SØNN AV HAMAS BESØKER NORGE
Av Kris Guleng
Mossab har vært palestinsk spion for Israel. I dag har han fått asyl i USA og bor der. Han kan ikke bo fast noe sted, han må stadig skifte adresse fordi dødstrussler henger over ham kontinuerlig. Han har begått minst to islamske 'dødssynder'; forlatt islam og blitt kristen. Han er avvist av sin far, og kan ikke ha kontakt med familien og de han har kjær i Gaza. Han har betalt en høy pris for sin kjærlighet til sannheten, sin kristne tro og menneskerettighetene for både jøder og arabere.
Han fortalte om sin oppvekst på Gaza, som førstefødte sønn av sin far, som er en av grunnleggerne av Hamas. Men før Hamas ble etablert tilhørte han Det Muslimske Brorskap. Mosab ble født som en slags 'kronprins' i sitt miljø, utvalgt og tiltenkt høy posisjon i Hamas. Denne bakgrunnen har gitt ham den aller beste observasjonspost for å virkelig se råttenskapen fra innsiden; det komplette sviket mot alle de sivile Gaza-beboere som er prisgitt en høykorrupt totalitær organisasjon med vanvittig kyniske virkemidler.
Mosab er glad i både israelere og palestinere. Han har gode venner i alle leire, og jødene trykker ham til sitt bryst som en sann bror. Han mener at jødene har rett til sitt hjemland, og at det ikke betyr noe i dag hvordan staten Israel ble etablert. Han tenker 'her og nå', hva som er realitetene på bakken i dag. Det er en pragmatisk tilnærming som flere burde ta inn over seg. Han sa også at en palestinsk stat ikke vil løse noen av problemene i de palestinske områdene. Forandringen må skje innenfra og den må være radikal. En ny stat vil ikke automatisk rydde opp i alt dette. Forandringen må uansett skje først.
Han vokste opp med å lære å hate og anklage Israel for alt mellom himmel og jord. Alt det gale som palestinske ledere selv var ansvarlig for å utsette sivilbefolkningen for, anklaget de urettmessig Israel og jødene for. Ting som ikke har noe å gjøre med Israel i det hele tatt. Og slik foregår det like til i dag. Han tok et kraftig oppgjøre med PLO/Fatah og Hamas for å fullstendig mangle interesse i folket sitt, de er tvers igjennom korrupte og ønsker kun å mæle sin egen kake.
Han hevdet at Abbas kun er ute etter å være et verdenskjent navn, en viktig person som sitter til bords med Putin, EU, og amerikanske presidenter. Han blåser en lang marsj i sitt folk. Han opprettholder en konstant nødsituasjon med det formål å holde gående en evindelig, uløselig situasjon som holder Israel til ansvar for det ansvaret han selv nekter å ta. Dette er sterke ord, men helt sant. Abbas er ikke interessert i en stat, men i å holde det humanitære og politiske såret åpent for å ha brodd og brekkstang imot Israel for å demonisere jødene.
Mossab sier at palestinske ledere må begynne å ta ansvar. Og så lenge de ikke gjør dette, må EU og vesten slutte å sende penger til dem. For milliardsummene havner ikke hos folket, men på fete bankkonti hos lederskapet. Arafat var så korrupt og sopet til seg alle pengene selv, og dette har fortsatt etter hans død. Mossab sier at vesten gjerne må hjelpe folket med pengesummer, men da må de formidles direkte til folket uten mellommenn, uten å gå via lederskapet.
Han foreslår at slike midler går til direktearbeid med å bygge industrier, arbeidsplasser, skoler, og andre samfunns-byggende institusjoner, der det er EU selv som har kontrollen og ikke Fata/Hamas. Da kan det legges til rette for at jøder og arabere kan arbeide sammen i slike bedrifter, og derved bli kjent med hverandre gjennom felles arbeid, for å rive ned fiendskap og bygge fred og vennskap. Slike bedrifter kan legges geografisk mellom Israel og palestinske ommråder, men dette måtte være fullt håndtert av vesten.
Han var også tydelig på at Israels behov for å sikre sine grenser rundt et så knøttlite areal som de har, er helt legitimt. I den sammenheng betyr Jordandalen alt i østlig retning. De må dermed ha kontroll over Vestbredden. Av sikkerhetshensyn. Jordandalen lager en geografisk renne som er viktig militært for å holde fiender fra øst på avstand. Dette er mange enig med ham i. Det ligger i selve landskapet en slags buffer som Israel helt klart trenger.
Judea og Samaria (Vestbredden) kalles juridisk for 'omstridt' område, og tilhører uansett Israel fordi det er tatt tilbake i forsvarskrig etter Jordansk okkupasjon. Land erobret i forsvarskrig tilhører etter internasjonal lov det forsvarende landet helt legalt. Området har dessuten aldri tilhørt noen palestinsk, islamsk eller arabisk stat noensinne. Det har heller ikke Gaza.
Men Israel forlot Gaza i 2005, og Vestbredden har selvstyre nå. Dette skyldes Israelsk storsinn og fredsvilje, ikke noe annet. Israel hadde full rett til å beholde både Gaza og Vestbredden, erobret i forsvarskrig i 1967. Men de har gitt det fra seg i håp om at det ville bidra til fred med palestinerne. Historien har desverre vist at det bidro til det motsatte; mer terror. De blir besvart med hat når de er imøtekommende og gir fra seg land. Virkeligheten der nede er motsatt av det våre medier ynder å fremstille.
