JESHUA FRA 1MOSEBOK TIL JOH. ÅPENBARING, del 13 A
Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Mati Jochanan
Eksil og forløsning - Skriftens lære angående Israels tolv stammer
Salme 102:13–17: ”Men Du, Herre, troner til evig tid, og minnet om Deg består fra slekt til slekt. Du vil reise Deg og vise barmhjertighet mot Zion. For tiden for å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet. For Dine tjenere har behag i steinene i staden, og viser nåde mot hennes støv. Slik skal folkeslagene* frykte Herrens navn, og alle kongene på jorden Din herlighet. For Herren skal bygge Zion. Han skal vise Seg i Sin herlighet.”
Hva sier Skriften gjenoppbyggingen av Zion er? Skriften sier at dette er gjenoppbyggingen av Jerusalem og samlingen av Israels sønner under Messias. I Skriften er Zion og Jerusalem synonyme uttrykk, de brukes om hverandre. Salme 147:2;12: ”Herren bygger Jerusalem. Han samler de utstøtte i Israel.” … ”Pris Herren, Jerusalem! Lov din Elohim, Zion!”
Vi ser at dette er synonyme uttrykk. Ut fra konteksten, ser vi at det å bygge Jerusalem forbindes med samlingen av Israel i eksil. Vi ser at når Israels tolv stammer forenes, vil JHVH vise Seg i Sin herlighet. Alt dette henger sammen.
Når vil Jeshua vise Seg i Sin herlighet? Det skjer når Han setter føttene på Oljeberget, ved Sitt andre komme. Jerusalem bygges, folket samles og Messias setter Sine Føtter på Oljeberget. Før Jeshua setter føttene på Oljeberget, samler Han de tolv Israels stammer. Jeshua er Hyrden og Israels tolv stammer er sauene. Hyrdens oppgave er å samle og vokte sauene slik at de ikke spres.
I Skriften vil denne samlingen (i de siste tider) skje under en trengsel. Skriften kaller dette for Jakobs trengseltid. Og alt som angår Jakobs hus, angår også alle oss som tror på Jeshua som Messias og holder Hans bud, fordi vi er innpodet i Jakobs hus (Rom 11).
Jer 30:3: ”Dager kommer, sier Herren, da Jeg skal føre Mitt folk Israel og Juda tilbake fra fangeskapet, sier Herren. Jeg skal føre dem tilbake til det landet Jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.”
Vi ser at temaet i Jer 30 er Israel som de 10 stammer og Juda som de to stammer. JHVH skal gjøre så de vender tilbake til Israels land. I forbindelse med dette sies det videre i Jer 30:7: ”Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den.”
Hvordan skal samlingen av Israels tolv stammer skje? Jo, i en tid med trengsel. Under Jakobs trengselstid skal Israels hus og Judas hus forenes. I forrige del så vi på hvordan verdens nasjoner vil forårsake en trengsel for Jakob. De vil dele Israels land og byen Jerusalem. Vi så på dette med Zion-kontroversen. Idet dette skjer, kastes jødene ut av sine hjem. På grunn av at dette skjer, vil Elohim straffe nasjonene med dom. Han vil dømme Babylon og forårsake at skjøgesystemet faller. Opp i alt dette, vil vi ha samlingen og gjenforeningen av Israels tolv stammer. I forbindelse med dette skal også Jeshua komme igjen for andre gang og vise Seg i Sin herlighet.
Det neste steget
Det vi vil gjøre nå, er å se på enda mer tilleggsdetaljer som bygger opp om vår innsikt og forståelse av hvordan de tolv Israels stammer skal samles og forenes, hvordan Messias skal føre dem tilbake til Israels land og fullende det hele med opprettelsen av Riket for Israel. For å skjønne mer av dette, skal vi nå studere Skriftens historie, med fokus på trengsel/eksil/forvisning og samling/forløsning/frelse.
Mika 7:15: ”Som i de dager da du kom ut av landet Egypt, skal Jeg vise dem*undere.”
Vi ser at Han igjen skal gjøre under for Israel, slik som Han gjorde med dem ved utgangen av Egypt. Vi har et lignende vers i Hos 2:15: ”Fra da av skal Jeg gi henne hennes vingårder, og Akor-dalen skal bli til en håpets dør. Der skal hun igjen gi sitt ja, som i sin ungdoms dager, som på den dagen da hun kom opp fra landet Egypt.”
Ordet 'Akor' på hebraisk betyr 'vanskeligheter/trengsel'. Med andre ord skal 'trengsel bli til håp' (håpets dør). Vi kan si at dette er en forbindelse til Jakobs trengselstid. Men vi ser også at dette forbindes med håp. Videre at dette er noe som vil skje på lignende vis som ved utgangen av Egypt.
Bibelsk historie = Profeti: Det som var, er det som skal komme
Det er intet nytt under solen. Det som var, er det som skal komme.
”Se Jeg har forkynt dere det som skal komme fra begynnelsen av”.
Alt som tidligere har skjedd, har forbindelser og likheter med det som skal komme. Mer om dette siden. Men, legg merke til hva Hos 2:15 sier i slutten av verset: ”som i sin ungdoms dager, som på den dagen da hun kom opp fra landet Egypt.”
Vi ser at det som skal skje, skal skje på lignende vis som ved utgangen av Egypt. Paulus forstod alt dette, og han skrev om dette. I 1Kor 10 underviser Paulus om hvordan vi skal se på oss selv, som Jeshua-troende.
1 Kor 10:1-2: ”Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet, alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,…” Vi ser at det snakkes om den historiske, bokstavelige utgangen av Egypt. Han sier til Jeshua-troende mennesker at de ikke skal være uvitende om dette. Han sier videre, ”at alle våre fedre kom ut av Egypt…”.
Du forstår nå at dette ikke helt bokstavelig er tilfellet. Min far og farfar kom ikke bokstavelig ut av landet Egypt. Paulus’ far og farfar kom ikke bokstavelig ut av Egypt. Din far og farfar kom heller ikke bokstavelig ut av Egypt. Likevel sier han at alle våre fedre kom ut av Egypt. Dette sier han fordi han vil at vi som Jeshua-troende skal regne oss blant de som kom ut av Egypt, dette selv om vi ikke bokstavelig kom ut av Egypt.
Årsaken til at Paulus skriver slik, har forbindelse med hva Torahen gir instruks om. Paulus vil at vi som Jeshua-troende skal se på oss selv som de som kom ut av Egypt. Dette fordi vi er i et paktsforhold med JHVH Jeshua. Se på 2 Mos 13:8: ”På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.”
Vi ser farens oppgave i å fortelle sønnen om utgangen fra Egypt, ”Da vi ble ført ut av landet Egypt, min sønn…”. Når det feires påske/forbigang, skal vi minnes at vi ble ført ut av landet Egypt, og dette skal også barna ta del i og lære om. Hver generasjon skal identifisere seg med utgangen av Egypt.
Deretter har vi 5 Mos 16:3. Legg spesielt merke til siste del av verset: ”Du skal ikke spise noe syret brød sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brød sammen med det. Det er trengselsbrød - for i hast drog du ut fra landet Egypt -, så du alle ditt livs dager kan huske den dagen da du drog ut av landet Egypt.”
Vi ser at dette var noe som skulle huskes. Derfor skulle de feire 'forbigangen' hvert år, fra generasjon til generasjon, til evig tid. Derfor skal også vi gjøre dette, hvert år. Vi skal minnes utgangen fra Egypt. Hvorfor er det så viktig å minnes dette? Dette er viktig fordi Paulus sier videre i 1 Kor 10:11: ”Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss, som de siste tider er kommet til.”
Paulus sier at dette ble skrevet til oss, til advarsel for oss. Dette er noe vi ikke skal glemme. Som Paulus sier i begynnelsen av 1 Kor 10: ”Jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre…”. Disse som bokstavelig kom ut av Egypt er for oss forbilder, sier Paulus. Han sier også at dette er en advarsel, dvs. noe vi skal akte på, som et tegn eller bilde. Det er noe vi skal identifisere oss med og ikke glemme.
Paulus skriver også dette fordi han visste at utgangen av Egypt var en profetisk hendelse, linket sammen med gjenforeningen av Israels tolv stammer i endetiden. Paulus selv forteller oss i Apg 22:3 at han fikk opplæring i Torahen av Gamaliel, da han satt ved hans føtter. Derfor vet vi at Paulus fikk opplæring i disse Torah-prinsippene, dette at vi skal regne oss selv som utvandrere av Egypt (siden vi ved troen på Jeshua også er jøder i hjertet og av Elohims husfolk, Ef 2, Rom 2). Paulus forstod også at samlingen av Israels barn i endetiden, vil ha parallelle likheter med den historiske utgangen av Egypt. Det vil med andre ord skje på lignende vis.
Videre ser vi at han fortsetter å undervise om dette i 2 Tess 2:1-2: ”Når det gjelder vår Herre Jesu Messias gjenkomst, brødre, og vår samling med Ham, ber vi dere om ikke så raskt å bli drevet fra vettet eller bli oppskaket, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved brev, som om det kom fra oss, som om Messias’ dag (Messias’ Dag = Herrens Dag) allerede var kommet.”
'Vår samling med Ham' har med gjenoppbyggingen av Jerusalem og Zion å gjøre. Dette er samlingen av Israel i eksil. De skal samles sammen til Messias eller vende om til Messias. Ikke bare vil Messias komme igjen når alt dette skjer, det vil også være en samling av Israels barn, av de som enda ikke er frelst/forløst og har omvendt seg. Disse skal vende om til Messias rundt Hans gjenkomst, i de siste dager, ‘og da skal hele Israel bli frelst’ som Paulus sier i Rom 11.
Måten alt dette vil skje på, er etter mønster fra Egypts utvandring. Israels folk var i trengsel i Egypt, men de ble frelst ut av Egypt. Israels folk er i trengsel i verden i dag, men skal bli frelst fra denne trengselen i de siste dager. Framover i tid, vil vi få se at Israels trengsel blir større, men at resultatet til slutt er frelse og utfrielse. Denne trengselen vil også jeg og du få erfare om vi holder oss til Messias og følger Hans Tora. La oss ikke bli motløse når vi ser alt dette skje, men klamre oss til JHVH Jeshua.
Videre har vi de bibelske prinsippene om at Israels Elohim allerede har forutsagt fremtidens hendelser. Ja, Skriften sier at JHVH har forutsagt endetiden allerede fra begynnelsen av (Begynnelsen/Bereshit = Første Mosebok). Det vi ser på, er Israels folk i endetiden, hvordan de skal bli frelst på lignende vis som de ble frelst ut av landet Egypt. Og vi som Jeshua-troende skal regne oss blant og av Jakobs hus. Dette gjelder Israel, det bokstavelige, derfor gjelder dette oss, siden vi er innpodet i Oliventreet, Israel.
Det som skjer med Israel i endetiden, var det som skjedde i begynnelsen. Det som skjedde i Abrahams, Isaks og Jakobs dager, vil skje i endetiden med Elohims folk. Fortidens hendelser vil gjenspeiles i fremtidens hendelser. Det vi leser om i 1 Mosebok, 2 Mosebok, er skrevet som et forbilde til oss, til advarsel, slik at vi kan forstå hva som vil skje i fremtiden, i endetiden. Alt som skjedde med våre forfedre, vil gjenspeiles i den tid som er nå. Disse hendelser vi leser om i Tanach, er skyggebilder til det som skal skje med Abrahams etterkommere i endetiden.
Med andre ord kan vi si: Bibelsk historie er profeti!
Vi må forstå at de siste dager ble forutsett fra begynnelsen av. Vi må forstå at fremtidens samling av Israels tolv stammer allerede er forutsagt i Tanach/GT. Det vil skje etter mønster av den historie Bibelen allerede har beskrevet. Alle disse tingene er betydningsfulle. Alt dette hjelper oss til å forstå hvordan Elohims folk, Jakobs hus, de tolv stammer, skal forenes i de siste dager
De siste ting er forutsagt i begynnelsen
Det vi skal gjøre nå, er å bruke disse prinsippene angående de siste ting. I Jesaja sies det at de siste ting er forutsagt fra begynnelsen av.
Jes 46:8-11: ”Husk dette og vis dere selv som voksne menn! Legg dere dette på hjertet, dere overtredere! Husk på de eldste tiders ting, for Jeg er Elohiim, og det er ingen annen. Jeg er Elohiim, og det er ingen som Jeg. Jeg forkynner avslutningen fra begynnelsen, fra den eldste tid, det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og Jeg vil gjøre alt etter Mitt velbehag. Jeg kaller en rovfugl fra Øst, mannen som skal utføre Mitt råd, fra et land langt borte. Sannelig, Jeg har sagt det, Jeg skal også la det gå i oppfyllelse. Jeg har planlagt det, Jeg skal også gjøre det.”
Det er altså et faktum. JHVH har forutsagt fra begynnelsen av det som skal skje helt til det siste. Det vil si fra 'Bereshi’t (hebr. for 'begynnelsen' = det hebraiske navnet på Første Mosebok) har JHVH fortalt oss hva som skal skje i endetiden. 'Jeg forkynner avslutningen fra B’reshit (hebr. Begynnelsen/Første Mosebok).'
Jeg spør da: Hvordan har Han forutsagt fra de eldste tider av, det som enda ikke har skjedd? Jo, gjennom de individuelle livene til Abraham, Isak og Jakob; gjennom beretningen om hvordan Israels folk ble frelst ut av Egypts land, fra trellehuset; gjennom hva som skjedde under dommernes tid; gjennom hva som skjedde under Israels konger, og særskilt Davids rike etc. Dette er det som skjedde i fordums tid, og ved å studere hva som skjedde da, kan vi se hva som venter oss i de fremtidige tider og i endens tid.
Jes 46:11: ”Jeg har sagt det, Jeg skal også la det gå i oppfyllelse. Jeg har planlagt det, Jeg skal også gjøre det.”
I konteksten til Jes 46:1 ser vi at det som har skjedd i fordums tid, er en historisk, profetisk forutsigelse av hva som vil skje i endens tid, ved avslutningen. Hva skal skje ved avslutningen? Det som skjedde i begynnelsen. Hva skjedde i begynnelsen? Det som skal skje i avslutningen. Det er dette JHVH forteller oss i Jes 46:9-11. Det er intet nytt under solen. Om vi vil skjønne hva som skal skje i endens tid, da må vi forstå hva som skjedde i den første tid. Vi kan også se dette prinsippet i Forkynneren.
Avslutningen er sagt fra begynnelsen av
Forkynneren 1:9: ”Det som har vært, er det som skal bli, det som har skjedd, er det som skal skje. Det er intet nytt under solen. Kan det sies om noe: ‘Se, dette er nytt?’ Det har allerede vært til i eldgamle tider som var før oss.”
Forkynneren 3:15: ”Det som allerede har vært, er det som er nå, og det som skal bli, har allerede vært. Elohim oppsøker det som hører fortiden til.”
Bare ut fra disse vers kan vi se at Bibelsk historie, er profeti. Det er ikke noe nytt. Det som var, er det som skal skje. Hvorfor? ”Elohim oppsøker det som hører fortiden til”. La oss nå derfor se på hvordan Bibelsk historie er profeti og forutsigelse av det som kommer. Hvordan kan vi i skyggebildet av Israels folks utgang av Egypt se; endens tid, hendelsene i den siste tid, og det press og trykk verden vil bringe over de tolv Israels stammer som returnerer til Israels land i løpet av trengsels-perioden. Settingen til den historiske, bokstavelige utvandringen fra Egypt i 2Mosebok var følgende.
Det steg frem en farao som ikke kjente Josef
2Mos 1:6-8: ”Josef døde. Det gjorde også alle brødrene hans og hele det slektsleddet. Men Israels barn var fruktbare og ble til en stor mengde. De ble mange og over all måte tallrike. Landet ble fylt opp av dem. Nå steg det fram en ny konge over Egypt, en konge som ikke kjente Josef.”
”Det steg fram en ny konge i Egypt som ikke kjente Josef”. Dette er alltid settingen for forløsning/utfrielse. En blir ikke forløst uten trengsel. Om det ikke er noen trengsel, da trengs det heller ikke noen forløsning/utfrielse, eller hva?
Vi ser at det kommer en konge som ikke kjenner Josef. Hva betyr dette? Hva kan vi lære av dette? En måte vi kan se på dette, er; judeo-kristne verdier og prinsipper vil bli glemt. Det at de Bibelske prinsipper glemmes, representeres her ved at Josef nevnes. Når kongen ikke kjente Josef, da kjente han heller ikke til hva Josef representerte. Denne nye kongen kjente ikke til Josefs Elohim. Det er i dette miljøet vi senere ser at Israels folk blir forløst, ved at Israels Elohim frir dem ut av landet Egypt, samtidig som Han lar Sine dommer ramme hele Egyptens land. ”Det som har skjedd, er det som skal skje”. Derfor kan vi være sikre på at det på lignende vis vil komme en dom (fra Elohim) over alle verdens nasjoner og mennesker som ikke kjenner Israels Elohim, JHVH.
En annen måte vi kan se på denne kongen som ikke kjente Josef, er at det snakkes om en hersker som ikke bryr seg om det hebraiske, israelske folk. En som ikke har respekt for Israels Elohim, Torahen eller Hans pakt med Israels folk. Det kan med andre ord ses på som forhold som gir grobunn for antisemittisme.
I 2Mos 1:15-16,22 sender farao ut bud om at alle hebreernes førstefødte sønner skal drepes. Er dette noe som har skjedd for ikke så lenge siden, i vår moderne tid? Ser vi konturene av at dette holder på å skje igjen? Finnes denne tanken, 'kast jødene på havet', i dag? Ser vi at det er mennesker og nasjoner som ønsker Israel fjernet fra kartet? Finnes det mennesker som i dag sier, 'Israel er glemt av Elohiim, Gud har forkastet Israel, Gud er ikke de bokstavelige israelernes Gud nå lenger, Gud har forandret mening, det er andre regler som gjelder nå'.
'Det er Allah, arabernes Gud som gjelder nå, Det er New Age som gjelder nå, Bibelen er blitt gammeldags, Vi trenger ikke Tanach lengre, trenger bare Det Nye Testamentet, og homofile kan gifte seg med hverandre nå, vi er moderne mennesker, og så er vi jo også under nåden!, Toraen er foreldet, den er avskaffet!, Det er nye tider nå!, Det er bare de som tror på Jesus som er de frelste, ikke de som holder Torahen, Jesus avskaffet jo Torahen.'
Nei! Det som har skjedd, er det som skal skje. Det som har vært, er det som skal komme. Vi lever i en tid da alt går fullstendig av skaftet. Mange tror de er rike, har mye kunnskap, er fine mennesker, har gode jobber og gjør gode gjerninger. Men hva er det som sies til Laodikeernes menighet i Åpenbaringen? ”Fordi du sier: ‘Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe’, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se.”
2 Mos 1:15-16,22: ”Da talte kongen i Egypt til hebreernes jordmødre. Den ene hadde navnet Sjifra, og den andre hadde navnet Pua. Han sa til dem: «Når dere forløser hebreerkvinnene, skal dere se etter i fødestolene. Hvis det er en sønn, skal dere drepe ham. Men hvis det er en datter, skal dere la henne leve.» … Så bød Farao hele folket og sa: ‘Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve’.” ('Kast dem på havet')
Det steg frem en farao som ikke kjente Josef. Farao brydde seg ikke om israelernes sønner som ble født i landet. Dette er skyggebildet til en profeti om Babylons vold mot Zion i de siste dager.
Babylon skal være voldelig mot Zion
Jer 51:24-26: ”Men rett foran øynene på dere skal Jeg gjengjelde Babylon og alle dem som bor i Kaldea for alt det onde de har gjort i Zion, sier Herren. Se, Jeg kommer over deg, du ødeleggelsens fjell, du som ødelegger hele jorden, sier Herren. Jeg skal rekke ut Min hånd mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et nedbrent fjell. De skal ikke ta noen stein fra deg til hjørnestein eller noen stein til grunnvoller. Men du skal bli til ødemark til evig tid, sier Herren.”
Hva er Zion? Det Bibelske Zion? Det Bibelske Zion er det folk som representerer og er inkludert i JHVH Elohims pakt. Det er de som representerer og er inkluderte i pakten JHVH Jeshua opprettet med Israels og Judas hus. Det er de som representerer og er inkludert i pakten som ble opprettet med Abraham, Isak og Jakob. De som står for denne pakten, vil oppdage, når verdens nasjoner deler Israels land og byen Jerusalem, at dette er et angrep på Elohims pakt med Abraham, Isak og Jakob. Om det blir slik at verdens nasjoner bestemmer seg for at det skal opprettes en PLO-stat, basert på 1967-grensene, da kommer mange jøder og israelere til å bli ført bort fra sine hjem. Fordi vi i dag har omtrent ¼ million jøder som bor i Judea og Samaria, kommer dette til å ende i en kamp.
Jer 51:35 sier: ”La de som bor i Zion si: Må den volden som er gjort mot meg i mitt kjød, komme over Babylon! La Jerusalem si: Må mitt blod komme over dem som bor i Kaldea!”
Poenget er at det steg frem en farao som ikke kjente Josef. Han gikk frem med vold mot hebreerne og undertrykket dem. Farao ville ikke at det skulle bli født hebraiske sønner. Derfor, i fremtiden, i og etter Jeremias dager, gjorde Babylon det samme overfor Israel.
I Åpenbaringen ser vi at det samme skjer igjen, utført av Babylon, den store skjøgen. Det er intet nytt under solen. Det som var, er det som kommer. Det som har skjedd, er det som skal skje. Det som skjedde med Zion i fordums tid, er det som kommer til å skje med Zion i de kommende dager. La oss se på Åpenbaringen kap. 12.
Den røde dragen forfølger den troende rest av Israel
Åp 12:1: ”Nå viste det seg et stort tegn i himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under føttene sine, og på hodet hadde hun en krone av tolv stjerner.”
Vers 3: ”Og et annet tegn viste seg i himmelen: Se, en stor, flammende rød drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene sine.”
Vers 6: ”Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Elohim, for at de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager.”
Og vers 17: ”Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre (resten) av hennes ætt, dem som holder Elohims bud og har Jesu Messias’ vitnesbyrd.”
Denne kvinnen som hadde tolv stjerner på sitt hode er Jakobs hus, de tolv Israels stammer. Kvinnen er Jakobs hus og stjernene de tolv stammer. Den røde dragen vil forfølge Jakobs hus som flykter ut i ørkenen. Ørkenen er også et bilde på trengsel. Dette vi leser om her, er også et tegn for det forente Israels folk. Vi ser i Åp 12:3 at dragen kommer etter Jakobs forente hus (kvinnen hadde på hodet tolv stjerner). Denne dragen med syv hoder, ti horn og sju kroner ser vi nevnes igjen i Åp 13.
Her beskrives han som dyret og dyrets system. Dette dyret og systemet vil sette seg opp mot kvinnen med de tolv stjernene på sitt hode. Dyret som er Verdens nasjoner (som styres av Dragen) vil gå imot Jakobs hus. Dyret og Dragen er en enhet, der Dragen styrer Dyret. Dyret er en del av Dragen og Dragen gir Dyret sin kraft. Vi ser altså at foreningen av de tolv Israels stammer er representert ved kvinnens tolv stjerner, og de blir forfulgt av Verdens nasjoner som er representert ved Dragen som styrer Dyret.
Videre i Åp 12:6 ser vi at kvinnen flyr ut i ørkenen (her er det ikke vann). Det blir med andre ord en trengsel, men de får mat. Dyret derimot er i havet og kommer opp av havet i Åp 13:1. Det vil si at dette dyret stiger opp fra verdens nasjoner som på denne tid ikke er i trengsel, de har på en måte 'nok av vann'. Det at dyret og dets system kommer opp av vannet, kan også lignes med at Farao og hans hær våkner til live i form av verdens nasjoner i de siste tider.
I Åp 12:17 ser vi at Dragen fører krig mot kvinnen. Det vil si at Dragon bruker verdens nasjoner til å krige mot Jakobs hus, de som holder JHVHs bud, og taler og gjør etter det Jeshua Messias sa vi skulle gjøre. Kvinnen i ørkenen er de som holder Elohims bud og har Jeshua Messias’ vitnesbyrd (de som holder fast på Jeshua Messias’ ord/lære). Med andre ord er dette de som følger Toraen (holder Elohims bud) og som tror at Jeshua er Messias. Dette er de av Israel som tror på Jeshua som Messias, og som returnerer til Israels land under trengselstiden (i forbindelse med gjenopprettelsen av Davids falne hytte, Apg 15 og Amos 9). Dette er de som følger Torahen og som skjønner seg på profetiene angående foreningen av Israels tolv stammer, og som forstår hvordan alt dette er relatert til Messias gjenkomst og opprettelsen av Riket for Israel.
Dette gjelder ikke bare det naturlige/bokstavelige Jakobs hus, det som personifiseres med det jødiske folk. Dette gjelder alle de som er blitt frelst ved forsoningsverket til Jeshua Messias, de som ved Jeshuas blod er blitt innlemmet i pakten som ble opprettet med Israels og Judas hus (Jer 31:31). Dette er det forløste og frelste Jakobs hus, de som holder Torahen og tror at Jeshua er Messias. I Luk 1:33 sies det at Jeshua skal herske over Jakobs hus til evig tid, et rike som aldri tar slutt. Vi må altså være en del av dette huset. Alle som tror (på bibelsk vis) på Jeshua Messias er en del av Jakobs hus.
Luk 1:33: ”Og Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal ikke ha noen avslutning.»”
Vi har nå sett litt på dette med mønster og paralleller i Skriften. På slike ting som skjedde i fordums tid, men som vil skje på ny i fremtiden. Det er intet nytt under solen. Det som har vært, er det som skal komme. Det som har skjedd, er det som skal skje. 'Jeg har forkynt avslutningen fra begynnelsen' og 'JHVH oppsøker det som hører fortiden til'. Leser vi Skriften, lærer vi på samme tid fremtiden å kjenne. Elohim har jo fortalt oss avslutningen fra begynnelsen av.
Vi har nå sett at de tolv Israels stammer vil gjenforenes under en trengselsperiode. I trengselsperioden vil de bli forfulgt av verdens nasjoner. Men Messias skal komme og forløse dem (slik som Han forløste dem fra Egypt). Og sist, men ikke minst, setter Han føttene på Oljeberget og hersker over alle verdens nasjoner, over alle de Han har seiret over. Han vil da regjere og herske over hele jorden fra Jerusalem i Israel, slik Skriften sier og har forutsagt.
Sak 14:16-21: ”Det skal skje at alle som blir igjen av alle folkeslagene som kom imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire Løvhyttefesten. Det skal bli slik at den av slektene på jorden som ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, over dem skal det ikke komme regn. Hvis ikke slektene i Egypt vil dra opp og komme inn, skal de heller ikke få regn. De skal slås med den samme plagen som Herren lar ramme de folkeslagene som ikke kommer opp for å feire Løvhyttefesten. Dette blir straffen for Egypt og straffen for alle de folkeslagene som ikke kommer opp for å feire Løvhytte-festen.
På den dagen skal ‘innvidd for Herren’ stå på hestenes bjeller. Karene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. Ja, hvert kar i Jerusalem og Juda skal være helliget til hærskarenes Herre. Alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. På den dagen skal det ikke lenger være noen kanaaneer (som driver handel) i hærskarenes (Sebaot) Herres (JHVH) hus.” Amen!
Hos 14:10: ”Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For Herrens veier er rette. De rettferdige går på dem, men overtrederne faller der.”
Kilde:
Yeshua from Genesis 2 Revelation #1 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #2 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #3 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #4 - YouTube
I denne undervisningsdelen skal vi se på de ting Skriften forbinder med eksil og forløsning. Det er fortsatt samlingen av de tolv Israels stammer som er hovedtemaet, hvordan dette vil skje i de siste dager, i endetiden.
Det er Messias som skal samle de av Israel som er i eksil. I Salme 102 er temaet Zions gjenoppbyggelse. Det sies at når Zion gjenreises vil hedningene komme til tro.
