HebraiskTro.no


HIMMELREISER I KRISTEN OKKULTISME


Av Kris Guleng
















Mange kristne følger med på den engelskspråklige "kristne" TV-kanalen kalt GodTV. Den drives av Wendy Alec og hennes team av medarbeidere. Her sendes forkynnelse fra mange ulike talere fra ulike miljøer. Idéen om en TV-kanal som formidler forkynnelse om universets Gud er i seg selv god. Men det rett ut tragiske er at denne kanalen desverre flommer over at det jeg vil kalle "kristen okkultisme". Noe av det jeg vil nevne spesielt, er gjester i studio som forteller om astralreiser til "himmelen" eller inn i "herlighetsverdener" med fantastiske og fantasifulle opplevelser om de guddommelige og overnaturlige ting. Kommer dette fra Bibelens Gud JHVH slik de påstår?


En av de sterke personligheter som forteller om utallige reiser til himmelen er en amerikansk dame som heter Kat Kerr. Hun har farget sitt kortklipte hår rosa, fordi "Gud" fortalte henne hun skulle gjøre det for å vekke oppmerksomhet rundt hennes budskap. Jeg har hørt igjennom sammenlagt timesvis av hennes materiale, der hun i detaljrikdom forteller om de mest spektakulære scener fra det hun kaller "himmelen". I alt dette forkynner hun også sin egen Bibelstridige teologi. Hun finner enkeltsitater fra Bibelen som hun 'hekter' sin teologiske argumentasjon på, uten at det hun sier har noe som helst å gjøre med selve Bibelsitatet og den konteksten dette står i eller Bibelen for øvrig.


En annen sterk personlighet i dette landskapet er Patricia King. Hun er en virkelig sympatisk, søt og imøtekommende kvinne med godt intellekt og verbal formidlingsevne. Hun underviser i "herlighetsverdener" og hvordan man kan komme seg inn i slike "åpne portaler" i det overnaturlige, for dermed å bli velsignet i sin vandring med Jesus. Første gang jeg hørte på henne ble jeg sjokkert over hennes opplagte new-age budskap, og lei meg over at en verdensdekkende kanal som heter GodTV, som angivelig promoterer Jesus Kristus, har en slik forkynner i sine sendinger. Det som kjennetegner både Kat Kerr og Patricia King, er deres tilsynelatende "åndelige våkenhet", som i seg selv virker tiltalende. De er dyktige til å fortelle.


En tredje kvinne jeg vil nevne i denne sammenheng, er en eldre dame som besøkte den norske kristne kanalen Visjon Norge for noen år siden, driftet av Jan Hanvold. Hun heter Mary K. Baxter, og har utgitt en rekke bøker om sine "reiser til himmelen og helvetet". Hun har et dramatisk og trist ansiktsuttrykk, helt alvorlig hele tiden, uten å fortrekke en mine eller et smil. Det slår meg som svært underlig at en kvinne som angivelig har møtt Jesus personlig på sine reiser "opp" og "ned" er så til de grader mimikkløs i sitt ansikt. Hennes budskap i programmene var svært overforenklet; "Omvend deg, ellers havner du i et blodig tortursted med uslokkelige flammer som setter deg i en kronisk status av ulidelig smerte." Denne Jesus hun refererer til, er hvertfall ikke Bibelen Jeshua (Jesus).


Så - la oss se hvorfor disse tre damene bibelsk sett er langt på viddene i sine spektakulære "opplevelser". Det bør jo finnes referanser til slike reiser i Bibelen, eller hva? Det står om spesielle begivenheter tilknyttet særlig tre av Guds profeter, Enok, Elia og Paulus, som kan tas til inntekt for at mennesker har gått til himmelen, men stemmer dette med helheten i Skriften? Det ser tvert imot ut til at Bibelen sier fint lite om menneskereiser til himmel og helvete. Det blir ikke gitt noe løfte om at menneskers frelste tilstand er å oppholde seg i himmelen i det hele tatt, faktisk. Det står at Guds rike skal komme ned til jorden. Messias skal komme tilbake for å opprette sitt rike her. Han skal herske som konge med sete i Jerusalem og ‘styre folkene med jernstav’. Idéen om at mennesker skal til himmelen har ikke rot i Bibelen.


Joh. 3:13:

"Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen."


Her skriver apostelen Johannes svart på hvitt at det ikke finnes et eneste menneske fra denne kloden som befinner seg i himmelen, med unntak av Menneskesønnen Jeshua Messias. Ingen! Enten snakker han sant, eller så lyver han. Johannes var en særdeles salvet apostel, også kalt ‘disippelen som Jeshua elsket’. Han var Jeshuas øyensten blant de tolv disiplene, og ble også gitt forsørgeransvaret for Jeshuas mor, da han døde på korset. Johannes hadde Jeshuas fulle tillit. Og det var også denne disippelen som fikk åpenbaringene om endetiden i Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring. Han var en betrodd og elsket mann. Skulle denne trofaste, ydmyke tjener av Jeshua lyve? Det tror jeg ikke.


Utsagnet om hvem som har steget opp til himmelen, går stikk i strid med både den ‘kristne okkultismens’ astralprojeksjoner, den går også i strid med teorien om at frelste menneskers sjeler reiser direkte til himmelen når man dør. Denne læren faller som et korthus basert utelukkende på dette ene sitatet fra Johannes. Valget er vårt: hvem vil vi tro på? Setter vi vår lit til urgamle mennesketradisjoner og teorier om himmelreiser, eller setter vi vår lit til Guds Ord, inspirert og født frem gjennom Den Hellige Ånd? Sier Bibelen noe mer om dette?


2Mos 33:20, JHVH sier til Moses:

"Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, kan ikke leve.»"


Dersom Kat Kerr, Patricia King og Mary K. Baxter virkelig hadde sett JHVH, hadde de ikke kommet levende fra det for å fortelle om det på kristne TV-kanaler. Det er umulig. Allikevel er det mangfoldige kristne som feilaktig tror at dette går an. Og desverre er det altfor mange kristne som, til tross for hva Bibelen sier, nekter å tro at det disse kvinnene forteller om ikke er reelt. De urgamle forestillingene nedarvet gjennom århundrene om at himmelen tar imot mennesker, enten i dødsøyeblikket eller på andre måter via reiser til Guds øverste himmel, ser ut til å være særdeles overlevelsesdyktige. Mange kristne vil tro det, for det gir trøst og oppmuntring å tenke sånn. Men er det fortrøstningsfullt med løgn? Johannes har mere å si om denne saken:


Joh. 1:18:

"Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."


Den eneste utgaven av JHVH som har blitt vist for menneskene, er Guds Sønn og Menneskesønnen Jeshua Messias (Jesus Kristus). Han har vist oss hvem JHVH Faderen er i menneskelig form. Vi har ingen mulighet til å komme til, besøke, eller se Faderen personlig. Paulus var også tydelig og klar på dette området, da han skrev til sin venn Timoteus:


1Tim 6:15-16:

"Han som er den salige og eneste mektige, kongenes konge og herrenes herre, 16 den eneste som er udødelig, og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen."


1Tim 1:17:

"Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen."


Vi må heller ikke gå i den fella som legges ut av enkelte forkynnere, at det angivelig er stor forskjell på ‘før og etter korset’. Det som var umulig før Jeshua kom, døde og oppsto, har nå angivelig blitt mulig for de troende. Men husk da, at selv om sitatet fra 2Mosebok står i Tanak/GT, så er de andre sitatene fra Johannes og Paulus hentet fra NT, altså kronologisk sett etter korset. Hvis noen skulle fått innsikt i muligheten for slike himmelreiser etter korset, måtte det vel ha vært Jeshuas egne disipler, i særdeleshet Johannes? Dette glimrer derimot med sitt fravær.


Så er spørsmålet om det er mulig at Bibelen motsier seg selv. Det ser kanskje slik ut for noen. Men gjør den det? Har vi mandat til å tolke Bibelen i strid med sitt eget hovedbudskap? Nei, selvsagt ikke. Derfor må jeg kommentere et argument som hyppig brukes til forsvar for himmelreiser der Paulus forteller følgende:


2Kor 12:1-4:

"Jeg kommer nå til de syner og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.  2 Jeg vet om et menneske i Kristus, som for fjorten år siden ble rykket opp i den tredje himmel – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det.  3 Men jeg vet at denne mannen ble rykket inn i Paradis – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det –  4 og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale."


Her sier Paulus flere ting; hans opplevelse av henrykkelse var resultat av ‘syn og åpenbaring’. Mange av Bibelens profeter fikk syner og åpenbaringer. Da står det at de var i ‘henrykkelse’. Dette fikk de fra Den Hellige Ånd mens de var på jorden. De reiste ikke til himmelen, selv om de fikk syner om ting som angår himmelske forhold. Johannes fikk noen sterke syn med tematikk fra himmelske verdener nedskrevet i Åpenbaringsboken. Men han befant seg på jorden mens han fikk dem. Han påsto aldri at han tok seg en fysisk tur ut i rommet.


Dette påstår nemlig Kat Kerr at hun gjør stadig vekk og med den største letthet og selvfølge. Opp og ned mellom jorden og himmelen. Det er ufattelig at noen våger å snakke på dette viset, og helt klart forføre horder av intetandende troende som ikke sjekker hva Bibelen sier om disse tingene. Mange går fem på, og det er til å gråte over. Patricia King driver kursing i hvordan man angivelig kan komme seg inn i den tredje himmel (med referanse til Paulus) via en form for transe! Helt utrolig å høre hvor likefrem denne okkulte forkynnelsen er rett for alles øyne og ører. Man trenger ikke så mye kjennskap til new-age kulturens teknikk med alstralprojeksjoner for å gjenkjenne denne falske læren.


Hva sier Paulus mer i dette sitatet? Han bekrefter to ganger at han ikke vet om han befant seg i sin fysiske kropp eller ikke. To ganger sier han også at Gud vet svaret og ikke han. En slik repetisjon i hebraisk språkføring innebærer at han understreker dette med sterk tydelighet. Det må ikke herske noen tvil om at han faktisk ikke vet hvordan dette i virkeligheten forholdt seg, og at kun Guds selv har svaret på denne gåten. Selv kaller han det for syn og åpenbaring, hvilket i seg selv impliserer at han må ha vært i kroppen da det skjedde. Han kan ha hatt en følelse av å være utenfor kroppen, men han var det ikke. Det var en henrykkelse i ånden, i hans indre blikk.


Videre sier Paulus at han hørte usigelige ord som ingen mennesker har lov til å uttale. Så når Kat Kerr kommer ned fra sine ‘himmelreiser’ og forteller hva Faderen og Sønnen angivelig har sagt til henne, hva hun har hørt, sett, følt, spurt om og fått svar på, - så er dette ikke sant. Uansett om hun selv måtte tro fullt ut at dette er sant, for det er selvsagt muligat hun tror det, - så er det ikke sant, selv om hun måtte tro det. Fordi det strider imot Sannhetens Bok, Bibelen, den selvsamme boken hun selv misbruker for å rettferdiggjøre sitt bedrag! Når Paulus, en av Bibelens forfattere ikke fikk lov til å uttale det han hørte i sin henrykkelse, skulle da Kat Kerr få lov til det?


Andre argumenter som brukes for å forsvare slike himmelreiser, er historiene om Enok og Elia. Det blir tatt for gitt, når det står om deres bortrykkelse, at de reiste direkte til den øverste himmel der JHVH Faderen bor. Men det står det ikke i selve teksten. La meg samtidig presisere forskjellen på henrykkelse og bortrykkelse. Da profetene fikk syner og åpenbaringer, både i GT og i NT, så var de fysisk tilstede på jorden, mens det indre åndelige blikk fikk tilgang til å se, ofte i sterk billedform, avanserte budskap fra Den Hellige Ånd. Profetiske budskap enten om deres egen samtid eller om nær eller fjern fremtid. En bortrykkelse skjer når profeten med sin fysiske kropp føres bort fra jorden og til en annen dimensjon eller verden. Det har i Bibelhistorien skjedd bare to ganger; Enok og Elia.


1Mos 5:21-24:

"Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Hele Enoks levetid ble 365 år. Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg."


Her sier teksten at ‘Gud tok ham til seg’, men det står ikke hvor han havnet. Gud er allestedsnærværende i sin Ånd, og han har mange dimensjoner og himler. Bibelen sier ganske enkelt ikke hvor Enok ble tatt, det står bare at Gud tok ham til seg. Hvis Jeshua er den eneste som har steget opp til den himmelen han kom fra opprinnelig, så kan ikke Enok ha blitt tatt opp til den samme himmelen. Da ville i så fall Johannes lyve, Guds Ord ville være upålitelig, og vi ville være offer for en bløff i stedet. Enok er åpenbart ikke i den himmelen hvor Faderen og Sønnen befinner seg personlig. Men uansett hvor Enok måtte være, så vil Guds nærvær være der også, slik vi kjenner Guds nærvær også her på jorden. Gud er allestedsnærværende.


1Enoks bok forteller at Enok hadde mange henrykkelser med syner mens han levde her. Bibelen refererer til dette i Judas brev vers 6-15. Noen av Enoks skrifter er nedtegnet og bevart for ettertiden, men de fleste av hans bøker er desverre tapt, ifølge opplysninger i 1Enok. For de som er interessert, anbefaler jeg å lese det han skriver om det han fikk se i sitt indre åndelige blikk. Han var ikke faktisk i himmelen, ellers ville Johannes ta feil. Men han ble vist mange ting i tiden før vannflommen som Bibelen gir sparsomme opplysninger om. Boken kan lastes ned her: Enoks bok 1 & 2 (pdf)


Så var det Elias, i 2Kong. 2:15:

"Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Da Elisja så dette, ropte han: ‘Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!’ Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker."


Her er det snakk om at Elia ble hentet opp til den himmel som hans venn Elisha kunne se med øynene, nemlig vår egen klodes atmosfære og luftlag. Han ser ikke hvor Elia havner til slutt. Han ser bare at han forsvinner opp i luften i en ildvogn. Akkurat som med Enok, vet vi ikke hvor Elia har sin endelige destinasjon, for Bibelen gir ingen forklaring på dette. Den sier gjennom Johannes at disse to profetene ikke kan være der JHVH og Jeshua oppholder seg. Det finnes antakelig mange andre muligheter for en tilværelse utenfor jorden, det er mange dimensjoner eller himler, og Gud er selvsagt med sin ånd tilstede i dem alle. Det er snakk om tre himler i Bibelen, og jødedommen snakker om syv himler. Dette er ting vi ikke har mulighet til å vite eller forstå. Vi må rett og slett akseptere at vi ikke har svarene på dette.


Det siste eksempelet jeg skal ta med, er hentet fra Jeshuas samtale med en av røverne som hang ved siden av ham på korset.


Luk. 23:42-43:

"Og han sa: ‘Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!’ 43 Jesus svarte: ‘Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.’"


Dette sitatet brukes for alt det er verdt til å argumentere for tanken om at når man dør som frelst av Jeshua, så går sjelen direkte til himmelen der Faderen bor, slik jeg har nevnt før. Men dette Bibelsitatet byr på mange utfordringer i så måte. Når vi ser det i lys av andre sitater, kommer det frem at denne tolkningen ikke kan være riktig. La oss begynne med grunnteksten. Der står det ingen skrifttegn som komma og punktum. Det innebærer at hele denne tekstsekvensen står i ett uten at det blir markert noen bestemt betydning. Det er i oversettelser vi finner tegnsettingen, og den bidrar derfor til en feilaktig fremstilling av hva Jeshua egentlig sier.


La oss lese setningen slik: "Sannelig jeg sier deg i dag skal du være med meg i Paradis." Her kan betydningen være at Jeshua sier at røveren skal være med til Paradis den samme dagen Jeshua sier disse ordene, altså innen det samme døgnet. Da blir det i så fall aktuelt å se nærmere på hvor Jeshua havnet da han døde. Gikk han til Paradis da? Det er jo forutsetningen hvis røveren skal bli med ham dit samme dagen. Vi skal se at han ikke gjorde det. Selv om Jeshua døde samme dag han ble korsfestet, gikk han ikke til himmelen til sin Far før etter oppstandelsen. Jeshua kom til i dødsriket, på hebraisk ‘sheol’, som også henspeiler på graven. Etter oppstandelsen sa han dette til Maria:


Joh. 20:16-17:

"’Maria,’ sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: ‘Rabbuni’ – det betyr mester. Jesus sier til henne: ‘Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.’"


Selv om Jeshua døde samme dagen han ble korsfestet, var dette uvanlig. Normalt sett ville de korsfestede henge i opptil flere døgn og pines grusomt før de til slutt fikk dø. Og da var dødsårsaken kvelning. Da Jeshua døde samme dag, var det så uvanlig at soldatene stakk ham i siden for å sjekke at han faktisk var død. Da kom det ut blod og vann, noe som indikerer at han døde av hjertesvikt. Det kom overraskende på romerne at det gikk så fort, men fordi han allerede var død om kvelden, lot de være å knuse bena hans. Dette var normalt sett en smertefull praksis de hadde mot de korsfestede, siden det hendte noen slet seg løs fra korset å rømte. Med knuste ben, var de forhindret fra dette. Ergo er sannsynligheten svært liten for at røveren døde samme dag som Jeshua i det hele tatt. Da kunne han heller ikke bli med samme dagen dit Jeshua skulle, det faller på sin egen urimelighet.


En annen måte å tolke setningen på, er at Jeshua trøstet røveren mens de hang i store pinsler på hvert sitt torturredskap i påvente av en langsom og grusom dødsprosess, ved å si at når Jeshua en gang i fremtiden kom til sitt rike, så ville han at røveren skulle vite mens han hang der, at dette var hans fremtid en gang etter at dommen har funnet sted og den evige skjebne deles ut til hhv de frelste og de fortapte. For dette ville i så fall harmonere med Bibelens beskrivelser om den store dommen og konsekvensene etterpå. Disse tingene henger sammen i en kronologisk rekkefølge. Først en dom, deretter en straff eller belønning. Altså ikke før dommen, for den har enda ikke funnet sted.


Ved å sette komma litt annerledes i setningen, kunne han ha ment å si dette: "Sannelig jeg sier deg i dag, du skal være med meg i Paradis." Da blir betydningen helt annerledes enn det som vår norske oversettelse indikerer med et komma eller et kolon, alt etter hvilken utgave det er. Da ser vi at Jeshua ønsket å trøste ham den bestemte dagen, da røveren trodde alt håp var ute for ham. Om det var noen dag han trengte denne trøsten og forsikringen, så var det akkurat der og da. Jeshua ville at han skulle kjenne trygghet på at når han våkner fra sin hvile i oppstandelsen, så vil hans lagnad i dommen være evig liv. Hvilken forsikring og trøst å få i en slik håpløs situasjon. Bibelen motsier ikke seg selv.


Hvor var det Jeshua havnet da han døde? Gikk han til Paradis?


1Pet. 3:18-20:

"For Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd."


Det er godt kjent at Jeshua ble lagt i en grav da han døde. Hans kropp ble salvet og svøpt i et likklede. Graven er det samme som dødsriket, på hebraisk ‘sheol’. Dette klargjør at Sheol og Paradis er ikke det samme, tvert imot. Dersom det var slik, ville ikke Paradis vært den tilstand som fantes i Edens hage. Der var det ingen død og termen ‘sheol’ eksisterte ikke. Det var først etter syndefallet og utdrivelsen fra Paradisets hage at døden inntraff, første gang da Abel ble myrdet. I Paradis finnes ingen død, ergo heller intet ‘sheol’, som er en tilstand av full hvile og søvn.


Peter skriver her at Jeshua gjorde noe helt spesielt i Ånden mens han kroppslig var død og begravet. Han forkynte for åndene som var i fangenskap, de falne engler kalt ‘gudesønnene’ som på Noas tid var ulydig mot Gud og hadde seksuell omgang med menneskekvinner som fødte dem hybrid avkom, kalt nefillim og oversatt til kjemper. Dette står det om i 1Mos 6. Jeg henviser i denne sammenheng til Enoks bok og artikler som omtaler den under kategorien Enoks bok på artikkelsiden.


Her fortelles det at disse falne englene fikk en hård dom fra Gud. De skulle holdes i fangenskap ‘inne i jorden’, se 1Enok, kap. 15 og 21. Det var disse falne englene som Jeshua forkynte for i Ånden mens han var i dødsriket. Det skulle være unødvendig å si at dette fangenskapet ikke var Paradis. Siden Jeshua forynte for dem, kan ikke Jeshua ha gått til Paradis da han døde ved siden av røveren på korset. Ergo ble ikke røveren med ham dit heller, logisk nok. På denne måten skjønner vi at den vanligste tolkningen av Jeshuas forsikring til røveren, er en misforståelse og feiltolkning.


Det er min overbevisning, basert på Bibelens ord, både spesifikt og i sin helhet, at mennesker som Kat Kerr, Patricia King og Mary K. Baxter, og alle andre som forteller om lignende opplevelser, aldri har vært i den faktiske Guds himmel, der JHVH Fader og Sønn holder til i dag. Sønnen sitter ved Faderens høyre hånd, og ingen mennesker har tilgang til denne dimensjonen. Ikke før og ikke nå heller. Disse kvinnene tror kanskje selv på det de har opplevd. Det vet jeg ikke. Alternativet er at de lyver bevisst. Det tar jeg ikke stilling til, for det har jeg ingen mulighet til å vite noe om. Jeg har ikke problemer med å tro at de selv tror på det de sier og at det er svært velment. Det finnes mange eksempler på mennesker innen den okkulte verden som gjør lignende ting.


Det viktigste for meg her, er ikke å ta motet fra alle som føler trøst og oppmuntring ved å lytte til disse kvinnene, men å belyse det i møte med Bibelen. Hvis vi som Jeshua-troende har Bibelen som rettesnor for våre liv og vår virkelighetsoppfatning, er det nødvendig å ta et oppgjør med denne formen for falsk lære. Den strømmer ut til en hel verden og bidrar til å fortelle falske historier om vår JHVH, Israels Gud. Slik praksis rammes av de ti bud.


2Mos 20:7:

"Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri."


Dette budet handler bl.a. om forbud mot å fremstille de ting som har med Gud å gjøre på en feilaktig måte. Det er veldig alvorlig. Det er misbruk av Guds hellige Ord og Guds hellige karakter og vesen å fremstille ham på okkulte måter og med usanne historier om dimensjoner vi mennesker ikke har tilgang til. Det er respektløshet overfor Guds storhet og makt, og hans utilgjengelighet i himmelens rike. Ingen har rett til å forkynne et budskap som så til de grader introduserer okkulte teknikker og krefter fra den side av åndeverdenen som Bibelen advarer sterkest imot. La oss ikke gi kreditt til fine historier som ‘klør i øret’, historier som feilaktig fremstår som mektige vitnesbyrd om Guds eksistens og de hinsidige, utilgjengelige dimensjoner. Tro ikke på det. Tro Guds Ord.



Illustrasjoner:

  1. 1.Kat Kerr

  2. 2.Patricia King

  3. 3.Mary K. Baxter