SHIVTA NASJONALPARK
Av Roy Otto Dyrli
Hit kom kamelene på vei fra både Egypt og Arabia. Herfra dro de nordover eller mot kysten. Shivta ble grunnlagt rundt et århundre f.Kr. og hadde en blandet befolkning av romere og nabateere. Nabateerne hadde et nettverk av småbyer og oaser som gjorde det mulig å krysse ørkenen både øst-vest og nord-syd. Byene ble anlagt med en dagsreises mellomrom, og hadde alt man trengte for å overleve en ørkenvandring, samt bymurer og beskyttelse.
Ruinene av tre engang praktfulle kirker fra den bysantinske epoken kan ses i landsbyen. Restene av hus, oljepresser, og et imponerende vannsamlings- og lagrings system, samt et omfattende nettverk av avløp i byens gater, er også synlige rester. Vann kunne ikke gå til spille i denne ørkenutposten. De mange vannledningene endte derfor opp i byens to store bassenger.
Shivta ble forlatt etter den muslimske erobringen. I motsetning til de fleste byene i Negev, ble denne ikke ødelagt, noe som gir bevis for at befolkningen forlot byen uten kamp. I mange hus ble vinduer og dører sperret med murstein i påvente at beboerne ville komme tilbake. De kom ikke.
Til denne dag ligger ruinene der som et stille vitnesbyrd om en kultur ødelagt av den muslimske erobringen, og som en tidskapsel der 1500 år gamle kristne tradisjoner lyser imot alle som finner veien hit. Dette er den østlige kirken, fra en tid da den trosmessing stod jødedommen mye nærmere enn den senere skulle gjøre.
Dåps-bassenget er et godt eksempel på det. Både i denne og andre kirkeruiner i området, taler de sitt tydlige språk om dåpens nære forbindelse til det jødiske renselsesbadet; Mikve. Her var det full neddykking av voksne personer som gjalt.
Det var ikke før i det 20. århundre at arkeologer gjenoppdaget byen og begynte å grave, og i 2005 kom byen på UNESCOs verdensarvliste. Idag ligger Shivta der åpen for turister fra alle verdens hjørner. Ikke veldig mange kommer hit, Israel har mye annet å by på, men de som gjør det vet hva de kommer for. Og mens solen sakte synker i vest går det an å tenke at her, i Shivta, har stillheten vart i 1400 år.
Men ikke lenger - Ørkenens stillhet og livløshet er i ferd med å få en ende, selv helt her ned mot Egypt. Kanskje ikke i morgen, eller om ti år. Men om 50 år er også dette åkerland og vinmarker. Så vi får nyte stillheten mens solen senker seg, og tenke at sabbatens velsignelse når alle…. alle som vil ta imot den.
Illustrasjonene:
-
1.Fra Shivta i Negev.
-
2.Dåpsbaseng, slik man finner det i flere kirker fra den tidligge kristne perioden. Fra Shivta i Negev.
-
3.Den sørlige kirken i Shivta i Negev har en stil man finner i mange kirker fra den bysantinske perioden i dette området.
-
4.Redskaper fra en svunnet tid. Fra Shivta i Negev.
Foto : Sven Magne Melheim Sagvik
