HebraiskTro.no


JESHUA FRA 1MOSEBOK TIL ÅPENBARINGEN, del 2


Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Mati Jochanan



Jeshua er JHVHs Høyre Hånd som opprettet Abrahamspakten og er Lovgiveren












Dette siteres også i Hebr 10:7. Selv underviste Jeshua (Jesus) sine disipler om hvor det var skrevet om Ham i Toraen, Profetene og Skriftene. Han gikk gjennom hele Tanach sammen med disiplene og åpnet deres forstand. Luk 24:27: “Idet Han begynte fra Moses og fra alle profetene, utla Han for dem alt det som er skrevet om Ham Selv i alle Skriftene.”

 

Og videre Luk 24:44–46: ”Så sa Han til dem: ‘Dette er de ord som Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene.’ Og Han åpnet deres forstand så de kunne forstå Skriftene. Så sa Han til dem: ‘Slik står det skrevet, og derfor var det nødvendig at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag’.”

 

Vi skal begynne med å se på da JHVH Jeshua gjorde en pakt med Abraham. Vi skal også se at JHVH Jeshua ledet Israels folk ut av landet Egypt og introdusere tanken om at Jeshua opprettet pakten med folket og nasjonen Israel, ved Sinaifjellet.

 

Omskjærelse på kjødet, en synliggjøring av hjertets omskjærelse

           

La oss først se på da Jahovah Jeshua gjorde en pakt med Abraham. 1 Mos 17:1 sier: ”Da Abram var nittini år gammel, viste JHVH seg for Abram og sa til ham: ‘Jeg er El-Shaddai (Den Allmektige). Du skal vandre for Mitt åsyn og være ulastelig. Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg, og Jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’


Da falt Abram på sitt ansikt, og Elohiim talte til ham og sa: ‘Og Jeg, Min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag. Du skal ikke lenger kalles med navnet Abram, men ditt navn skal være Abraham. For Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og Jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg. Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og Jeg skal være Elohiim for deg og din ætt etter deg.


Jeg skal gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal være Elohiim  for dem.’ Elohim sa til Abraham: ‘Og du, du skal holde Min pakt, du og din ætt i alle de slektsledd som skal komme. Dette er Min pakt som dere skal holde, pakten mellom Meg og dere og din ætt etter deg: Alt av hankjønn blant dere skal omskjæres. Dere skal omskjæres på kjødet av forhuden deres, og det skal være et tegn på pakten mellom Meg og dere.


Når en sønn hos dere er åtte dager gammel, skal han omskjæres, hvert guttebarn i hvert slektsledd, enten han er født i deres hus eller kjøpt med penger fra en fremmed som ikke er av din ætt. Både han som er født i ditt hus, og han som er kjøpt for dine penger, må omskjæres. Min pakt skal være på deres kjød som en evig pakt’.”

 

Den siste setningen gjelder den evige pakten med de kjødelige (fysiske og bokstavelige etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob). Pakten er på deres kjød, en evig pakt. Selv de fremmede, de av andre folkeslag som bodde blant dem, skulle omskjæres.


Omskjærelsen på kjødet er en synliggjøring av det å ha hjertets omskjærelse. I ‘den første pakt’ var det hjertets omskjærelse som var det ultimale, og den fysiske omskjærelse var en fysisk synliggjøring av hjertets omskjærelse. I den fornyede, gjenopprettede pakt er det fortsatt hjertets omskjærelse som gjelder.


Og i ‘den nye pakt’ er det fortsatt bibelsk å omskjære seg fysisk som et tegn på hjertets omskjærelse, men ikke nødvendig for å bli rettferdiggjort. Dette forklarer Paulus i Romerbrevet. Hjertets omskjærelse var det viktigste på Abrahams tid og fremover, og også i dag. Fysisk omskjærelse på kjødet har ingen verdi eller betydning om en ikke har hjertets omskjærelse. Dette er ikke et nytt, nytestamentlig prinsipp.

 

(Det er heller ikke noe galt å fysisk omskjære seg, slik som Paulus gjorde med Timoteus. Apg 16:3: ”Paulus ville at han skulle reise sammen med ham. Og han omskar ham av hensyn til jødene som var i de områdene, for de visste alle at hans far var greker.” Timoteus kom ikke under forbannelse av den grunn. Men om en omskjærer seg for å bli rettferdiggjort, er det riv ruskende galt.)

 

Rom 4:9-12: ”Gjelder nå denne velsignelsen bare de omskårne (jødene/Judas Hus), eller gjelder den de uomskårne også? Vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet. Når ble den da tilregnet ham? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.


Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved tro, den som han hadde mens han ennå var uomskåret, og slik skulle han bli far til alle dem som ikke er omskårne, men som tror (har hjertets omskjærelse), så rettferdigheten kunne bli tilregnet dem også. Han ble også far til de omskårne, for dem som ikke bare er omskårne, men som også følger etter i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han fremdeles var uomskåret (1 Mos 26:4-5).

 

Hvilken tro hadde Abraham? Og skal ikke vi ha den samme tro som Abraham hadde? Se 1 Mos 26:4-5: “Jeg skal gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen. Jeg skal gi alle disse landområdene til dine etterkommere. Og i din ætt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet, fordi Abraham lød min røst og holdt min befaling, mine bud, mine forskrifter og mine lover.”

 

Vi vet at vi skal ha Abrahams tro. Abraham lød JHVHs Tora (Tora betyr instruksjon og ikke lov), dvs. Hans Røst, Befaling, Bud, Forskrifter og Lover. Og dette er det samme som Abrahams tro. Dette er det mange som overser. Og du vet at Abraham levde flere hundre år før Toraen ble gitt til hele Israels folk ved Sinai. Ja, Abraham var ikke så dum han. Så nå lærte du noe nytt. Abraham kjente til JHVHs Torah.

 

Abraham var en person som kjente til Toraen. Flere hundre år senere var det et helt folk som ble kjent med Toraen. Da JHVH gav Toraen til hele Israels folk, var dette en stadfestelse og oppfyllelse av løftene gitt til Abraham og Hans ætt flere hundre år tidligere. Hvorfor denne enorme velsignelsen? Fordi Abraham lød JHVHs røst, befaling, bud, forskrifter og lover (1Mos 26:5).


Israels folk skulle da ved Sinai-fjellet følge den samme Tora som Abraham flere hundre år tidligere hadde fulgt, men nå gjaldt det et helt folk, Abrahams ætt, som på tiden for Toraen ved Sinai-fjellet var blitt til flere millioner (600 000 foruten barn og kvinner + den blandede folkemengde. 2 Mos 12:38: “En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, og småfe og storfe, en meget stor budskap.”

 

Det som Paulus forklarer i Rom 4:9-12, angående hjertets omskjærelse, er ikke noe nytt. Det er ikke et nytt, nytestamentlig prinsipp. Det er allerede skrevet, blant annet i 5 Mos 30:6: ”JHVH din Elohiim skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker JHVH din Elohiim av hele ditt hjerte og av hele din sjel, for at du skal få leve.”

 

Vi ser at den fysiske omskjærelse var en synliggjøring av hjertets omskjærelse, i forhold til pakten og Toraen. Vi leser til og med i Apg 16:3 at Paulus omskar Timoteus med hensyn til jødene. Paulus sier i Rom 2:25-29:

 

”For omskjærelse er jo nyttig dersom du holder loven (følger Toraen). Men dersom du er en lovbryter, da er din omskjærelse blitt som om du var uomskåret (om du er fysisk omskåret, men ikke holder loven, da er du ikke i pakt med JHVH Jeshua, fordi du ikke gjør ett Hans Ord, Toraen).


Hvis da en uomskåret mann holder Toraens rettferdige krav, må ikke da hans manglende omskjærelse likevel regnes som omskjærelse? (For om han holder loven (Toraen), selv som om han er uomskåren, har han et omskåret hjerte) Og dersom den som i fysisk betydning er uomskåret, oppfyller Toraen, har han ikke da rett til å dømme deg, du som til tross for at du har bokstaven (Toraens juridiske og lovdømmende del) og omskjærelsen, er en lovbryter (Ikke holder Toraen/Lovløshet)?


For rett jøde er ikke den som er det i det ytre, og den egentlige omskjærelse er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. Men den er i sannhet jøde, som er det i menneskets skjulte indre (de som har hjertets omskjærelse). Og sann omskjærelse er hjertets omskjærelse, i ånden (Toraens ånd), ikke i bokstaven (Toraens bokstav). Den som er omskåret på denne måten, har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Elohim.”

 

Toraens bokstav er den bokstavelige, juridiske og lovdømmende del av Toraen. Toraens ånd er Toraen som viser nåde, barmhjertighet og tilgir overtredelse. Det juridiske og lovdømmende aspekt ved Toraen, sier at du skal dø eller straffes ved overtredelse, på to eller tre vitners ord. Men den kjærlige, nådige og barmhjertige side av Toraen viser nåde og tilgivelse, selv om en har overtrådt reglene. Vi ser dette prinsippet gjennom hele Tanach.


Når mennesker omvender seg og følger Toraen, blir de tilgitt av JHVH Elohim (nåde). Om mennesker ikke omvender seg, trer Toraens bokstav i kraft. Og Toraens bokstav slår i hjel. Det vil si at de som ikke lever etter Toraen, er Under Loven/Under Toraen. De er under dens dom. Det samme prinsippet ser vi i Det Nye Testamentet. Det var bare ved omvendelse og anger at menneskene fikk nåde, barmhjertighet og tilgivelse. Ingen fikk nåde i Det Nye Testamentet uten omvendelse, bare de som omvendte seg og fulgte Jeshua i tro og oppriktighet, ble frelst.

 

Både Jeshua og alle Hans disipler forkynte: “Omvende dere og tro på JHVH Jeshua, for Elohims Rike er kommet nær…”. Ingen av disse sa, “Bare tro (i ditt hode som en tanke) på Jeshua, at Han stod opp fra de døde, så skal du bli frelst”. Nei, de sa som følger:

 

1. Omvend dere (slutt med lovløshet)

2. Tro på Jeshua Messias (følg i Hans fotspor, lev slik Han levde Sitt liv)

 

Om vi tror på Jeshua, da gjør vi etter det Han sa. Om vi ikke tror på Jeshua, da gjør vi ikke som Han sa. Vantro er å ikke gjøre det Jeshua sa. Tro er å gjøre det Jeshua sa. Tro er ikke ‘kanskje tro’ eller en ‘forestilling oppe i ditt hode’. Det Jeshua gjorde, var å ta bort den straffen som skulle ha rammet oss. Han tok straffen på seg selv. Han kom ikke for å ta bort Moseloven/Toraen, men for å ta bort lovovertredelsene våre, vår synd. Vi skal fortsatt følge Toraen eller Moseloven, slik alle de første apostlene og troende gjorde, sa og lærte.


Steinhjerter liker ikke å høre dette. Steinhjerter eller uomskårne hjerter sier: “Jeg er snill og god, jeg skal ikke se noen sorg, jeg trenger ikke å gjøre etter Moseloven”. Men et omskåret hjerte sier: “Jeg er en synder, jeg trenger å følge Jeshua Messias og gjøre etter Moseloven slik som Han lærte, jeg vil ikke være en lovovertreder, en lovløs, jeg vil være lovtrofast og ikke bedrive lovløshet.”


Et omskåret hjerte lever i anger og ber Elohiim om nåde og kraft til å gjøre etter Hans vilje. Et omskåret hjerte har gudsfrykt, dvs. respekterer JHVH Elohim og Hans vilje som er Hans Tora. Satan liker ikke dette som sies her. Derfor, ut fra det ovennevnte kan vi, fordi vår synd er sonet, fritt følge og leve etter Moseloven. Som Paulus sier i Rom 8:

 

Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Messias Jeshua (som følger Ham), de som ikke vandrer etter kjødet (lovløshet), men etter ånden (følger Toraen). For Livets Ånds Lov (Toraen/Moseloven) har i Messias Jeshua, gjort meg fri fra syndens og dødens lov (Toraløshet/Lovløshet/Loven i vårt kjød)”.

 

Vi må ikke leve etter lovgjerninger (kjødet). Lovgjerninger er regler og instruksjoner etter menneskelig visdom, i motsetning til JHVHs Tora, Moseloven. Lovgjerninger er ting mennesker gjør som ikke samstemmer med Toraen, dvs. forskjellige lover og bud som ikke samstemmer med den sunne lære som vi finner i Toraen og som Jeshua lærte (Mark 7, Matt 15). Lovgjerninger er det samme som det fariseerne ble anklaget for av Jeshua. Lovgjerninger er noe en gjør for å bli rettferdiggjort, og da blir det galt.


Moseloven og Lovgjerninger står i motsetning til hverandre. Fariseerne satte Elohims bud, dvs. Moseloven/Toraen, ut av kraft (autoritet) ved å følge sine egne bud, tradisjoner og regler. Det vil si at de fulgte loven (sin egen muntlige, overleverte lov fra fedrene, senere nedskrevet i Talmud, Mark 7), dvs. en annen lov enn Elohims fullkomne lov, som er Toraen. Det er dette Apostlene mener med lovgjerninger. Slik satte fariseerne Elohims bud til side med sine egne bud. Du leser om dette i Matteus Evangelium 15 og Markus Evangelium 7! Matt 15:6-9:

 

“Og dere har gjort Elohims lov (Moseloven/Toraen) til intet for deres egne vedtekters skyld. Dere hyklere! Rett profeterte Jesajas om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg; og de dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.”

 

Jeshua er El-Shaddai, Den Allmektige, og opprettet pakten med Abraham

 

Nå tilbake til 1 Mos 17:1. På norsk leser vi ‘Den Allmektige’, som er en oversettelse av det hebraiske, El-Shaddai, dvs. Elohim, Den Allmektige. La oss sammenligne dette med Johannes Åpenbenbaring 1:8: ”Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, sier JHVH, Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.

 

Ordene Alfa og Omega er to greske ord og bokstaver som tilsvarer de to hebraiske bokstavene Alef og Tav. Da spør jeg, hvem er det som er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, Den Allmektige? Jo, Jeshua. Jeshua er Alfa og Omega, og derfor er Han også El-Shaddai. Og hvem er El-Shaddai? Jo, JHVH. Og JHVH er Jeshua.


Jeshuah Den Allmektige er Jeshua. Og da skjønner vi at det var Jeshua som gjorde en pakt med Abraham. 1Mos 17:1: ”Da Abram var nittini år gammel, viste JHVH seg for Abram og sa til ham: Jeg er Den Allmektige. Du skal vandre for Mitt åsyn og være ulastelig.” Det er også 1Mos 17 Paulus siterer fra i Gal 3:16, der han snakker om ætten.

 

Hodet Jeshua Messias og Messias Legeme

 

Til Abraham og hans ætt ble løftene gitt“ (ætten er messias som betyr ‘den salvede eller den utvalgte’). Han sier ikke: “Og til ætter.“ som om det var mange, men som til én: “Og til din ætt (Jakobs hus),“ som er Messias (Messias = Jakobs hus/ætten = den utvalgte)).

 

Her i Gal 3:16 og 3:29 refererer Paulus til 1 Mos 17:7-8. Legg merke til at det ikke står Jeshua Messias, men bare Messias. Noen sier at Paulus her bare mener Jeshua og andre sier at Paulus mener Jakobs ætt (som Messias). Egentlig snakker Han både om Jeshua som Messias og ætten, Jakobs hus, som Messias, dvs. begge deler på en gang.


Når vi leser i Tanach/Skriften finner vi mange som var messiaser. David som vi kjenner var en slik messias. (Ikke heng deg så mye opp i at det brukes stor forbokstav i oversettelsen til norsk). De store personligheter i Skriften som var med på å frelse Israel ut av forskjellige situasjoner ble sett på som messiaser. Paulus forklarer at ætten også er messias slik som David var en messias, dvs. utvalgt og salvet av Elohim.


Pakten ble opprettet med Abraham og ætten som er messias. Abrahams ætt som er messias, den utvalgte, er med i pakten. Disse er også ett med Jeshua, fordi de er i et ekteskapelig forhold til hverandre. I et bibelsk ekteskap er regelen, “og de to skal være ett legeme. Og vi har fått del i Jakobs hus (ved adopsjon eller poding), og er nå av Abrahams ætt, innpodet gjennom den fornyede pakt som Jeshua opprettet.

 

1 Mos 17:7-8: ”Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og Jeg skal være Elohim for deg og din ætt etter deg. Jeg skal gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal være Elohim for dem.»”

 

Vi ser da, ved å sammenligne med Gal 3:16, at Jakobs hus også er messias, fordi de er ett med Jeshua som også er Messias. Ordet ‘kristus’ er et gresk ord som tilsvarer det hebraiske ordet ‘messias’. Både ordet kristus og messias betyr ‘den utvalgte’ (dvs. utvalgt av Elohim ved å bli salvet av Ham). Derfor er Jakobs hus messias, dvs. den utvalgte. De er ikke personen Jeshua Messias, men messias. Likeså er Jeshua også Messias, ja, med stor M!

           

Jakobs hus er messias på den måte at de er ‘Messias’ kropp’, menigheten. Jeshua Messias er hodet, og ‘Messias-Jakobs hus’ er kroppen. Dette er en stor hemmelighet, ifølge Paulus. Ordet ‘hemmelighet’ er oversatt fra det greske ordet ‘mysterión’. Han forklarer dette i slutten av Efeserbrevet 5. Han taler her om hemmeligheten angående Jeshua og Hans kropp, menigheten.


Ef 5:23: “For ektemannen er hode for hustruen, slik også Messias er hode for menigheten. Og Han er Frelser for legemet.” Og videre i vers 30-32: ”For vi er lemmer på Hans legeme, av Hans kjød og av Hans bein. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal være ett kjød (sitat fra 1.Mos 2:24). Dette er en stor hemmelighet, jeg taler her om Messias og menigheten.”

           

Messias = Hodet + Kroppen. Jeshua er hodet og menigheten er legemet. Det er dette Paulus snakker om i Gal 3:16: “Og de to skal være ett legeme”. Legg derfor også merke til hva Paulus sier i Gal.3:29: ”Og dersom dere tilhører Messias (vi er av Hans kjød og bein), da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.”

           

Vi tilhører Messias fordi vi er i et ekteskapelig forhold med Ham, og derfor er vi “av Hans bein og kjød”. Igjen: I et ekteskap er regelen som følger: ”Og de to skal være ett kjød”. Vi skal være ett med Ham. Det var også dette Han ba om i sin yppersteprestelige bønn i Joh. 17:20-24:

 

”Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem (dette gjelder oss) som kommer til å tro på Meg ved deres (disiplene) ord. Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg. Og den herlighet som Du gav Meg, har Jeg gitt dem, så de skal være ett, slik som Vi er ett: Jeg i dem (Jeshua i deg og meg) og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik som Du har elsket Meg. Far, Jeg vil at også de som Du har gitt Meg, skal være hos Meg der Jeg er, og at de kan se Min herlighet, den som Du har gitt Meg. For Du elsket Meg før verdens grunnleggelse.”

 

Jeshua, JHVHs Høyre Hånd, frelste Israel fra Egypt

           

Hvem var det som frelste Israel fra Farao, gjennom Rødehavet? Svaret ser vi i 2 Mos 15:1-6 og fremover: ”Da sang Moses og Israels barn denne sangen for JHVH. De brukte disse ordene: Jeg vil synge for JHVH, for Han er høyt opphøyd! Hest og kriger har Han styrtet i havet! JHVH er min styrke og lovsang, og Han er blitt til frelse for meg. Han er min Elohim, og jeg vil prise Ham, min fars Elohiim, og jeg vil opphøye Ham. JHVH er en stridsmann, JHVH er Hans navn. Faraos vogner og hans hær har Han kastet i havet. Hans ypperste befalingsmenn sank i Rødehavet. De store dypene dekket over dem. De gikk til bunns som en stein. Din høyre hånd, JHVH, har vist seg herlig i kraft. Din høyre hånd, JHVH, har knust fienden.”

 

Det var Elohims Høyre Hånd som frelse Israel, og beseiret Farao og hans hær. Hvem er Elohims høyre hånd? Jeshua Messias er Elohims Høyre Hånd. Paulus skriver om dette i 1 Kor.10:1-4, der vi leser at Jeshua var Klippen. 1 Kor.10:1-4: ”Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet, alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, alle spiste den samme åndelige mat, og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Messias.”

 

Klippen er Elohims Høyre Hånd, Jeshua. Derfor satte Han Seg også som Elohims Høyre Hånd etter at Han for opp til Faderen (Apg 1). Vi ser denne hemmeligheten også blant annet i Salme 44 og Salme 98. Her ser vi at det var ‘Armen’, Elohims Høyre Hånd som frelste: Jeshua Messias.

 

Salme 44:3: “Elohim, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss om de gjerningene Du gjorde i deres dager, i gamle dager: Med Din hånd (Jeshua) drev du hedningefolk bort, men plantet våre fedre. Du plaget folkeslagene og kastet dem ut.” Salme 98:1:”Syng for JHVH en ny sang! For underfulle gjerninger har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm (Messias) har gitt Ham frelse.”

 

Jeshua er Lovgiveren


Jeshua var Lovgiveren ved Sinai: Se 1 Mos 15:17: ”Det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, se, da viste det seg en rykende ovn og en brennende fakkel som for mellom stykkene av offerdyrene.” Deretter se 2 Mos 19:18: ”Sinai-fjellet var fullstendig dekket av røyk, for JHVH steg ned på det i ild. Røyken fra det steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.”

           

La oss nå se at dette var Jeshua. I de Apostoliske Skrifter står det et vers som tydelig sier at Jeshua gav Loven. Vi finner det i Jak 4:12: ”Det er én Lovgiver, det er Han som har kraft til å frelse og til å føre i fortapelse.” Hvem er denne Lovgiveren som har kraft til å frelse? Jeshua selvfølgelig! Én Lovgiver. Jeshua er både Frelseren og Lovgiveren. Joh 14:15: ”Hvis dere elsker Meg, da holder dere budene mine (befalingene Mine (Toraen)).

 

Og sammenlign dette med 2 Mos 20:2 og 6: ”Jeg er JHVH din Elohiim, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellehuset.”…” og som viser barmhjertighet mot tusen slektledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.” (Se også Rom 13:8→) Videre se Salme 103:17-18: “Men JHVHs nåde er fra evighet til evighet over dem som frykter Ham, og Hans rettferdighet når til barnebarn, for dem som holder Hans pakt, og for dem som husker Hans bud, så de gjør etter dem.”

 

Om vi holder budene Hans viser vi at vi elsker Ham. Og hva er budene Hans? Jo, alle de ti bud som nevnes i 2 Mos 20:1-17 (og også i Rom 13:8→). Alle de andre instruksjoner, forskrifter og påbud i Moseloven er “underkategorier” av de ti bud. De ti bud er videre oppsummert i to bud:


1. Elsk JHVH Elohim av hele ditt hjerte.

2. Elske din neste som deg selv.

           

Dette paktsfolket som vi ved troen på Jeshua er podet inn i, er en forsamling av troende mennesker. Denne pakts-forsamlingen eller menigheten utgjør Jakobs Elohims Hus. De som er i dette huset skal følge de regler som gjelder for dette huset, og reglene er de ti bud. Disse ti budene er vår våre retningslinjer, og de skal holdes, ja, hele Toraen er vår tuktemester og læremester. Vi er ikke under tuktemesteren, men i den, fordi vi følger den. Vi har jo fått troen på Jeshua Messias, og også fått Den Hellige Ånd utøst i våre hjerter. Den Hellige Ånd søker å gjøre etter Toraen, Elohims bud.

 

Å være under loven, var et uttrykk for dom eller straff. Når Paulus bruker uttrykket ‘under lov’ eller ‘under tuktemesteren’, er dette et uttrykk for straff eller ulydighet. Det var også et uttrykk for å leve etter menneskebud og tradisjoner som satte Toraen til side, slik som fariseerne gjorde (Matt 15 og Mark 7). Om en er ‘under lov’ er en dømt til straff. Han bruker uttrykket: “dere er ikke under lov, men under nåde”.


Dette for å vise at å leve korrekt etter Elohims vilje (‘under nåde’) er motsatt av det å ikke leve korrekt etter Elohims vilje (‘under lov’). Om du bryter Toraen, er du under dommen, dvs. ‘under loven’. Da står loven over deg og dømmer deg. Bare om en er i Messias Jeshua kan en unnslippe Toraens bokstav (som slår i hjel). Om en følger og tror Jeshua, da gjør en det budene sier. Jeshua sa selv i Joh 14:15: “Dersom dere elsker Meg, da holder dere budene Mine”.

 

Uttrykket å være i Messias Jeshua, betyr å følge Ham, og å gjøre som Han har sagt. Og om vi synder, dvs. bryter budene, noe vi ikke skal gjøre, må vi omvende oss fra det og be Elohim om tilgivelse. Det som betyr noe er å holde budene til Elohim. NB! 1 Kor 7:19: “Omskjærelse er ingenting (å være fysisk jøde/israelitt), og mangel på omskjærelse (å være hedning) er ingenting. Men det som betyr noe, er å holde Elohims bud (bud står i flertall, … altså å holde budene til Elohim).”


Pakten som ble opprettet med menigheten ved Sinaifjellet

     

Pakten med menigheten ble stadfestet og opprettet ved Sinaifjellet. Her ble de gitt de Levende Elohiims Ord, Toraen. Menigheten ble fornyet med ny kraft, ved det verk Jeshua Messias gjorde, og Den Hellige Ånd kom over alle jødene og israelittene som var samlet i huset på pinsedagen, i Apg 2:2. Dette skjedde for at de ikke lenger skulle være ulydige mot Toraen, men for at de skulle følge den. Og vi leser om at mange (3000 jøder) omvendte seg og kom til tro på Jeshua som Messias. Det vil si at de trodde på Ham ved å ha omskårne hjerter som gjør etter det Han befalte og lærte.


Videre leser vi om den samme menigheten i Apg 7:36: ”Moses førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år. Dette er den Moses som sa til Israels barn (menigheten): En Profet som meg vil JHVH deres Elohim oppreise for dere fra deres brødre. Ham skal dere høre på!’ Han er det som stod fram i forsamlingen i ørkenen, sammen med Engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre. Det var han som mottok de levende ord, for å gi dem til oss.”

 

Det var altså Jeshua som gav de levende ord til Moses og til menigheten ved Moses’ hender. Ordet for ‘forsamlingen’ er på gresk ordet ‘ecclesia’, som betyr forsamling eller menighet. Ordet ‘menighet’, er ikke et nytt, nytestamentlig begrep. Det samme ordet har vi på hebraisk, ‘qahal’, som brukes i blant annet Mosebøkene. Denne menigheten har eksistert siden Mose tid, og det var den samme menigheten som fantes på Jeshuas tid, og i Apostelgjerningene, men da i en ny ‘utgave’, en gjenopprettet menighet eller forsamling.

 

Vi leser om Jakobs familie, menigheten, som vi er podet inn i; 1 Mos 35:9-12: ”Da Jakob kom fra Mesopotamia, viste Elohim Seg for ham igjen, og Han velsignet ham. Elohim sa til ham: ‘Ditt navn er Jakob. Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men nå skal Israel være ditt navn.’ Så kalte Han ham Israel. Elohim sa til ham: ‘Jeg er Den Allmektige (El Shaddai). Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en skare av folkeslag (qahal = menighet/forsamling) skal stamme fra deg, og konger skal utgå fra ditt liv. Landet Jeg gav til Abraham og Isak, det gir Jeg deg. Og til dine etterkommere gir Jeg dette landet’.”

 

Her brukes ordet ‘qahal’ som betyr menighet eller forsamling. Egentlig burde det vært oversatt med ”Et folk og en menighet/forsamling (hebr. qahal) av folkeslag skal stamme fra deg…” (Et folk = ‘qahal’ på hebraisk = ‘ecclesia’ på gresk). Til denne forsamlingen eller ‘qahal’ ble Toraen gitt ved Sinai-fjellet: 5 Mos 9:10: ”Så overgav JHVH de to steintavlene til meg. På dem var det skrevet med Elohiims finger, og på dem stod alle de ordene som Jahovah hadde talt til dere på fjellet, midt ut fra ilden, på forsamlingsdagen (qahal-forsamling og yom-dag).” Vi ser at Toraen ble gitt til Qahal (gr. ecclesia) i ørkenen/villmarken. Apg 7:38 er en referanse til 5 Mos 10:4 og 5 Mos 18:16.


5 Mos 10:4: ”Og Han skrev på tavlene nøyaktig det samme som først var skrevet, De Ti Ord, som JHVH hadde talt til dere på fjellet fra midt ut av ilden, på forsamlingdagen (menighetsdagen ‘qahal’). Og JHVH gav dem til meg.” 5 Mos 18:16: ”Det var alt du bad JHVH din Elohim om ved Horeb på sammenkomstens dag (forsamlingsdagen/menighetsdagen ‘qahal’), da du sa: ‘La meg slippe å høre lenger på JHVH min Elohims røst eller se denne mektige ilden, for da må jeg dø’.”

           

Apg 7:37-39: ”Dette er den Moses som sa til Israels barn: «En Profet som meg vil JHVH deres Elohiim oppreise for dere fra deres brødre. Ham skal dere høre på!» Han er det som stod fram i forsamlingen (menigheten ecclesia på gresk, qahal på hebraisk) i ørkenen, sammen med Engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre. Det var han som mottok de levende ord, for å gi dem til oss, han som våre fedre ikke ville lyde, men forkastet. Og i sine hjerter vendte de tilbake til Egypt.”


Frest av nåde er heller ikke et nytt, nytestamentlig begrep!

 

Fordi Jakobs Hus trodde Elohim, ble de frelst av nåde. Se 2 Mos 3:20-2: ”Derfor vil Jeg rekke ut Min hånd og slå Egypt med alle Mine underfulle gjerninger som Jeg skal gjøre i dets midte. Etter det skal han la dere dra. Jeg skal la dette folket finne nåde i egypternes øyne. Det skal skje når dere drar, at dere ikke skal dra tomhendt.”

 

Det var JHVH Selv som ga dem nåde foran Egypterne. ”Jeg vil gi dem nåde framfor Egypternes øyne”. Vi ser at Israel ble fridd ut av Egypt ved Elohiims nåde. Men, for at de skulle bli frelst ut av Egypt, måtte de vise sin tro. Noe de gjorde ved å smøre blodet fra det slaktede lammet på dørstolpene. Slik ble de frelst av nåde. Og slik blir også vi frelst av nåde.

           

Å bli frelst av nåde via tro, er ikke et nytt, nytestamentlig konsept. Det er et Tora-konsept. Det var p.g.a. nåde, gjennom tro (troens lydighet), de ble frelst fra slaveriet i Egypt. 5 Mos 3:23: ”På den tiden bad jeg JHVH om nåde og sa: JHVH Elohim, Du har begynt å vise Din tjener Din storhet og Din mektige hånd, for hvor er den Elohim i himmelen eller på jorden, som kan gjøre Deg etter i Ditt verk og Dine mektige gjerninger?” Ef 2:8: ”For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Elohims gave, ikke av gjerninger (egne gjerninger, selvvalgt gudsdyrkelse), for at ikke noen skal rose seg.”

 

Har vi tro, får vi nåde, og slik stadfester vi også Toraen. Jeshua er Lovgiveren som gav Toraen. Om vi tror på Ham, da tror vi på alt Han har sagt og gjort. Og om vi tror på alt Han har sagt og gjort, ønsker vi å gjøre etter det. Du tror ikke på en person om du ikke gjør som han sier. Ved å ikke gjøre etter det en person sier, da viser du hvor vantro du er overfor ham. Derfor sier Paulus til Romerne:

 

Rom 3:31: ”Eller er Elohim bare jødenes Elohim? Er Han ikke også hedningenes Elohim? Jo, også hedningenes Elohim, for Elohim er Én, Han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. Setter vi da loven (Toraen) ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven (Toraen).”

 

Om vi tror på Jeshua, følger vi Toraen, og slik stadfester vi Toraen. Og Jeshua sa, ”Dersom dere elsker Meg, da holder dere budene Mine” (Joh 14:15). Derfor skal vi ikke bryte Toraen, for det er synd/lovløshet (Toraløshet eller ‘løst fra Toraen’). Jeshua holdt loven og vi skal også gjøre det. Se også Matt 5:17-20 og Matt 7:21-23.


1Joh 2:6: ”Den som sier at han blir i Ham, han skylder også selv å vandre slik som Han vandret.” 1Joh 3:4: ”Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet.” Ef 2:8: “For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Elohims gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.”



Kilde:

Yeshua from Genesis 2 Revelation #1 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #2 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #3 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #4 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #5 - YouTube

Yeshua from Genesis 2 Revelation #6 - YouTube


Som alltid må Jeshua stå i sentrum for alt, fordi Salme 40: 8-9 sier: ”Da sa Jeg: ‘Se, Jeg kommer.


I bokrullen er det skrevet om Meg. Å gjøre Din vilje, Min Elohim, er Min lyst, og Din Torah er i Mitt indre’.”