ISRAELS RETT TIL Å EKSISTERE SOM ET JØDISK HJEMLAND
Av Salomon Benzimra 2010, oversatt til norsk av Elisabeth Berg. Utgitt i SMA-info nr 2/2012.
USA bekrefter stadig sin støtte til Israels sikkerhet, men sier intet om Israels juridiske rettigheter. Disse juridiske rettighetene har sitt opprinnelige utspring i San Remo-konferansen, og resolusjonen derfra, som ble vedtatt der den 25. april 1920, er nedfelt i folkeretten. Markeringen av 90-årsdagen for denne hendelsen vil med sikkerhet gi et nytt perspektiv på Midtøsten-konflikten.
Våre kalendre er oversådd med spesielle datoer som knytter oss til fortiden. I mars feiret vi 200-årsdagen for Chopins fødsel. Hver 4. juli feirer vi uavhengighetsdagen til USA. Minnedager er viktige, enten de hyller storheter eller forener folk i nasjonal stolthet.
Men der har vært avgjørende hendelser i nyere historie som forbigås ubemerket, eller rett og slett er blitt glemt. En slik hendelse tegnet pånytt opp kartet i et av de mest politisk omstridte områder på planeten, den skaket opp den tidligere verdensorden, den proklamerte gjenfødelsen av en nasjon, og den markerte slutten på historiens lengste okkupasjon. Allikevel er det få mennesker som noen gang har hørt om den.
Denne hendelsen skjedde for 90 år siden (artikkelen ble skrevet i 2010) i kjølvannet av den første verdenskrig, i den italienske feriebyen San Remo, 25. april 1920. Etter to dagers intens diskusjon signerte statsministre og høyt rangerte diplomater fra de seirende allierte stormakter San Remo-resolusjonen og beseglet skjebnen til Tyrkias tidligere besittelser i Midtøsten.
I hele ettertiden har Midtøsten vært åsted for juridiske misforståelser og en heksegryte av vold, delvis på grunn av denne milepælen av en resolusjon som ga støtet til flere folkerettslige avtaler, som sjelden har vært publisert. En uvitende offentlighet har tillatt ofte dårlig informerte politikere å brygge sammen usannsynlige – tør jeg si ulovlige? – fredsplaner, hvis feilgrep er altfor tydelige til å kunne oversees.
Derfor burde vi den 25. april 2010 feire 90-årsdagen for San Remo-konferansen, og gjøre offentligheten klar over de avgjørende beslutninger som da ble tatt, og virkningen disse beslutningene nå bør få for de involverte land og folk.
I San Remo – for første gang på 1800 år, siden romertiden – oppnådde den geografiske regionen kalt ‘Palestina’ juridisk identitet. Selv om Palestinas grenser ikke ble nøyaktig definert i San Remo, var den rådende tanke å trekke dem så nær som mulig til de historiske grensene til de gamle jødiske kongedømmene Israel og Judea. Det var på denne bakgrunn at uttrykket ‘fra Dan til Beersheba’ ble introdusert av Lloyd George, daværende britisk statsminister, - et uttrykk som ofte forekom i påfølgende dokumenter.
Ved å henvise særskilt til Balfour-deklarasjonene av 1917 – som hovedsakelig ga uttrykk for britisk utenrikspolitikk – og ved å gjengi dens tekst bokstavelig, forankret i San Remo-resolusjonen Balfour-deklarasjonens intensjoner i folkeretten. På denne måten fikk gjenopprettelsen av Det jødiske nasjonalhjem i Palestina internasjonal anerkjennelse.
Den rettslige hjemmelen til Palestina ble offisielt overført fra Folkeforbundet – da Tyrkia ble fratatt sine rettigheter til området under fredskonferansen i Paris – til det jødiske folk, som ble den nasjonalt begunstigede part under en mandat-avtale hvor Storbritania på deres vegne ble oppnevnt som forvalter av landet.
Overføringen av hjemmelen og suverenitetsrettigheten over Palestina til det jødiske folk er bindende folkerett til denne dag. På samme måte ble tilsvarende rettigheter tildelt araberne både i Syria/Libanon og i dagens Irak under to andre overgangsmandater, forvaltet av henholdsvis Frankrike og Storbritania. Det skulle derfor være åpenbart at legitimiteten til dagens arabiske stater i Syria, Libanon og Irak stammer fra den samme folkerett som gjenopprettet den jødiske nasjonalstat i Palestina.
I tillegg til å oppfylle det jødiske folks nasjonale aspirasjoner (sionismen), betød San Remo-konferansen også slutten på den lengste kolonisering i historien. Europeisk kolonisering i Afrika, Asia og Amerika varte i underkant av 400 år. Palestina har vært okkupert og kolonisert av en rekke etterfølgende fremmede makter i ca 1900 år (romere, bysantinere, persiske sassanider, arabere, korsfarere, mamelukker og ottomanske tyrkere). Denne tidlige frigjøringsbegivenhet skjedde over 30 år forut for den globale avkolonialiseringsprosessen, og burde ønskes velkommen av alle med et progressivt sinnelag.
Feiringen av San Remo-konferansens 90-årsdag er en annen form for minnedag fordi den først og fremst er informativ og opplysende. Den Europeiske Koalisjon for Israel, en ikke-jødiske europeisk organisasjon med kontor i Brussel, plalegger å gjøre akkurat dette i San Remo 24.-25. april, nemlig å arrangere en to-dagers samling på samme sted der hendelsene inntraff i 1920.
Ved å bringe San Remo-konferansen frem i lyset, vil offentligheten bli bedre informert, meninger vil få et mer solid grunnlag, og beslutningstagere vil muligens ta sine geopolitiske planer opp til ny vurdering.
Kilde:
Archived-Articles: Israel's Right to Exist as a Jewish Homeland
San Remo Convention - World War I Document Archive
