HISTORIER FRA TABORFJELLET
Av Roy Otto Dyrli
I nord ligger Nazareth på toppen av en åsrygg. Lenger øst, men ikke så mye, ligger Afula, med sykehus og ny jernbanelinje. Så ny at anleggsarbeiderne fortsatt svetter i varmen mens de kjører inn lastebil på lastebil med fyllmasse.
Også Afula ligger på en åsrygg, men ingen av disse byene vil være det øyet fester seg ved. Midt i gapet mellom disse åsene ligger nemlig et merkelig rundt fjell, nesten som en halvkule. Navnet på fjellet er Har Tavor, eller Taborfjellet som vi kaller det på norsk.
Hellige fjell for kirken
I dag blir Tabor-fjellet sett på som et hellig sted i kristen sammenheng. Sannheten er at Tabor ikke er nevnt i Det nye testamente, men tradisjonen sier at det var her Jesus møtte Moses og Elias og ble forvandlet foran disiplenes øyne. På fjellet befinner det seg derfor i dag både et gresk ortodoks kloster og en romersk katolsk kirke og et hostel for pilgrimmer. Klosteret er et lukket kloster, så der kommer man ikke inn, men kirken er åpen.
Dagens kirke er ikke så gammel, den ble bygget i 1929. Under ligger det ruiner av kirker både fra korsfarerperioden i det 12. århundret og fra den bysantinske perioden mellom det 4. og det 6. århundret.
Tabor i Skriftene
Tabor er likevel nevnt i Bibelen, men da må vi til Josvas bok og Dommernes bok. I Josva er Tabor nevnt i Josva 19 der landet skiftes ut mellom stammene. Tabor markerte da grensen mellom Sebulons og Jissakars land.
Neste gang vi støter på Tabor er i Dommernes bok. Her møter vi også på Israels første kvinnelige leder. Det sies om Debora, eller Dvora som hun egentlig het, at hun hadde profetkall og at hun var dommer, og hun dømte i Efraims fjelland, mellom Rama (Ramallah) og Betel.
Vi befinner oss historisk her i det 1300. århundret f kr. Kananerne var fortsatt i området, og Debora sendte bud til Barak som bodde i Naftalis land, i nord i Galilea og inn i Beka-dalen. Hun ba ham samle 10 000 mann å komme til Tabor fjellet. Hun skulle dra kananeerenes hær dit.
Barak nektet med mindre Debora også kom. Hun lovet å komme, men sa samtidig at da kom ikke han til å få æren, for Herren ville overgi kananeernes leder i en kvinnes hånd.
Vi finner historien i Dommmernes bok 4:
"Da Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet, samlet han alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-bekken.
Da sa Debora til Barak: ‘Gå på! For i dag vil Herren gi Sisera i din hånd. Herren går jo foran deg i striden.’ Så fór Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
Herren satte skrekk i Sisera og brakte alle stridsvognene og hele hæren hans i forvirring, så de ikke kunne stå seg mot Barak. Da sprang Sisera ned av vognen og flyktet til fots. Men Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim, og hele Siseras hær falt i striden. Ikke en eneste ble tilbake.
Sisera selv flyktet og kom til Jaels telt; Jael var kenitten Hebers kone. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Hebers ætt. Jael gikk ut imot Sisera og sa: «Kom inn, herre, kom inn til meg! Vær ikke redd!» Da gikk han inn i teltet til henne, og hun gjemte ham under et teppe.
Han sa til henne: ‘Gi meg litt vann å drikke; jeg er så tørst!» Hun åpnet en melkeflaske, lot ham drikke og bredte over ham igjen’.
Så sa han: ‘Stå i teltåpningen, og kommer det da en eller annen og spør om det er noen her, skal du svare nei’.
Sisera var så trett at han falt i dyp søvn. Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og gikk stille inn til ham med en hammer i hånden.
Hun slo teltpluggen gjennom tinningen på ham, så den gikk ned i jorden. Slik døde han."
