HVA MENES MED TORAH SOM SKYGGE?
Av Kris Guleng
Hebr. 8:1-5:
"Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. 2 Der gjør han tjeneste i helligdommen, den sanne telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker. 3 Hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer. Derfor må også Kristus ha noe å bære fram.
4 Hvis han hadde vært på jorden nå, hadde han ikke vært prest, for her er det andre som bærer fram offergavene etter loven. 5 Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet."
Hebr. 10:1-2:
"Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne. 2 Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd."
Det greske ordet for 'skygge' i disse versene er 'skia'. Det betyr 'skygge, utkast, omriss, avtegning, skisse'. Alle disse ordene på norsk blir altså dekket av det greske ordet 'skia'. Oversetteren har så valgt ut ett av disse ordene for den oversatte teksten. Men strengt tatt kunne et hvilket som helst av disse ordene blitt brukt i oversettelsen. For begrepet er akkurat det samme, men ordlyden kan gi ulike assosiasjoner. (Se linken til blueletterbible: G4639 - skia - Strong's Greek Lexicon (KJV))
I disse to sitatene fra Hebreerbrevet brukes ordet 'skygge' for å forklare gitte begreper. I det første sitatet handler det om at den jordiske helligdommen var en skygge eller skisse av den himmelske helligdommen. Vi forstår selvsagt at selv om den jordiske helligdommen sto blant mennesker på jorden, så ekskluderte ikke dette den helligdommen som sto, og fortsatt står, i himmelen. Disse to helligdommene er to sider av presis samme sak, og ingen av dem ekskluderer hverandre, de hører sammen og har samme innhold.
Det andre sitatet handler om at offertjenesten i Torahen er en skygge eller skisse av Golgata og Jeshuas soningstjeneste på korset. Denne skissen ekskluderes ikke av selve substansen eller bildet Golgata, den ligger til grunn for Golgata, ergo er skissen tilstede, og inkludert i, selve substansen som avlegger skyggen, skissen, omrisset. Disse to kan ikke adskilles, de hører sammen og er i praksis presis det samme; nemlig samme soningstjeneste for synd.
Men bl.a. på grunn av upresise bibeloversettelser har vi fått en teologisk tolkning som handler om at hele Torahen er 'bare en skygge' av Golgata, hvilket medfører at Torahen ‘bortfaller’ etter at Golgataverket er et faktum, altså etter Jeshuas død. Dette forfektes over en lav sko i kristne miljøer som nekter å forholde seg til Torahen, Guds Ord. Men dette er ikke hva teksten sier! For det første kan ikke en skygge/skisse adskilles fra sitt objekt, og for det andre, så er teksten i Heb. 10:1 feil oversatt.
Grunnteksten sier dette: "For loven/Torahen har en skygge av ting som kommer"... Ordet 'bare' står ikke i grunnteksten i det hele tatt, men er satt inn av oversettere! Det er altså ikke noe 'bare' med Torahen. Den er ikke mindreverdig eller noe man kan avskaffe eller tilsidesette med det påskudd at nå er det 'bare' Golgata som gjelder, og vi kan bryte loven akkurat som det passer oss. Dessuten sier ikke teksten at hele Torahen er en skygge, men at Torahen har en skygge. Denne forskjellen er formidabel for utledningen av tekstens betydning. (Se blueletterbible: Hebrews 10:1 (KJV) - For the law having a)
Jeg leser kristne som hardnakket og feilaktig hevder at hele Torahen inklusiv de ti bud 'bare er en skygge', noe mindreverdig og forbigående, som er klippet bort fra sitt objekt. Men dette er en grov feil. Og det fører dem bort fra sannheten i Ordet. Det står ikke at de ti bud, inkl. shabbat, ei heller at JHVHs høytider eller matloven, er 'skygger' som faller bort noen gang. Det står at det jordiske tempel er en skisse av det himmelske tempel. Og at Torahen har, av mange forskjellige typer innhold, en skisse av Golgata, nemlig dyreblodet som peker frem mot Jeshuas blod.
La oss bruke ordet 'skisse' for å forstå hvordan alt henger sammen og ikke kan adskilles. Jeg har malt mange malerier. Først tegner jeg en skisse av det motivet jeg skal formidle. Denne skissen må gi et presist grunnriss av bildet slik at alt havner på riktig plass når fargene legges på. Når jeg så har malt ferdig bildet, kan ikke skissen fjernes. Den ligger inni selve motivet! Den er blitt en komponent av selve maleriet! Skissen synes ikke lenger, i form av skisse, men den lyser frem gjennom det ferdige bildet med alle sine farger og former. Slik er det også med Golgata.
Jeshuas soningsblod på korset er det fullbårne bilde av dyreoffringene som utgjorde den foreløpige skissen. Begge deler smelter sammen i det som vi i dag kan se tilbake på som fullbragt av vår frelser Jeshua HaMashiach. Det er umulig å fjerne skissen... Den går opp i selve bildet.
Når metaforen om en skisse/skygge blir tatt til inntekt for å forkaste hele Torahen, har man totalt misforstått den helhetlige boken som bibelen er. Hvis noen prøver å fortelle deg at Torahen, eller for den saks skyld hele Det Gamle Testamente, 'bare er en skygge' av Det Nye Testamente, så vær oppmerksom på mangelen på kunnskap om saken. Et gitt objekt kan ikke skilles fra sin skisse, sitt omriss eller sin skygge. Disse smelter sammen når lyser faller på rett måte.
La meg belyse et annet bibelsitat som de fleste misforstår fordi ‘skygge’ gis en betydning det ikke har:
Kol 2:16-23:
"16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus. 18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker, 19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil.
20 Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som 21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds."
Enda en gang ser vi i grunnteksten at ordet ‘bare’ er satt inn av oversettere og ikke eksisterer i originalteksten (Colossians 2:17 (KJV) - Which are a shadow of). Dette ordet spiller oss et puss nok en gang, og er en forfalskning av budskapet. I tillegg til dette, må alt tolkes i sin rette kontekst.
Denne teksten forholder seg til to ulike standarder for trosliv. Den første standarden er Torahen, uttrykket som ‘mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat’ (vers 16). Den andre standarden er det som Paulus kaller ‘menneskers bud og lærdommer’ (vers 22). Denne teksten tolkes vanligvis til å bety det stikk motsatte av hva den faktisk sier. Man fremstiller det slik det man angivelig ikke skal dømme, er at man bryter Torahens ulike bud og regler, inkl. shabbat. I tillegg blir ‘menneskers bud og lærdommer’ tolket til å bety Torahen! Men Torahen er Guds eget Ord, den er ikke menneskebud.
Kolosserne var omvendte hedninger, de hadde tatt imot troen på Jeshua Messias, og var blitt medborgere i Israel gjennom tro. Derfor hadde de forlatt sin hedenske avgudsdyrkelse og omvendt seg til å holde Torahens rettledning for det nye troslivet i Jeshuas nåde.
Kol. 1:21, 23, 27-28:
" 21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. ...
23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. ... Kristus er blant dere, håpet om herligheten! 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus."
Disse versene viser hvordan Paulus har undervist dem i Torahens evangelium, fullbyrdet ved Jeshua. Å være grunnfestet i troen bygger på at man har blitt rettledet og undervist i Torahens fulle visdom og sannhet. Torah betyr ‘rettledning, undervisning, instruksjon’. Den eneste bibel Paulus hadde å forkynne evangeliet fra, er Tanak/GT. Og der er Torahen hele grunnmuren som alt bygger på. Det som disse versene sier, er at de omvendte har fått grundig opplæring i det som også var hensikten for hedningetroende på apostelmøtet i Apg. 15:21: "21 For Moses (Torahen) har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat."
Paulus beskriver hva som er sannhet, rett og Guds vilje når han skriver til jøder i Rom. 2:17-20:
"Du stoler på loven (Torahen) og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven (Torahen). 19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven (Torahen) har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet."
Her er det ingen tvil om at Torahen er fundamentet for rett sannhet, kunnskap, Guds vilje, veiledning for blinde og lys i mørke. Uten dette premisset tilstede når vi leser i Kolosserbrevet går mange i den grøfta å tro at evangeliet er noe som oppsto da Paulus fikk sitt overnaturlige møte med Jeshua på veien til Damaskus. Nei, evangeliet kom gjennom Torahen! Det ble forkynt første gang ved den aller første pesach ved Israels utgang av Egypt. Og Paulus, rabbi Shaul, var Torah-lærer, opplært fra barndommen. Han kunne Torahen utenat fra han var en gutt. Evangeliet er innfelt i høytidene, sabbaten, tempeltjenesten, mm. og dette kunne Paulus på rams når han underviste evangeliet.
Kol. 2:6-8:
" 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, 7 vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud! 8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus."
Det som Paulus gjør her, er å styrke de hedningetroende i alt det de har fått forkynt fra Torahen, så de ikke skal gå tilbake til gamle synder i den avgudsdyrkelse de drev med før de ble omvendt til Jeshua. Grunnkreftene i verden sikter ikke til Torahen, slik mange feilaktig tror. Det sikter til bl.a. naturelementene som sol, måne og stjerner. Himmellegemene blir tilbedt som guder i de fleste hedenske naturreligioner og innen okkultismen. Tilbedelse av skaperverket er en avsporing fra tilbedelsen av Skaperen. Og Jeshua er universets skaper. Ingenting har blitt til uten ved Ham.
Det er i denne konteksten versene i Kol. 2:16-23 kommer. Paulus sier at de troende ikke skal la seg dømme av sine tidligere religiøse samfunn for at de nå har omvendt seg til å følge Jeshua og opplæringen fra Torahen. De har begynt å holde matloven, høytider, nymånedag og shabbat! Dette er festdager for jødene og de nyomvendte hedningene som feiret dem. Man spiser og drikker og gleder seg, shabbat er en høytidsdag! Dette er ‘skyggen/skissen’ av Jeshua! Disse elementene hører sammen med tilbedelsen av Ham. De kan ikke skilles fra ham - de er Ham. Dette er den nye standarden for deres tro og livsførsel.
Den andre, gamle standarden de kom fra, er nemlig ikke tuftet på høytid eller fest, men på det motsatte; selvfornektelse/askese og engledyrkelse/okkultisme (vers 18). Uttrykkene om å ‘ikke ta, smake, eller røre’ (vers 21) henspeiler på selvpinsler for kroppen, altså det stikk motsatte av å spise, drikke og feire i fellesskap med familie og menighet slik man gjør ved shabbat og høytider. Det henvises til selvfornektelse og mishandling av kroppen. Dette har ikke rot i bibelen, men i menneskelige lærdommer basert på verdens grunnelementer.
Som vi ser av alle disse sitatene der begrepet ‘skygge’ brukes, så er betydningen slett ikke at denne skyggen kan fjernes fra sitt objekt, men tvert imot at skyggen er en skisse som er innebygget i det ferdige objektet, fordi de samstemmer i ett og alt, de utgjør det samme bildet.
Alle bibeloversettelser er også tolkninger. Siden vi ikke kan lese bibelen på grunnspråkene hebraisk og gresk, er vi prisgitt våre norske og engelske versjoner. Men disse lurer oss mange ganger uten at vi er klar over det. Derfor er jeg glad for internett, om så bare fordi jeg der kan granske grunnteksten på en måte som var adskillig mer tungvint før. Ordet jeg vil se litt på her, er ordet 'skygge'.
