DET HEBRAISKE OG GRESKE NAVNET PÅ MESSIAS
Av Mati Jochanan
Frelse = יְשׁוּעָה
De hebraiske bokstavene leses fra høyre til venstre - jod, shin, vav, ayin, hey. Disse bokstavene blir uttalt ‘jeshuah’; altså det å bli jeshuah/frelst fra noe (i betydningen frelse som verb).
Som egennavnet Jeshua, skrives det omtrent likt men uten ‘hey’ på slutten:
Jeshua = יְשׁוּעָ Fra høyre til venstre - jod, shin, vav, ayin, uttalt som Jeshua.
Jeshua/Yeshua (ישוע) er det hebraiske eller arameiske navnet for Messias. Den arameiske Peshitta-teksten har samme skrivemåte som det hebraiske Jeshua. (Den moderne syriske (arameiske) uttalen av dette er ‘Eshoa’, men gammel-syrisk/gammel-arameisk uttalelse var mer likt Jeshua.
Navnet Jeshua utledes fra ordet ‘j’shu-ah’ (frelse), altså fra ‘jod, shin, vav, ayin, hey’ eller til alle verb-former slik som ‘han vil frelse’ (joshia).
Navnet ‘Jesus’ er et anglikansk navn av nyere opprinnelse, mens navnet iησους (Iesous) er den greske versjonen av det hebraiske navnet Jehoshua: ‘jeho-shua’ der ‘jeho’ er jehovah og ‘shua’ betyr ‘frelse’.
Den norske varianten av Jeshua er Jesus. Navnet Jesus er utledet fra den greske teksten til Det Nye Testamentet som har ‘iησους’, uttalt ‘Jesous (Iesos)’. Ifølge Strongs 2424 er ‘Iesos’ av ‘hebraisk opprinnelse’ og kan spores tilbake til Josvas hebraiske navn, ‘Jehoshuah’ (Strongs 3091).
Men hvordan får vi det greske navnet ‘Iesos’ fra det hebraiske ‘Jehoshuah’? De som ikke har tilgang til noe annet enn en Strongs Ordbok vil finne det vanskelig å svare på et slikt spørsmål. Men de som leser bibelen flytende på hebraisk vet at navnet Josva noen ganger brukes i sin forkortede form Jeshua, f.eks i Neh 8:17.
”Hele forsamlingen av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter på denne måten, og de bodde i løvhyttene. For helt fra Jeshua (oversatt til norsk Josva), Nuns sønns dager og helt til den dagen hadde ikke Israels barn gjort dette. Det var en overveldende stor glede.” (Neh 8:17)
Her brukes det tydelig ‘Jeshua, sønn av Nun’. Men Strongs forteller ikke leseren at det greske ‘Iesous’ faktisk er translitterert fra dette forkortede hebraiske navnet, og ikke direkte fra den lengre formen av navnet som er ‘Jehoshuah’. Prosessen fra ‘Jehoshuah’ til ‘Jesus’ ser ut som følger:
Hebraisk Jehoshuah blir hebraisk forkortet Jeshua
Hebraisk Jeshuah blir gresk Iesos
Gresk Iesos blir det norske Jesus
Det finnes ikke noen ‘sh’-lyd på gresk, og dette forklarer ‘s’-lyden i midten av ‘Iesos’ og ‘Jesus’. ‘S’-lyden på slutten av det greske navnet er en grammatisk nødvendighet for å gjøre navnet uttalelig i henhold til korrekt gresk navngiving. (Vi ser eksempler på lignende med mange hebraiske navn som blir translitterert til gresk, for eksempel ‘Shaul’ blir ‘Paul-us’)
I Neh 8:17 er Josvas navn 100% identisk med det navnet som brukes av messianske jøder og israelitter i dag, der navnet på Messias er ‘Jeshua’. Strongs bekrefter denne uttalen og forteller oss at det fantes ti israelitter i Bibelen som hadde dette navnet (Strongs 3442). Derfor vet vi at forkortelsen for Jehoshua, Jeshua, er 500 år eldre enn ‘kristendommen’ begynnelse, og vi skjønner at dette ikke er et resultat fra en jødisk konspirasjon for å ignorere historiens faktum og bevisene for de hebraiske skrifter.
Navne-formen Jeshua eksisterte flere hundre år før Messias ble født. Til og med i den ‘før-kristne’ greske Septuaginta ser vi at den greske formen ‘Iesous (Jeous)’ brukes på tittelbladet til Josvas bok (Som også er bevis for at ‘Iesous’ ikke har noen forbindelse til den hedenske guden Zeus).
