HVORFOR SA JESHUA: ‘MEN JEG SIER DERE’?
Av Sigmund Dahl Pettersen
Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket."
De aller fleste kristne vet godt at Jesus sier i Matteus 5:17 at Han ikke kom for å oppheve loven eller profetene, men for å oppfylle. Men hva betyr egentlig ordet 'oppfylle' i denne sammenhengen, i og med at Han nettopp sa at vi ikke engang må tro at Han kom for å oppheve loven eller profetene?
Ordet oppfylle er det greske ordet 'pleroo', som betyr - fylle til sin fullhet, gjøre komplett eller forkynne fult ut. Altså, Han kom for gi den perfekte tolkningen av loven og profetene.
Han forandret ingenting, ei heller lærte Han noe nytt, men får frem den dypere åndelige meningen med de forskjellige budene som allerede er skrevet, og viser at det alltid har handlet om hjertet, først og fremst.
Når Han senere i kapitlet sier ‘dere har hørt det er sagt’, trenger ikke det å bety det samme som når Han sier ‘det er skrevet’. Altså, det som ble sagt kan være en versjon som skulle være bygd på det som er skrevet, men som har blitt forandret på av blant andre fariseerne. Jeg skal komme med et eksempel på dette, men først tar jeg for meg noen eksempler som kommer rett etter det Han sier om at vår rettferdighet må langt overgå fariseernes:
Matteus 5:21-22:
"Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild."
Her er det mange som tror at Jesus forandrer det førstnevnte budet og legger til noe nytt som ikke er skrevet i loven eller profetene. I såfall hadde han brutt med loven og ordet som sier "dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra" (5 Mos 4:2). Så hvor henter Han kommentarene/tolkningene fra som Han nevner etter at Han sier ‘Men jeg sier dere’?
Salmene 37:8:
"Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde."
Ordspråkene 29:22:
"Den bråsinte volder trette, den hissige gjør mange feiltrinn."
3Mosebok 19:17:
"Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet, men du skal tale landsmannen din til rette, så du ikke fører synd over deg for hans skyld."
Den dypere meningen bak budet ‘du skal ikke slå ihjel’ er altså at vi som Guds folk ikke engang skal ha lyst i våre hjerter til å gjøre det. Jesus la altså ikke til, Han forklarte hjertet bak budet ved å gi den rette tolkningen av det som allerede er skrevet rundt dette budet.
Matteus 5:27-28
"Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte."
På nytt forklare Jesus Guds dypere intensjon bak budet, og Jesu tolkning er ikke ukjent for det Gamle Testamentet:
Ordspråkene 6:25:
"Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne ikke fange deg med sine øyekast."
2Mosebok 20:17:
"Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans."
Gud vil ikke bare at Hans folk skal være trofast til sine ektefeller fysisk, men også i sine hjerter, noe mange av fariseerne nok ikke var.
Matteus 5:38-42:
"Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg."
Feiltolkningen av uttrykket ‘øye for øye, tann for tann’ er å ta det bokstavelig: om noen knekker din tann knekker du personens tann i gjengjeld. Om noen slår blåøye på deg slår du blåøye i gjengjeld.
Den rette måten å tolke dette på er å betale prisen for skaden og fornærmelsen, foreksempel med penger, arbeid eller frigjørelse:
2Mosebok 21:26-27:
"Når noen slår en slave eller slavekvinne i øyet og ødelegger det, skal han gi slaven fri som erstatning for øyet. Slår han ut en tann på en slave eller slavekvinne, skal han gi slaven fri som erstatning for tannen."
Uansett hva som skjer skal vi ordne opp, om det så ender med rettsak. Men til tross for det vil ikke Gud at vi skal bære hat mot vår neste i våre hjerter, men tilgi og gå videre med en gang.
3Mosebok 19:18:
"Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren."
Mye mer kunne vært sagt om akkurat dette skriftstedet, men jeg velger å holde dette høvelig kort i og med at poenget kommer frem uansett.
Matteus 5:43:
"Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende’."
Her er det eksemplet på det jeg nevnte tidligere som ikke finnes i loven, men som fariseerne har lagt til selv. Ingen plass i loven står det at vi skal hate våre fiender:
3Mosebok 19:18:
"...men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren."
Fariseerne mente at ‘din neste’ kun var de som de selv likte, altså, de mente at de selv kunne avgjøre hvem deres neste var, og hvem de ville vise kjærlighet til. Gud mener at vi skal vise det til alle, noe Han befalte lenge før Jesus kom:
2Mosebok 23:4-5:
"Når du kommer over din fiendes okse eller esel som har gått seg vill, skal du bringe dyret tilbake til ham. Når du ser at din uvenns esel segner under børen, må du ikke gå din vei. Du skal hjelpe ham med det."
Vi skal hjelpe og tjene våre fiender, det har alltid vært Guds hjerte og intensjon, for det er nettopp det som beviser at vi elsker vår neste.
I Johannes-evangeliet kap 7 sier Jesus selv det jeg prøver å få fram her:
Johannes 7:16:
"Min lære er ikke min, men kommer fra Ham som har sendt meg."
Matteus 5:17-20
"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.
