NÅ ER DET VÅR TUR Å GJØRE NOE
Israelsk TV-intervju, transkribert og oversatt av Kris Guleng
Intervjuer:
- Under navnet ditt vil det nå dukke opp en tittel og den vil si ‘tidligere terrorist’, er det korrekt?
Dr. Tawfik:
- Og for tiden en ‘islamreformator’. Jeg foretrekker den andre. Jeg tilhørte en radikal gruppe, ja. Men jeg foretok meg ikke noen ond handling. Jeg stoppet før jeg skulle gjøre det. Så jeg var teoretisk sett hjernevasket, men jeg nektet å ta det til voldens nivå.
Intervjuer:
- Fortell oss om dette, om din fortid.
Dr. Tawfik:
- Jeg var et enkelt barn, født i Kairo, Egypt, i 1961 i en veldig sekulær familie. Jeg utviklet motivasjon overfor religion og Gud, og fordi denne motivasjonen var svært høy, ble jeg medlem i en islamsk gruppe.
Jeg tilhørte Jama Islamija under min legeutdanning, der jeg ved noen få anledninger møtte Dr. Zahwari, nestleder av Al Qaeda, som var en slags stor leder for mange islamistiske grupper på den tiden. Han ble uteksaminert ved den samme medisinerskolen som jeg gikk på, og derfor kom han noen ganger og ba sammen med oss og ga oss noen forelesninger. Så han var min personlige mentor.
Min drøm var bare å tjene Gud, ikke noe mer enn det. Og denne drømmen og lidenskapen ble brukt på en bestemt måte for å skape et jihadist-sinn eller voldelig sinn som godtar voldsbruk. Jeg ønsket å dra til Afganistan for å tjenestegjøre der, jeg vurderte å gjøre kriminelle handlinger i Guds navn. Men takk Gud, i det kritiske øyeblikket våknet min samvittighet opp og jeg nektet å fortsette med dette.
Intervjuer:
- Hva var det som sto bakenfor denne viljen til å gjøre disse kriminelle handlinger, å angripe?
Dr. Tawfik:
- I all hovedsak var det visse former for religiøs undervisning som utgjorde denne forandringen i mitt sinn. Det var ikke fattigdom, jeg kom fra en velstående familie. Det var ikke mangel på utdanning, jeg studerte medisin. Min far var en ortopedisk kirurg, min mor var fransklærer. Så det handlet ikke om mangel på utdanning, det var i grunnen en form for religiøs undervisning som instruerte oss til å bruke vold overfor ikke-muslimer, eller overfor muslimer som ikke levde i konformitet med vårt verdisystem.
Intervjuer:
- Angående fienden; var det Vesten? Ikke-muslimer? Jødene?
Dr. Tawfik:
- Det var Vesten, men spesifikt menneskerettighets-verdier, kvinnerettigheter, det var våre fremste fiender. Merkelig, men dette var de fremste fiender, faktisk; kvinnerettigheter. Det er derfor du ser når radikale grupper kontrollerer et hvilket som helst område, det første de gjør er å undertrykke kvinner. Det aller første, før noe annet!
De forbyr kvinner å gå utendørs, tvang til å bære hijab. De undertrykker kvinner, så den første fienden var ikke politisk, men kvinners rettigheter. Dette var det vi typisk sett hatet. Og Vesten representerer for oss beskytteren av kvinnerettigheter, og derfor hatet vi det.
Intervjuer:
- Så fortell oss om den hendelse, eller de hendelser, som forårsaket at du sa ”dette er ikke stedet for meg”?
Dr. Tawfik:
- Etter at jeg ble radikalisert, ble jeg invitert til å bidra i en kriminell handling, kidnapping av en politimann og drepe ham ved å begrave ham levende i en grav. Hele konseptet med å grave en grav for et levende menneske ved siden av moskéen, begrave en mann levende der, var simpelthen hinsides min evne til å fatte. Det var for mye for min menneskelige samvittighet å godta noe sånt som det.
Så jeg kjente at noe var galt med dette, og siden dette skjedde begynte jeg å ta skritt bakover, og begynte å tenke og utvikle andre former for lære, ideologi og utdanning for å motvirke og balansere denne radikale måten å undervise i islam. Jeg pleide å tale i moskéer, og til andre venner. Jeg ble velkjent på mitt medisinfakultet som en person med ‘annerledes synspunkter og meninger’ innen islam.
Intervjuer:
- Hvordan reagerte de?
Dr. Tawfik:
Jama Islamija begynte først å diskutere saken omkring mine synspunkter med det formål å tiltrekke seg min oppmerksomhet igjen, bringe meg tilbake. Men jeg nektet, og min logikk og analyse innen religionen var relativt mer kraftig enn det de hadde. Mine tolkninger var relativt sett mer logiske. De kunne ikke vinne meg på et ideologisk nivå. Så de begynte å true meg på livet, jeg ble truet mange ganger, men jeg levde med det. Det ble en del av livet mitt og jeg er fortsatt i live her.
Intervjuer:
- Nå er du her på besøk i Israel, et land som har måttet håndtere terrorisme gjennom århundrer i grunnen. Hva er ditt budskap til det jødiske folk?
Dr. Tawfik:
- Mitt budskap til dem er: Dere er en fantastisk nasjon! Og i den aller vanskeligste tid i historien, da nazistene puttet jødene i ovner, så klarte dere å komme ut av det. Dere klarte å bygge et fantastisk land som respekterer menneskerettigheter. Ikke la deres land bli overgitt til barbari. Kjemp for det. Bruk enhver taktikk dere kan bruke; militær, utdanningsmessig, ideologisk, psykologisk, for å stå imot terrorisme. Og stol på det, at det folket som bygget denne flotte nasjonen er et stort folk. De vil fortsette og de vil gjøre denne verden bedre. Så ha tillit til at dere kan forandre framtiden!
Intervjuer:
- Det er en stor diskusjon i Israel; skal vi gjøre innrømmelser for å roe ned situasjonen, eller skal vi kjempe og handle bestemt?
Dr. Tawfik:
- Gjør aldri innrømmelser til radikalister. Jo mer dere innrømmer, jo mer angriper de dere. F.ex. da radikalister angrep de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998, var responsen svak. Dette ble ansett som ‘godkjenning’ og ‘svakhet’, dette oppmuntret radikalistene innen Al Qaeda til å angripe USA igjen den 11. september innen tre år.
Under karikatursaken om profeten Muhammed, så demonstrerte ikke radikalistene i løpet av en fire måneders periode, ikke før magasinet beklaget det hele. Da begynte de å demonstrere. Innrømmelser betyr ingenting for dem annet enn et ‘grønt lys’, en ‘invitasjon’ til å angripe dere mer. Så mitt råd til dere er: gi aldri innrømmelser.
Intervjuer:
- Er du redd?
Dr. Tawfik:
- Nei.
Intervjuer:
-
-Hvorfor ikke? Du nevnte at mennesker truet deg på livet.
Dr. Tawfik:
- Fordi jeg stoler på Ham, Herren, ikke meg selv eller min egen kraft. Jeg stoler på at jeg gjør noe godt. Og jeg vil dø en dag, og hvis radikalistene greier å drepe meg, så vil de ikke drepe min stemme. Hvis radikalistene klarer å drepe meg, så vil det være tusener av ‘Tawfik Hamid’-er som kommer etter meg som står imot. Så jeg er ikke bekymret.
Intervjuer:
- På et historisk nivå; ser du tilbake på Abrahams og Ishmaels dager, og jødenes og muslimenes historie? Hvordan ser du på det?
Dr. Tawfik:
- Jeg ser at det er fascinerende å lære av historien, og jeg ser at det muslimsk-jødiske forhold kan forandres dramatisk hvis islamske lærde begynner å adoptere annerledes måter å undervise på innen islam. Så jeg tenker at ansvaret ligger nå på oss, den muslimske verden, å forandre seg. Ikke på dere.
Jeg tror dere har gjort deres beste, det er vår tur å gjøre noe. Vi forventer alltid innrømmelser og verden forventer også at det utelukkende skal komme innrømmelser fra Israel og jødene. Men nå er det vår tur å gjøre en eller annen form for innrømmelser, ellers vil ikke problemet bli løst.
Kilde:
Arabs for Israel - Muslims for Israel - Dr.Tawfik Hamid - YouTube
