HVORFOR ER IKKE ENOKS BOK I BIBELEN? del 1
Av Guy Malone, oversatt av Kris Guleng.
”På den tiden så jeg den Gamle Av Dager, mens han satt på sin herlighets trone, mens de Levendes Bok ble åpnet i hans nærhet, og mens alle maktene som var over himlene stod rundt og foran ham.”
Enoks bok 47:3, (1)
Tekstene i Enoks bok ble funnet i Etiopia i 1768 og ble oversatt til engelsk. Denne oversettelsen er i dag kjent som 1. Enoks bok. Den skapte ganske stor oppstand i akademiske sirkler. 1. Enok har blitt bekreftet å ha eksistert som autentisk skrift i utstrakt bruk forut for kirkens tidsalder. De fleste lærde daterer den nå til 200 f.kr. Mangfoldige kopier ble oppdaget i 1948 i Dødehavsrullene. Dette har naturligvis forårsaket at mange lurer på hvorfor den ikke er inkludert i moderne bibler...
Enoks bok forteller beretningen om onde engler som bortførte og paret seg med menneskekvinner. Det resulterte i den hybride rasen som gjennom sekulær og bibelsk historie kalles Nefillim (kjemper, KJV). Det er kun de første fire versene av 1. Mosebok 6 som omfatter beretningen om dette, (se for øvrig også: 1. Mos. 3:15, 2. Pet. 2:4-6, Juda 6-7). Men 1. Enoks bok sammenfatter denne fortellingen i store detaljer. Der blir det listet opp navnene på 18 ‘forstanderengler’ – på 200 – som begikk denne synd. I henhold til teksten underviste disse englene også menneskene i å ”lage sverd, kniver, skjold og brystplater”, altså metallurgi. De underviste i magisk medisin, utvinning av røtter til medisinsk og hallusinogenisk bruk, besvergelser, astrologi, stjernetydning, månekursen, så vel som forførelsen av mennesket.
På Noas tid ”var jorden også fordervet foran Gud, og jorden var fylt av vold... alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.” (1. Mos. 6:10-11). Da disse englene ble redd for konsekvensene av det de hadde forårsaket, appellerte de til Enok om å være mellommann overfor Gud på deres vegne. Men Gud brukte i stedet Enok til å levere et domsbudskap imot dem. Gud sa at han ville ikke tilgi dem for at de ‘tok seg hustruer’, og underviste menneskeheten de magiske kunster og krigerske metoder.
Pastor Chris Ward oppsummerer det slik: ”I henhold til Enoks bok, fordømte Gud englene for at de hadde produsert Nefillim (kjempene). Gud bestemte at de falne engler (vekterne) skulle kastes i Tartarus. Nefillimene ble også fordømt og det ble bestemt at deres kropper skulle returnere til jorden i fred mens deres sjeler var dømt til å vandre over jorden bestandig som hvileløse ånder...”
Den økende anerkjennelsen og utbredelsen av denne viktige boken blant teologer bidrar til å kaste lys over den utenomjordiske hypotese (ETH) på generell basis. Enok er et eldgammelt skrift som påstår at engler besøkte den eldgamle jorden og forurenset menneskehetens DNA. Dette dreier seg ikke om sanne ‘rom-aliens’, slik mange UFO-kulter påstår sammen med de populære moderne forfatterne Erick Von Däniken og Zechariah Sitchin.
Selv om denne påstanden på enkel måte kan fremsettes utelukkende på basis av den kanoniserte Bibel, (http://www.alienresistance.org/bibleabductions.htm) så er Enok ennå et vitne imot dårlige fortolkere av jordens tidsperiode før vannflommen i 1. Mos. 6.
Det faktum at englene også ga menneskeheten teknologi som angivelig ”forbedret vår rase” (vi bruker heller denne teknologien på å ødelegge hverandre, og utsetter oss for Guds dom), - gir straks en mer uhyggelig forståelse av dagens UFO-fenomener...
Mange stiller spørsmålene:
hvilke andre beviser for Enoks autensitet (som hellig skrift) finnes det? Hvorfor er den ikke i Bibelen i dag? Jesus sa at englene ikke kan ha sex, beviser ikke det denne bokens falskhet?
Ideen om at Jesus sa at englene ikke kan ha kjønnslig omgang er en veldig vanlig motforestilling mot Enoks bok og den engleforståelse man finner i 1. Mosebok generelt sett. Men det er også en veldig vanlig mistolkning av hva han faktisk sa. I Matt. 22:30, finner vi hva han sa om dette, og med unntak av denne mistolkningen, er det ingen tvil i dag om at Enoks bok var en av de mest utbrette, aksepterte og høyt skattede bøker i den jødiske kultur og lære i det århundret som ledet frem til Jesu fødsel.
Vanligvis blir det først nevnt at Det Nye Testamentes forfatter Judas direkte siterer fra Første Enoks bok – ”Se Han kommer med ti tusen av sine hellige for å holde dom...” (1. Enok 2, Judas brev 14-15). I tillegg til dette kommer ”sitatene fra Enok i De Tolv Patriarkers Testamente. Dette viser at på slutten av det andre århundre f.kr, og i løpet av det første århundret f.kr, ble denne boken ansett i bestemte kretser for å være inspirert” (1).
Bortsett fra Judas, Peters og Paulus´bekreftelser av engle/hybrid-fortolkningen, så blir anerkjennelse av 1. Enok ”...gitt rikelig i Barnabus´Brev, og i det tredje århundre av Clement og Irenæus” (1). Den katolske kirkes Origene – kjent som ‘teologiens far’ – bekrefter både Enoks bok og det faktum at engler kunne, og faktisk levde og bodde, sammen med menneskenes døtre. Han til og med advarte imot muligheten for engle- eller nefillim-infiltrasjon av kirken selv. Merkelig nok, mens tusen av hans skrifter fremdeles er vurdert som hellige for dem, så var det dette temaet som stemplet ham som kjetter da den falske ”doktrinen” om Sets sønner ble unnfanget! (2)
I tillegg til det, inkluderer fremdeles den egyptiske Koptisk Ortodokse Kirke Enok som kanonisert tekst i Det Etiopiske Testamentet (2). Dette faktum alene skulle bære stor tyngde for vestlige kristne, når man ærlig studerer Enoks ”tilfelle”. Gitt deres 1900-årige historie, det faktum at de aldri ble ”regjert” av Romas teologi, og at de i dag teller over 10 millioner, – det er en meget betydningsfull andel av Kristi Legeme som historisk sett har vurdert 1. Enok som inspirert doktrine.
Enkelte i dag, som ikke synes å tro på skriftens inspirasjon, påstår at de fleste hovedtema i Det Nye Testamente ble faktisk ”lånt” fra 1. Enoks bok. ”Det ser ut til at kristendommen senere adopterte noen av ideene og filosofiene fra denne boken, inklusiv den endelige dommen, demonbegrepet, oppstandelsen, Messias´komme og messiansk herredømme (3). Disse emnene utgjør utvilsomt store deler av 1. Enok, og fremstår der som fullstendige teologiske emner - allerede 200 år før noe annet nytestamentlig skrift.
Den kristne forfatteren Stephan Quayle skriver: ”mange århundrer før og etter at Jesus dukket opp i Jerusalem, hadde denne boken blitt velkjent blant det jødiske fellesskapet, og satte et dypt preg på jødisk tenkning. Enoks bok ga jødene deres solkalender. Smått om senn har den også gitt dem forståelsen av at den kommende Messias ville være en som hadde hatt en før-eksistens som Gud.” (4).
Oversetter RH Charles påsto også at ”1Enoks innflytelse på Det Nye Testamente har blitt større enn alle de andre apokryfiske og pseudepigrafiske bøkene sammenlagt.” (3).
Konklusjonen er på en måte uunngåelig tatt i betraktning Enoks tidsepoke og brede akseptasjon mellom 200 f.kr. og 200 e.kr. - enten kristne forfattere, og spesielt det Nikenske Konsil, plagierte deres teologi direkte fra Enok, eller så er den originale versjonen av Enok også inspirert. James H. Charlesworth, direktør for studium av Dødehavsrullene ved Yale Universitetet, sier i boken ”Det Gamle Testamentes Pseudepigrafer og Det Nye Testamente” (Trinity Press International):
”Jeg har ingen tvil om at Enok-tilhengere anså Enoks bok å være like fullt ut inspirert som enhver annen bibelsk bok. Jeg er også overbevist om at gruppen av jøder bak Tempelrullene, som med sikkerhet er før-Qumransk, ville ha bedømt den til å være kvintessensen av Torah (Loven) – det er, i likhet med, og kanskje bedre enn 5. Mosebok. ...Da skulle vi betrakte Pseudepigrafene slik de åpenbart ble vurdert til å være: Guds åpenbaring til menneskene.” (2 og 5).
Men kanskje det mest bestemmende argument for 1. Enoks ”inspirasjon” kan gjerne være den jødiske forståelsen av termen ”Menneskesønnen” som en Messiansk tittel rommer – ikke egentlig fra vår Gammeltestamentlige kanon – men fra Enoks bok! Har du noen gang lurt på hvorfor Jesus henviser til seg selv i evangeliene som ”Menneskesønnen” heller enn Guds Sønn? (2). Av over 100 bruk av frasen Menneskesønnen i GT, referer det nesten alltid til ”normale” mennesker (93 ganger spesifikt om Ezekiel, og med sikkerhet ikke som Messias!), men er brukt bare én gang i hele GT, i en av Daniels himmelske visjoner, som henviser til guddommelighet.
Til tross for Det Gamle Testamentes hyppige mangel på guddommelig anvendelse av frasen, så gjengir 1. Enok mange reiser til himmelen, der han bruker tittelen ”Menneskesønnen” ustanselig for å henvise til den før-inkarnerte Kristus. Av spesiell Messiansk betydning, beskriver Enok følgende scene (2): Englene "forherliger med all sin lovprisningskraft; og Han opprettholder dem i hele denne takksigelseshandling mens de lovpriser, forherliger og opphøyer Åndenes Herres navn til evig tid... Stor var deres glede. De velsignet, forherlighet og opphøyde fordi navnet på Menneskesønnen var åpenbart for dem.” (1. Enok 68:35-38).
Begge disiplene hans, og særlig Sanhedrin, visste hva Jesus egentlig påsto - 84 ganger i evangeliene! - da han refererte til seg selv som "Menneskesønnen". Denne påberopelsen var ansett som innlysende blasfemi av Fariseerne og Saddukeerne, men det er evig liv til alle som bekjenner at Jesus fra Nasaret var, og er, Menneskesønnen, Messias, Gud i kjød, Israels Hellige, Guds Kristus – Den Herre for hvem hvert kne skal bøye seg (Filip. 2:8:10).
Når vi bruker ”vanlige regler” for skrifttolkning, skal vi aldri trekke en bastant doktrine fra bare en passasje i skriften. Ikke sant? Daniels engangsbruk av ”Menneskesønn” (Dan. 7:13), ville ikke være tilstrekkelig for å påberope seg at frasen absolutt er messiansk, særlig med tanke på de andre 107 gangene de ikke er brukt på den måten. 1. Enok er det manglende ”andre vitne” som er nødvendig (ifølge alle regler om fortolkning) for å forstå frasens doble mening som en evigvarende messiansk tittel. Det har blitt argumentert helt siden Enoks første engelske oversettelse, at ved å bruke denne tittelen som er så kjent for jødene, bekreftet Jesus faktisk sannheten i denne boken, at profeten hadde tatt mange reiser til himmelen før sin ”siste” oversettelse, og at han var den som Enok så der – den før-eksisterende Menneskesønn, som Enok profeterte ville dømme alle menneskers sjeler.
Interessant nok, Daniel har også den eneste GT-bruk av termen ”vekter” som noen ganger refererer til engler (Daniel 4:13, 17, 23, KJV). Strongs Konkordans definerer vekter som en ”beskyttende engel” (Strong´s 5894). ”Den bestemte karakteren til vekteren (i motsetning til andre vektere i kanon) ser ut til å være at den tilbringer mye tid blant mennesker, følger med på hva de foretar seg. Det er også interessant å legge merke til at begge gangene en av disse englene viste seg for Daniel, gjorde han seg umak å notere at det var ”en hellig”, hvilket indikerer at noen vektere er innordnet Gud mens andre ikke er” (4).
”Vekter” er åpenlyst Enoks term for disse englene, og det er funnet ingen andre steder i GT-kanon enn i Daniels bok. På samme måte er det når Daniel bruker Enoks term ”Menneskesønn” for å referere til den før-inkarnerte Kristus. Ved det legger han mer press på tanken om 1. Enoks ekte inspirasjon, og en generell forståelse av dets læremessige aksept blant både Gammel- og Nytestamentets forfattere. Ved å ikke undersøke 1. Enok, – om selv bare for sin historiske betydning – går vi glipp av er at den er faktisk mer glimrende enn NOEN ANNEN bok i vår kanon, i sin jubeltriumf av Kristus som Konge!
Den gir også klare, strenge og gjentagende advarsler til de ufrelste om rask ødeleggelse ved Herrens komme, men er også full av forbløffende løfter om fremtidig herlighet for de utvalgte! Vi er selvsagt klok nok til å holde oss borte fra kjetteri, men... spør deg selv om det som står nedenunder høres ut som vranglære? Husk dette ble skrevet minst 200 år før Kristus vandret på jorden, og kanskje før Noas fødsel:
”Da skal kongene, prinsene, og alle som besitter jorden, herliggjøre Ham som har herredømme over alle ting, Ham som var skjult; for fra evighet var Menneskesønnen skjult, hvilket Den Aller Helligste gjorde i stand i sin krafts nærvær og åpenbarte til de utvalgte. Han skal så sine helliges forsamling, og om de utvalgte; og alle de utvalgte skal stå foran Ham på den dagen. Alle kongene, prinsene, de opphøyde, og de som regjerer over jorden skal falle ned på sine ansikter foran Ham og skal tilbe Ham. De skal sette sitt håp til denne Menneskesønn... Da skal Åndenes Herres sverd bli drukkent av dem (de fortapte); men de hellige og de utvalgte skal være trygg på den dagen; heller ikke syndernes ansikt og de ugudelige skal de fra den tid av se. Åndenes Herre skal forbli over dem; og med denne Menneskesønn skal de være sammen, spise, ligge ned og stå opp i all evighet.” (1Enok 61:10-13).
Ordrett oversatt fra den Etiopiske av Richard Laurence LL.D.
Erkebiskop av Cashel. Tidligere Professor i Hebraisk ved Universitetet i Oxford.
Kilder:
Alien Resistance - Alien Resistance HQ - UFOs and the Bible?
Stop Alien Abduction Info | Alien Resistance
1) Artisan Publishers, The Book of Enoch (Ethiopic, Richard Laurence trans)
2) Chris Ward: D Min Return of the Watchers tape and/or his Enock Page
3) The Book Tree, The Book of Enoch
(Ethiopic, RH Charles trans, Preface by Paul Tice)
4) Stephen Quayle, Aliens & Fallen Angels: The Sexual Corruption of
the Human Race
5) J.H. Charlesworth; The Old Testament Pseudepigrapha & The New
Testament
6) I.D.E. Thomas, The Omega Conspiracy
7) "The Nicene Council," Let Us Reason ministries
-
8) New Advent's Catholic Encyclopedia
