MODERNE PROFETER - EKTE ELLER FALSKE?
Del 1: Testkriterier
Av Roy Otto Dyrli
Saken blir ikke lettere å håndtere når vi sitter med en Bibel som er full av profetier. Bibelen er også et av våre beste historiske dokumenter, men den er i utgangspunktet ingen historiebok. Noe over 40 forfattere har skrevet 66 bøker som gir oss et samlet budskap av både fortiden, nåtiden (forfatternes egen nåtid) og fremtiden.
For disse forfatterne befinner vi oss alle i en fjern fremtid, og vi er derfor istand til å kontrollere budskapet deres på en måte ingen har kunnet før oss. Vi kan etterprøve profetiene deres og se om de holder. Et viktig spørsmål blir da hvordan vi etterprøver dem. Hva er kriteriene?
Vi skal i det følgende trekke frem noen få skriftsteder som setter søkelyset på holdbarheten til både bibelske og utenom-bibelske profeter. De må nemlig vurderes etter de samme kriteriene. Holder de eller holder de ikke? True or false?
Bibelens hierarki
Bibelens profeter er ordnet i et hierarki. Den største av alle profeter var Moses, men det skulle komme en senere som skulle være ennå større; Messias. Profetene som kom etter Moses måtte holde seg innenfor det rammeverket Torahen satte, de kunne forklare, ekspandere og komme med nye profetier, men de kunne ikke gå i mot Moses.
Det siste er ganske viktig, fordi Moses snakket til Gud 'ansikt til ansikt', og ansiktet til Moses lyste når han kom ned av fjellet som følge av dette. Vi skal derfor begynne med å se på hva Gud sier til Moses om profetene som skulle komme etter ham. Den følgende teksten er hentet fra 5. Mos 18:
"9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all den styggedom som folkene der driver med. 10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. 11 Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. 12 For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg.
13 Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud. 14 Disse folkene som du skal drive ut, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt. 15 Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på. 16 Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der. Du sa: 'Jeg kan ikke lenger høre på Herren min Guds røst, og denne veldige ilden kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø'.
17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. 18 Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham. 19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.
20 Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.
21 Dersom du tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» - da skal du huske: 22 Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham."
Det er altså et krav at det en profet sier, går i oppfyllelse. Bibelens profeter ble alle testet på akkurat dette. Samtlige av de vi finner i vår Bibel skrev sine profetier mellom 1800 til 450 f. kr. Starten er litt usikker, vi vet ikke sikkert når Job levde, men dette er antakelig Bibelens eldste bok.
Samtidig skal det nevnes at liberale teologer tror samtlige bøker i GT er skrevet eller i alle fall redigert rett etter tilbakekomsten fra Babylon, ca 500 f. kr. En sånn teori er helt nødvendig om man i utgangspunktet ikke tror det går an å profetere.
Etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. kr, samlet rabbinerne seg etter tradisjonen i Javne litt sør for Jaffa for å bestemme hvilke bøker de skulle ta med videre som hellige tekster. De hadde den fordelen at de levde 500 år etter den siste profeten de tok med, og de hadde derfor muligheten til å teste om profetenes kortsiktige profetier hadde holdt. De hadde flere å ta av, men valgte å innsnevre det til profeter de mente også hadde endetidsprofetier. Slik fikk vi Tanakh, eller GT, som vi sier.
Bøkene i NT ble selvfølgelig ikke valgt ut av rabbinerne. Da den østlige arameiske Bibelen ble satt sammen, godtok man bare tekster man kjente opphavet til, bøkene måtte være skrevet av en av apostlene eller deres skrivere. Fem bøker kom ikke med i denne Bibelen, fordi de ble skrevet i vest etter Jerusalems ødeleggelse. I senere arameiske Bibler kom de likevel med, selv om de da måtte oversettes fra gresk.
I vest oppstod Det nye testamentet som vi bruker, det greske, med de samme tekstene som i det arameiske NT, men her selvfølgelig på gresk, enten i oversettelse eller original (dette diskuterer de lærde).
Som grunnlag for alle sitater i vårt NT ligger følgelig det greske GT, som blir kalt Septuaginta eller LXX etter de 70 rabbinerne som oversatte GT fra hebraisk til gresk ca 250 år f. kr. Til grunn for det norske GT ligger derimot den hebraiske masoretiske teksten, og dermed får vi noen sprik i ordlyden mellom ordlyden i GT og sitatetene i NT. Det nye testamentet kom også til å sette noen klare krav til både forkynnere og eventuelle profeter. Kravene i 5Mos 18 ble ikke frafalt, de ble forsterket.
Paulus sier i Romerne 10:9-13:
"9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."
Johannes følger opp denne i 1. Joh 4:1-3:
"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 2 Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden."
Navnet Jesus Kristus kommer fra latin, og har sitt opphav i det greske Iēsous Christos. Dette er igjen hentet fra det arameiske Yeshua Meshicha, som igjen kommer fra det hebraiske Yeshua Ha Mashiach, eller Jesus Messias, hvis vi drar det tilbake til norsk.
Hvorfor betyr det noe?
Jesus er den Messias, Den salvede, som var lovet hos profetene. Det er dette vi må tro. Dersom vi ikke tror dette, men forkynner noe annet, blir vi er av Johannes stemplet som falske profeter.
Ifølge Paulus må vi i tillegg tro at Yeshua er YHVH - ingen andre! Det siste krever en liten redegjørelse. I den greske teksten til Romerne 10 står det Cyrios Iēsous. Alle steder den greske Bibelen bruker det Cyrios, står det i den hebraiske Bibelen YHVH.
Vi skal ikke ta med utledningen her, utover kort å nevne at selv rabbinerne har oppdaget at det synes å være to YHVH i Det gamle testamentet, en større og en mindre. Istedet skal vi hoppe rett til evangeliene og se hva Jesus selv sier i Matt 24:23-28:
"Om noen da sier til dere: 'Se her er Messias', eller: 'Der er han', så tro det ikke! 24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. 25 Hør, jeg har sagt dere det på forhånd! 26 Om de altså sier til dere: 'Han er ute i ødemarken', så gå ikke dit ut, eller: 'Han er inne i huset', så tro det ikke. 27 For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 28 Der hvor åtselet er, vil gribbene samles."
Dette er en vaskekte profeti direkte fra Jesus. Det gir oss en mulighet til å sjekke ham mot kravet til Moses. Har det han sier her skjedd? Har det gått i oppfyllelse?
Falske messiaser og falske profeter
Når det gjelder falske Messiaser, så er det ingen tvil om at vi har fått dem i rikt mål. På Wikipedia finner vi over 60 som igjennom historien har hevdet at de var Messias. Dette er bare de som har klart å bli så kjente at de ble oppdaget av Wikipedia. Det finnes garantert mange flere som historien omsorgsfullt har glemt.
At profeter er falske, er heller ingen ny foreteelse. Vi finner dem allerede i GT. Mest kjent er kanskje mange av de falske profetene som levde samtidig med Jeremia. De rådet alle sammen kongen til opprør mot Babylonerne, Jeremia sa nei, og de prøvde å drepe ham. Sommeren 586 f. kr, på dagen den 17. Tamuz, brøt så Babylonerne igjennom bymuren til Jerusalem, og 3 uker senere, på den 9. Av, brant de Tempelet. Jeremias hadde dermed bevist for alle at han var en sann profet, de andre var falske. (Apropos; disse tre ukene i mellom kalles av jødene 'Dire Straits', og ettersom Mark Knopfler har jødisk far, vet dere nå hvor det navnet kom fra).
Noen år senere, i 538 eller 537 f. kr, skrev profeten Daniel dette i kapittel 9:1-2: "I det første året Dareios, sønn av Xerxes, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – 2 i hans første regjeringsår gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til hvor lenge Jerusalem etter Herrens ord til profeten Jeremia skulle ligge i ruiner; det var sytti år."
Daniel ble tatt til fange i 605 f. kr, og sammen med vennene hadde de blitt ført til Babylon som slaver. Tempelet brant og byen ble ødelagt i 586 f. kr. Jødene begynte å vende tilbake i 536 og kom frem til Jerusalem i 535, 70 år etter at Daniel ble tatt til fange. De begynte etterhvert å bygge opp både byen og Tempelet. Det andre Tempelet stod ferdig i 516, - 70 år etter at det første brant. Jeremias hadde igjen vist seg som en ekte profet.
Dette er et eksempel på at Jeremias kortsiktige profetier gikk i oppfyllelse. Vi kan derfor stole på hans langsiktige profetier. Men kan vi finne noen falske?
Moderne falske profeter
Vi skal kaste et lite blikk på de følgende personene: Joseph Smith som startet Mormonerne, Ellen G. White som var en av grunnleggerne av Syvendedags Adventistene og Charles T. Russell som startet Jehovas vitner.
Når vi skal vurdere nåtidens profeter, kan det være lurt å se på noen eksempler som ikke er altfor nye. Profetene må ha klart å samle seg en tilhengerskare, og de må ha levert noen profetier som kan måles. Eksemplene her er hentet fra 1800-tallet. Disse personene vi skal se på har det til felles at de startet menigheter, profeterte og ble trodd, og menighetene vokste etterhvert til en anselig størrelse. Men snakket de sant, disse profetene?
Illustrasjoner:
-
2.Joseph Smith
-
3.Ellen G. White
-
4.Charles T. Russell
