JESHUA FRA 1MOSEBOK TIL JOH. ÅPENBARING, del 11
Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Mati Jochanan
Romerbrevets forklaring på nordrikets tilbakekomst.
Vi har sett at Jeshua døde på treet, Joh.10,16–17 og Joh.11, 49–52, for å forene Israels stammer. Før de kunne føres sammen fysisk og bokstavelig, måtte Jeshua først løse et alvorligere problem, nemlig problemet med at Israels folk brøt Sinai-pakten. Dette fordi Jeshua er Lovgiveren, Jak.4, 12.
Ved at de brøt Lovgiverens pakt, ble de kuttet av fra ‘oliventreet’ og sendt bort til nasjonene, i eksil. Dette var årsaken til at Jeshua kom til sitt eget folk, for å dø den død de skulle ha dødd, for å sone den straff som skulle ha rammet dem, og slik brakte Han frelse til dem. Han døde på korset/treet for å sone deres synder, slik at Jakobs hus kunne få tilgivelse for overtredelsene (som førte til at pakten ble brutt).
Ved at Jeshua gjorde dette (for snart 2000 år siden), tilbyr Han syndenes tilgivelse for alle mennesker blant alle verdens nasjoner som ønsker å motta forløsningsverket, det som Han oppnådde ved å gi Sitt liv på treet. Slik ofret Han Sitt Legeme (til legedom for oss) og utgytte sitt blod til soning for synd (de synder vi har begått). Dette tilbudet om forløsning står ved lag fortsatt i dag, for alle dem som ønsker å ta del i det og følge i Hans fotspor. De som da tar imot Ham i ånd og sannhet, blir podet inn i ‘oliventreet’.
Siden det er Messias’ oppgave å forene Israels tolv stammer, stiller disiplene Ham et spørsmål angående dette, Apg 1:6: ”Mester, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?”
Han svarer på spørsmålet i Apg 1:8: ”Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.”
Hva var det de skulle være vitner om? Vitner om Messias Jeshua, at Han er den som skal gjenopprette riket for Israel (Apg 1:6). Det er dette evangeliet handler om. Dette skulle være disiplenes oppgave. Videre er dette forbundet med gjenopprettelsen av Judas hus (jødene) som er Jerusalem i Apg 1:8, deretter Samaria som er Israels Hus (nordriket), Apg 1:8, og like til jordens ende, fordi Israels hus var spredt over hele verden, ja, like til jordens ende.
Hvem er det Peter henvender seg til i sin tale på Pinsedagen?
I Apostelgjerningene ser vi at Den Hellige Ånd kom over de Jeshuatroende jødene på Pinsedagen, Apg 2:1: ”Da pinsedagen (hebr. Shavout - den femtiende dag etter Påsken) var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.”
Tradisjonelt sett, tenkes det ofte at det bare var jødene som var tilstede her på pinsedagen. Og, ja, det var jøder tilstede, som det videre står skrevet, Apg 2:5: ”I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra hvert folkeslag under himmelen.”
Men det som ofte blir oversett når Apg 2 leses, er at det ikke bare var jøder (Judas Hus) tilstede her på pinsedagen, men det var også, i tillegg, en rest fra nordriket, Israels hus.
Når Peter holder sin tale, ser vi at han henvender seg til to grupper. Dvs., han henvender seg til både sørriket (jødene) og til nordriket (israelittene). Han taler først til jødene og deretter til israelittene.
Først ser vi i Apg 2:14 at han henvender seg til de jødiske menn (Judas hus). Apg 2:14: ”Men Peter stod fram sammen med de elleve, hevet røsten og sa til dem: Jødiske menn og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og merk dere mine ord.”
Deretter ser vi i Apg 2:22 at Peter henvender seg til de israelittiske menn (nordriket). Apg 2:22: ”Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann Elohim utpekte for dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Elohim gjorde ved Ham midt iblant dere, slik dere selv også vet,…”.
Til sist henvender Peter seg til alle av Jakobs hus i Apg 2:36: ”La derfor hele Israels hus vite for visst at Elohim har gjort denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og til Messias.»” Hele Israels Hus består av både Judas hus og Israels hus, dvs. både sørriket og nordriket, eller både jøder og israelitter. Vi ser at Peter henvender seg til begge hus som hadde kommet sammen for å overholde denne høytiden (pinsehøytiden – hebr. shavout).
Siden det fortelles hvor disse menneskene kom fra i Apg 2:9, ser vi at disse som var tilstede var partere, medere, elamitter, mesopotamiere, judeere, kappadokiere, pontiere, asiatere, frygianere, pamfylianere, egyptere, libyanere, romere, kretere og arabere… både jøder og proselytter.
1 Petersbrev og de som bodde i diasporaen
Om vi studerer 1 Petersbrev, ser vi at brevet ble skrevet til nordriket i eksil. Det nevnes i 1 Petersbrev hvilke områder brevet var adressert til. 1 Pet 1:1: ”Peter, Jeshua Messias apostel, til de utvalgte som er utlendinger og spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia.”
Jeg spør, hvem er det vi kaller for utlendinger i Norge? En utlending er en person som oppholder seg i Norge, men som opprinnelig er av en annen nasjonalitet (fra et annet land), dette selv om han bor i Norge, er det ikke slik? F.eks en jøde eller israelitt som bor og er oppvokst i USA kalles en amerikaner.
Ordene som er oversatt med ‘spredt omkring’, er det greske ordet ‘diaspora’. Dette uttrykket er myntet på ‘de som er i eksil’… de er blitt ‘spredt omkring’ (ser du forbindelsen til Hosea 1?). Dette betyr at disse er av nordriket, ‘de som er spredt omkring’.
Områdene som nevnes i begynnelsen av 1 Petersbrev er, Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia. Så… de som er spredt befinner seg i disse områdene. Dette var de som kom til Jerusalem for å ta del i pinsehøytiden i Apg 2:9 (det nevnes at disse kom fra Pontos, Kappedokia og Asia).
Apg.2:10: ”Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyréne, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter,…”.
Ordene ‘besøkende fra’ er oversatt fra det greske ordet επιδημοῦντες, uttalt med ordlyden epidēmountes som er Strongs nr. 1927 og som betyr ‘fremmede’ eller ‘utlendinger’. Dette skal derfor oversettes med ‘de fremmede/utlendingene fra Rom’. Slik ser vi at dette var jøder/proselytter som kom fra og opprinnelig bodde i Rom. Apg 2:10: ”… utlendinger/fremmede fra Rom, både jøder og proselytter,…”.
Disse ‘fremmede som kom fra Rom, både jøder og proselytter’. Proselytter, hva er det for noe rart? Proselytter var ikke-jøder som hadde konvertert til jødenes tro, og disse identifiserte seg med det jødiske folket. Vi har altså ‘de fremmede’ fra Rom, som er en referanse til nordriket, Israels hus. De som kom fra Rom var da noe slikt som;
1. Fremmede (nordriket), de fleste reiste fra andre land til Jerusalem
2. Jøder (sørriket), mange av jødene bodde i Jerusalem, men noen bodde også utenlands.
3. Proselytter. Og alle disse tok del i ‘shavout’, dvs. pinsefeiringen (den som ikke var av jødisk tro, ville naturligvis ikke delta i denne feiringen).
Ut fra dette skal vi fokusere på Romerbrevet Kapittel 9, 10 og 11. Vi skal se på hvordan Paulus henvender seg til nordriket i sitt brev til romerne. Vi leser i Apg 2:10: "… og fremmede av Rom, jøder og proselytter…"
Rom 9:24: ”Til slike kar kalte han også oss, ikke bare av jødene (sørriket), men også av hedningene (det assimilerte nordriket?).”
Rom 9:25: ”Som Han også sier i Hosea (skrevet til nordriket): Det som ikke var Mitt folk, vil Jeg kalle Mitt folk, og henne som ikke var elsket, vil Jeg kalle den som er elsket. (Hos 2:23)”
Rom 9:26: ”Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke Mitt folk, dere skal de bli kalt barn av Den levende Elohim. (Hos 1:10)”
Her i Romerbrevet skriver Paulus om ‘hedningene’ - ‘slik det er skrevet om dem i Hosea!’
Vent nå litt! Hosea ble jo ikke skrevet til hedninger, eller hva? Du ser at konteksten til det Paulus sier her, er Hos 2:23 og Hos 1:10, hvor Israels hus, nordriket, er hedningene. Nordriket var eller ble hedninger fordi de ble som uomskårne. Det var også derfor de ble kuttet av. De ble ‘fremmede’ og forvist i eksil blant verdens nasjoner.
Vi ser at ordet ‘hedninger’ (gr. etnos) i dette verset (v.24) står i kontekst med de neste versene (25-26). Og alt dette er en referanse til nordriket, Israels hus.
Det er ingen tvil om at Hosea skrev angående nordriket, boken ble ikke først og fremst skrevet til sørriket, ei heller til de bokstavelige hedningenasjonene, dvs. verdens nasjoner. Derfor, når du leser vers 24 i kontekst med 25-26, blir dette tydelig når vi videre leser:
”Som Han også sier i Hosea: Det som ikke var Mitt folk (Israels Hus), vil Jeg kalle Mitt folk (Israels Hus), og henne som ikke var elsket (Israels Hus), vil Jeg kalle den som er elsket (Israels Hus). Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem (Israels Hus): Dere er ikke Mitt folk ((Israels Hus), der skal de (Israels Hus) bli kalt barn (Israels Hus) av Den levende Elohim”.
I Hos 1 leser vi at Hosea fikk tre barn med Gomer. Disse tre barna var:
1. Jisre’el som betyr ‘spre ut/kastet utover’ = hedninger/uomskårne (Hos 1:4-5)
2. Lo-Ruhama som betyr ‘ingen nåde’ = hedninger/uomskårne (Hos 1:6-7)
3. Lo-Ammi som betyr ‘ikke Mitt folk’ = hedninger/uomskårne (Hos 1:8-9)
De navn barna gis er en profetisk dom over nordriket, Israels Hus. Hos 1:2: ”Da JHVH begynte å tale ved Hosea, sa JHVH til Hosea: Gå og ta deg en horkvinne til ekte og få horebarn, for landet driver sannelig hor og har forlatt JHVH.”
Deretter har vi en profeti om nordriket, Israels Hus. Denne profetien går ut på at de skal bli vist nåde og barmhjertighet, men dette skulle skje etter de hadde fått status som ‘ikke Mitt folk’, ‘ikke mer nåde’ og ‘spredt ut (diaspora/eksil)’…
Hos 1:10: ”Likevel skal tallet på Israels barn bli som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Det skal skje: På det stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk (Israels hus = hedninger), der skal det bli sagt til dem: Den levende Elohims barn (Israels hus som ble hedninger skulle igjen bli Hans folk)”
Vi ser at de fra å være ‘ikke JHVHs folk’ skulle ‘bli JHVHs folk’. Profetene forutsa at de igjen skulle bli ‘barn av Den Levende Elohim’! Videre at det er dette Paulus snakker om, når han sier ‘hedningene (gr. etnos/de etniske)’. Ut fra konteksten ser vi at disse er nordriket, Israels hus. Paulus sier altså at hedningene er Israels hus, nordriket. Les nå hva Paulus sier i sammenhengen.
Rom.9:24-26: ”Til slike kar kalte han også oss, ikke bare av jødene, men også av hedningene. Som Han også sier i Hosea: «Det som ikke var Mitt folk, vil Jeg kalle Mitt folk, og henne som ikke var elsket, vil Jeg kalle den som er elsket. Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke Mitt folk, der skal de bli kalt barn av Den levende Elohim.»”
La oss nå gå videre til Rom 10:19… for vi skal se at Paulus, i Rom 10 og Rom 11, forklarer rollen nordriket har i forhold til sørriket. Vi vil se at Paulus lærer at rollen til nordriket er å provosere sørriket, dvs. å gjøre dem sjalu/nidkjære.
Paulus sier at de ti stammene (nordriket) vil forårsake at Juda (sørriket) blir sjalu/nidkjære
Rom 10:19 sier: ”Men jeg sier: Forstod ikke Israel dette? Først sier Moses (5 Mos 32:21): Jeg vil gjøre dere nidkjære/sjalu ved dem som ikke er et folkeslag (Nord-Riket, Hos 1:9). Jeg vil egge dere til vrede ved et uforstandig folkeslag (følger ikke Toraen).”
Sammenlign dette med 5 Mos 32:21: ”De har vakt Meg til nidkjærhet ved det som ikke er noen elohim. De har egget Meg til vrede ved sine tomme avguder (Juda, sørriket). Men Jeg vil vekke dem til nidkjærhet ved det som ikke er noe folk (Hos.1:9, nordriket). Ved et dåraktig folkeslag vil Jeg egge dem til vrede.”
Vi ser her, fra Moses, at dem det snakkes om, er de som kom ut fra Egypt. Jakobs hus altså som er hele Israels hus. JHVH sier allerede her at Israels Hus skal vekke Judas Hus til nidkjærhet. Dette ble profetert omkring 1400 f. Kr.! Profeten Hosea fikk se dette da JHVH åpenbarte det for ham, 800 år etter Moses. (Hosea var profet fra omtrent 790–724 f. Kr. etter hva som er alminnelig oppfatning.)
Sammenlign derfor enda engang Rom 10:19 med Rom 9:24-26, med 5Mos 32:21 og Hos 1.
Profetien til Moses, angående de som kom ut av Egypt, beveger seg fremover i tiden til Hoseas’ tid, og profetien strekker seg videre frem til Paulus’ tid. Fra Mose profeti ser vi at det i fremtidige generasjoner fra Jakobs hus skulle framstå et folk som ville vekke Judas hus til nidkjærhet. Videre ser vi at dette folket, var et folk ‘som ikke var et folk’ og at de skulle forårsake at et annet folk ble ‘sjalu’. Vi må derfor stille oss spørsmålet, ‘hvem er dette folket som ‘var et folk’, ‘som ikke ble et folk’?
Jo, vi ser at dette folket er det huset profeten Hosea profeterer om. Vi kan altså konkludere med at dette er Israels hus, og at dette er de som skal vekke Judas hus til nidkjærhet.
Vi ser at Rom 10:19 ikke er en ny profeti, men en referanse til profetien i 5 Mos 32:21, noe som også profeten Hosea får se. Det henger sammen: ”JHVH talte til Hosea og sa: ‘Ta deg en horkvinne til ekte for Israels hus driver sannelig hor.” Vi ser videre at Paulus siterer fra Jesaja i Rom 10:20.
Paulus skriver at Israels hus vil provosere frem nidkjærhet hos Judas hus
Rom 10:20: ”Men Jesaja er meget frimodig og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte Meg. Jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter Meg.”
Sammenlign dette med et sitat fra Jes 65:1: ”Jeg lot Meg se av dem som ikke spurte etter Meg. Jeg lot Meg finne av dem som ikke søkte Meg. Jeg sa: Her er Jeg, her er Jeg”, til et folkeslag som ikke var kalt ved Mitt navn [lo-ammi: ‘ikke mitt folk’ = nordriket, Hos 1:9].” Det hebraisk ‘lo’ betyr ‘ikke’ og ‘ammi’ betyr ‘folk’. (Fra et ortodoks, jødisk perspektiv tales det i deres øyne om de ti stammer i Jes 65:1. Og i Paulus øyne tales det om de ti stammer, ja, han sier det jo selv!) Vi går videre til Rom 11.
Paulus skriver at nordriket vil forårsake at Judas hus blir nidkjære
Rom 11:1:”Jeg spør da: Har Elohim forkastet sitt folk (Judas Hus)? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.” (Alle jøder er israelitter, men ikke alle israelitter er jøder. Derfor er dette ganske forvirrende for mange. Judas Hus bestod av to hovedstammer, Juda og Benjamin, men av disse var Juda lederstammen, derav Judas Hus som navn på sørriket)
Rom 11:11: ”Jeg sier altså: Har de snublet for at de skulle falle (Judas hus, sørriket)? På ingen måte! Med ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene (det assimilerte nordriket), for å gjøre dem nidkjære.”
Vi ser at Paulus i disse versene snakker bokstavelig talt om nordriket, Israel, og sørriket, Juda. Paulus spør, ”Har Elohim da forkastet Judas Hus, siden de ikke har tatt imot Jeshua som Messias?”. Deretter svarer han på spørsmålet: ”langt i fra!”. Elohim har altså ikke forkastet Juda. Paulus sier jo at han selv er en israelitt, av Abrahams etterkommere, av Benjamins stamme.
'Dersom noen sier at Elohim har forkaster Sitt folk, Juda, hva da med meg', sier Paulus… 'jeg er jo også en israelitt, av Benjamins stamme (som tilhører Juda, sørriket)'. Paulus sier rett ut at han er israelitt (og tilhørende Judas hus, pga. Benjamin stamme). 'Jeg tror jo også på Jeshua som Messias', sier Paulus. 'Jeg er et bevis på at Elohim ikke har forkastet Judas Hus eller Israelittene', sier Paulus.
Vi ser at Paulus stiller et spørsmål i Rom 11:11: ”… Har de snublet for at de skulle falle?”. Paulus svarer på sitt eget spørsmål, ”På ingen måte!”. Var det det at Juda ikke tok imot Jeshua som Messias som førte til at de falt? På ingen måte!
Rom 11:11: ”… Har de snublet for at de skulle falle? På ingen måte!”. Paulus sier videre, ”nei, de snublet ikke for at de skulle falle, men de snublet for at de skulle bli til rikdom for verden (de andre av nasjonene) og for at deres fåtall skulle bli til rikdom for hedningene (nordriket)… for å gjøre dem nidkjære som er av mitt kjød (Juda, sørriket, inkludert Benjamin-stammen og "de andre tilhørende sørriket")”.
Rom.11:12-14: ”Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden (nasjonene) og deres fåtall til en rikdom for hedningene (nordriket (etnos: oppvokst og bor i utlandet), hvor mye mer da deres (Juda, sørriket) fulltallighet! For jeg taler til dere hedninger (nordriket). Så sant jeg er hedningenes apostel (nordriket), ærer jeg tjenesten min, om jeg på noen måte kan gjøre dem nidkjære som er av mitt kjød (sørriket, Juda), og frelse noen av dem (sørriket, Juda).”
Alt dette sier Paulus ut i fra Profeten Hosea, Profeten Jesaja og Moses (Toraen).
Det er ikke alltid like lett å forstå hva Paulus sier, spesielt om en ikke kjenner Skriftene eller Tanach. Derfor står det 2 Petersbrev angående Paulus sine brev. 2 Pet 3:16:
”I alle brevene sine taler han også om disse ting. I disse brevene er det noen ting som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette, slik de også gjør med de andre Skriftene (Fordi de ikke kjenner Skriftene (GT) eller Tanach), til sin egen undergang.”
La meg male et bilde for deg: Jeshua red på et esel inn i Jerusalem i uken like før Han ble henrettet. Dette skjedde like før Påskedagen (hebr. pesach). Men hvorfor legger de ned palmegrener på veien når de ser Jeshua kommer ridende på eselet? Jo, dette gjorde de fordi det å legge ned palmegrener symboliserer velkomsten av en Konge. Med andre ord så tok de imot Jeshua Messias som Konge da de så Ham (selv om de vantro ikke gjorde det).
Deretter ble Jeshua ført fram for retten av de religiøse jødene/lederne på denne tiden, og disse fornektet Ham som Messias. Men om de hadde mottatt Ham som Messias, som Israels Konge, da ville Det Messianske Riket ha blitt opprettet der og da, på den tiden, kan det i hvert fall tenkes. Men på grunn av at Jeshua ikke ble mottatt som Konge (Makteliten av Judas hus fornektet, ikke folket i sin helhet), ble tiden for opprettelsen av det Messianske Riket forlenget.
Hvor lenge ble det forlenget? Omkring 2000 år. Profetene forutså dette, at Han ikke ville bli mottatt som Israels Konge. Profetene forutså også at Han vil bli mottatt som Konge ved Sitt andre komme.
Denne utsettelsen, av Det Fysiske Jordisk-Himmelske Messianske Riket, gjorde det mulig for nordriket å komme tilbake til pakten, ved å motta Jeshua som Messias. Og dette igjen, har gjort det mulig for alle nasjoners mennesker å bli med i pakten ved at de tar imot Jeshua som Messias og følger Hans lære/Torah. Denne store velsignelsen ble tilgjengelig for alle mennesker på grunn av at Juda ikke tok imot Jeshua som Messias (som forutsagt av profetene). Vi ser at frelsen på dette vis ble gjort tilgjengelig for nordriket (i eksil), og for alle andre som vil ta imot Jeshua som Messias.
Paulus sier i forbindelse med dette som følger: "Om det er slik at deres (Judas Hus) fornektelse (av Jeshua som Messias) førte til en så stor velsignelse for verden, hva vil da resultatet bli når de alle tar imot Ham?" Dette ser vi i Rom 11:12.
Det at Judas hus kommer til tro på Jeshua som Messias vil resultere i en tilbakekomst av de av Israels hus som er i eksil/diasporaen
Rom 11:12: ”Hvis nå deres fall (Judas Hus) er blitt til rikdom for verden og deres fåtall (Judas Hus) til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres (Judas Hus) fulltallighet!”
Rom.11:15: ”For om deres forkastelse (Judas Hus) er til forlikelse for verden (Hos 1:10 – det avkuttede nordriket som kommer til tro på Jeshua som Messias), hva vil da deres antakelse (jødene kommer tilbake til Elohim) være, om ikke liv av døde?” Les Esek 37; de tørre og døde bein og Hos 1:11 – samlingen av israelittene i eksil, de i diasporaen.
Vel, hva vil da jødenes antakelse være? Paulus svarer på dette spørsmålet selv. Men, for å forstå svaret hans ut fra den hebraiske, bibelske tankegang, må vi gå til den hebraiske teksten, Tanach, som Paulus brukte og forstod seg på (Det Gamle Testamentet)! Vi må se på hva Esek 37 sier om profetien angående de tørre og døde knoklene/beina.
De tørre bein (Israel i eksil) er døde
Esek 37:1: ”JHVHs hånd kom over meg, og den førte meg ut ved JHVHs Ånd og satte meg ned midt i dalen. Den var full av bein.”
Esek 37: 2: ”Så lot Han meg gå rundt hele veien forbi dem, og se, det var svært mange som lå der i den åpne dalen. Og se, de var helt tørre.”
Esek 37:11: ”Da sa Han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp er ute, og selv er vi revet bort.”
Beina er altså hele Israels hus, dvs. alle tolv stammene.
Videre i vers 12-14 sies det: ”Profetér derfor og si til dem: Så sier JHVH Elohim: Se, dere Mitt folk, Jeg skal åpne deres graver, la dere komme opp fra gravene og føre dere inn i Israels land. Da skal dere kjenne at Jeg er JHVH, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene. Jeg skal gi Min Ånd i dere, og dere skal leve. Jeg skal la dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at Jeg, JHVH, har talt det, og at det er Jeg som gjør det, sier JHVH.”
Vel, hele Israels hus ble spredt blant alle verdens nasjoner fordi deres fiender tok dem til fange og behandlet dem ondskapsfullt. Israels hus ble sett på som å være i fengsel, de ble sett på som tørre bein… de var i gravene. Nå, i Esekiel, blir dette forbundet med at de skal komme tilbake til Israels land ved at de blir ført opp fra gravene. Tilbakekomsten til Israel forbindes med gjenoppstandelse, dvs. oppstandelse fra gravene eller oppstandelse fra de døde.
Ut fra dette ser vi at Esek 37 assosierer tilbakekomsten av Israels barn (i eksil) til Israels land med en gjenoppstandelse fra de døde. La oss derfor se hva denne gjenoppstandelsen fra de døde lignes med, Esek 37:13: ”Da skal dere kjenne at Jeg er JHVH, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene.”
Hvem er JHVH som åpner deres graver? Og hvem er det som skal kjenne at 'Jeg er JHVH' når dette skjer? Hvem er denne JHVH de skal kjenne? Det er JHVH Jeshua! De skal vite at Han er JHVH når deres graver åpnes. Sammenlign dette med Matt 27:52-52:
”og gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var døde, fikk sine legemer oppreist. Og de kom ut av gravene etter Jeshuas oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige stad og viste seg for mange.”
Dette er bokstavelig en fysisk hendelse, men også en profetisk hendelse som viser til hva som skal skjer i de siste dager og som viser hva Messias oppgave er angående den fysiske oppstandelse forbundet med opprykkelsen (1 Tess 4:13 osv. oppstandelse = bortrykkelse)
Esek 37:14: ”Jeg skal gi Min Ånd i dere, og dere skal leve. Jeg skal la dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at Jeg, JHVH, har talt det, og at det er Jeg som gjør det, sier JHVH.”
Vi ser at profetien fra Esekiel 37 er at Juda skal forstå at Jeshua er Messias når Han fører tilbake Israel som er i eksil. Og disse som er i eksil defineres i Esek 37 (videre fra vers 15) som både Israels hus og Judas hus… altså som om begge husene er i eskil…
Esek 37:15-16: ”Igjen kom JHVHs ord til meg, og det lød slik: Og du, menneskesønn, ta deg en stav (trestykke eller tre, hebr. ‘ets’) og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans brødre. Så skal du ta en annen stav og skrive på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans brødre.”
Disse er de av Israels sønner som skal returnere til Israels land. Når så dette skjer vil det bli en forening av Israels tolv stammer. Det er Messias som skal forene Israels tolv stammer. Når dette skjer, vil profetien i Esek 37:13 gå i oppfyllelse: ”Da skal dere kjenne at Jeg er JHVH, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene.”
Også i forbindelse med dette er det verd å legge merke til hva som lå i Paulus hjerte, se Apg 26: 6-7,17-18, 20, 22-23:
“Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet som ble gitt av Elohim til våre fedre, dette som våre tolv stammer håper å oppnå, ved at de oppriktig tjener Elohim natt og dag. På grunn av dette håpet, kong Agrippa, er jeg anklaget av jødene (Judas hus sjalu/nidkjære).”…” Jeg vil fri deg ut fra folket (Juda/jødene) og fra hedningene (gr. etnos, Israels hus + andre…de etniske) som Jeg nå sender deg til (Paulus, apostel til og for de etniske (gr. etnos), oftest oversatt med hedningene). Du skal åpne øynene deres (Israel i eksil + andre) så de returnerer (vender seg) fra mørke til lys og fra Satans makt til Elohim, så de kan få syndenes forlatelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.”…
”men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judeaområdet og så for hedningene (Israels hus som var blitt uomskårne = hedninger = de etniske/etnos), at de skulle få et nytt sinn, vende om (returnere) til Elohim og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig.”…” Etter å ha fått hjelp fra Elohim, står jeg derfor på denne dag og vitner både for liten og stor, uten å si noe annet enn det som profetene og Moses (Toraen) sa skulle komme, at Messias skulle lide, at Han skulle være den første til å stå opp fra de døde, og at han skulle forkynne lyset (Toraen) for folket (Juda) og for hedningene (Israel i eksil).”
Ut fra det som sies i Esek 37 kan vi forstå det Paulus sier i Rom 11:15: ”For om deres forkastelse er til forlikelse for verden (Hos.1, 10 - nordriket + andre som tar imot Jeshua som Messias), hva vil da deres fulle tall (fulltallighet/antakelse) være, om ikke liv av døde? (Hos 1:11, samlingen av Israel i eksil/spredt blant nasjonene)”
Ordet ‘antakelse’ er et norsk ord oversatt fra gresk, husk det og gjerne les om hva dette greske ordet i fylden betyr (bruk gjerne ressursene på www.biblos.com). I denne forbindelse betyr dette at Judas hus blir ‘fullt’ når ‘jødene (Judas hus) vender tilbake til tro på Jeshua som Messias’. Ordet ‘antakelse’ betyr fulltallighet eller det fulle tall, med andre ord alle jødene.
Paulus spør, ‘Hva vil da skje når alle jødene tar imot Jeshua som Messias?’. Han svarer: ‘Liv av døde!’. Hvem er det som er døde, men som skal leve igjen? Vel, om du er død, da er du i graven, og om du er død i graven, er dine bein i graven. Hvem er så disse som er døde? De er de av Israel som er i eksil, dvs. de som er spredt blant verdens nasjoner.
Om vi går tilbake til Esek 37 så er ‘liv av døde’ det samme som at de returnerer til Israels land. Paulus viser oss at Juda vil tro at Jeshua er Messias på den tid det blir en forening av Israels hus og Judas hus. Altså en forening av Israels tolv stammer. Og alt dette forklarer og lærer Paulus til de av israelittene (nordriket) som er i Roma. Det er disse israelittene Paulus først og fremst henvender seg til når han skriver det berømte Romerbrevet, de som han kaller for ‘de etniske gr. etnos’, men som er oversatt med hedninger på norsk.
Vi ser altså at disse var utlendinger som bodde i Rom. Disse utlendingene kom til Jerusalem for å feire høytidene, slik som Shavout eller pinsehøytiden, som vi leser om i Apg 2. Når Paulus skriver dette brevet til de i Rom, og spesielt med fokus på kapittel 9, 10 og 11, ser vi at Paulus spesifikt nevner profetiene som angår nordriket i profeten Hosea. Men husk at alle kapitlene fra 1 til 16 spesielt er myntet på israelitter, jøder og proselytter, det angår alle.
Alt dette (9, 10, 11 spesielt) for å vise dem at profetene hadde sagt; de som ikke var et folk (nordriket), skulle igjen bli et folk (nordriket), og videre at dette ville forårsake Juda (sørriket) til å bli nidkjære/sjalu. Videre viser Paulus at når foreningen av Israels tolv stammer inntreffer, vil Messias bli åpenbart for Judas Hus/jødene.
I vårt studium her kan vi se hvordan Romerbrevet er skrevet spesielt med tanke på nordriket, Israels hus i eksil. Det er først og fremst disse han henvender seg til, og særskilt tydelig blir dette i kapitlene 9, 10 og 11, men hele brevet henger sammen som en enhet. Paulus underviser dem som er i Rom, både jøder, israelitter og proselytter + andre.
Til slutt, glem ikke ordene fra 1 Joh 2:6: ”Den som sier at han blir i Ham, han skylder også selv å vandre slik som Han vandret.” Hvordan levde Jeshua sitt liv? Han fulgte Toraen. Husk også på hvilken måte Paulus underviste, Apg 28:20:
”Da de så hadde fastsatt en dag for ham, kom mange til ham der han bodde. Og han forklarte for dem og vitnet alvorlig om Elohims rike. Fra tidlig morgen til sent på kveld overbeviste han dem om Jesus både ut fra Moseloven (Toraen) og profetene (hebr. N’evlim, Profetenes bøker).”
Paulus underviste altså ut fra Moses og Profetene!
Hos 14:10: ”Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For JHVHs veier er rette. De rettferdige går på dem, men overtrederne faller der.”
Kilde:
Yeshua from Genesis 2 Revelation #1 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #2 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #3 - YouTube
Yeshua from Genesis 2 Revelation #4 - YouTube
I denne delen skal vi se på hvordan Romerbrevet er skrevet, spesielt med tanke på nordriket, Israels Hus. Ut fra fra vårt studium ser vi at et sentralt tema i Det Nye Testamentet er rollen Messias Jeshua har med å samle de tolv Israels stammer. Vi får en detaljert beskrivelse gjennom evangeliene og de andre skriftene om hvordan dette kommer til å skje.
