SER VI SAMMENHENGENE I PESACH?
Av Roy Otto Dyrli
4 Men hvis husstanden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta ett sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. 5 Lammet må være et årsgammelt værlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje.
6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det. 7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i de husene hvor de spiser det." 2Mos 12
Vi er i dag kommet frem til den 8. dagen i måneden Nisan, en uke etter nymånen.
Dette at månen styrer kalenderen er en måte å tenke på som verken vi nordmenn eller de færreste kristne vanligvis bruker. Likevel, vår påske er styrt etter følgende regel: Den faller alltid på første søndag etter første nymåne etter vårjevndøgn. Problemet med denne måte å se det på, er at den ikke er bibelsk.
Kristendommen forlot praksisen med å feire jødisk påske, pesach eller passover, under kirkemøtet i Nicea i 325. Flytting av påskehøytiden inn i den hedenske Ishtar høytiden står igjen som den viktigste hendelsen ved dette kirkemøtet. Flertallet var overveldende, så det kan bare ha vært en håndfull biskoper tilstede med jødisk opphav.
Men tilbake til nymånen: I denne første måneden i året skulle familien ta inn et lam i huset på den 10. dagen i måneden. I år faller denne dagen fra solnedgang søndag til solnedgang mandag. Den kalles i dagens moderne Israel for Yom HaAliya, Innvandringsdagen, dagen for å dra opp til landet.
I gammel tid var dette dagen for å dra opp til Jerusalem og Tempelet. Det var derfor viktig av flere grunner å ta et lam inn i huset på denne dagen. Jødene gjør ikke lenger det. Etter at tempelet ble ødelagt og jødene spredt over hele jorden, opphørte ofringene og med dem tradisjonen med lammet. Sånn sett kunne vi kanskje glemt denne historien, men så enkelt var det ikke. Dette er nemlig dagen Yeshua HaNetzer red inn i Yerushalaim.
La oss ta det en gang til med norsk skrivemåte: Dette er den dagen Frelseren, Kvisten (Jes 11,1) red inn i Jerusalem, rett foran ypperstepresten, Cohen HaGadol, som kom fra Betlehem med det lammet som var valgt ut for nasjonen. Her ser vi en oppfylling av to profetier.
I Nasaret bodde det en gruppe mennesker som var en del av Davids famlile. Derfra hadde byen fått sitt navn; Netzareth, fra Netzer - kvist eller gren. Når Yeshua bli kalt Nasareeren, er det med henvisning til denne grenen, denne kvisten, som skulle skyte opp av Isais stubb.
"En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter." Jes 11,1
Isai var Davids far fra Bethlehem. Yeshua er Davids sønn og en del av grenen, kvisten, en del av samme familie. Yppersteprestens ankomst fra Betlehem er den andre profetien som går i oppfyllelse her:
"Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager." Mika 5,1
Men dette er Juleevangeliet sier du kanskje? Husk da at jødene ikke feirer jul, de feirer påsken. Lammet som skulle ofres for nasjonen, skulle komme fra Betlehem. Hele Jerusalem hadde møtt opp med palmegreiner for å synge Salme 118, en av salmene i den salmerekken som kalles Hallel , og som vi får ordet Hallelujah fra.
Men hva står det så i salme 118? I versene 24 - 26 oppfylles nok en profeti:
"Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! Å, Herre, gi frelse, å, Herre, la det lykkes! Velsignet være den som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus."
Vi har problemer med å se dette på norsk. På hebraisk er ordet frelse Yeshua. Når de fremmøtte synger “Herre gi frelse”, synger de på hebraisk “YHVH gi Yeshua nå”. Og der kom Yeshua ridende over broa inn til tempelet på et esel, som hentet rett fra den fjerde profetien vi skal sitere her, Sakarias 9,9:
"Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen."
De fremmøtte så det, de var ikke i tvil om at de så profetien bokstavlig oppfylt foran deres øyne. Fariseerne så det, skjønte det og ville stoppe det. Verdenshistoriens uten sammenlignings mest omskrevne og omdiskuterte person hadde akkurat presentert seg som Messias, den salvede, denne verdens frelser.
Men tilbake til Salme 118: I Matteus 23 kommer Yeshua i den 5. profetien tilbake til denne 4. profetien i rekken her, som han sier vil få nok en oppfyllelse:
"37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.
38 Så hør: Huset deres blir forlatt! 39 For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!"
BARUCH HABAA BSHEM YHVH - I dag ser vi denne profetien bli oppfylt. Jødene ble drevet bort, men er på vei tilbake, og i større og større antall for hvert år som går tar de nå imot Yeshua som sin frelser.
De kommer til å bli flere, og de kommer til å få hjelp. Ved påskemåltidet setter jødene til denne dag døra oppe, og de etter et ekstra glass på bordet, glasset for Elias. Dette henter de fra en profeti i Malaki 4, den 6. profetien vi tar med her:
"5 Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. 6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann."
Vi må etter å ha lest denne 6. profetien forvente at vi i nær fremtid får se Elia stå frem. Hvem er så fedrene og hvem er barna? Les Romerne 11 for å finne svaret.
I Åpenbaringen 7, som betegnende nok er den 7. og siste profetien vi skal se på i kveld, blir engelen bedt om å vente med å slippe løs jordens vinder, et symbol på krig, til Herrens tjenere er beseglet.
"3 ‘Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.’ 4 Og jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk."
For de som ikke skjønner hva som er så viktig med nasjonen Israel i dag, er det følgende å si:
1. Dette er fortsatt Guds folk.
2. De er ikke forkastet (Rom 11),
3. de kommer til å omvende seg, de har faktisk begynt allerede, i hundretusenvis.
4. For oss blir de klokka som forteller hvor langt vi har kommet i verdenshistorien,
5. vi har alle detaljene hos profetene,
6. så vi har ingen unnskyldning for ikke å vite.
7. men vi må studere dette, i tro, ellers kommer vi til å sovne på veien (Matt 25).
Vi har kommet langt. Veldig langt. Hvor langt?
Les profetiene og følg med på hva som foregår rundt Israel. Over 50 profetier er oppfylt i de siste 70 år. Tar vi med perioden fra 1850-tallet, er antallet over 70.
Flere profetier gjenstår, så spørsmålet til deg som leser blir da: “Vet du hvilke?”
Det er et spørsmål jeg ikke kan svare på, det må du finne ut av selv…
Shabat shalom fra det hellige land.
"Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
2 Denne måneden skal være nyttårsmåneden deres. Den skal være den første måneden i året. 3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.
