HebraiskTro.no


HVA SKJEDDE MED SHABBAT?


Av Mati Jochanan















"Alle derfor som holder Sabbaten og andre reglementer i loven, de blir alle erklært som fremmede for den kristne tro av den romerske kirke, og slike er ikke skikket til å få del i den evige frelse..."

- In the Bull ‘Cantate Domino’ 4.feb. 1441, under rådsmøtet i Florence.

 

Konstantin sa i år 325 e.M.:

En kan se at forsamlingene i Syria og Mesopotamia fortsetter å følge jødenes tradisjon ved å feire påske(som for Konstantin var feiringen av Ishtar) på den fjortende månedagen uansett om det faller på en Soldag (søndag) eller ikke. Alle de andre forsamlingene observerer høytideligheten alltid på Soldagen (søndag).”

 

Antokia i Syria. Dette var ‘øst-kirken’ som hadde den arameiske teksten. De holdt Instruksjonen i Tanach. Konstantin og hippiegjengen hans forkastet dette...


Opprinnelsen og hensikten


Det som gjør Sabbaten unik og spesiell er at Jeshua Messias er Mester over Sabbaten. De som feirer Sabbat i Messias forstår at Messias er den evige forbindelsen og årsaken for Sabbaten. På samme vis som alle som vil feire et eller annet gjør det på grunn av noe som er verd å feire, og de som kommer sammen er med på grunn av denne hensikt, slik er det også med å holde Sabbaten. Det er en markering av noe spesielt, noe som er verdt å markere.


Og Sabbaten er selvfølgelig en ukentlig hendelse tilknyttet Messias. Messias var, er og vil alltid være årsaken til å feire Sabbat, og dette er vært tilfelle helt siden da Sabbaten ble etablert i fra verdens skapelse av. Sabbat er kompletteringen av uken, da uken er oppfylt eller blitt perfekt eller fullbyrdet. Og på denne dagen hviler mennesket og oppliver sin ånd, sjel og legeme i Messias, og videre gleder en seg over arbeidet en har gjort i løpet av de seks arbeidsdagene, slik JHVH gjorde da han gledet seg over det han hadde gjort på de seks dagene.

 

De fleste skjønner at JHVH etter seks dager ikke var fullstendig utslitt, men Han ga hvile til de som ville anerkjenne Hans rolle i deres liv. Han hvilte og stoppet med Sine gjerninger. Dette betyr at Han gledet seg, var fornøyd og var godt tilfredsstilt med alt hva Han hadde skapt. Derfor er også den hvilen vi kommer inn i en type fryd og glede over de ‘frukter’ både Han og vi har gjort i troen på Ham.

 

Den største frukten av JHVHs gjerninger var Hans skapelse av mennesket i Sitt bilde, slik at mennesket kunne bygge, oppfinne, planlegge og oppfylle sine egne drømmer og så entre den hvilen som JHVH Selv skapte. Når JHVHs folk går inn i Hans Sabbat (hvile) knyttes de til Messias. Men det som var ment til å være en åndelig hvile og enhet med Messias ble raskt redusert  av mange til å bli en rituell handling uten åndelig innhold, etter kjødet; en intellektuell teologisk ide og en sosial-politisk faktor som tok på seg humanisme og gnostiske tolkninger, og slik ble det en ‘byrde’ i motsetning til en velsignelse.

 

Mange kristne følger religiøse tradisjoner som lærer at ‘det har ingen betydning hvilken dag du holder som Sabbat, og alle dager er like og egentlig Sabbat’. Dette sies fordi de har aldri personlig opplevd en ekte Sabbatshvile. Å gå til kirken på Lørdag vs Søndag vil ikke automatisk bringe en person inn i Sabbatshvile. Det er Messias Jeshua som etablerer Sabbaten inne i vår sjel, og det blir av denne grunn ikke riktig for kristne mennesker å etablere sin egen ‘Sabbat’… og slik fremlegge søndagen som Sabbat.


Det er tydelig at dersom kristne hadde realisert at Messias er selve substansen i den syvende dags Sabbat så ville de tatt vare på Sabbaten, og ikke gått bort fra den. Mange kristne tror at Messias skapte alt! Vi leser at Jeshua Messias skapte alt i Ef 3:9; Kol 1:16; Åp 4:11 etc. Men av en eller annen grunn makter de ikke å se forbindelsen med at dette er Messias hvile i Første Mosebok: "Og Elohim velsignet den den syvende dag, og satte den til side (helliget den-chadosh); for på denne dag hvilte Han fra alt Sitt verk som Elohiim hadde skapt og gjort."  (1 Mos 2:3)

 

Hvordan skiftet ‘kristenheten’ fra Sabbat til Søndag?

 

Mange kristen tar sin autoritet for søndagen som Herrens Dag fra de såkalte post-apostoliske hedenske grunnleggerne av den hedenske kirke/menighet, "Feiringen av Herrens Dag for å minnes Kristus’ oppstandelse daterer seg uten tvil til den apostoliske tid. Det er ingenting fra de som etterfulgte apostlene som viser at dette ikke var en universell religiøs overholdelse i kirkene i det andre århundret. Denne tradisjonen(om å holde søndag som Herrens Dag) blir stadfestet av vitnesbyrdene fra de tidligste post-apostoliske forfatterne, slik som Barnabas, Ignatius og Justin Martyr." (Philip Schaff, vol 1. side 201-202).


Fikk du med deg dette? Stadfestet av vitnesbyrdene til de tidligste etter-apostoliske forfatterne

og hvem var dette?

 

Ignatius (AD 107), skriver: "Bli ikke forført av fremmede doktriner, eller av gamle eventyr som er uten verdi. For om vi fremdeles lever etter den jødiske lov erkjenner vi at vi ikke har fått nåde… Om de som derfor ble lært opp i de gamle tings retninger har kommet til det nye håpets posisjon, ved å ikke lenger observere Sabbater, men heller retter sitt liv etter Herrens Dag; på hvilken også deres liv våknet opp ved Ham og ved Hans død (som noen fornekter), gjennom dette mysterium som vi også fikk tro av; og dette lider vi også for slik av vi kan bli funnet å være disipler av Jesus Kristus vår eneste lærer; hvordan skal vi kunne leve borte fra ham som selv profetene så på som sin lærer, siden de også var hans disipler i ånden?...


La hver venn av Kristus holde Herrens dag som en festival, oppstandelsesdagen, som er dronningen og høvdingen over alle andre ukedager. Det er absurd å tale om Jesus Kristus med tungen og å glede seg i sinnet over en judaisme som nå har kommet til sin ende. For der hvor det er kristendom, kan det ikke være judaisme… Disse tingene adresserer jeg til deg, min elskede, ikke at jeg tror at noen av dere befinner seg i en slik tilstand; men om ikke mindre vil jeg ønske å beskytte dere på forhånd, at dere ikke faller over krokene på tom lære, men at dere heller kan få den fulle visshet i Kristus…" (Ignatius, Brevet til Magneserne, kap 8-9)

 

Vi ser at Ignatius veldig tydelig forakter den syvende dags Sabbat til fordel for søndag… og dette er tydeligvis i henhold til Ignatus! (Han var også gnostiker og tilbad Ishtar… Studer ham selv og se.)

 

Så har vi Barnabas-brevet som er veldig populært blant mange kristne, og som brukes til forsvar for søndag som Herrens Dag:

 

Barnabas-brevet (AD 74-132): "Og hva mer er, Gud sier til jødene: «Deres nymåner og Sabbater kan ikke vare ved». Ser du hvordan Han sier, De nåværende Sabbatene er ikke akseptable for Meg, men etter Sabbaten som Jeg insatte da Jeg hvilte fra alle ting, vil jeg nå gjøre til begynnelsen, den åttende dag, som er begynnelsen på en annen verden. Derfor er det at vi kristne holder den åttende dag som glede, denne dag som også Jesus stod opp fra de døde og da han steg opp til himmelen." (Barnabas-brevet, 15:6-8)

 

Legg merke til hvordan denne ‘Barnabas’ hinter om at hans egne ord kommer direkte fra Gud. Kommer direkte fra JHVH Elohim? Denne ‘Barnabas’ er selvfølgelig ikke den samme personen som Bar-Naba (Han som reiste sammen med Paulus). Dette er Barnabas fra Alexandria (en hedensk kristen) som hevdet å ha «perfekt kunnskap» om kristendom. Origenes referer til dette brevet som et ‘katolsk brev’. Hilgenfeld som lenge studerte Barnabas-brevet skriver, "Det ble skrevet i slutten av det første århundret av en hedninge-kristen som tilhørte den alexandrinske skolen, og han hadde som mål å vinne tilbake eller beskytte mot den judaistisk messianske formen for «kristendom», og disse kristne tilhørte den samme klasse som ham selv."

 

Selv helt opp til i dag er det mange kristne teologer som ikke er klar over at Barnabas-brevet var et falskneri! Det ble skrevet av noen som så på Torah-observasjon som en fullstendig  jødisk-rituell observasjon av seremonielle forskrifter, av hvilket den bokstavelige, fysiske oppfyllelse ikke var tilstrekkelig og videre et djevelens verk, og ifølge ham mottak aldri jødene den guddommelige pakt fordi de aldri forstod dens natur (Kap 7:3,11; 9:7; 10:10; 14). Denne Barnabas av Alexandria lærte at det aldri hadde vært meningen at Lovens lærdommer skulle observeres på bokstavelig vis, at jødene aldri hadde hatt en pakt med JHVH, og videre at omskjærelse var djevelens verk osv. Etter hans oppfatning visste ikke jødene hvordan de skulle reise seg til et åndelig nivå eller til den overførte betydningen av det JHVH hadde sagt i Toraen.

 

Men på den annen side, den virkelig Barnabas som var Paulus følgesvenn var levitt og en nidkjær Torah-følger som fulgte Messias Jeshua. Forskjellen mellom den ekte Barnabas og den bedragerske Barnabas av Alexandria er som forskjellen på natt og dag. Likevel fortsetter moderne kristne teologer å legge stor tyngde på brevet til dette falske vitnet (på lik linje med andre såkalte etter-apostoliske kirkefedre). Fakta i denne saken er at Rom bygget en kirke på falske premisser. Ved å innsette søndagen tok den romerske kirke autoriteten fra de originale apostlene og fra JHVHs Ord, og gav seg selv autoriteten, og paven ble så etter hvert ‘Guds stedfortreder’ på jord.

 

Sabbaten ble avjødisert av hedninger


"Kristne må ikke ‘judasere’ ved å hvile på Sabbaten, men må arbeide på denne dag; de skal heller spesielt gi ære til Herrens Dag, og om mulig, ikke arbeide på den, fordi de er kristne... Men om noen blir funnet å judaisere, la dem bli bannlyst fra Kristus."

- Rådet i Laodikea Canon 29 (360 e.M.)

 

I år 325 deklarerte Konstantin Søndagen som den offisielle dag for kristne å tilbe gjennom hele det romerske imperie. Fra denne tid og fremover, om du var en jødisk etterfølger av Messias og du ble tatt på fersk gjerning i å holde Sabbat, da ville både ditt liv og alle dine hebraiske skrifter om Jeshua vært i stor fare.

 

Pave Gregor 1 (AD 597): "Men etter den store nåde fra den allmektige Gud har Jesus Kristus nå kommet, og budene i Loven som ble talt på symbolsk vis kan ikke lenger overholdes etter det som er skrevet. For om noen sier at dette med Sabbat skal holdes, han sier også at kjødelig ofringer må utføres."

 

Selv på disse dager fantes det en rest av kristne som overholdt Sabbaten. Men de fleste kristne kommer under den katolske autoritet med denne samme patetiske argumentering, dette at om noen overholder Sabbaten da må de også ofre dyr. Kjære tid, hvor idiotisk og tåpelig. I alt dette ser vi bevisene for hvem, hvordan, når og hvorfor Sabbaten ble forvrengt og pervertert av den hedenske kristendommen (les også om Markion, ja les om alle disse såkalte kirkefedre, kristendommens talmud (overleverte lov). Alt dette ble ene og alene satt i verk av hedensk-tenkende menn, av hvilke ikke en eneste av dem verken hadde møtt eller lært fra Jeshuas disipler eller de opprinnelige Shlirrim (hebr. for apostler).

 

"På dette vis var den første ukedagen allerede på apostlenes tid sett på som den ærverdige ‘Herrens Dag’… fra nytestamentet selv ser det derfor ut som at søndagen ble observert som en dag for tilbedelse, og som en spesiell hendelse for å minnes oppstandelsen hvori forløsningen ble fullført. Den universelle og uimotsigelige søndagsobservasjonen i det andre århundret kan bare forklares i det faktum at det har sine røter i den apostoliske praksisen". (Phillip Schaff, vol 1, side 478-479).

 

Søndags-holdelse er tydelig en oppfinnelse fra det andre århundret. De hedensk-kristne ‘apostlene’ som oppfant og forfektet søndag som forfalskning for Sabbat er blitt tydelig navngitt; deres egne ‘penner’ vitner om deres bevisste overtredelser av JHVHs Ord. De skrev med dype antisemittiske fordommer, og som også ga næring til den kulturelle aksepten av den søndags-oppstandne Kristus.

Her viser Philip Schaff et sterkt hån mot alle Torah-holdende etterfølgere av Jeshua ved å anslå en ‘universiell og kontinuerlig søndagsholdelse’, mens det i realiteten gjennom hele menighetens historie er den hedenske kristne kirke og dens grunnleggere som har forfulgt, foraktet, latterliggjort, forkastet og hånet de som er etterfølgere av Messias og som holder Sabbat og alt annet av Torah som står ved lag. Bare det faktum at mange hedenske kristne skriver i en aggressiv tone for å forsvare søndagen og advare kristne mot Sabbat og Torah ellers, er et tydelig bevis på at mange troende faktisk nekter å følge disse kløktige menneskeskapte eventyrene fra de kristo-hedenske og søndags-innviede overholdere.

 

Messias er Mester over Sabbaten

 

Messias er Mester over Sabbaten og alle som går inn i Hans hvile på den syvende Sabbatsdag gir ære til JHVHs Ord i overenstemmelse med Messias Jeshua. Selv jøder som ikke ser på Jeshua som Messias, men som observerer Sabbat gjør dette på grunn av JHVHs Ord (som selvfølgelig er Messias Jeshua).

 

Alle Nazareer-etterfølgerne av Messias Jeshua oppmuntret hverandre fra alle religiøse bakgrunner og etnisitet til å søke tilbake til de Gamle Stier til Messias, og gå inn i Messias hvile hver Sabbat. Sabbat er en tid for å fornekte seg selv det daglige åk av materialistiske oppgaver for å la din ånd bli oppbygd i Messias.


Salme 92 er en Sabbat salme som inkluderer: "Å vise at JHVH er sannferdig; Han er min Klippe, og det finnes ingen urettferdighet i Ham." Apostelen Paulus lærte: "La ingen (hedning) derfor dømme dere angående mat og drikke, eller om det å overholde høytidene og nymånedagene og Sabbatene som ER skyggebilder av de fremtidige ting og som er Messias legeme." (AENT Kol 2:16-17).


Messias gav disse høytidsfestivalene (som Sabbaten er en del av) til Messias’ legeme. Derfor skal vi bevare og beskytte disse dyrebare ‘Moedim’ (Fastsatte tider) foran Ham. La aldri folk med sine ord eller andre underholdende grupper dømme deg for å overholde og holde fast på sannheten og de gamle stier!



Kilde:

Andrew Gabriel Roth/AENT om Sabbat

Noen urovekkende sitater


"La alle dommere og byfolk og alle handelsmenn hvile på den ærverdige solens dag." - Konstantin 321 e.M.

 

"Kristne må ikke ‘judasere’ ved å hvile på Sabbaten, men må arbeide på denne dag... Men om noen blir funnet å være judaister, la dem bli bannlyst fra Kristus."

- Rådet i Laodikea Canon 29 (360 e.M.)