Løvhyttefestens glede og feiring

LØVHYTTEFESTENS GLEDE OG FEIRING

Av Roy Otto Dyrli

I Talmud kan vi lese hva som foregikk i den 2. tempelperioden: Spilling på fløyter ville foregå hele uken, også dersom en sabbat kom midt i uka. Man ville ikke avbryte løvhyttefesten pga sabbaten.

I løpet av festen ble det ofret en rekke dyr; 13 okser den første dagen, så 12, så 11 osv, helt til den siste dagen da det ble ofret 7 okser. Totalt ble dette 70 okser, og det var et offer for nasjonene.

Dette er selvfølgelig bare noen av dyrene som ble ofret. Lam, geiter, duer og spurver ble ofret i mengder, og gikk til mat under festen.

Om morgenen ville det hver dag være en prosesjon fra Siloam dammen der vannet fra Gihon kilden renner ut. Der ville prestene hentet “levende vann” i en gullkaraffel. Prestene så ville gå i prosesjon med det levende vannet i karaffelen, igjennom vannporten og opp på tempelplassen.

Samtidig ville en annen gruppe prester starte nede i Kedron-dalen hvor de hadde hentet lange palmegrener. Et helt lag av prestene ville gå i prosisjon, et skritt frem, stoppe og svinge palmegrenene, så et skritt til, ny stans og ny svinging av grenene. Dette ville skape vind når de svingte grenene og på hebraisk er ordet vind ruach, det samme som for ånd, slike de kristne er vant til å bruke det i forbindelse med Den Hellige Ånd, ‘Ruach haKodesh’ på hebraisk.

Disse gruppene, alle kledd i hvitt, ville møtes ved inngangen til tempelet, der ypperstepresten stod i porten og spilte på en fløyte som ble kalt ‘Den gjennomhullede’.

Det levende vannet ville så bli bragt til alteret og under den såkalte ‘Vannofringsseremonien’ ville vann og vin bli tømt opp i et sølvbeger på høyre side av alteret.

Festen varte fra tidlig om morgen til langt ut i de små timer. For å holde tempelplassen opplyst hadde man 25 m høye stolper med store oljelamper på toppen. Unge prester ville klatre opp til lampene på lange stiger for å etterfylle dem med olje, slik at man holdt flammen levende. Disse lampene var synlig over hele byen, og tempelområdet hadde navnet ‘Verdens Lys’ pga av lampene.

Fra galleriet rundt kunne kvinnene følge fakkeldansen og andre danser som foregikk nede i kvinnenes forgård, mens levittenes kor og orkester spilte fra den 15 trinn høye trappen som ledet inn til Israels forgård og alteret. Sangene som ble sunget kom fra salme 113 til 118, og disse ble kalt Hallel. Herfra får vi Hallelujah, ‘Priset være Gud’. Det andre settet med salmer som ble brukt under høytiden var de 15 salmene fra 120 til 134, ‘Sanger ved fest-reisene’, som norsk Bibelen kaller dem.

Som kristne har vi lett for å tro at vi er holdt utenfor i Det gamle testamentet, men det er ikke tilfelle.

Jesaia skriver i det 56. kapittelet:

“For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. Ja, så lyder ordet fra Herren vår Gud, som samler de fordrevne av Israel: Enda flere vil jeg føre sammen foruten dem som alt er samlet.“

Også i det 25. kapittelet finner vi en henvisning til folkeslagene:

“På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, og gammel, klaret vin. På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag.“

Denne uka har vi vært vitne til at utlendingene strømmer til Israel for å feire løvhyttefesten. De forskjellige kristne kirkene er ikke på noen måte enige om at dette hverken er riktig, eller en oppfyllelse av profetiene. UNESCO har i løpet av uken til og med vedtatt at Israels folk ikke har noen tilknytning til tempelhøyden. Det der er litt vanskelig å skjønne, selv for en nordmann.

I går ble det kjent at arkeologer har funnet tårnet der den romerske hæren brøt igjennom Jerusalems mur på den 9. dagen i måneden Av i år 70.

I over 100 år har arkeologer lett etter dette tårnet, men først i år ble det funnet. Merkelig nok står det nøyaktig der Josefus sa det skulle stå.

I går kveld chattet jeg med Dr. Rina Avner (ja, jeg kjenner henne faktisk) på facebook. Hun har vært med å lede utgravingen, og var opprømt over funnet som skal presenteres på Hebrew University til uka.

Jeg sa til henne at dette er nesten som å bekrefte Bibelen. "Ikke Bibelen, Josefus,” korrigerte hun. Der har hun rett; Josefus’ bok ‘Den Jødiske Krigen’ handler om oppstanden år 68-70, der Det 2. Tempelet ble ødelagt. Det tempelet UNESCO nå hevder jødene ikke har noen forbindelse til. Kanskje UNESCO har noen sider i Bibelen de burde lese?

Så med disse ord, Shabbat shalom, mens festen fortsetter i Jerusalem.

Illustrasjonene:

1.Modell av Jerusalem slik man tror det så ut i den 2. tempelperioden 516 f kr - 70 e kr. Siloam dammen som er nevn i teksten lå helt nederst i bildet, der muren ender. Modellen står i Israel Museum, Jerusalem.
2.Model av Herodes tempel, sett fra øst. Modellen står på Israel Museum i Jerusalem.
3.Model av Herodes tempel, sett fra øst. Kvinnenes forgår er nærmest. Her foregikk feiringen av Løvhyttefesten. Modellen står på Israel Museum i Jerusalem.
4.Kvinnenes forgår, maleri fra Tempel instituttet i Jerusalem.
5.Fakkeldansen i kvinnenes forgård under feiringen av løvhyttefesten. Maleri fra Tempel instituttet i Jerusalem.
6.Oljelampene etterfylles. Veikene her var laget av gamle prestekjorteler. Disse var laget av lin. Maleri fra Tempel instituttet i Jerusalem.
7.Sølvkoppen som stod på alteret og som ypperstepresten helte vann og vin i under Vannofrings seremonien under løvhyttefesten. Tempel instituttet har etterhvert laget alt som trenges for å gjenreise et nytt tempel. Spørsmålet er når det kommer.....
8.Fra årets løvhyttefest. Legg merke til at her møter man "med hvite klær"...

Etter en måned med bevegelige helligdager spredt ut over og en halv uke med løvhyttefest, burde det nå begynne å demre for noen hver hvordan jødene har klart å holde fast ved sin religion hvor enn i verden de har vært.

Særlig den siste feiringen, som startet ved fullmånen søndag kveld, er en feiring der alle som deltar “skal” være glade. Dette er festen for vinhøsten og frukthøsten og det mangler ikke mat i noen form.