HebraiskTro.no


KAN IKKE DÅREN GÅ SEG VILL?


Av Kris Guleng
















Faktum er at denne lille setningen har blitt en sovepute for altfor mange kristne. Man tror seg å være glup selv, og når ikke engang dåren kan fare vill, er det da ingen fare med en selv. Man stoler på at når de som måtte være dummere enn en selv ikke kan trø feil, da er man helt trygg selv også.


Men hva sier bibelen om dårer og deres evne til å fare vill?


Ordspr. 14:7-8,15-16:

"7 Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans. 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumhet er å narre seg selv.


15 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. 16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker."


Ordspr. 17:10:

"10 Advarsler biter bedre på den kloke enn hundre slag på dåren."


Ordspr. 18:1-2:

"En einstøing følger sin egen lyst, glefser mot alle kloke råd. 2 Dåren bryr seg ikke om innsikt, han vil bare vise hva han tenker selv."


Ordspr. 23:9:

"9 Snakk ikke til en dåre, han forakter dine kloke ord."


Ordspr. 28:26:

"26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre, den som vandrer med visdom, blir berget."


Fork. 2:14:

"14 Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke."


Disse sitatene bekrefter til gagns at en dåre faktisk kan fare vill! Og dårer går seg vill hele tiden. Disse sitatene levner liten tvil om det. En dåre som narrer seg selv, er overmodig og selvsikker, ikke tar imot advarsler, ikke bryr seg om innsikt, bare vil vise hva han selv tenker, forakter kloke ord, stoler på sitt eget vett og går omkring i mørket, en slik dåre vil være dømt til å fare vill. Hvem kan hjelpe ham?


Ordspr. 13:16:

"16 Den kløktige opptrer med forstand, dåren viser fram sin dumhet."


Ordspr. 14:7:

"7 Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans."


Ordspr. 26:4-5:

"4 Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han.

5 Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne."


Sier ikke Bibelen her at å hjelpe dåren til innsikt, er fånyttes? Hvem kan rettlede en dåre slik at han ikke farer vill? Dåren tar ikke imot rettledning, det er derfor han betegnes som en dåre. Så hva i alle dager betyr denne setningen om at 'selv ikke en dåre skal fare vill'?


Hvor står det og i hvilken sammenheng? Det er nemlig sammenhengen, versene før og etter, som avgjør hva denne setningen sikter til. Og når vi leser hele kapittelet i sin helhet, der setningen står, vil vi straks se betydningen, og det er noe annet enn slik den blir brukt av de fleste i dag.


Jesaja 35:

"Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Som liljen 2 skal den blomstre og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se Herrens herlighet, vår Guds glans.

          

3 Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! 4 Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere.

          

5 Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. 6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken. 7 Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og siv.


8 Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill.


9 Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, 10 de som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte."


Dette kapittelet i profeten Jesaja er en profeti om noe som enda ligger i fremtiden; nemlig etableringen av Messias-riket på jorden i de tusen år. Da skal vi få 'se Herrens herlighet og glans', Jesus kommer ned til jorden selv. Jesus kommer med hevn og gjengjeld fra Gud, dette sikter til den fremtidige dommen.


Da skal han lege blinde og døve, også på det åndelige plan, sykdommer vil helbredes. Og jorden og marken skal bringe frem fullkomne vekster og levende vann. I dette scenariet skal det være en hellig vei der ingen uren skal ferdes. Ingen av de frelste som har kommet ut på riktig side av dommen skal trø feil på denne veien. De er hjemme i Guds Rike for godt.


Selv dårer skal ikke kunne vakle på denne veien. De er allerede frelst. Det finnes ikke noe alternativ lenger. Det går ikke an å fare vill lenger, man er kommet frem til målet Paradis. Ingen rovdyr skal finnes der, ingen ulver i fåreklær, ingen løve som djevelens forførelser. De som Herren har fridd ut, de frelste, skal leve i fred på Sion.


Jesaja 2:3-4:

"3 Mange folk skal dra av sted og si: 'Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov (Torah) skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem'.


4 Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig."


Her ser vi at det snakkes om tusenårsriket der Jesus Messias selv i egen person skal dømme og skifte rett mellom folkeslagene. Det skal ikke være krig mer, Messias innfører sitt fullkomne fredsrike - basert på hans egen lov Torahen! Hvis man ikke følger Torahen i dag, hvordan skal man holde den i tusenårsriket når det bare er den som gjelder - for alle?


Vi er altså at dårer i denne verden absolutt kan fare vill, og de gjør det ustanselig. Men i den kommende verden, i Messias sitt tusenårige fredsrike som konge i Jerusalem, på Sion, da skal det ryddes en åpen vei, slik at alle de frelste kan fare på den, inklusiv dårene! Da går det ikke an å ferdes feil lenger!


Det er basert på denne bakgrunnen vi må forstå denne ene setningen som har blitt så fatalt misbrukt i helt andre sammenhenger. I dag kan dårer fare vill, men i Guds rike kan de ikke det! Der finnes det ingen forførelse eller villfarelse! Takk og lov!

Men fordi dårer absolutt kan fare vill i dag, er det logisk at bibelen advarer mot frafall, forførelse og villfarelse. Gud er helt nødt til å mane oss til våkenhet, edruelighet og selvbeherskelse i en tid der djevelen går rundt som en brølende løve for å sluke flest mulig og der ulver kler seg i fåreham, les presteklær, og viser vei langt bort fra Guds rike.


Bibelens mange formaninger om å skjelne ånder, er helt grunnleggende for vår vandring i det lyset som stråler fra Guds Ord. Det er Ordet som er lykt for foten og lys på stien. Bibelen, Guds Ord. Og ingen setninger og sitater i Bibelen må trekkes ut av sin sammenheng og gis en betydning som ikke harmonerer med sammenhengen.


Den setningen jeg har belyst her, har desverre bidratt til svært falsk trygghet for mange kristne. Vær ikke en av dem! Hvis dåren kan fare vill, kan du det også.



Kilde:

Bibelen.no, nettbibelen

Hvor ofte har jeg ikke hørt mange kristne si i møte med ulike type forkynnelse at 'selv en dåre ikke skal gå seg vill'? Stemmer det virkelig at en dåre ikke kan gå seg vill i møte med vranglære og falske profeter og ånder?


Hva var da poenget i bibelen med å advare mot alt det falske? Taler bibelens forfattere mot bedre vitende? Er det bare tomme skremsler? Hva er i så fall poenget med det? Vet de egentlig at det ikke er noen fare for at 'dåren' går seg vill, de bare vil advare likevel, for sikkerhets skyld?