HVORFOR ER IKKE ENOKS BOK I BIBELEN? del 2
Av Guy Malone, oversatt av Kris Guleng.
Så hvorfor er den ikke i Bibelen? Usikkerhet, så vel som flere antall forfattere, og flere lett varierende tekster, er blant de hovedårsaker som gis for at Enok ikke ”greide” å komme inn i den generelle anerkjente kanon. I sannhet, den tidlige romerske kirkes åndelige agenda er mest sannsynlig den endelige årsak, imidlertid, og vi skal undersøke denne agenda her også. La oss likevel begynne med de første to, før vi beveger oss til de mer tvilende, men høyst gyldige ”konspirasjonsteorier”.
”Enoks bok var, på samme måte som Daniels bok, opprinnelige skrevet på arameisk, og delvis på hebraisk” (1). Mens der kan ha vært hebraiske oversettelser gjennom det første århundre f.kr. (hvilket tidlige kirkeledere kunne, eller ikke kunne, hatt tilgang til), i dag eksisterer bare de etiopiske manuskriptene, så vel som noen ufullendte greske og latinske oversettelser, pluss et arameisk fragment fra Dødehavsrullene. På den tiden Jesus ble født, leste den ”gjennomsnittelige” jøde den greske Septuaginta-oversettelsen av deres egen Torah (gjort ferdig 200 f.kr.), som et resultat av deres år med utenlandsk fangenskap og datidige romerske okkupasjon. Såfremt en autentisk arameisk versjon dukker mirakuløst opp i dag, vil det aldri bli noen fullstendig udiskutabel måte å argumentere for en moderne ”kanonisering” av 1. Enok, siden originalene er tapt, antakelig for bestandig.
Det oppriktige problem som den unge Romerkirken sto overfor i 390 e.kr, når de først skulle samle dagens Bibel, var at de eksisterende kopiene av 1. Enok varierte, selv om det var med små marginer.
”Ulikt (resten av) Bibelen, som ble varsomt kopiert og sjekket for feil av jødiske og kristne skrivere gjennom dets historie, er Enoks bok tilgjengelig i et gitt antall gamle manuskripter som i liten grad er ulik fra hverandre... og mange feil har krøpet inn... Der er ingen måte ved hvilken vi kan vite hvilke versjoner som er korrekt tro mot den originale, og hvilke som er feilutgavene. Siden dette ikke forandrer dets historier på noen betydningsfull måte, blir det likevel umulig å feste tro eller argumenter til et gitt avsnitt...” (4).
Selv for de som rettmessig vil argumentere for at Enok urettmessig ble holdt utenfor, så er dette alene en legitim grunn til å ekskludere den fra den hellige skrift. Når man står overfor oppgaven å erklære hva som er, og hva som ikke er, ”inspirert, ufeilbarlig Guds Ord”, å risikere feilvurdering på grunn av forsiktighet og sikkerhet, må være tilfelle hver gang! (Bare de som ikke tror på overnaturlig inspirasjon, og moderne integritet, av skriften, vil bli misfornøyd med denne argumentasjonen. Det emnet er altfor langt fra tema til å komme inn på her. Dette er en bra side: http://www.greatsite.com/, med historien om den Engelske Bibelen fra år 500 frem til i dag, for de som er interessert i det.)
Så, selv om 1. Enok er nesten hinsides tvil en ”inspirert” tekst, så kunne de oversatte kopiene, tilgjengelig (antakelig) i 390 e.kr, og særlig de vi har i dag, ikke med noen sikkerhet også bli klassifisert som ”ufeilbarlige”. Et annet, mindre viktig, men ganske ”legitimt” emne, er at 1. Enok er faktisk en samlig av minst fire forskjellige ”bøker”, muligens skrevet av forskjellige forfattere over flere århundrer, og muligens ikke av den sanne Enok fra 1. Mosebok 5. Introduksjonen fra The Artisan Publisher til Enoks bok sier: ”det kan ikke være noen skygge av tvil” om at det er forskjellige forfattere og kanskje til og med tidsperioder representert over tidsrommet i 1. Enok, men at det er også ”ikke desto mindre, enhet.”
De tillegger dette den svært mulige tanken, at etter som Gud reiste opp profeter (etter Malakias...?), mangfoldiggjorde de under trygghet av et høyt ansett pseudonym, for å unngå forfølgelse og mulig død fra de religiøse makthaveres hånd, som ikke ønsket noen ”nye ord” fra Gud (1). Dette kunne vel være tilfelle, men det ville gjøre Enoks bøker intet mindre inspirert av Gud, hvis det var sant. Bare NT-boken Hebreerbrevet, som er skrevet århundrer nærmere Bibelbøkenes samling med flere sammenpassende manuskripter, har blitt akseptert som kanon med slik usikkert forfatterskap. Uten engang en god solid gjetning på, hvorvidt den er det.
Siden den ”ekte” Enok i 1. Mosebok 5 ble forflyttet til himmelen – permanent – ville det ikke være uvanlig å forestille seg at det også var en normal opplevelse gjennom hans levetid. Tross alt sier Bibelen at han vandret med Gud i 300 år! (1. Mos. 5:22) De første 36 kapitlene, som forteller om vekternes fall, er noen ganger bare motvillig tilskrevet Enok (sett i lys av deres før-vannflom historie). Men der er varierte teorier med hensyn til resten av bøkene. På mye av 1800-tallet ble det argumentert at de gjenværende kapitler var faktisk arbeidet til en tidlig kristen skriver, men disse påstander ble avgjørende lagt til hvile, da man oppdaget Dødehavsrullene, likeledes JT Miliks påstander om at kapitlene 37-71 var kristne.
Charlesworth sier ”Man finner ikke maken til bredde i felles samstemmighet i nesten ethvert annet granskningsområde; ingen spesialist argumenterer nå at 1. Enok 37-71 er skrevet av en kristen person i det første århundre, og at det kan dateres til etter det første århundre. (2 og 5) Med dette i bakhodet, må vi igjen fronte det meget reelle dilemma å si at enten er Det Nye Testamente blitt ”trukket ut” på en naturlig, sekulær måte fra 1. Enok – uten noen overnaturlig inspirasjon – eller så er 1. Enok og Det Nye Testamentet begge fra Gud. Man har også vurdert muligheten av at en enkel forfatter samlet eldre profeters inspirerte arbeider rundt 200 f.kr. og bare la til Enoks navn på dem alle, for å sikre en vidstrakt akseptasjon – ”Neppe en praksis som inngir tillit til teksten” (4).
Men i virkeligheten er det ingen hemmelighet akademisk sett at visse kanoniserte GT bøker, så vel som Markus evangelium, kan ha vært opprinnelig skrevet av noen andre – eller sågar flere inspirerte forfattere. Senere ble de så samlet under inspirasjon av Gud ved en enkel forfatter, som satte enten hans eget eller den originale forfatterens navn til arbeidet. For eksempel, de fleste er enig i at Moses faktisk skrev Jobs historie fra andre eksisterende tekster (eller at han kjente ham personlig), før han skrev 1. Mosebok. De fleste av de største profetene og historiske bøkene inneholder klare brudd i tidsperioden, og ble tilslutt samlet mange år senere – idet forfatteren ”ble henført av Den Hellige Ånd” (1. Peter 2:21).
Kristne trenger å komme over den forestillingen om at ”inspirasjon” betyr at forfatteren gikk inn i en slags mystisk transe, men at Gud bare ”gjorde krav på dem” og skrev Bibelen. Inspirasjon betyr ganske enkelt at de var lydige mot Guds ledelse og skrev det Han sa eller overnaturlig åpenbarte for dem, eller sågar at han veiledet deres granskning, mens han hjalp dem å skille sannhet fra feil, med den hensikt å skrive en ordnet bok” (Luk. 1:3). Her påstår Lukas at hans evangelium var et utvidet undersøkelsesprosjekt!
Forgjeves har I.D.E. Thomas nylig foreslått en annen mulighet, muligens ikke vurdert i akademiske sirkler, før publikasjonen ”Omegasammensvergelsen” i 1986. Thomas foreslår at den som samlet verket kan ha skrevet sin bok fra tekster som opprinnelig var skrevet av Enok selv. I så tilfelle ville det være helt rimelig for en samler å knytte Enoks navn til boken, som han hadde stått for materialet til.” (4) og (6). Selv når alt dette er nevnt, er dette tross alt ingen ”ren” forklaring på Enoks 1000-årige forsvinning fra til og med populær litteratur. Til tross for de ovenfor nevnte grunner til å ikke kanonisere boken, er det smertelig tydelig at kirken faktisk undertrykket Enoks bok. Bare ved å studere målene og motivene – positive og negative – for den romerske kirke, blir den sanneste årsak til at Enok ”falt i unåde” tydelig.
(Men på tross av de argumentene som presenteres her, vennligst merk at jeg har ingen intensjon om å sverte den tidlige romersk-katolske kirke. Ikke glem at de har gjort verden en utrolig tjeneste ved å samle og bevare Guds Ord i 1600 år, og for de år som ennå kommer. Der er en forskjell her; de største synder og latterligheter de ofte står tiltalt og skyldig for, var ikke de tidligste kirkefedrenes arbeid eller hensikt. Men av det korrupte politiske system som vokste opp i århundrene etter at det romerske systemet hadde tatt form. ”Det var ikke før hundre år senere (5.-7. århundre) at det første spor av kirkens herredømme oppsto, der det var en romersk biskop som hode for kirken, som gjorde det til en offisiell romersk kirke med en funksjon lik den vi har i dag. (7))
Realistisk sett, imidlertid, var det også et ”poeng” med kanon. Målet, og sågar den evige funksjon ved å samle de tidligste biblene, var ikke bare å sortere ut hva som var inspirert av Gud og hva som ikke var det. De hadde også den spesifikke hensikt å fremme og bevare et solid doktrinært fundament for alle troende i Kristus. Som Paulus måtte de lidenskapelig argumentere imot gnostisismen – ”læresetningen om frelse gjennom kunnskap” (8), eller ideen om at ved å oppnå ”overlegen” og/eller ”skjult” kunnskap, blir man sikret en høyere åndelig posisjon - i motsetning til enkel lydig tro på Kristus.
For å argumentere for 1. Enoks ”rettmessige plass” i dag, uttaler en (tilsynelatende) gnostisk forsvarer: ”Enok hadde funnet og erfart Gud ansikt til ansikt, noe som gnostikerne strevde for å oppnå. Kirken sto i motstilling overfor gnostikerne... Å erfare Gud var tabu... Å sette et stempel av anerkjennelse på en så sprø historie (som Enok) ville føre til at for mange mennesker trodde at de kunne oppleve Gud for seg selv, i stedet for å gå i en kirke og bli fortalt hva de skulle tro... De som opplevde visjoner eller personlig innsikt ble farlige for kirken. De kunne lede mennesker på ville veier ved å støtte uavhengige tanker eller handlinger.” (3)
Det er riktignok ganske vanskelig, å seriøst vurdere dette argumentet, i lys av det faktum at mer vanlig kritikk av katolisismen er at de ”tilber”, eller i det minste kanskje for høyt akter, nettopp dem som har hatt dyptgående mystisk erfaring med Gud! For den sakens skyld, så er Bibelen ikke annet enn en samling av ”de som erfarte visjoner og personlig innsikt.” Det ville blitt en ganske tynn bok hvis alle slike beretninger ble utelatt! Sannheten er at gnostikerne ”etterstrebet” å erfare Gud uten å kjenne og underlegge seg Kristus eller hans legeme, kirken. Enda i dag er ønsket om å ”erfare Gud ansikt til ansikt” uten Kristi meditasjon (1. Tim. 2:5), ikke bare et ærlig forsøk på å unngå falsk religion (som det er mye av), men å ikke underlegge seg noen åndelige autoritet i det hele tatt – enten det er Guds kirke, Guds Ord eller sågar Guds Kristus!
Det burde alltid tas i betraktning at kirken var ikke Romas eller endog menneskenes idé. Jesus sa ”Jeg vil bygge min kirke, og helvetes porter vil ikke bestå imot den” (Matt. 16:18). Den tidlige kirken gjorde rett i å stå imot gnostisismen, men det begynner med brevene til Paulus og ikke med den romerske kirke. Mange som lidenskapelig fremmer, eller bare trykker opp og selger, 1. Enok i dag, gjør det ikke med den hensikt å fremme en dypere tro på Guds inspirerte Ord, men heller med den hensikt å underminere Bibelens autoritet og særlig kirkens sådanne.
1. Enoks klare historiske integritet, men ”mangel på inkludering i Bibelen”, er ofte brukt som ”springbrett”-argumenter for andre ”favoritt”-vranglærebøker, som er utelatt av alle de riktige grunner. Moderne gnostikere er ofte glad i mange andre ”evangelier” (som Tomas og Maria, hvilke begge har uttalelser og teologi som åpenbart går imot mer troverdige bøker som Johannes, Matteus, osv. Hvilket beviser at de ikke var inspirert av Gud). Kort sagt, de typiske gnostiske og New Age argumentene har ingenting å gjøre med grunnen til at Enoks bok ikke ble inkludert i Bibelen eller ikke ble ivaretatt med andre gamle verker. (Den sanne grunnen til det er faktisk mer sørgelig...)
Ettersom kirken tok form måtte den også offentlig ta avstand fra og stå imot (fra innsiden) modalismens vranglære, hvilken i deler foreslår at Jesus Kristus er et skapt vesen – likevel evig, men underlegen i substans i forhold til Gud Faderen. Konsilet i Nikea (http://www.letusreason.org/Trin13.htm) var uttalt interessert i å sørge for at læresetningen om den treenige Gud ble klart uttrykt gjennom kanon, og særlig at det ikke ville bli misforstått av de som ville lese Skriftene.
Et annet ”motiv” var å ta avstand fra”pneumatomakere” – som godtok Kristi guddommelighet men sa at Den Hellige Ånd var en upersonlig kraft. Og slik var det, og vi er i dag prisgitt en slags type Luther i det 4. århundre som sto opp for å definere Kristi natur og Gud, imot en flom av falskhet.” (8) Men i all oppriktighet, når man leser Enok synes der å være i de mangfoldige himmelske reiser en fysisk forskjell som noen ganger blir gjort mellom Faderen og den før-inkarnerte Sønnen. Setningen ”Åndenes Herre”, ”Den Gamle Av Dage”, og ”Menneskesønnen” brukes så ofte (kanskje vekslende, kanskje ikke) at selv en grundig lesning noen ganger konkluderer med (den læremessig akseptable, 1. Kor. 15:24) den evige Guddoms adskillelse.
På jorden var ”...all guddommens fylde” nærværende i Jesus Kristus, ”bildet av den usynlige Gud.” Men 1. Enok kan i det minste forårsake forvirring til forståelsen av Guddommen – vanskelig nok å fatte selv i dag – på en måte som andre forfattere (Moses, Jesaja, Esekiel, Paulus, Johannes) ikke gjør når de snakker om deres ansikt-til-anslikt møter med Gud. Selv uten de motstridende manuskriptene, eller mulige flere forfattere, når de tas i betraktning, tror jeg oppriktig at hvis det var et legitimt, tilgivelig motiv for å ikke inkludere Enok i Bibelen, så var det dette. Men det unnskylder imidlertid ikke hvorfor vi måtte vente 1000 år for å gjenoppdage denne boken.
Med den Hellige Skrifts generelle integritet, og de legitime begrunnelser, kan den tidlige romersk-katolske kirke ha avvist 1. Enok under skalkeskjulet respekt, (på en måte tiltalende for moderne kristne akademikere). Men la oss kritisk undersøke den virkelige grunnen bak den tvilsomme sensuren av 1. Enok. Der er mange tekster som – selv om de ikke er inkludert i kanon – ikke desto mindre har oppnådd sin ”æresposisjon”, og sågar aktelse, blant de ”vestlige” historiske kristne kirker. Blant disse er Apokryfene, (fremdeles inkludert i moderne katolske bibler – og til og med inkludert i den originale King James Bibelen; http://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0192835254/seekye1comonline). Så vel som De 12 Patriarkers Testamente, og skrifter, altfor mange til å nevne, av varierende ”kirkefedre”.
Alle disse har forblitt i en relativt høyprofilposisjon gjennom kirkehistorien, mer eller mindre tilgjengelig for både lærde og legmenn til å trekke lærdom fra når man studerte den gamle opprinnelsen til den kristne tro. Men ikke slik med Enok. Ja, enhver av de ovenfor nevnte, er sikkert ”gode nok” grunner, til å ha diskvalifisert Enok fra kanoniseringen. Men bare hvis man antar at man ønsket det i utgangspunktet...
Med alt det bevismateriale vi har, må vi stå ved det faktum at 1. Enok ble ikke bare ”avvist mht. kanonisering”. Den ble begravet. Rett og slett undertrykket. Det var hensikten å la den gå tapt i historien, med alle kopiene ødelagt eller overlatt til å råtne 10 etasjer under Vatikanet. Enok var ikke bare ”utelatt fra Bibelen”. Den ble kastet bort som en dårlig vane. Origen hadde rett. Enok ble undertrykket og stemplet som vranglære spesielt for å skjule sannheten om de falne englers fortidige, nåtidige og fremtidige aktivitet på jorden. Glem Roswell. Glem X-files. Den mest vellykkede, utholdende og ødeleggende ”dekkoperasjon” av ”sannheten” om vår planets hyppige besøkere – har kommer fra innsiden av Kirken.
”For Guds vrede er åpenbart fra himmelen imot all ugudelighet og urettferdighet av mennesker, som undertrykker sannheten i urettferdighet.” Rom. 1:18.
Kilder:
Alien Resistance - Alien Resistance HQ - UFOs and the Bible?
Stop Alien Abduction Info | Alien Resistance
1) Artisan Publishers, The Book of Enoch (Ethiopic, Richard Laurence trans)
2) Chris Ward: D Min Return of the Watchers tape and/or his Enock Page
3) The Book Tree, The Book of Enoch
(Ethiopic, RH Charles trans, Preface by Paul Tice)
4) Stephen Quayle, Aliens & Fallen Angels: The Sexual Corruption of
the Human Race
5) J.H. Charlesworth; The Old Testament Pseudepigrapha & The New
Testament
6) I.D.E. Thomas, The Omega Conspiracy
7) "The Nicene Council," Let Us Reason ministries
-
8)New Advent's Catholic Encyclopedia
