KJØTT OFRET TIL AVGUDENE
Av Kris Guleng
1Kor 8:4-13 handler om dette:
"Når det gjelder spørsmålet om å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ‘guder’ og mange ‘herrer’. 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham."
Men det er ikke alle som har denne kunnskapen. Noen spiser dette kjøttet som avgudsoffer, fordi de hittil har vært vant til å dyrke avgudene. Så blir deres svake samvittighet tilflekket. 8 Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi vinner ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar det være. 9 Men se til at den frihet dere her har, ikke fører de svake til fall!
Om nå noen ser at du som har kunnskap om dette, sitter til bords i et avgudstempel, vil ikke samvittigheten til den svake bli ‘bygd opp’, slik at han spiser offerkjøtt? Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. 12 Når dere synder mot brødrene på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. 13 Dersom mat fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall."
Når Paulus skriver om ‘mat’ i denne settingen, så var det bare de rene dyreslagene ble kategorisert som 'mat' i det hele tatt, ergo er dette ikke snakk om svinekjøtt og reker. Dette var rene dyreslag som var ofret på avgudsaltere. Konflikten handler altså ikke om forskjell på de rene og urene dyreslagene som er beskrevet i 3Mos 11, for det ligger implisitt den selvfølge at mat består av rene dyr.
Det som er problemstillingen her, er om de skal la være å spise kjøtt i det hele tatt, og dermed bare spise grønnsaker! Se vers 13 der Paulus går så langt som å si at hvis det fører trosfelles til fall at han har tro for å spise rene dyreslag ofret til avgudene, så er han villig til å droppe alt kjøttet, og bare spise grønnsaker i stedet. Og dette er den samme problemstillingen i Rom. 14:1-4:
"Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. 2 Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. 3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham. 4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe."
Her skriver Paulus at den som ikke er sterk nok i troen til å vite og stole på at det bare finnes én Gud, og ingen avguder, han skal bli tatt hensyn til. Spørsmålet er ikke svinekjøtt eller reker, det står ikke nevnt noe om urene dyr her i det hele tatt. Når Paulus sier mat, så er det helt selvfølgelig de rene dyreslag som sau, okse, høns, osv. Ellers hadde han ikke kalt det mat, og han ville heller aldri skrevet at det var ok å spise det. Vi må lese dette med hebraiske brilleglass og ikke legge vår egen nåtidige tillærte kristne, og av-hebraiserte, betydning inn i teksten.
Problemstillingen er altså ikke mellom rene og urene dyr, men mellom rene dyr ofret til avguder - kontra en kost uten kjøtt i det hele tatt utelukkende basert på grønnsaker. Det ville vært absolutt utenkelig hvis Paulus hadde skrevet at det var i orden å spise urene dyr. Det ble ikke regnet som mat, ergo ble det heller ikke spist, det var strengt forbudt. Vi ser at da Peter fikk synet om dyrene på hustaket i Ap.gj. 10:14 sa han til Gud at han aldri hadde spist noe urent hele sitt liv. Vi kan trygt ta høyde for at dette også gjalt Paulus.
Ergo handler dette om å ikke presse eller dømme de som er for svak i troen til å spise av de rene dyrene ofret til avguder. De skulle ta hensyn til de som ikke hadde nok kjennskap til Gud enda, de som var kanskje helt nye på veien. De som hadde denne kunnskapen, skulle ta hensyn, så ingen av de nyomvendte ble støtt bort og kom bort fra den nye troen de hadde fått om frelse fra synd. Den risikoen var tilstede. Fordømmelse leder ikke frem, men forstand og klokskap gjør det.
Paulus sier at de nyomvendte, som før drev med avguderi, trenger å få lov til å vende helt om fra dette, ved å slippe å spise kjøtt ofret til de avgudene som de tidligere trodde på. De hadde behov for å ta full avstand fra dette. Derfor spiste de bare grønnsaker. Og dette var selvsagt helt i orden. Paulus manet til overbærenhet i stedet for fordømmelse. Saken handler om at de som var trygg i troen ikke skulle se ned på de som ikke ville spise kjøtt i det hele tatt, fordi de ville vende om fra det tidligere livet som avgudsdyrkere. Respekt for de nyankomne i troen. Dette er bakgrunnen for disse sitatene.
For å forstå den problemstillingen som Paulus drøfter i Rom. 14, må vi se det på bakgrunn av den praksis som eksisterte i hedningesamfunn med ofring til avgudene. Paulus drøftet spørsmålet om hvorvidt kjøtt ofret til avgudene var skadelig for de troende å spise eller ikke.