KRISTENTROENS KROKETE VEI I HISTORIEN
Av Kris Guleng
Men kristendommens teologiske verden har adoptert andre religioner, desverre. Etterhvert som ikke-jødiske/hedenske Jeshua-troende ble fler og fler, ble de etterhvert også overtallige og antisemittismen økte og bidro til å av-jødisere evangeliet om Jeshua Messias (Jesus Kristus). På 300-tallet var den hedenske maktovertagelsen komplett da romerkeiseren Konstantin 1. gjorde kristentroen til statsreligion og allemannseie. Den katolske kirke har så i årenes løp formet kristentroen til en religion som er helt ugjenkjennelig for jøder, som er fullstendig avkuttet fra sine jødiske/hebraiske røtter.
Da reformasjonen så dagens lys, vendte fortolkningen mere tilbake til bibelsk lære, men det er fortsatt en lang vei å gå fra protestantisk kristendom tilbake til den troen de første messianske jødene hadde på apostlenes tid. Dagens konglomerat av teologiske varianter med utg.pkt. i bibelen er i stor grad på allsidige ville veier fra det hebraiske fundamentet som evangeliet er tuftet på. Det er en sann tragedie.
Bibelsk sannhet har gått tapt i nesten to årtusen, mens den kristne bevegelsen har blitt splittet i hundrevis av ulike teologiske tolkningsverk. Til stor forvirring, frustrasjon og interne kamper.
Det var gnostiske strømninger i kristne rekker på bibelsk tid, det var derfor Shaul og andre NT-forfattere advarte så sterkt imot det. De kalte det for 'et annet evangelium', det kjente ordet 'antikrist' (pseudo-messias) dukker også opp i disse advarslene. Hele NT er jo bortimot et rent forsvarsskrift imot gnostisismen. Rabbi Shaul var fariséer, godt skolert under Gamaliel. Han kunne Torahen utenat fra barnsben av og var en nidkjær forfølger av de første Jeshua-troende, før han selv fikk et overnaturlig møte med Jeshua.
Hedensk jul og påske er stappfull av ikke-bibelsk stoff. Jeshua ble helt klart ikke født 24. desember. Derimot ble avguden Mithra født den datoen, og denne før-kristne tradisjonen med å feire Mithra ble innlemmet i den nye utformingen av kristendommen. Påskens engelske navn, Easter, stammer fra fruktbarhets-avgudinnen Ishtar. Harer og egg handler om formering og det som hører med der.
Hvilken prosentandel av dagens protestantisme eller katolisisme som er bibelsk, og hvilken som ikke er det, vil variere med hvilket kirkesamfunn vi snakker om. Valgene og variasjonene er bortimot endeløse. Dagens kristendom, slik den kjennes av de aller fleste kristne, er på ingen måte 100% jødisk lenger. Det er desverre en saga blott. Dette er det viktig å poengtere.
Men flere og flere kristne i dag får interesse for troens hebraiske røtter og begynner å bytte ut søndag med shabbat, jul med bibelens høytider, parallellt med at flere og flere jøder kommer til tro på at Jeshua er Israels Messias. I vår tid møtes jøder og kristne i et nytt fellesskap om den samme troen som var levende i det 1. århundre. Det som Jeshua og apostlene levde.
Kristentroen er i utgangspunktet 100% jødisk, og da sikter jeg til den troen de første Jeshua-troende jødene hadde i det 1. århundre. Den gangen var messiansk jødedom ansett som en av flere jødiske sekter. De kaltes 'Veien' eller også 'Notzrim', (de som følger nasareeren). Når det står 'kristen' (av 'christos' fra gresk) i NT, så betyr dette 'messiansk' (av 'mashiach' fra hebraisk), for begge ordene betyr det samme (salvet). De første såkalte 'kristne' i NT var messianske jøder.
