PALMESØNDAG - SER VI LYSET?
Av Roy Otto Dyrli
"Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: ‘Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?’ Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: ‘La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.’
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit pga ham og kom til tro på Jesus." Joh 12
Jødenes påske, Pesach eller Passover, faller alltid i slutten av mars eller begynnelsen på april. De jødiske månedene følger månefasene, og det er 12 måner i et normalt år og 13 måner i et skuddår. I løpet av en 19 års syklus fører dette til at 7 skuddår blir avholdt, alle med en måned ekstra.
Hvorfor er dette viktig? Fordi vi i Bibelen stadig støter på tidsangivelser som referer til den jødiske kalenderen. Det er derfor nødvendig for den som skal forstå systemet å ha et lite innblikk i hvordan den jødiske kalenderen virker, og hva konsekvensene blir.
I det året vi nå er inne i (2018), ifølge jødene 5778 etter verdens skapelse, startet det religiøse jødiske året ved solnedgang forrige sabbat, den datoen var den 1. Nisan. Nymånen var rett nok ikke synlig før kl 3 på ettermiddagen, og ingen så den i Israel, takket være tåke i havet, men sånn er systemet. Kalenderen til Hillell d. 2. (320-385 e kr) ble utviklet i det 4. århundret, og har etter noen justeringer aldri brakt kalenderen mer enn et døgn ut av kurs.
Dette siste er viktig fordi de jødiske høytidene er landbruks-fester i tillegg til alt annet. I påsken er det bygghøsten som startes på 1. påskedag. Denne dagen kalles Bikurim, og det skal vi komme tilbake til på denne dagen, men ikke før. I pinsa er det hvetehøsten som står for tur, og under løvhyttefesten skal frukt og vinhøsten være ferdig. Det var landbruks-oppsumeringen. Men det er mer her.
I går så vi at påskelammet ble tatt inn i familien 4 dager før det skulle slaktes. Dette skjedde på den 10. dagen i måneden Nisan. Vi så at alt ble gjort for å forberede slakting av lammet den 14. Denne kvelden, ved solnedgang, skifter døgnet i den jødiske kalenderen til den 15. Nisan, og denne dagen er en full Sabbat, uansett når i uken den faller. Slakken i system virker likevel på den måten at denne første sabbaten i påsken aldri treffer på en fredag eller en søndag, da man prøver å unge 2 sabbater på rad. Det skal nemlig lages masse mat her, og da må man ha en virkedag i mellom.
At Yeshua kom til Betania 6 dager før påske, kan tyde på at han dukket opp en fredag med hele følget sitt. Mange skulle ha mat, og det å komme til gårds en fredag betydde i den jødiske kulturen at masse mat var laget i stand. Det er all grunn til å tro at festen der Maria salver Yeshuas føtter ble avholdt på en sabbatskveld, på norsk en fredagskveld.
I tillegg til Johannes har både Matteus, Markus og Lukas med denne historien, men noen små avvik. Hos Matteus og Markus foregår historien bare 2 dager før påske, og hos Shimon den spedalske. Kunne en spedalsk holde fest? I den arameiske Bibelen kan vi lese at han ikke var spedalsk, men pottemaker. Samme ord, men med to betydninger.
Men tilbake til Johannes: Når Yeshua dagen etter rir inn i Jerusalem på en eselfole, er det i seg selv et under. Hvordan få et dyr som aldri har blitt ridd på til rolig å bære en mann gjennom folkemengden i 2 km? Og hvorfor denne eselfolen? Dette bringer oss rett tilbake til logikken i historien. Yeshua red ikke inn i Yerushalaim på en søndag, han kom på en sabbat. Og hvordan kan vi hevde det? Jo, verset etter beretningen over sier: "Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem."
Så hvis han ankom Betania på en fredag, er det rimelig å anta at han red inn i Jerusalem på en Sabbat. Det vil i såfall forklare bakgrunnen for eselfolen. Her må vi ta en kikk på sabbatsbudet for å se sammenhengen:
"8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." 2. mos 20
På sabbaten skulle ingen jobbe, heller ikke dyrene. Men Yeshua velger et dyr som aldri hadde jobbet, og som følgelig ikke trengte noen sabbatshvile. Her bruker han en åpning i den muntlige loven, Mishna, til å skaffe seg et transportmiddel han trengte for å oppfylle en profeti i Sakarias 9,9:
"Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole."
Nå sier du kanskje at vi stokker om på beretningen her, når vi flytter på dagene. Hvis Yeshua red inn i Yerushalaim på en sabbat som er den 10. dagen i måneden, og korsfestelsen fant sted på den 14, da får vi et problem. Den 14. er nemlig en onsdag.
I år har vi en påskeuke der den 10. faller på en mandag. Da faller Pesach, Beredelsesdagen, dagen for slakting av lammet, på en fredag. Men palmesøndag er i såfall en mandag? Det er her vi kommer tilbake til kalenderen. Yeshua kommer til Betania den 9, rir inn i Jerusalem på sabbaten den 10, for så å bli korsfestet på onsdag den 14. Torsdag blir da fra onsdag kveld en stor sabbat, den første i påske, fredag en vanlig virkedag, lørdagen nok en sabbat, og søndagen er Bikkurim, dagen for førstegrødeoffgeret, men ikke en helligdag.
Det her bryter med alt i kristen tradisjon. Det kan hende dette er noe man må tenke over? Kan virkelig kristen tradisjon være så feil? Svaret på det er ja, den er gal. Det ble gal da påsken ble tatt vekk fra den jødiske tradisjonen og lagt inn i den hedenske Ishtar feiringen, hvorfra vi får ordet Easter.
Vi står igjen med et problem: Kan vi bevise dette? Vel, hvis kalenderen er et bevis, ja. Vi vet nemlig når fullmånen falt i alle de aktuelle årene for Yeshuas korsfestelse. På den måten kan vi enkelt peile oss frem til hvilket år han ble korsfestet. (Se link for oversikten her: Crucifixion Passover Date)
Vi har også Daniels profeti i det 9. kapittelet som forteller hvilket år Messias skulle stå frem. Dette må vi ta en kikk på, men ikke i dag, det blir for mye.
I dag skal vi avrunde ved å slå fast at Yeshua ved å ri inn i Yerushalaim på et esel presenterer seg selv som Mashiach ben Yosef, den lidende tjener. Dette er så selvinnlysende i forhold til Talmud at det blir ufattelig at jødene har brukt 2000 år på å argumentere i mot.
Men alt har en ende, og den enden kommer nå:
"28 Da tok Peter til orde og sa: ‘Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.’ 29 Jesus svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. 31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første’."
….mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første…. Vi ser at det skjer i dag. Det kan være under radaren i Norge, men det er en voksende skare i den jødiske verden. Dette er et klart endetidstegn, et av mange. Men følger vi med på disse? Kjenner vi i det hele tatt til dem? Det der er et spørsmål vi må granske litt, men først skal vi igjennom påska i et jødisk lys, og se hva Yeshua foretar seg i den såkalte stille uken.
Ettersom Langfredag i år ikke faller på en onsdag, men på en fredag selv i Israel, har vi noen dager på oss til å snu opp ned på alt vi før har lært… følg med.
"Det var like før jødenes påskefest, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg. 56 De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de sto der på tempelplassen: ‘Hva tror dere? Kommer han til festen?’
57 Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham." Joh 11
