HVORFOR VALGTE ISRAEL Å GÅ TIL KRIG I 1967?
Del 1: Hva skjedde egentlig?
Av Roy Otto Dyrli
Dette er bare noen av flere problemstillinger som gjør det interessant å se nærmere på 1967-konflikten mellom på den ene siden Israel og på den andre siden Egypt, Jordan og Syria. 6-dagers krigen skapte på ingen måte konflikten, den var der fra før. Det avsluttet heller ikke konflikten, den er der fortsatt.
Det politiske resultatet av krigen, tapet av land for Egypt, Jordan og Syria, ble stående gjennom en krig til før Israel byttet land (Sinai) mot fred med Egypt i 1978. Skal vi tro Netanyahu er dette uaktuelt å gjøre når det gjelder Jerusalem og Vestbredden. Situasjonen er av flere grunner den samme for Golanhøyden i forholdet til Syria.
Mange ting er spesielle med 6-dagerskrigen.
Denne fremstillingen er innskrenke til noen uker i april, mai og juni i 1967 der krigen fortsatt ikke var et faktum. Det er likevel nødvendig med et kort resymé av forhistorien, et sideblikk på religiøse og kulturelle faktorer, samt et blikk på den globale politiske situasjonen frem mot juni 1967.
Hovedspørsmålet blir da som følger:
Hvorfor valgte Israel å gå til krig i 1967?
Herunder skal vi prøve å finne et svar på følgende spørsmål:
1. Hvorfor valgte et lite land å slå til først mot en antatt sterk fiende?
2. Var dette det eneste alternativet?
-
3.Hvordan stilte supermaktene seg til en konflikt i Midtøsten?
For å drøfte dette skal vi se på hva ulike forfattere skriver om denne opptakten. Håpet er at vi derigjennom kan få et klarere bilde av hva som skjedde de siste ukene frem til 5. juni 1967 da krigen startet. Hovedvekten er likevel lagt på Michael B. Orens bok: «Seksdagers krigen – juni 1967 og hvordan det moderne Midtøsten ble til».
Kildehenvisninger for denne artikkelserien:
Hovedkilder:
- Butenschøn, Nils A: «Midtøsten. Universitetsforlaget. 2008» (side 341 - 368)
- Oren, Michael B.: «Seksdagers krigen – juni 1967 og hvordan det moderne Midtøsten ble til. Genesis. 2008» (Side 15 -197)
- Segev, Tom: «1967 – Israel, the war, and the year that transformed the Middle East. New York 2007.» (Side 191 - 337)
- Sachar, Howard M.: «A history of Israel from the rise of Zionism to our time. Alfred A Knopf. New York. 2007» (side 615 - 638)
- Shlaim, Avi: «The Iron Wall – Israel and the Arab world. The Penguin press. London. 2000» (side 216 - 241)
Annen litteratur, brukt som bakgrunn:
- Andersen, Jon: «Slagmark, Israels historie 1945 – 2009. Skjetten. 2006.»
- Thomas, Gordon: «Gideon’s spies. Thomas Dunne books. St Martin’s press. New York. 2009.»
- Wasserstein, Bernhard: «Israel & Palestine – Why They Fight and Can They Stop? Profile books. London 2008.»
Illustrasjonene:
1. Amerikansk Sherman stridsvogn fra 2 verdenskrig.
Kjøpt av Israel hos en eller annen skraphandler, sendt til Israel i hemmelighet, og utstyrt med ny 120mm fransk kanon, men fortsatt like farlige for mannskapet.
Under 2. verdenskrig gikk denne vogna under navnet "Ronson".
-
2.Israelske Mirage fly i formasjon over Israel i 1967.
-
3.Franske Mirage jagerfly, som Israel fikk tilgang til i forbindelse med Suezkrisen i 1956. I 1967 var dette Israels beste fly, men heller ikke disse var siste skrik.
-
4.Engelske Centurion stridsvogner, de mest moderne og beste Israel hadde i 1967. Men de hadde ikke mange nok, og de var allerede 10 år gamle.
