KONG DAVIDS SALME 119
Av David Ben Isai, Israels konge
Salig er den som er hel i sin ferd
og følger Herrens lov.
2 Salige er de som holder hans lovbud
og søker ham av hele sitt hjerte,
3 de som ikke gjør urett,
men vandrer på hans veier.
4 Du har gitt dine påbud
for at de skal holdes nøye.
5 Å, om mine fottrinn ble faste,
så jeg kunne holde dine forskrifter.
6 Jeg skal ikke bli til skamme
når jeg gir akt på alle dine bud.
7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte
når jeg lærer å kjenne
dine rettferdige dommer.
8 Dine forskrifter vil jeg holde,
du må ikke rent forlate meg!
9 Hvordan kan den unge
holde sin sti ren?
Ved å holde seg til dine ord.
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte,
la meg ikke fare vill,
bort fra dine bud!
11 I hjertet gjemmer jeg ditt ord,
så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Herre, lovet være du!
Lær meg dine forskrifter!
13 Med mine lepper regner jeg opp
alle dommene fra din munn.
14 Når jeg vandrer etter dine lovbud,
er jeg glad som om jeg hadde all rikdom.
15 Jeg vil grunne på dine påbud
og tenke på dine stier.
16 Dine forskrifter er min lyst og glede,
jeg glemmer ikke dine ord.
17 Gjør vel mot din tjener,
så jeg kan leve og holde dine ord!
18 Lukk opp mine øyne, så jeg kan se
de underfulle ting i din lov.
19 Jeg er en gjest på jorden,
skjul ikke dine bud for meg!
20 Min sjel fortæres stadig
av lengsel etter dine dommer.
21 Du har truet de frekke, forbannede,
som farer vill og bryter dine bud.
22 Ta spott og ringeakt bort fra meg,
for jeg holder dine lovbud.
23 Om høvdinger sitter og rådslår mot meg,
grunner din tjener på dine forskrifter.
24 Ja, dine lovbud er min lyst og glede,
det er de som gir meg råd.
25 Jeg ligger hjelpeløs i støvet.
Hold meg i live etter ditt ord!
26 Jeg fortalte om mine veier,
og du svarte meg.
Lær meg dine forskrifter!
27 La meg skjønne den vei dine påbud viser!
Jeg vil grunne på dine under.
28 Bittert gråter jeg av sorg.
Reis meg opp etter dine ord!
29 Hold meg langt borte fra løgnens vei
og unn meg i nåde din lov!
30 Troskapens vei har jeg valgt,
dine dommer har jeg for øye.
31 Jeg holder fast ved dine lovbud.
Herre, la meg ikke bli til skamme!
32 Jeg vil løpe den vei dine bud viser,
for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Herre, lær meg dine forskrifters vei,
så vil jeg følge den helt til slutt.
34 Gi meg forstand, så jeg følger din lov
og holder den av hele mitt hjerte!
35 La meg gå på den sti dine bud viser,
for jeg har min glede i den.
36 Bøy mitt hjerte til dine lovbud
og ikke til ussel vinning!
37 Vend mine øyne bort fra svik,
hold meg i live på din vei!
38 Stadfest ditt ord for din tjener,
så jeg kan ha age for deg.
39 Ta bort den vanære jeg frykter,
for dine dommer er gode!
40 Se, jeg lengter etter dine påbud,
hold meg i live ved din rettferd!
41 Herre, la din miskunn og frelse
komme til meg etter ditt ord.
42 Så kan jeg svare dem som håner meg,
for jeg stoler på ditt ord.
43 Ta da ikke sannhetens ord fra min munn,
for jeg venter på dine dommer.
44 Så vil jeg i all fremtid
stadig holde din lov.
45 La meg ferdes i åpent land,
for jeg spør etter dine påbud!
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud,
og jeg skal ikke bli til skamme.
47 Jeg har min glede i dine bud,
og jeg elsker dem.
48 Jeg løfter mine hender
til dine bud, som jeg elsker,
og grunner på dine forskrifter.
49 Kom i hu ditt ord til din tjener!
Du har jo gitt meg håp.
50 Dette er min trøst i nøden,
at ditt ord holder meg i live.
51 De frekke spotter meg stadig,
men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52 Jeg minnes dine dommer fra gammel tid;
Herre, da finner jeg trøst.
53 Jeg er grepet av brennende harme
mot de onde som svikter din lov.
54 Dine forskrifter er blitt til sanger for meg
i det hus hvor jeg bor som fremmed.
55 Jeg minnes ditt navn om natten, Herre,
og holder meg til din lov.
56 Slik er det blitt for meg
at jeg følger dine påbud.
57 Herren er min lodd og del;
jeg har sagt at jeg vil holde dine ord.
58 Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte:
Vær meg nådig etter ditt ord!
59 Jeg har grunnet på min ferd
og vendt meg til dine lovbud.
60 Jeg dryger ikke, men skynder meg
med å holde dine bud.
61 De gudløses snarer slynger seg om meg,
men jeg har ikke glemt din lov.
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg
for dine rettferdige dommer.
63 Jeg holder meg til alle som frykter deg,
og som følger dine påbud.
64 Jorden er full av din miskunn, Herre.
Lær meg dine forskrifter!
65 Herre, etter ditt ord
har du gjort vel mot din tjener.
66 Gi meg kunnskap og god forstand,
for jeg tror på dine bud!
67 Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill,
men nå holder jeg meg til ditt ord.
68 Du er god, og du gjør godt.
Lær meg dine forskrifter!
69 De frekke har svertet meg med løgn,
men jeg holder helhjertet dine påbud.
70 Deres hjerte er fett og sløvt,
men jeg har min lyst i din lov.
71 Det var godt for meg at jeg ble ydmyket,
så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 For meg er loven som du forkynner,
bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Dine hender har skapt og formet meg.
Gi meg innsikt, så jeg lærer dine bud.
74 De som frykter deg, skal se meg med glede,
for jeg venter på ditt ord.
75 Herre, jeg vet at dine dommer er rette;
i trofasthet har du ydmyket meg.
76 La din godhet være min trøst
etter ditt ord til din tjener!
7
7 La meg møte din miskunn, så jeg kan leve,
for din lov er min lyst og glede.
78 La de frekke bli til skamme,
de som lyver på meg og gjør meg urett.
Jeg grunner på dine påbud.
79 La de gudfryktige vende seg til meg,
de som kjenner dine lovbud.
80 La meg følge dine forskrifter av
hele mitt hjerte,
så jeg ikke blir til skamme.
81 Min sjel fortæres av lengsel
etter din frelse,
og jeg venter på ditt ord.
82 Mine øyne lengter etter ditt ord,
og jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83 For jeg er blitt som en tørr skinnsekk;
men dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84 Hvor lenge skal din tjener vente?
Når vil du dømme
dem som forfølger meg?
85 De frekke som ikke holder din lov,
graver fallgraver for meg.
86 Alle dine bud er pålitelige.
Hjelp meg mot dem som forfølger
meg med løgn.
87 De har nesten gjort ende på meg
her i landet,
men jeg svikter ikke dine påbud.
88 Du som er trofast, hold meg i live,
så vil jeg følge de lovbud du har gitt.
89 I evighet, Herre, varer ditt ord,
det står fast i himmelen.
Kilde:
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt;
du har grunnlagt jorden, og den står fast
91 Etter din ordning står den fremdeles,
for alle ting må tjene deg.
92 Hvis ikke din lov var min lyst og glede,
gikk jeg til grunne i min nød.
93 Aldri glemmer jeg dine påbud,
for ved dem har du holdt meg i live.
94 Frels meg, for jeg tilhører deg!
Jeg spør etter dine påbud.
95 De gudløse ligger på lur
og vil gjøre ende på meg.
Jeg akter på dine lovbud.
96 Jeg har sett at alt tar slutt,
hvor fullendt det enn er,
men ditt bud har ingen grense.
97 Å, hvor høyt jeg elsker din lov,
hele dagen grunner jeg på den.
98 Dine bud gjør meg visere enn mine fiender,
for dem har jeg alltid hos meg.
99 Jeg har større innsikt enn alle mine lærere,
for jeg grunner på dine lovbud.
100 Jeg skjønner mer enn de gamle,
for jeg følger dine påbud.
101 Jeg holder min fot fra hver ond sti,
så jeg kan ta vare på ditt ord.
102 Jeg har ikke veket fra dine dommer,
for du har lært meg opp.
103 Å, dine ord er søte for ganen,
bedre enn honning for min munn.
104 Av dine påbud får jeg forstand,
derfor hater jeg alle falske stier.
105 Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys på min sti.
106 Jeg har sverget – og det har jeg holdt –
å følge dine rettferdige dommer.
107 Dypt er jeg nedbøyd, Herre,
hold meg i live etter ditt ord!
108 Ta vel imot mitt sangoffer, Herre,
og lær meg dine dommer!
109 Jeg går stadig med livet i hendene,
men har aldri glemt din lov.
110 De gudløse setter snarer for meg,
men jeg vildrer meg ikke vekk fra dine påbud.
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid;
ja, de gleder mitt hjerte.
112 Etter dine forskrifter retter jeg meg,
og det vil jeg alltid gjøre,
helt til siste stund.
113 Ustadige mennesker hater jeg,
men jeg elsker din lov.
114 Du er mitt skjold og vern;
jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra meg, dere som gjør ondt!
Jeg vil holde min Guds bud.
116 Hold meg oppe etter ditt ord,
så jeg kan få leve!
La ikke mitt håp bli til skamme!
117 Støtt meg, så jeg kan bli frelst
og stadig ha dine forskrifter for øye!
118 Alle som farer vill,
bort fra dine forskrifter,
viser du fra deg, for de tenker på svik.
119 Alle onde i landet fjerner du som slagg;
derfor elsker jeg dine lovbud.
120 Mitt legeme skjelver av redsel for deg;
jeg frykter for dine dommer.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet.
Overgi meg ikke til undertrykkerne!
122 Gå god for din tjener, så det går ham vel.
La ikke de frekke underkue meg!
123 Jeg ser med lengsel etter din frelse
og etter ditt rettferdige ord.
124 Grip inn i troskap mot din tjener
og lær meg dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener; gi meg innsikt,
så jeg kan skjønne dine lovbud!
126 Det er tid for Herren til å gripe inn;
for de har brutt din lov.
127 Jeg elsker dine bud
mer enn gull, ja, fint gull.
128 Derfor retter jeg meg
etter alle dine påbud,
jeg hater alle falske stier.
129 Underfulle er dine lovbud,
derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys når de åpner seg,
de gir uerfarne innsikt.
131 Begjærlig åpner jeg munnen,
for jeg lengter etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig!
Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord,
la ingen urett få makt over meg!
134 Fri meg fra menneskers vold,
så vil jeg holde dine påbud.
135 La ditt ansikt lyse over din tjener,
og lær meg dine forskrifter!
136 Tårene strømmer fra mine øyne
fordi folk ikke holder din lov.
137 Rettferdig er du, Herre,
og rettvise er dine dommer.
138 Du gav dine lovbud i rettferd
og i din store trofasthet.
139 Jeg fortæres av brennende iver,
fordi mine fiender har glemt dine ord.
140 Lutret og rent er ditt ord,
din tjener elsker det.
141 Liten og foraktet er jeg,
men dine påbud glemmer jeg ikke.
142 Din rettferd er en evig rettferd,
og din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel har rammet meg,
men dine bud er min lyst og glede.
144 Dine lovbud er alltid rette.
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre.
Svar meg, så vil jeg følge dine forskrifter!
146 Jeg roper til deg. Frels meg,
så vil jeg holde dine lovbud!
147 Før daggry roper jeg om hjelp
og venter på dine ord.
148 Jeg ligger våken i nattevaktene
og grunner på ditt ord.
149 Herre, du som er trofast,
hør når jeg roper,
hold meg i live etter dine dommer!
150 Nå kommer de som skamløst forfølger meg,
de som holder seg langt fra din lov.
151 Men, Herre, du er nær,
alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge forstått
at du har fastsatt dem for evig.
153 Se min nød og fri meg ut!
For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og forløs meg,
hold meg i live etter ditt ord!
155 Langt borte fra frelsen er de gudløse,
for de spør ikke etter dine forskrifter.
156 Stor er din barmhjertighet, Herre,
fell din dom og la meg leve!
157 Mange forfølger meg og står meg imot;
men jeg viker ikke fra dine lovbud.
158 Jeg ser med avsky på de troløse,
som ikke gir akt på ditt ord.
159 Se, jeg elsker dine påbud!
Herre, du som er trofast, hold meg i live!
160 Summen av dine ord er sannhet,
evig er all din rettferdige dom.
161 Om stormenn forfølger meg uten grunn,
så har jeg age for ditt ord i mitt hjerte.
162 Jeg gleder meg over ditt ord,
lik en som fører bort stort bytte.
163 Jeg hater og avskyr løgn,
og jeg elsker din lov.
164 Sju ganger om dagen priser jeg deg
for dine rettferdige dommer.
165 De som elsker din lov, har fred og lykke,
ingen ting får dem til å snuble.
166 Jeg setter mitt håp til din frelse, Herre;
jeg har levd etter dine bud.
167 I mitt sinn tar jeg vare på dine lovbud,
ja, jeg elsker dem høyt.
168 Dine bud og forskrifter har jeg holdt;
du kjenner alle mine veier.
169 La mitt klagerop komme fram for deg, Herre,
gi meg innsikt etter ditt ord!
170 La min inderlige bønn komme fram for deg,
redd meg etter ditt ord!
171 Fra mine lepper skal lovsangen strømme,
for du lærer meg dine forskrifter.
172 Jeg skal synge om dine ord,
for alle dine bud er rettferdige.
173 Kom meg til hjelp med din hånd,
for jeg har valgt dine påbud.
174 Jeg lengter etter din frelse, Herre,
din lov er min lyst og glede.
175 La meg leve, så skal jeg prise deg,
la meg få hjelp av dine dommer.
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau.
Let etter meg, din tjener,
for jeg har ikke glemt dine bud.
