NEFILLIM VENDER TILBAKE
Del 2: Romdimensjoner, MJ-12 og hemmelighold
Foredrag av Chuck Missler, transkribert og oversatt av Kris Guleng
Romdimensjoner og hyperrommet
Dette gjør at vi nå må ta et skritt tilbake og undervise litt om hyper-rommet. Vi skal gå inn i årsaken til at vi tror at Bibelen er et autentisk budskap av utenomjordisk opphav i utgangspunktet. Så la oss snakke litt om hyper-rommet. Et hyper-rom er bare en term for et rom som består av mer enn tre dimensjoner. Du og jeg er kjent med to dimensjoners rom, det kalles en tegning eller et fotografi, som er en todimensjonal representasjon av et eller annet. Tre dimensjoner rom er vi kjent med, vi lever i det, vi bygger også modeller i tre dimensjoner. Vi har sannsynligvis en vag følelse av en fjerde dimensjon kalt tid, men vi slår oss ikke helt til ro med det uten at vi gjør et lite spesialstudium, vi anerkjenner det litt motvillig, liksom.
Hyper-rommet, rett og slett, er bare en term brukt for å studere rom av mer enn tre dimensjoner. Og vi oppdager at der er bare to typer mennesker som kan virkelig forholde seg til hyper-rom, og det er matematikere med spesiell trening, og små barn. Deres motforestillinger har blitt fjernet, kan du si.
Den boken som kommer i annen rekke etter Bibelen, - Bibelen er den mest populære bok i menneskets historie, men i annen rekke etter den kommer Euclid. Og det er det de fleste av oss har blitt undervist i på skolen. Der hadde vi trigonometri, eller enkelt sagt geometri, samme tema på en måte. Vi kjenner alle til at hvis du legger sammen vinklene i et triangel så blir summen hva? 180 grader. La oss anta likevel, at min partner og jeg gikk ut til et stort jorde her og vi la ut svært forsiktig et veldig stort triangel, og kom tilbake med våre figurer, vi la sammen de tre hjørnene, og det resulterte i mer enn 180 grader. Hva ville du konkludere med? At vi hadde rota det til? Nei, hva har vi møtt? Jordens kurve eller krumning.
Hvis du tar et kurs i navigasjon, en av de tingene du vil måtte få bakgrunnsinnsikt i er romdimensjons trigonometri (3-D). Du kan ha en triangel med 90 grader i hvert hjørne. Denne lille regelen som vi alle lærte at en flat triangel tilsammen utgjør 180 grader, det er bare sant for et univers i to dimensjoner. Så når du oppdager at den regelen brytes, er det et hint om at du har kommet i kontakt med en tilleggsdimensjon.
Dr. Einstein skapte historie med den innsikten, fordi han strevde, naturligvis, med rommets natur og han forsto at lengde, masse, fart og tid er relative i forhold til den observerende personens egen fart, spesiell relativitet, 1905. I 1915 fant han ut at i bunn og grunn er det ingen forskjell mellom rom og tid. Og kanskje den mest imponerende sak fra den generelle relativitetsteorien, er å forstå at tiden selv er et fysisk anliggende. Du og jeg lever ikke i tre dimensjoner, vi lever i minst fire. Faktisk har vi nå oppdaget mye mer enn det. Einstein forsto, mens han strevde med rommets sammensetning, at der er en tilleggsdimensjon som er påkrevd og han gikk til fire dimensjoner for å løse tidsspørsmålet. Og hans relativitetsteori har blitt bekreftet gjennom mange metoder, så det er ikke lenger en teori, det er vel akseptert basis i visse områder av vitenskapen. Så vi trenger å gå hinsides Euclid som omhandler bare tre dimensjoner.
Den 10. juni 1854, ble den aller viktigste forelesning i matematikk gitt av George Riemann. Han oppfant noe som heter "metrisk strekkmuskel". Og det redskapet han utviklet viser seg å være det mest dyptgripende redskap i avansert fysikk. Og det tok over 60 år for Dr. Einstein før han brukte dette redskapet for å utvikle sin firedimensjonale romtid (1915). Og det er trist at Einstein gikk i sin død frustrert over å ikke være i stand til å løse visse problemer som, hvis han hadde brukt den teknikken som går til fem eller fler dimensjoner, ville ha latt seg løse. Det var hans etterfølgere som fant ut av det.
I 1953 utviklet både Kaluza og Klein mer enn 4-dimensjonsmodeller som integrerte lys og supertyngdekraft. I 1963, ti år senere, utviklet både Yang og Mills det de kaller Yang-Mills områder, som forener elektromagnetiske krefter og atomkrefter, på den måten etterstreber fysikere på et eller annet vis å integrere alt det vi vet om det fysiske universet inn i en felles modell. Så tidlig som i 1984, det er fortsatt en antakelse, for det er fremdeles problemer med det, men vitenskapsfolkene tror nå generelt at vi lever ikke i tre eller fire eller fem, men i TI dimensjoner. Vi trenger å forstå at de tre dimensjoner som vi er kjent med er ikke alle som finnes. Det er flere.
Tenk deg, du og jeg kan ikke bevege oss oppover, det ville være forgjeves for meg å forsøkt å kommunisere fire, fem eller seks dimensjoner sammen uten å ha flere matematiske redskaper. Men det vi kan gjøre, vi kan gå den motsatte veien. La meg strekke ut horisontene her litte grann. Du og jeg er tredimensjonale vesener.
La oss forestille oss en todimensjonal verden, som en stor bordflate eller et stor flatt plan. La oss tenke oss en todimensjonal verden befolket av 2-dimensjonale mennesker. Du og jeg kunne komme forbi og stikker fingeren gjennom planet for deres eksistens, og hva ville de se? De ville se en sirkel. De ville bare se det som de kunne forholde seg til i sitt eget univers. La oss tenke oss at en ball falt gjennom det 2-dimensjonale universet. For en 2-dimensjonal observerende person i dette 2-dimensjonale universet, ville se fra ingenting til et punkt, det ville vokse til en stor sirkel og det ville minske tilbake til et punkt og så forsvinne. Han ville ikke være i stand til å forholde seg til det som skjedde fordi han har ikke den tredje dimensjonens innsikt. Er du med meg så langt?
Hvis du hadde en annen slags form, la oss si en humpende kube, så ville den også gå igjennom, først som underlige former mens den passerte igjennom, og så forsvinne. Så et av de problemer vi har, la oss anta at du og jeg skal prøve å kommunisere et 3-dimensjonalt objekt til en 2-dimensjonal verden, hvordan skulle vi få til det? Der er et par måter, en måte som en arkitekt ville kalle en projeksjon.
F.eks. hvis vi hadde en kube som vi effektivt kunne skinne et lys for å gi en profil av den i 2 dimensjoner. Du oppdager veldig raskt at det fungerer, men det er ikke akkurat så brukbart for å la den 2-dimensjonale personen forstå en 3-dimensjonal kube. Det er en annen måte å gjøre det på. Du kunne ta en 3-dimensjonal kube og du kunne åpne den, brette den ut og legge den ned. Og det ville være en måte å kommunisere til den 2-dimensjonale personen hvordan denne 3-dimensjonale kuben er. Men du ville raskt oppdage mens du gjorde dette at hans forståelse sannsynligvis ville være ufullstendig. Hva har alt dette med saken å gjøre?
La oss snakke om en 4-dimensjonal kube som kalles i matematikken for Hinton-kuben, og en utbrettet Hinton-kube kalles en tesserakt. Det er en 4-dimensjonal kube brettet ut i tre dimensjoner. Du sier – hva er poenget med det? Det er bare ett sted jeg vet om der dette faktisk har blitt gjort konstruktivt. Og overraskende nok var det av Salvador Dali, jeg skjønte aldri hvilken sofistikert matematiker han var. I dette maleriet ”Corpus Christi” (Kristi kropp), har han faktisk Kristus på en 4-dimensjonal kube som et kors, slik at det antyder hans herrevelde over tiden så vel som rom. Jeg tenker det er antakelig ikke én seer av hundre som virkelig forstår det sofistikerte som Salvador Dali demonstrerte ved dette stykket abstrakt kunst. Det er en Hinton-kube eller en Tesserakt.
La oss gå tilbake til hyper-rom. Hovedpoenget jeg ønsker å få igjennom er at du og jeg lever i en 3-roms dimensjon og at tid er en fysisk sak. Dette er veldig viktig for oss i vår tjeneste, fordi vi vet at bibelen er et integrert budskap, 66 bøker skrevet av 40 personer over tusenvis av år. Og likevel integrert, helhetlig. Ikke bare i språk og bilder. Selve designet i selve teksten vitner om integrasjon, helhetlig sammensetning. Men det som er myseriøst med dette – denne integrasjonen antyder også at opprinnelsen til dette budskapet er fra utenfor tidens dimensjon. På grunn av strukturens natur, at den skriver historie før det skjer, osv.
I partikkelfysikk snakker de om 10 dimensjonsstrenger som universets natur. Det som fascinerer meg med det, er at det er faktisk hva to hebraiske lærde tilbake i det 12. århundre forutsa bare på bakgrunn av å studere 1. Mosebok. At vi lever i 10 dimensjoner. 4 dimensjoner er kjennbare og 6 er ikke kjennbare. Men i alle fall, forslaget er det eneste vi har møtt som virkelig kan føre sammen det vi tror vi vet, og at UFOene ser ut til å være hyperdimensjonale. De kan åpenbart gå inn i vår dimensjon under visse forhold for en viss tidsperiode.
”Majestic-12” (MJ-12)
Det er et annet aspekt som jeg ønsker å berøre på området UFO. Og da må jeg tilbake til det som skjedde i Roswell. Hvorfor i all verden er Roswell fremdeles klassifisert? Hvorfor kan ikke det amerikanske folket, eller verdens befolkning, få informasjon om hva som egentlig skjer? Det er alt sammen stramt klassifisert.
I 1984 skjedde en hendelse som forjener å bli nevnt. Flere dokumenter oppsto innenfor UFO-fellesskapet. Et av dem var en gjennomgang adressert til Dwight D. Eisenhower fra Roscoe H. Hillenkoetter, datert 18. nov. 1952. Der var også en spesielt klassifisert utførelsesordre, #092447, signert av presiden Harry S. Truman til Forsvarsminister James Forrestal, datert 24. sept. 1947. Brevet autoriserte ham angivelig til å etablere en komite bestående av passende kvalifiserte personer som skulle være forpliktet til å svare direkte til presidenten, og være kjent med kodenavnet ”Majestic-12” (MJ-12). Alle slags dokumenter dukker opp, CIA-dokumenter og andre ting inklusiv dette referatet signert av Harry Truman, av de som etablerte denne gruppen. Hvem var denne gruppen kalt MJ-12? Dette var:
James V. Forrestal, forsvarsminister
Roscoe H. Hillenkoetter, RAdm, som var fremtredende da.
Vanavar Bush, Dr., som er kanskje den mest kjente vitenskapsmann i den perioden.
Nathan F. Twining, General, Sjefen i Luftforsvaret
Hoyt S. Vandenberg, General
Robert M. Montague, General
Sivile medlemmer:
Detlev Bronk, Dr.
Jerome Hunsaker, Dr.
Sidney W. Sauers
Gordon Gray
Lloyd V. Berkner, Dr.
Donald Menzel, Dr.
En person vi skal snakke litt om er Dr. D. Menzel. Disse 12 menneskene var angivelig kjent i det klassifiserte miljøet, det ser ut til å være ”Majestic-12”. Dette er interessante mennesker, ser du. Av disse folkene var forsvarsministeren, selvfølgelig. Tre av disse folkene var de første tre direktørene for Central Intelligence (kom etter OSS, i dag CIA). Fem av disse folka var de øverste vitenskapsmennene innen det som har å gjøre med fly, undersøkelse og utvikling, og astronomi. Alle disse folkene hadde den aller høyeste sikkerhetsklarering uansett.
Forresten, jeg vil nevne noe. Mange mennesker har hørt om MJ-12, de forstår også at det har blitt tilbakevist. Men vi står i gjeld til en veldig, veldig tålmodig, grundig, årvåken etterforsker som heter Stanton Friedman, som utga en bok om dette. Han tilbragte 20 år med å kartlegge de 12 og finne ut så mye han kunne om deres personlige liv.
La oss snakke litt om Rear Admiral Hillenkoetter. Det ser ut til at han ikke bare var en marine-mann. Han var den første direktør i CIA, som også ble etablert i sept. 1947. Han gikk av med pensjon fra den amerikanske marine i juni 1957, og snart etterpå ble med i ”The Board of Governors of NICAP””, betraktet som den mest innflytelsesrike UFO-organisasjon i 1950- og 60-årene.
Dr. Vannevar Bush er en verdenskjent vitenskapsmann som drev med forskning, han var leder av MIT mellom de to verdenskriger, og leder av OSRD (avdeling for vitenskapelig forskning og utvikling). Han ledet utviklingen av atombomben, distanseraketter, radar, og hundre andre høyteknologiske systemer med militært tilbehør. Det er derfor han er så godt kjent. Han var også velkjent for å etablere fordelinger av klassifisert arbeid. Det var tidligere vanlig i forskningslaboratorier å gi folk mye bevegelsesfrihet. Og han var den som så behovet for å lage fordelinger, å la forskere ha bare den informasjonen de trenger, for å kunne kontrollere overføringen av informasjon innenfor organisasjonen.
Om hele denne MJ-12 er det to typer mennesker; de som aldri har hørt om MJ-12 og de som ”vet” at det bare var en bløff. Noen la merke til at den skrivemaskinen som angivelig ble brukt til å skrive Trumans ”sjefsordre” i 1947 ble vurdert til å være en Smith-Corona modell som ikke ble produsert før i 1963. Og da begynner du å lukte bløff, hvis dette er sant. Signaturen på dette skrivet hadde angivelig blitt fotokopiert fra et brev som ikke hadde noen sammenheng med saken, fra Truman til Vannevar Bush skrevet 1. okt. 1947. Så inntrykket av det hele var at det var juks. Der var andre avvik som ble lagt merke til og trykket i forskjellige media, så det ble raskt slik innen UFO-miljøet at de så på det slik at disse dokumentene var falske.
Inntil Friedman tar en titt på det. Stanton T. Friedman, som var en atomfysiker, han brukte over et tiår med nitidig granskning i 15 biblioteker og arkiver, og han har nå rettet betydelig tvil mot tvilerne. Han har motsagt det meste av uenigheten omkring dokumentasjon fra skeptikerne. Men viktigere er at han samlet detaljerte mapper for hver av de tolv og gjorde noen spennende oppdagelser. Ved å samle personlige detaljer om hver av dem, kom det frem noen svært bemerkelsesverdige bekreftelser. (S. F. Friedman, ”Top Secret magic, Marlow & Company, New York, 1996)
La oss ta general Nathan Twining som et eksempel. Han hadde planlagt å fly til Seattle den 16. juli 1947, for å anmelde de nye B-50 bombene, bygget av Boeing, og for å fiske litt med gamle venner. Dette var planlagt en god stund. Plutselig avbestilte Twining turen til Seattle og dro til New Mexico den 7. juli. Det var satt opp bare som en ”rutineinspeksjon”, men dette stemmer ikke helt med den tilsynelatende hast som skjøv til side disse langtidsplanene uten noen åpenbar, spesifikk årsak. Det er også interessant at president Truman møtte senatoren for New Mexico, Chavez, den 9. juli, uten at noen grunn ble gitt. Så du får følelsen av at det bakenfor disse kalenderoppføringer foregår et eller annet.
Hemmelighold og tildekking
En annen interessant fyr er Dr. Donald Menzel. Friedman oppdaget at han tilsynelatende levde et dobbeltliv: som en som avkrefter UFOer, samt en eminent astronom offentlig, han var en velkjent astronom. Han løp også rundt og satte spørsmålstegn ved disse UFO-formodninger som foregikk på den tiden. Det viser seg at han også var lingvist, kryptograf og konsulent for NSA (The National Security Agency, nasjonal sikkerhetstjeneste), og DIA (The Defence Intelligence Agency, forsvarets etterretningstjeneste) i mer enn 30 år, og dette var ikke offentlig kjent. De var noe Stanton fant ut da han gjorde hjemmeleksa si. Han hadde en topp hemmelig ultra klarering, noe som ikke var kjent offentlig.
Så det er interessant, den som enn motbeviser dette bedraget måtte ha en mengde informasjon fra innsiden, på en eller annen måte. Det er også provoserende at Dr. Menzel ga noen tekniske forklaringer som gikk imot noen UFO-hendelser som ofte ikke var vitenskapelig forsvarbare, særlig for en fyr som ham som er en kompetent teknolog, så det antyder sterkt en privat agenda som har med feilinformasjon å gjøre som del av hans jobb. Så på dette punktet kan det være nyttig, igjen dette er litt undervisning, å se på hemmeligholdelsens anatomi. Hvordan holder man noe hemmelig innenfor en regjering og et militært miljø?
Først kan du definere innholdet i det som foregår som hemmelig eller topphemmelig, eller hvilket som helst nivå blir rettferdiggjort av materialets innhold. Hvis der er en kontrakt kan arbeidets innhold bli klassifisert som hemmelig, osv. Men la oss anta at du er virkelig seriøs på å gjøre dette spesielt sikkert. Det andre du kan gjøre er å fordele prosjektet. Og hvordan gjør du det? Du gjør kontraktens eksistens klassifisert. Dette er vanligvis i etterretningsmiljøet og det er derfor de går under kallenavnet ”svarte” programmer.
Dette er viktige kontrakter å få fordi motstanderne ved ikke om at de eksisterer eller ikke engang deres kilde. De er ansett som tiltrekkende kontrakter. Jeg har jobbet som styresjef hos fire forskjellige børsnoterte forsvarsentrepenører, og mange av disse var firmaer som hadde det meste av sitt engasjement i svært klassifisert arbeid, og det inkluderte naturligvis fordelte programmer. Jeg har tilbragt 30 år i det strategiske miljøet, både i forsvarsdepartementets fellesskap direkte og i styrer, som jeg sa.
Jeg må fortelle dere, det var sent i denne 30-årige karriéren at jeg oppdaget mye til min forbløffelse at det er enda et nivå av sikkerhet og det er der du gjør kundens eksistens klassifisert. Det var på et av disse prosjektene, og det var et veldig, veldig merkelig møte. Det skremte meg å oppdage at det er en hel prosedyre som er kostnadsdekte prosedyrer, der er rettssaler, der er alle den nødvendige infrastruktur for å sikre at alt dette arbeidet er på sin plass som høyt klassifisert for å beskytte selv kundens eksistens. Det er det tredje nivået. Er dere med?
Med den slags struktur, hvordan kan du egentlig beskytte noe som du prøver å holde hemmelig? En av de tingene du kan gjøre er å ha en strategi der du gir aktiv feilinformasjon. Du holder det ikke bare hemmelig, du offentliggjør saker for å holde folk fra å forstå hva det er, fremstille det som lite troverdig og lignende. Og vi gjorde det f. eks. på Manhattan-prosjektet under 2. verdenskrig, selve eksistensen av et atombombeprosjekt ble skjult under en helt haug med dekkhistorier og dekknavnprosjekter. Du gikk gjennom visse dører, det var prosjekter på gang, men vi hadde ikke noe å gjøre med noe, det var bare et dekke. For å skjule hva som egentlig foregikk.
Personlig mistenker jeg at dette er presis hva de gjorde med MJ-12. Det er meget mulig at de lot dokumenter komme fram som har mangler i seg! Vel vitende om at etter noen få måneder og år så vil etterforskerens årvåkenhet oppdage at det kunne ikke ha vært den skrivemaskinen, at det egentlig ikke er Trumans underskrift eller lignende. Så alle vet at MJ-12 var bare en diger bløff. Hvilken perfekt dekkoperasjon!
Spør hvem som helst i miljøet om MJ-12, de vil dra på skuldrene, - ”Å, det er den bløffen som kom frem på 80-tallet”. Er det virkelig sånn? Hvilket fullkomment dekke! Og såklart tror jeg det er ekte, det har fortsatt, det har åpenbart gått under nye navn osv. Men jeg begynte plutselig å innse at ”avsløringen” av MJ-12 gjorde at jeg begynte å mistenke at alt var pønsket ut. Det har vært noen andre hendelser som ligner på denne. Så det er et mysterium fortsetter og fortsetter – hvorfor steller noen i stand alt dette trøbbelet for å skjule?
Hvorfor er Roswell episoden fremdeles klassifisert etter 56 år? To presidenter og fire kongressmenn har mislyktes i å trenge igjennom sikkerhetsopplegget som omgir UFO-relaterte saker. Merkelig. Forresten, en forespørsel fra en kanadisk ambassade fikk avslag i Washington med oppdagelsen av at temaet UFO innehar en klassifikasjon høyere enn våre aller hemmeligste krigshoder (W88). HVORFOR?
Kilde:
Chuck Missler Return Of The Nephilim, UFO's, Aliens & Bible - YouTube
