HebraiskTro.no


LØFTENE TIL ABRAHAM


Av Roy Otto Dyrli














"Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes."


Løftet vi finner i 1Mos 12 er i dag glemt av både jøde og greker. Kanskje ikke alle, men flertallet kjenner knapt dette 4000 år gamle løftet.


"Da de kom til Kanaan, drog Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. (og derfra er bildet tatt) Kanaaneerne bodde den gang i landet. Da viste Herren seg for Abram og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’.


Og der bygde Abram et alter for Herren som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellet øst for Betel og slo opp sitt telt mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Siden drog Abram videre, fra sted til sted, til Negev."


Ingen folk i verden kan vise til lengre tradisjon for å bo i et land. Likevel er dette 4000 år senere fortsatt omstridt land.


Når vi i kveld gjør som David og ber om fred i Jerusalem er dette derfor langt mer enn en oppramsing av en gammel bønn. Det er like reellt i dag som det var på kong Davids tid, under Makkabeerne eller på Jesu tid. Det er desverre også en helt nødvendig bønn i kveld.


I år 70 ble Jerusalem ødelagt og tempelet brent. I år 132 gjorde jødene igjen opprør, men ble på nytt slått ned og det som var igjen av Jerusalem ble fullstendig ødelagt. Det ble ikke ‘stein tilbake på stein’.


Først nesten 2000 år senere ble historien reversert, og jødene begynte å komme tilbake til landet de med løftet hadde blitt gitt av Gud. Fortsatt bor bare 1/3 av alle jøder i Israel, og få tror at f eks de amerikanske jødene noen gang vil komme.


Landløfteprofetiene blir ofte gjort narr av, selv av prester, pastorer og andre som forteller oss at de tror Bibelen. Men de har et problem... jødene er her, 4000 år senere, etter 2000 år i diaspora. Jeg tror at de som ennå ikke har kommet, vil komme. Ikke fordi de vil, men fordi de må.


Om du ikke tror meg i dag, kan jeg vente. Det er uansett ikke meg du mistror, jeg kan hente noen vers fra hver eneste av profetene for å grunngi min tro. Om dette ikke blir oppfylt i min levetid, har jeg tro på at det blir det i din.


Dette er intet mindre enn et under....

For ca 4000 år siden kom en mann, hans familie og en flokk med sauer, geiter og kyr til dette stedet i det som i dag kalles Shekem i Shomron, eller Samaria som vi sier på norsk. Mannens navn var Abraham, og han kom med et løfte fra Gud: