HebraiskTro.no


HVEM SLAKTET OFFERLAMMET JESHUA?


Av Kris Guleng














Joh. 10:17-18:

"17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»"


La oss en gang for alle renvaske jødene for enhver anklage i tilknytning til Jeshuas død. Ingen mennesker drepte Ham. Han ga livet sitt fullt og helt på egen bekostning. Han hadde sin egen agenda med å dø og oppstå. Og den planen var klar lenge før verdens grunnvoll ble lagt, sier Bibelen.


Ef. 1:4-11:

"4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus. … 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham...11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje."


Her blir det bekreftet at Gud hadde bestemt at Jeshua skulle dø allerede før han skapte denne verden. Det var Guds egen gode vilje, noe han gjerne ville gjøre, det var bestemt på forhånd. Det var derfor ikke noe som mennesker kunne forandre på, forhindre, eller anklages for. Hvorfor ikke?


Det finnes en dramatisk fortelling fra Bibelen som kan forståes som et forbilde på Jeshuas død. Og det er da Abraham fikk beskjed om å ofre sin sønn Isak på et alter. Abraham var, ufattelig nok, lydig til det siste. Isak ble likevel reddet, men dette bildet sier noe viktig.


Denne handlingen var et forbilde på den pesach (forbigang) som fant sted i Egypt, da hebreerne slaktet et lam, malte blodet på dørstolpen, slik at de ikke ble rammet av den straffen som rammet resten av Egypts førstefødte. Vi ser det også i offersystemet i Israels tempeltjeneste. Dette er forbilder på Jeshuas frivillige død for å beskytte andre med sitt blod.


På samme måte som Abraham var den som hadde måttet stikke kniven i Isak for å drepe ham på alteret, kan vi si at det var Faderen selv som "stakk kniven" i Jeshuas hjerte, da han forlot Ham på korset. Jeshua døde frivillig, og som resultat av at hans Far i himmelen ofret ham.


Joh. 3:16:

"For så høyt har Gud elsket verden at Han ga (ofret/slaktet) sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"…


Den som gir et soningsoffer, dreper det selv. Faderen drepte sin sønn Jeshua som en avtalt handling, der Jeshua frivillig ga sitt liv. Abraham er et bilde på Faderen og Isak på Jeshua. Forskjellen er bare at Isak ble reddet og erstattet med et dyr og Jeshua fullførte inntil døden, og ble den endelige fullbyrdelsen av soning for menneskeheten.

Påsken handler om de parallelle linjer som ligger finurlig innvevet i Det Gamle og Det Nye Testamente. Og her kommer noen tanker om hvem som har ansvaret for Jeshuas død.


Det sies ofte at det var hele menneskeheten som tok livet av Jeshua gjennom sin synd, noen sier det var romerne eller jødene som drepte ham. Men Jeshua sier selv at han ga sitt liv helt frivillig. Ingen tok det fra ham, han ga det selv, for egen regning.