OPPRINNELSEN TIL ORDENE GUD OG KIRKE
Av Mati Jochanan
Gud, Gad og God har samme opphav
Et resultat eller følge av dette, er at de fleste fra kristendommen tror at Elohiims navn er ‘Gud’, og de vet ikke at det personlige navnet på Faderen er YHWH. Gad var den babylonske/kanaittiske/syriske guddommen for ‘hell’ eller ‘lykke’. Den ble også kalt ‘Meni (skjebnens gud)’ som ble sett på som ‘Måne-Herren’. Byen Gad ble navngitt etter dens gud. Gad var assosiert med Jupiter, sol-guden og med Nimrod som generelt ble sett på som en sol-gud eller sol-guddom. Gud var det anglo-saksiske navnet for en ‘god gud’ vs. en ‘ond gud’.
El/Eloah/Elohiim er de korrekte hebraiske termene/titlene, der ‘El/Eloah’ er entallsformen med betydningen ‘Den Mektige’, og flertallsformen ‘Elohiim’ med betydningen ‘De Mektige’. Merk deg: Tradisjonell rabbinsk judaisme bruker fortsatt i dag erstatnings-tittelen/titlene, ‘Adonai (Herre)’, ‘HaShem’, ‘G-d’ i stedet for det opprinnelige og ekte Navnet JHVH.
Selv om de fire kjente bokstavene ‘Yud-Hey-Wav-Hey’ (kjent som ‘tetragrammion’ på gresk) kommer til syne i de greske Skriftrullene, så ble det en tradisjon å ikke uttale Navnet under og etter perioden for rabbienes eksil i Babylon. I den babylonske solgud-tilbedelsen var det en vanlig praksis å ikke uttale navnene på de forskjellige solgudene. Navnene til de forskjellige solgudene ble regnet for altfor ‘hellige’ til å ytres.
Derfor var det en vanlig praksis å ikke ytre navnene på de ‘hellige’ gudene, av frykt for store straffedommer over deres nasjoner om de gjorde det. Denne praksisen ved å ikke ytre gudens navn, ved å skjule det for folket, og bruke erstatningstitler for navnet på den aktuelle guden… Denne praksisen ble kalt ‘kunsten ved å ikke uttale’ eller ‘uutsigelses-kunsten’. Denne teknikken er basert ene og alene på frykt, overtro og menneskeskapte tradisjoer.
Kirke var navnet på en gudinne i gresk mytologi og ble adoptert av romerne
Ordet Kirke kommer fra det anglosaksiske rotordet ‘circe’, og har sitt opphav fra det greske navnet på gudinnen Kirke, datter av Helios. Romerne adopterte solgulden Helios fra den greske mytologi.
Fra Wikipedia: “Kirke (gresk: Κίρκη) var en gudinne i gresk mytologi. Hun holdt til på øya Aiaia. Hennes far var Helios, den førolympiske soltitanen, og hennes mor var Perse, en okeanide; hun var søster til Aietes, kongen av Kolkhis, og til Pasifaë og Aga. Hun forvandlet sine fiender til dyr ved hjelp av magiske drikker. Hun var kjent for sin kunnskap om medisiner og urter.”
Denne gudinnen Kirke er videre forbundet til navnet Kirce som ble tilbedt i den keltiske avgudsdyrkelsen. Fra hennes (Kirce) navn kommer ordet ‘kirch’ som var et uttrykk for ‘å bygge/konstruere noe dedikert til keltisk tilbedelse og keltiske ritualer’. Det greske ordet ‘kuriakon’ ble brukt på bygningen eller ‘Kurios’ (Herrens) hus’.
Gud, Gad, God er alle sammen navn forbundet med hverandre. Gud var et vanlig teutonisk-germansk ord som ble anvendt på overmenneskelige vesener i de forskjellige hedenske mytologier.
Senere ble ordet ‘Gud’ adoptert av kristendommen som det generelle navnet for det Høyeste Vesen. Det har blitt den mest populære oversettelsen av det hebraiske ordet ‘Elohim’.