor emeritus fra universitet i Oslo, har forsket nærmest et helt liv på det temaet vi her bare løfter kanten av. Amerikaneren Dr Michael S Heiser er en annen. Han har spesielt vært opptatt av YHVHs råd, slik det fremkommer både i Job 1 og Salme 82. Enklest tilgjengelig er kanskje dette stoffet igjennom Pastor Ken Johnsons forelesning og hans bok om Enoks bok. Desverre må vi over på engelsk her.
For de av dere som forventer seg noen bastante avsluttende konklusjoner av typen ‘sånn er det, og alle andre tar feil’, skal jeg la dem ligge. Teologer starter ofte diskusjonene med ‘Vi tror ikke at Enok er inspirert, men....’, de har likevel heller ikke klart å la Enok ligge. Jeg kan selvfølgelig likevel ikke holde meg for å antyde en løsning, det er for fristende:
Ha Nefilim - halvgudene - gigantene - ble ikke tilbudt noen nåde i Enok. De tilhørte slangens sæd, de var ikke mennesker, og Jesus - Menneskesønnen - som dukker opp senere i boka, døde ikke for dem, bare for kvinnens ætt. Dette er ikke min påstand, det fremgår av disse tekstene. Kan det derfor være sånn at ‘Dyrets merke’ vil medføre en genetisk endring som gjør at vi ikke lenger er mennesker?
Spørsmålet er nødt til å bli hengende i lufta. Grunnen er enkelt og greit den at selv om disse bøkene er referert til i Bibelen, sitert i Bibelen, og flere steder er parallelle til Bibelen, sklir vi før eller senere inn i et område der spekulasjoner overtar for fakta. Det er helt greit, vi må bare være klar over det.
Kilder:
1. Tung (og dyr) litteratur:
2. Mange hakk både lettere og billigere:
https://www.amazon.com/Ancient-Book-Enoch-Ken-Johnson/dp/1480102768
Illustrasjoner:
-
1.Bilde fra https://wyattmuseum.com/discovering/noahs-ark
-
2.https://www.express.co.uk/news/science/839991/giant-footprint-china-south-africa-bible
-
3.Megalittisk stein fra Baalbek i Libanon.
-
4.Fra Baalbek i Libanon. Toppen er et romersk tempel, men ikke bunnen.
-
5.Babylonian Amorite Giants - The Amorite giants were the Nephilim.
-
7.Fra Rob Skiba presentasjon - linket til i teksten.
-
8.Illustrasjon fra www.exploringmormonthought.com
-
9. ‘Se hendene - se naglene’.
