HebraiskTro.no


HVA BETYR Å OPPFYLLE OG OPPHEVE?


Av Kris Guleng













Matt. 17-20:

"17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven (Torah) eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven (Torah) forgå – før alt er skjedd.


19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket."


Ordene oppfylle og oppheve har flere nyanser. Å oppfylle betyr å gjøre gyldig og å tolke innholdet på rett måte. Tilsvarende betyr å oppheve å gjøre ugyldig og å tolke innholdet på feil måte. Ergo er det flere måter å forstå teksten på.


Når Jeshua sier at han gjør Torahen gyldig, han validerer/bekrefter den, så kan ikke dette medføre i praksis at han gjør den ugyldig samtidig. Det er ulogisk. Men denne logiske bristen er vanlig tenkning blant mange bibellesere.


Argumentet er at Jeshua levde etter Torahen for oss, på våre vegne, slik at vi slipper det. Bare han kunne holde den fullkomment, noe ingen av oss andre kan. Ergo utgjør denne logikkbristen en slags ’snik-opphevelse’ av Torahens gyldighet for oss troende i dag. Dette river indirekte i stykker Jeshuas ord. Hvem har mandat til å gjøre det?


Selv om vi ikke kan holde den fullkomment, medfører ikke det en opphevelse. Det er fra Torahen vi får nåden. Vi kan ikke fjerne grunnlaget for den. Rettledning og bud om rettferdig livsførsel handler om velsignelse kontra forbannelse, kjøreregler i denne verden i hht Jeshuas egen grunnlov for forholdet til JHVH, og mellommenneskelig omgang og samfunnsliv.


Og til sist et spørsmål om evig liv, iflg. Jeshuas alvorlige ord her. Han sier sågar at vår rettferdighet må overgå fariseerne og de skriftlærde. Hva betyr dette? Levde ikke de riktig etter Torahen? Var det ikke det som var ‘problemet’?


Svaret er nei. De gjorde den synd som Moses forbød, nemlig å 'legge til og trekke fra' det som sto i Torahens bok. Forbudet mot dette lød slik:


5Mos 4:2:

"Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, men holde budene fra JHVH deres Gud som jeg gir dere."


Fariseerne hadde skapt sin egen muntlige lov og tradisjon, som nå er en nedskrevet del av det utenombibelske rabbinske bokverket Talmud. Der tok fariseerne seg den frihet å la muntlig lov overstyre skriftlig Torah hvis det oppsto en uforenlighet. Dette var forbudt. Dette kalte Jeshua for 'menneskebud' og kritiserte dem for å la menneskebudene overstyre og ugyldiggjøre Moseloven.


I dag foregår akkurat det samme i kristenheten: man trekker fra Torahen basert på misforståtte sitater fra Paulus, og tror at dette er tillatt. Men klausulen i Torahen om å ikke forandre noe, er eviggyldig, akkurat slik Jeshua selv er evig. Jeshua er Ordet, og Ordet er Torahen. Torahen er Rettferdighet og Sannhet (Rom 2:20), og Jeshua er akkurat det samme. Ordet skapte verden.


Jeshua ber oss om å ikke begå den samme tabben som fariseerne gjorde. Vi må holde oss til Torahen fra Jeshua og ikke til menneskelærdommer som bidrar til å 'legge til og trekke fra'. Dette er så grunnleggende viktig å forstå.


Derfor holder vi shabbat i stedet for søndag. Derfor lærer vi om og holder oss til JHVHs høytider i stedet for hedensk påske og jul. Derfor spiser vi rene arter som føde i stedet for de urene artene. Derfor gjør vi de endringer og justeringer i vår livsferd som Jeshuas kjærlighet og nåde vender oss til.


Vi kan aldri kvitte oss med nåden i det stedfortredende soningsblodet og helliggjørelsen ved rettferdigheten i rett livsførsel. Torahen er et formidabelt juridisk dokument direkte fra Skaperens hånd. Hvem er vi til å forandre den?


Vi er frikjøpt fra fortapelse pga innholdet i Torahen. Det er der nåden først blir forkynt. I dette henger vår evige skjebne lenket fast. Fordi Torahen er en pakt! Med frelse som resultat av trofasthet til hans nåde og rettferdighet!


En annen stor feil som ble begått av fariseerne og de skriftlærde, var å oppheve Torahen gjennom feiltolkning ved sin livsførsel. Mange var fylt av arroganse, dobbelmoral, ærekjærhet, i stedet for sann kjærlighet til folket, med omsorg, medfølelse, ydmykhet og bistand til syke, fattige og trengende. De hadde glemt de første og største budene i Torahen:


5Mos 6:5:

"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt."


3Mos 19:18:

"Du skal elske din neste som deg selv."


Jeshua sa i Matt 22:35-40:

"Og en av dem, en lovkyndig (Torah-lærer), spurte for å sette ham på prøve: ‘Mester, hvilket bud er det største i loven?’ Han svarte: ‘Du skal elske JHVH din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand’ (henvisning til 5Mos 6:5). Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv’ (henvisning til 3Mos 19:18). På disse to budene hviler hele Torahen og profetene."


Det var disse grunnprinsippene i Torahen Jeshua fasthold da han underviste. Dette var ikke noe nytt han kom på i farten der og da. Han var en dyktig Torah-lærer, en rabbi, og han bygget alt han forkynte på Moses, profetene og skriftene (Tanak/GT). Hele evangeliet var basert i Torahen han utla gjennom både lignelser og tydelig tale.


Den måten vi kan 'overgå' fariseernes praksis på er derfor å holde oss til Torahen uforandret, og gjøre dette basert på kjærlighetens hovedkjerne i hele denne juridiske læreboken til  menneskeheten.


Det betyr ikke at vi kan frelses gjennom legalisme, egne prestasjoner. Det kan ingen. Og det var nettopp legalismen i muntlig lov som fariseerne tok så feil av. De påla folket så strenge retningslinjer at de var umulig å holde. Menneskebudene var tunge, særlig fordi de ble brukt for å holde folket i et legalistisk grep. Men det var aldri Guds hensikt, for Guds bud er lette når de holdes i kjærlighet.


1Joh. 5:3-4:

"3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro."


Vi er ikke frelst ved egen prestasjon. Kun av JHVHs nåde, mottatt i tro. For at ingen skal rose seg selv. Og når vi er frelst elsker vi Jeshua ved å holde hans Torah og ikke menneskebud som bryter med den. Vi skal ikke gjenta fariseernes grøftefall ved å overstyre Guds Torah med våre egne bud, ei heller glemme at Guds Torah handler om kjærligheten fra JHVHs trone. Himmelens og jordens grunnlov.


Og den største kjærlighet er at JHVH ga sin egen himmelske sønn for å frelse menneskene fra den evige adskillelse fra ham selv, Jeshua Messias, som er sann kjærlighet og rettferdighet inkarnert og demonstrert i levd liv og død og oppstandelse.


Jeshua sa i Joh 5:46-47:

"Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?"


Det eneste som gir legitimitet til Jeshua som sann Israels Messias og verdens frelser - er nettopp Torahen, Profetene og Skriftene; Tanak. Det som vi kaller Det gamle testamente. Det er kun her vi kan sjekke om han oppfyller alle kriteriene for hva og hvem Messias skal være, hva han skal gjøre og hva frelsen handler om, både åndelig og menneskelig, himmelsk og jordisk.


La oss ikke ta feil av dette grunnkriteriet for å skille mellom sann og usann, ekte og falsk Messias og evangelium. For det sanne evangelium er å finne i Tanak, og spesifikt i Moses/Torahen.



Kilde:

https://bibel.no/Nettbibelen

Et kjent utsagn fra Jeshuas munn blir ofte sitert når vi snakker om Torahen. Disse ordene er gjenstand for stor debatt i den bibeltroende verden.


Mange tror feilaktig at å oppfylle i praksis impliserer å oppheve, selv om utsagnet konstaterer det motsatte. Hvorfor blir dette misforstått likevel og hva betyr egentlig å oppfylle og oppheve?