PALESTINERNES FREMSTILLING AV FLYKTINGESITUASJONEN, del 1
Av Itamar Marcus, transkribert og oversatt av Kris Guleng
Palestinian Media Watch (PMW) ble grunnlagt for rundt 12 år siden. Målet var å få et bilde av hva palestinerne sier på arabisk. Frem til da, visste vi hva palestinerne sa på engelsk, vi visste hva de sa til media. Vi ønsket å vite hva de sa på arabisk seg imellom, og spesielt ønsket vi å vite hva de sa til sine barn. For det som de sier til sine barn, tror vi virkelig vil avgjøre hvorvidt vi får fred i den neste generasjon. Og hva de sier til sine barn, er hva de virkelig tror selv.
Flyktningene, og måten palestinerne forvrenger historien på, blir hovedsaken i deres ideologi. Det første er at Israel stjal ‘Palestina’, forårsaket flyktningeproblemet, og derfor er palestinerne essensielt ofre fra det øyeblikk de er født. Dette er hovedproblemet, og hovedfaren ved dette er at de lærer sine barn «du er et offer hver dag av ditt liv, fordi ditt land ble stjålet, og fordi en del av din befolkning lever i flyktningeleire. Og fordi du er et offer, har du rett til å hate, til å utøve vold, du har en rett til å demonisere de menneskene som du tror gjorde deg til offer».
Det andre er at på grunn av dette, så har ikke Israel noen rett til å eksistere. Og selvsagt, uten en anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, er det ikke noen mulighet til å oppnå fred. Det er hva de trekker direkte fra dette innledende budskapet. Og det avsluttende budskapet er at de 5 mill. som opprinnelige var 700.000 med sine barn, barnebarn og oldebarn som nå har nådd 5 mill. mennesker, vil komme og overbefolke Israel og vil ha tilbake land som de krever som deres i utgangspunktet.
Det siste jeg vil vise dere i dag er at i den palestinske verden, i deres egne media de siste få årene, har vi talløse eksempler fra lederskapet og fra flyktningene selv som legger skylden for hele flyktningeproblemet på sine egne ledere. Ganske likt den fremstillingen Israel har gitt i årevis, at det var de arabiske lederne som forårsaket flyktningproblemet. Vi har fem meget viktige eksempler fra den palestinske presse på at deres eget folk sier akkurat det samme. Dette er hva vi vil gjennomgå de neste minuttene.
Del 1. Israel stjal ‘Palestina’, forårsaket flyktningenes problem. Derfor er palestinerne ofre og har rett til å hate. Jeg skal vise dere hvordan dette spilles ut i deres egne ord. La meg starte med noe som skjedde helt nylig. 15. mai i år (2009), for bare noen få uker siden, på palestinsk fjernsyn. 15. mai er Israels uavhengighetsdag i henhold til den generelle sekulære kalender. Og dette er hvordan TV-verten introduserte dette programmet:
”Hei alle sammen, denne triste dagen. For 61 år siden, ble palestinerne utvist fra sitt land; Katastrofen (Nakba) rammet Palestinas nasjon, og i dag er årsmarkeringen for utvisningen av rundt to tredjedeler av det palestinske folket fra sitt land. Katastrofen er en av de største forbrytelser mot en nasjon i moderne tider; en hel nasjon med en kultur og en arv ble gjort til et folk som var spredt over hele verden slik at staten Israel kunne oppstå på Palestinas stjålne land.” (PA TV, 15. mai, 2009)
Nøkkelordene her og det kritiske punkt, og jeg vil vise deg senere at noen av deres ledere avviser dette i dag, nøkkelordene her er utvisning, at Israel faktisk utviste dem, at det er den største forbrytelse i moderne tid, de ble spredt utover verden, og fremfor alt at landet ble stjålet. Og dette oppsummerer hele grunnlaget for deres ideologi, hele grunnlaget for konflikten. Dette to-minutters budskapet på palestinsk TV oppsummerer hele problemet.
Det er den første delen som har å gjøre med historien. Den andre delen handler om å returnere til deres land, og var også i det samme programmet, og de sier følgende: ”Alle palestinere... har fortsatt beholdt nøkkelen til sine hjem, fordi da de forlot dem, var nøkkelen alt de tok med seg. De kunne ikke forestille seg – ikke engang en dag, ikke en time, ikke et eneste øyeblikk – at de reiste for aldri å vende tilbake.” (PA TV 15. mai 2009)
Så dette handler om fremtiden. Den første uttalelsen handler om hvordan de ser fortiden, og derfor vil de tilbake, hvilket betyr slutten på Israel, dette er essensen i denne tenkemåten. Jeg skal vise dere hvordan de presenterer dette i barneprogrammer, som dokumentar for barn, og det begynte å bli sendt på palestinsk TV i 2004, det sendes i noen måneder av og på, inklusiv mai i år. Dette summerer ideologien, både fortiden og fremtiden.
(Det vises et klipp fra en TV-sending, bilder av en svirrende planet, som zoomer inn til landet Israel, som viser utarmede mennesker, israelske ledere, soldater og krig, mens en ladet kvinnestemme sier): ”På denne planeten er det et land som heter Palestina. Men krefter av undertrykkelse deler fremdeles verden”. (En annen kvinne forteller): ”Mange palestinske familier beholder fremdeles nøklene til husene sine, dette er nøkkelen til huset vårt i Jaffa, det er nøkkelen til hjemme vårt i Haifa, dette er nøkkelen til hjemmet vårt i Akko. Spør hvilken gutt som helst, ‘hvilken by er du fra?’. Han vil svare deg: ‘Akko, Haifa, fra den landsbyen, fra den byen’. Alle de byene, som dere kanskje vet, er israelske byer som de snakker om.”
(Klippet fortsetter med mennesker som bor i teltleire eller sitter bak piggtrådgjerder, en mann sitter sammensunket og hjelpeløs ved gjerdet. En vakker kvinne synger teksten): ”Om du fordriver oss eller stenger oss inne med grenser, en dag skal vi helt sikkert komme tilbake, en dag skal vi helt sikkert komme tilbake. Vi skal aldri glemme”. Det de gjør her, er at de har billedlikheten som er vel kjent fra holocaust, av jøder som faktisk døde ved piggtrådgjerdet under holocaust, og de bruker dette bildet for å si at ”vi er ofre akkurat som jøder var ofre under holocaust”. Det er selvsagt ingen likhet i verden mellom de to situasjonene, men det er det som er budskapet i dette bildet her.
(Klippet fortsetter, en arabisk mann snakker): ”Ungdommene kjenner ikke til Haifa, Jaffa, Akko, Galilea, triangelet og Negev. De tror at palestinerne er født med retten til å komme tilbake sammen med morsmelken.” (En ung gutt snakker): ”En gang leste jeg i en bok, skrevet av en israeler. Han skrev: ‘Den første generasjonen (av flyktninger) holder på å dø, den andre holder på å dø, den tredje er svekket, den fjerde holde på å glemme’. Jeg vil fortelle ham; jeg er fra den fjerde generasjon, og jeg har ikke glemt. Jeg har en drøm om å komme tilbake til Deir Yassin (Vest-Jerusalem). Selv om det er en drøm, kan jeg oppnå den med mitt blod.” (slutt).
Det er en mengde veldig alvorlige problemer med dette, som blir indoktrinert igjen og igjen. Det første er at når de underviser palestinske barn at de egentlig hører hjemme i Haifa, Jaffa, og alle israelske byer, så tillater de ikke de palestinske folket og deres barn å være tilfreds med det de har. De vil aldri bli, og er ikke, tilfreds med Vestbredden og Gaza, fordi de konstant blir fortalt om Jaffa, en del av Tel Aviv, Haifa, Negev, som de ser som egentlig en del av deres.
Denne historiefortellingen blir ikke bare en forvrengning av fortiden, den forhindrer også enhver mulighet for fred i fremtiden. For ingen palestiner vil noen gang bli fornøyd så lenge hans land er under Israel. Og det er budskapet. Og i denne dokumentaren ser du slutten, der gutten sier om fremtiden at han vil vende tilbake til Deir Yassin, som er en del av Jerusalem, selv om jeg må gjøre det med mitt blod. Han snakker om en voldelig erobring av Israel. Så dette er, i et nøtteskall, problemet. Du ser hvordan de knytter det til flyktningene, både om fortiden og om fremtiden. På grunn av denne ideologien, så har ikke Israel noe rett til å eksistere. Dette er det budskapet som kommer igjennom svært sterkt.
Og jeg vil gi dere noen interessante eksempler. Fra politiske ledere først. Dette er også helt nylig, fra mars i år. Dette er Muhammad Dahlan, en av de viktigste palestinske figurer, står veldig nær Abbas. Og hør hva han sier. Vel, alle vet at Abbas forteller verden at han anerkjenner Israel. Men hør hva Dahlan sier at den anerkjennelsen egentlig betyr. (TV-klipp av Dahlan som snakker, en erfaren politisk leder): ”Fatah vil fremdeles ikke anerkjenne Israel, jeg vil si det for tusende gang, i navnet til alle Fatah-medlemmer: Vi krever ikke at Hamas anerkjenner Israel. Tvert imot, vi krever at Hamas ikke anerkjenner Israel, fordi Fatah-bevegelsen ikke anerkjenner Israel selv i dag.” (PA TV (Fatah), 16. mars, 2009) Fatah-bevegelsen er bevegelsen til Mahmud Abbas. Han er øverste leder for Palestinian Authority (PA), men han er også leder for Fatah. Så her sier Dahlan at Fatah ikke anerkjenner Israel, partiet til Mahmud Abbas. Han fortsetter å forklare hvorfor PA må anerkjenne Israel, nemlig av politiske grunner.
(Klippet fortsetter, Dahlan snakker): ”Det kreves at regjeringen må anerkjenne, men ikke Fatah, slik at denne regjeringen kan være i stand til å gi den nødvendige assistanse og utføre den nødvendige gjenoppbyggingen. Dette kan bare bli gjort av en regjering som har relasjoner med og er akseptert av det internasjonale samfunnet, så vi kan arbeide sammen og få støtte fra det internasjonale samfunnet.” Budskapet her er så uhørt; vi trenger land som Norge for å gi oss penger, støtte, slik at vi kan gjenoppbygge. Så derfor må vi si at vi anerkjenner Israel. Det er budskapet hans. Ikke at ‘vi anerkjenner Israel som en stat’, nei, dette er en taktisk anerkjennelse. Dette er budskapet til folket, Israel har ingen rett til å eksistere, og kommer fra en ledende person som Dahlan. Nå skal vi se noe, dette er Mahmod Abbas, som er øverste leder for PA. Han anerkjenner Israel, men ikke som en jødisk stat.
(TV-klipp der Abbas snakker): ”Den ’jødiske stat’. Hva er en ’jødisk stat’? Vi kaller det, ’staten Israel’. Dere kan kalle dere hva dere enn vil. Men jeg vil ikke akseptere det. Jeg sier dette på en direktesending (får en klappsalve fra publikum i salen). Det er ikke min jobb å definere det, å skaffe en definisjon for staten og dens innhold. Du kan kalle deg Den Sionistiske Republikk, den Hebraiske, den Nasjonale, den Sosialistiske (Republikk). Kall det hva du vil, jeg bryr meg ikke.” (Ny klappsalve fra publikum).
Han spotter ideen om en jødisk stat. Han spotter den fordi han har et mål her. Han vil ha en fredsavtale, det inkluderer å bringe inn millioner av flyktninger, og det er slutten på Israel som en jødisk stat. Så jeg vil anerkjenne termen Israel, men jeg er ikke enig i at det er en jødisk stat. Der har vi det igjen, alt stammer fra denne omskrivningen av landets opprinnelige historie. Jeg vil vise dere hvordan dette budskapet handler om å ikke anerkjenne Israel, uansett grenser. Dette er en dokumentar som har blitt sendt en rekke år i palestinsk TV. Hver eneste by de nevner her er en del av Israel, og de underviser sitt folk om at det er en del av ‘Palestina’.
(TV-dokumentar om den palestinske kystlinje, filmen viser Israels kyst fra flyperspektiv, en kvinne sier): ”Glem ikke at i tillegg til Vestbredden og Gaza, finnes det et annet område i Palestina og det er kyststripen som går langs havet fra Gaza og Askelon i sør, til Haifa, ved Karmelfjellet. Haifa er en velkjent palestinsk havn. Haifa var høyt ansett blant arabere og palestinere, spesielt før den falt og ble ’okkupert’ i 1948. Nord for den ligger Acco. Øst for Acco finner vi en by med historie og betydning, byen Tiberias ved en berømt innsjø Tiberias-sjøen (Genesaretsjøen). Jaffa, en eldgammel kystby, er havets brud og Palestinas port mot verden.”
Jaffa en del av ‘Palestina’. Dette gikk på TV faktisk på samme tid som Annapolis-konferansen foregikk for litt over et år siden. Abbas sier: ”Ja, vi anerkjenner Israel” på engelsk, men til hans eget folk fortsetter han å undervise dette budskapet, nemlig at det finnes ikke noe sånt som Israel, siden alt er ‘Palestina’. Jeg vil vise dere hvordan de overfører dette til barna, et identisk budskap på palestinsk barne-TV: (Spørrelek for barn på PA TV, undervisning om en verden uten Israel, PA TV 1. sept. 2008. En ung jente snakker i telefonen, på tråden er Adham i Gaza): ”Nevn tre palestinske havner”. (Gutten svarer): ”Haifa, Ashdod og Gaza.” (Hun svarer): ”Ditt svar er korrekt. Jeg vil legge til noen fler, kjære venner. Vi har havnene i Haifa, Jaffa, Ashkelon, Eilat, Ashdod og Gaza”. Alle disse er byer i Israel, unntatt Gaza, og her presenteres de som palestinske havner.
(Jenta fortsetter og spør): ”Hvor stor er den palestinske stat?” Og svaret er 27.000 kvadratkilometer, hvilket er størrelsen på hele Israel inklusiv Vestbredden og Gaza-stripen. Størrelsen på Vestbredden og Gaza-stripen tilsammen er 6.220,- kvadratkilometer. Hvordan svarer hun på denne størrelsesbeskrivelsen? Hun svarer: ”Bravo!” Dette er det budskapet som barn får om at hele staten Israel er en del av ’Palestina’. Slik vokser de opp i dag med dette budskapet om begynnelsen av perioden. Skolebøkene har det identiske budskapet. Vi kommer mer inn på dette senere, men her er noen kart som dukker opp i palestinske skolebøker (viser flere ulike kart på overhead). Alle disse kartene viser hele Israel som ’Palestina’. Dette er ingen anerkjennelse av Israel. Dette bildet er fra PA TV, en offentlig annonsering, hele Israel dekket av det palestinske flagget.
På kontorene sier de det samme, (viser bilde), dette er Abu Allah, tidligere statsminister og ledende fredsforhandler. Her har han på sitt kontor, der han samtaler med en tysk diplomat, og har på veggen et kart (som viser hele Israel som palestinsk). (Nytt bilde) Her er statsministeren Fayad, ansett av verden som en helt, han holder også dette bildet i sine hender (Fayads sitat: ”Essensen i vår eksistens er å bli værende på dette landet”, 6. aug. 08.)
(Nytt bilde, Abbas ved siden av et bilde med det palestinske flagget over et kart av ’Palestina’ som utraderer hele Israel) Her er Abbas, han snakker på en konferanse for noen måneder siden. (Nytt bilde) Og 28. april i år ga Abbas en tale på TV og etter talen presenterte og overrakk de ham, et vakkert innrammet bilde av det samme kartet hvor det står ’Palestina’ med palestinsk flagg over hele kartet av Israel. Og Abbas, i stedet for å si som han skulle ”nei, nei, dette er Israel og de palestinske områdene”, så tar han imot bildet fordi dette er budskapet til folket at dette er ’Palestina’. Og dette kommer frem på mange forskjellige måter.
Og det som er slående for oss, er at i dag anerkjenner verden at Yassir Arafat løy til hele verden. Verden anerkjenner at han snakket på to språk, og fortalte folket sitt om Israels ødeleggelse. Da vi så bildet av Abbas, ble vi minnet om et bilde der vi ser et lignende bilde av Yassir Arafat, som holder fram et stort vakker innrammet bilde av samme karakter, på den samme tiden som han fortalte verden at han anerkjente Israel. Og jeg synes det er temmelig markant at begge to har denne identiske poseringen, Arafat og Abbas.
Kilde:
Itamar Marcus: Hvordan blir flyktningeproblemet framstilt av palestinerne? (1/6) - YouTube
Itamar Marcus: Hvordan blir flyktningeproblemet framstilt av palestinerne? (2/6) - YouTube
