FORSVAR AV SHABBAT SOM HVILEDAG, del 2
Svar til en søndagsholders argumentasjon
Av Mati Jochanan
Gudfryktige folk: "Og da de hørte det, æret de Elohim. Og de sa til Paulus: Du ser, bror, hvor mange myriader (kanskje flere hundre tusen) av jøder som er kommet til tro, og de er alle nidkjære for Torah." (Apg 21:20) Dette var slike som hadde omvendt seg fra lovløshet. Gode mennesker som var nidkjære for Torah. Men de hadde hørt falske rykter om Paulus. Dette er de samme falske rykter som mange kristne sprer rundt seg den dag i dag, at Paulus brøt Torah. Hva var dette falske ryktet?
"Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene som er ute blant folkeslagene, at de skal gå bort fra Moses, og at du sier de ikke skal omskjære seg eller observere Toraens ritualer" (AENT, Apg 21:21) Dette var falske rykter. Derfor... "Ta dem med deg, og gå og rens deg selv med dem, og betal utgiftene sammen med dem, siden de vil rake håret av hodet; slik kan hver og en få vite at det som blir sagt mot deg er falskt, og at du selv oppfyller og holder Torahen" (AENT, Apg 21:24) (AENT: Aramaic-English New Testament)
Vi ser at Paulus holdt Toraen. Dette inkluderer selvfølgelig Sabbat og alt annet. Men slik som det i dag er falske rykter om en Paulus som ikke holdt Torah, slik også den gang. Men det var falske rykter. Og alle som sier at Paulus ikke holdt Toraen skitner til hans navn. Paulus holdt Toraen fra Moses, men ikke utledningene eller overleveringene fra fedrene som satte Elohims bud til sides (Matt 15, Mark 7, Gal 1:13-14).
Ut av Egypt kom det både ‘fremmede og israelittter’, og den fremmede ble regnet som en innfødt som var av Israel. Både ‘jøde og greker’ altså. Ha dette i tankene. Gjennom hele Torah reiser også disse fremmede sammen med Israel fra 2. Mosebok til 5. Mosebok. Og de fremmede ble regnet som innfødte og en del av Israel. Så de neste versene Odd siterer om Israel og budene, var både for ‘jøde og greker’. Derfor husk 2 Mos 12 og ‘en blandet folkemengde’. Og det er også dette Paulus og andre mener med ‘det er ingen forskjell på jøder og greker i troen på JHVH Jeshua’:
”Og JHVH sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde (Både den innfødte og den fremmede ble sett på som del av Israel), for det er et tegn mellom deg og meg og dere fra slekt til slekt (derfor holdt også Paulus sabbat), for at dere skal vite at jeg er JHVH som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal visselig lide døden. Hver den som gjør noe arbeid på den dagen, han skal utryddes av sitt folk (både den fremmede og den innfødte).
Det er seks dager til å arbeide i, men på den sjuende dagen skal det være høyhellige sabbat, hellig for JHVH. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig lide døden. Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn. For i seks dager skapte JHVH himmelen og jorden, og på den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro.” (2.Mosebok 31:12-17)
O. Fjærli sier da: «Kan noe sies tydeligere enn dette? Befalingen om å holde sabbaten var gitt til Israel. Så kommer vi til loven som ble gitt på Sinai. Her fikk Israel overholdelsen av Sabbaten som et bud.»
Men jeg sier: Befalingen gitt til Israel skulle gjelde både den innfødte og ‘den blandede folkemengden’, ‘jøde og greker’. Det var både bokstavelige etterkommere av Abraham, Isak og Jakob som kom ut av Egypt til Sinai-fjellet hvor Toraen ble gitt, og likeså en blandet folkemengde av andre folkeslag. Og selvsagt var det bare de av de fysiske etterkommerne og de andre av andre folkeslag som smurte blodet fra lammet på dørstolpene som ble frelst ut av Egypt. Både ‘jøde og greker’ ble frelst. Slik også i det første århundret. Og dette lærer Paulus tydelig også i Efeserne 2, der han sier at hedningene ved troen har fått del i Israels borgerskap gjennom Jeshuas blod. ‘De fremmede’ er også blitt en del av Israel på grunn av Lammets blod. Slik ved utgangen fra Egypt, slik også i NT.
”Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for JHVH din Elohim. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde JHVH himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet JHVH sabbatsdagen og helliget den.” (2. Mosebok 20:8-11)
O. Fjærli sier da: "Vi bør merke oss at også dette budet kun gjaldt Israel. Hvordan kan jeg påstå det? Jo, sabbatsbudet var et av de ti bud, og hele tibudsloven var gitt til Israel. Vi har flere klare bibelvers som viser dette."
Kun gjaldt Israel? Jo, det stemmer det. Men jeg tror ikke Olav husker på at også den fremmede ble regnet som en innfødt og en del av Israel. ‘Her er det verken jøde eller greker’, men ‘både og’. Tror vi at JHVH sa ved Sinai: "For dere jøder har jeg masse bud dere skal holde, men hedningene skal bare elske Meg og elske alle andre, for de trenger ikke å holde Sabbat eller Høytidene eller noe av alt dette?"
Samme logikken til Olav går igjen i de neste sitatene, slik som: ”Se, jeg har lært dere lover og bud, slik som JHVH min Elohiim bød meg, for at dere skal gjøre etter dem i det landet dere drar inn i og skal ta i eie. Så skal dere da ta vare på dem og holde dem, da vil andre folkeslag se for en visdom og forstand dere har. For når de får høre om alle disse lovene, vil de si:
Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folket. For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har elohiimer som er så nær dem som JHVH vår Elohiim er nær oss, hver gang vi kaller på ham? Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for dere i dag?” (5.Mosebok 4:5-8)
Men i dag gjøres det narr av jødene fordi de holder disse rettferdige lover og bud, ja hele denne Torah blir i dag sett på av mange kristne, og andre sekulære, som noe ondt og som trelldom. Men jeg tror ikke de har skjønt hva lovløshet er for noe. Er det lovløshet i forhold til Norges lover eller Verdens lov det snakkes om? Nei, selvfølgelig ikke.
”For spør bare om de svunne dager, som var før din tid, like fra den dagen da Elohim skapte menneskene på jorden. Og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noe som er så stort som dette? Har noe folk hørt Elohims røst tale midt ut av ilden, slik som du har gjort, og er enda blitt i live? Har Elohim prøvd på å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, slik som du med egne øyne har sett JHVH deres Elohiim gjorde med dere i Egypt? Du har fått se alt dette, for at du skal vite at JHVH er Elohiim, han og ingen annen.
Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden. Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, førte han deg selv med sin store kraft ut av Egypt, for å drive ut for deg større og sterkere folk enn du er, og føre deg inn og gi deg deres land til arv, slik som det er i dag. Så skal du da i dag vite og ta deg det til hjertet at JHVH han er Elohim, både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen. Du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel, og dine barn etter deg, og for at du kan leve mange dager i det landet JHVH din Elohim gir deg til evig eie.” (5. Mosebok 4:32-40)
Fortsatt her har vi ‘de fremmede’ som lever med Israel og regnes som innfødte, dvs. de regnes for å være Israel de også. De utgjør alle Jakobs hus. Og det er Jakobs hus Jeshua hersker over til evig til, i et rike som aldri tar slutt: "Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jeshua. Han skal være stor, og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Og JHVH Elohim skal gi Ham Hans far Davids trone. Og Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal ikke ha noen avslutning."
Det står ikke noe om pinsevenner, karismatikere, Jehovahs Vitner, Adventister, Baptister, Katolikker eller hva det måtte være. Det handler om Jakobs hus som Jeshua er Konge over til evig tid, et rike som aldri skal ta slutt. Og da vil vel vi bli en del av dette riket og Jakobs hus… siden Jeshua hersker over det til evig tid! Hvem er Israel? Det er Jakob som er Israel. Jakob ble far til 12 sønner, og disse er Israel. Og alle som slutter seg til Israel i troen, blir en del av Israel. Det er denne innpodingen Paulus taler om i Romerbrevet og i Efeserbrevet.
Deretter siteres 5Mos 5, hvor vi leser om givningen av de Ti Ord og Den Skrevne Torah. Ramser ikke opp alle disse versene, men legg merke til at det her også nevnes fremmede, sammen med treller og trellkvinner etc. Dette var de samme fremmede som kom ut av Egypt sammen med Israel og frem til Sinai. Og disse ble regnet som innfødte, siden et av budene var ‘den fremmede skal regnes som en innfødt’.
”Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for deres ører i dag. Lær dem og ta vare på dem så dere holder dem! JHVH vår Elohim gjorde en pakt med oss på Horeb (og her var både ‘jøde og greker’. Ikke med våre fedre gjorde JHVH denne pakten, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live i dag...
....Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile (Sabbat (hvile) også for den fremmede), som du selv. For du skal huske at du selv var trell i landet Egypt, og at JHVH din Elohim førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har JHVH din Elohim befalt deg å holde sabbatsdagen.” (5. Mosebok 5:1-22)
Alt dette gjelder alle oss som tror på Jeshua fordi vi er podet inn ved troen på Ham. Vi er ikke blitt vårt eget hus eller en såkalt kristo-hedensk menighet. Den samme menigheten vi leser om i GT er den samme menigheten som i NT. Og her i 5Mos 5 leser vi om de ti Ord/bud som gis til Israel, men som Odd mener ikke er gjeldende for andre som kommer til tro på JHVH ved Jeshua, og spesielt om de er av andre folkeslag.
Alle budene er gjeldende og virksomme den dag i dag. Torah til Elohim er evigvarende. Paulus i Rom 13:8-11 tar med ALLE budene, siden han sier ‘og hvilket annet bud det skulle være’. Har du kjærlighet stjeler du ikke, lyger du ikke, etc… har du kjærlighet holder du alle budene, for kjærligheten oppfyller på dette vis alle budene. Men bryter vi budene opphever/ødelegger vi budene. Budene er kjærlighet.
"Og dette er kjærligheten, at vi vandrer etter budene hans (bud i flertall). Dette er budet (Toran) ((entall) = 5Mos 30:11 og ned = Rom 10), slik som dere har hørt det fra begynnelsen, at dere skulle vandre i det." (2 Joh 6) Ikke se på kjærlighetsbudene som hatefulle bud. Det er djevelen som vil ha oss til å tenke slik. Djevelen hater Elohiims bud.
Hvem var det pakten ved Sinai ble opprettet med? Både med de som var der og de som ikke var der! Kommer tilbake til dette.
Til hva Olav videre sier angående 5Mos 5:1-22: "Her sier Elohim rett ut at det er Israel som har fått som bud å holde sabbaten, for at de skal huske at de selv har vært treller i landet Egypt, og at JHVH deres Elohim førte dem ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Har vi opplevd dette? Nei, så klart ikke! Dette taler direkte til Israels barn!"
Jeg skjønner godt hvorfor Olav tenker slik, og jeg må si jeg har medlidenhet med ham. Siden dette er en vanlig tanke og forståelse innenfor kristendom. Det er helt greit og forståelig. Jeg sier bare og forklarer hvordan jeg ser det og av denne grunn ikke er helt enig i den gjennomgående tanken som representeres i Olavs artikkel Vi ser alle stykkevis.
Pakten opprettet ved Sinai-fjellet ble gjort med dem som var der og med dem som ikke var der.
Hva er det Paulus prøver å si, når han sier, ”alle våre fedre kom ut av Egypt” i 1 Kor 10:1-3? Jeg tror han ønsker at hans adressater som var både jøde og greker skal se på seg selv som en del av de som kom ut av Egypt. De skal regne seg som en del av Israel de også. Helt i tråd med Paulus ord i Ef 2 ‘del i Israels borgerskap’, og ‘ikke lenger fremmede og utlendinger’.
"Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet, alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, alle spiste den samme åndelige mat, og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den klippen var Messias!" (1 Kor 10:1-4)
Når han skriver på dette vis bruker den kyndige Tora-lærde Paulus et Torakonsept. Dette finner du i 5Mos 29:12-15: ”så du kan gå inn i en pakt med JHVH din Elohim, og under en ed, dette som JHVH din Elohim slutter med deg i dag, for i dag å stadfeste at du er et folk for Ham Selv, så Han Selv kan være Elohim for deg, som Han har lovt deg, og som Han har sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden, men med dem som står her med oss i dag for JHVH vår Elohims åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag.”
Det sies, ‘Og med dem som ikke er her sammen med oss i dag’. Og hvem var det som ikke var der sammen med dem på den tiden? Jeg var der ikke, var du?
Men pakten ble opprettet med de som ikke var der også! Og 5Mos 5 som Olav siterer henger sammen med 5Mos 29, det er én sammenhengende bok. Det er fortsatt den tanken om at det er et skille jeg prøver å slå i hjel. For det er denne bevisføringen som legges ut av Odd og andre som grunnlag for at «de fremmede» ikke skal holde Sabbat og at Sabbat var bare noe som gjaldt for en som er ‘jøde etter rasemessig avstamming’. (Paulus sier faktisk også at alle som har et omskåret hjerte er en ekte jøde i Rom 2:29…)
Vi ser da at den pakten som ble opprettet på Sinai-fjellet ble gjort med to grupper mennesker. Med de som bokstavelig talt var tilstede der, og med dem som ikke var tilstede der. Dette betyr at om vi er i et paktsforhold med Israels Elohim, gjennom Jeshuah vår Messias, da skal vi, om vi har tatt imot Ham som også vår Frelser… se på oss selv som om vi var tilstede der (selv om vi ikke var der). Derfor om våre fedre kom ut av Egypt, da kom du også ut av Egypt, selv om du ikke kom bokstavelig talt ut av Egypt. Og jeg synes jeg husker at Paulus også sa at vi ved troen er Abrahams barn, fordi vi har hans tro (1 Mos 26:5).
Faktisk når vi spiser sedermåltidet i påskehøytiden (feiringen av å komme ut av Egypt) er dette en gjenfortelling, der vi minnes at vi kom ut av Egypt. Vi minnes utgangen fra Egypt, selv om vi ikke var der. Vi minnes Lammets blod på dørstolpene og ser gjennom dette Jeshua også som Lammet som gav seg selv for oss. Det var ikke Paulus sin far eller farfar som kom ut av Egypt eller min eller din far og farfar som kom ut av Egypt, men vi skal regne oss blant de som kom ut av Egypt likevel. Og vi skal minnes dette. "Jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre kom ut av Egypt."
I den jødiske, bibelske tro er det en bestemt rekkefølge og orden i fortellingen om utgangen fra Egypt, et bestemt ritual. En av forskriftene angående dette finnes i 2 Mos 13:8. Dette er et påbud om å fortelle barna i hver generasjon om utgangen fra Egypt. Da fortelles det til sønnen at han skal regne seg blant de som kom ut av Egypt. ”Min sønn, da vi kom ut av Egypt skjedde det at…”. 2 Mos 13:8 sier: ”På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det JHVH gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.”
Hva betyr det når det står, ‘På den dagen’? Dette er en referanse til en dag i fremtiden, til de fremtidige generasjoner. Men når sønnene i fremtiden får høre denne beretningen, så var ikke de bokstavelig tilstede da Israels folk kom ut av Egypt, men de skal regne seg blant dem likevel. Dette gjøres fordi sønnen skal regne seg blant en av dem som er av paktsfamilien Israel, Jakobs hus. Slik forstår sønnen at det var JHVH Elohiim som brakte ham ut av Egypt, fordi han er av den samme familie og hus. Det er dette prinsippet Paulus forklarer i 1 Kor 10.
1 Kor 10:4 ”og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Messias.” Og den samme Klippen drikker også vi av! Vi skal huske alle våre livs dager at vi kom ut av Egypts land…
2 Mos 13:9 ”Det skal være som et tegn for deg på din hånd, og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne, for at JHVHs Torah skal være i din munn. For med kraftig hånd har JHVH ført deg ut fra Egypt.”
Selv blant de fleste kristne i dag forkynnes det om utvandring fra Egypt som et bilde på det å gå over fra døden til livet. Men selv om du ikke var der bokstavelig, var du der i åndelig forstand. Og ved troen er du innpodet! Det er jo rett og slett fantastisk. Og du kan godt rope, Hallelu Jahova!
5 Mos 29:14-15 ”Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden, men med dem som står her med oss i dag for JHVH vår Elohims åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag.”
Hvem var Jakobs Hus ved Sinai-fjellet?
Siden mange er vokst opp i tradisjonell kristendom, er det lett å ha den tanken at det bare var jødene som ble fridd ut av Egypt, og som stod ved Sinai-fjellet. Ja da… de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob kom ut av Egypt, men det var også en blandet folkemengde som kom ut av Egypt. Alle disse var av Jakobs hus. Ofte blir ikke dette lagt merke til eller oversett, 2 Mos 12:37-38: ”Så drog Israels barn ut fra Ramses til Sukkot. Det var omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn. en blandet folkemengde drog også opp sammen med dem, og småfe og storfe, en meget stor buskap.”
En blandet folkemengde… hvem var disse? Dette var mennesker fra andre folkeslag og de ble regnet blant Israels barn (som ved adopsjon). Derfor er altså Jakobs hus ved Sinai-fjellet de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob, og likeså en blandet folkemengde. Om du husker den tiende plagen, ”alle de førstefødte i hele Egypts land skal slås”… det var altså ikke bare på stedene hvor israelittene var, men over hele landet skulle plagen inntreffe.
Derfor ble alle som var lydige mot Elohiims befaling frelst ved å smøre blodet på dørstolpene. Det betyr at både de fysiske etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob, og likeså alle de andre (blandet folkemengde) som smurte blodet på, ble befridd. Selv om denne andre gruppen ikke var av fysisk, bokstavelig avstamming etter Abraham, Isak og Jakob, ble de likevel frelst ved blodet, på lik linje med de fysiske israelittene. Det var denne gruppen, den blandede folkemengden som var sammen med de fysiske israelittene ved Sinai, og sammen var de begge Jakobs hus.
Men vent nå litt, hvordan ble disse som ikke var etterkommere av Abraham, Isak og Jakob del av Jakobs hus? Svaret er: De regnes som adopterte. Derfor har vi Toraprinsippet at når Israels Elohim gjorde en pakt med Abraham, forløste Han dem fra Egypt ved påminnelsen av Abrahamspakten. Dette blir vi fortalt i 2 Mos 2:24: ”Da hørte Elohim deres sukk, og Elohim husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.”
Elohim kalte og utvalgte Moses, og når Han forløser Sitt folk og husker Sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, gjør Han frelsen tilgjengelig for dem som vil ta del i den. Dette selv om forløsningen og frelsen spesifikt hadde med paktsløftet til Abraham, Isak og Jakob å gjøre. Derfor kan ikke vi lage oss et annet hus, men vi må podes inn i Jakobs hus. JHVH har ikke utvalgt noe annet folkeslag enn Israel-Jakobs hus, men bestemt at alle kan bli en del av Jakobs hus ved troen på Ham. Det skal være enhet og ikke en skillevegg som kommer fra menneskelig bud, forskrifter og ulike, ubibelske tolkninger og ‘egen menneskelig lov’. (Ef 2).
Vi ser at vi alle ‘hvem-som-helster’ kan bli med. Alle de som vil delta i og motta forløsningen som ble gitt til Israels hus og Judas hus, kan bli det ved innlemmelse. Det var dette Han gjorde på Mose’ tid, og det samme gjorde Han da Jeshua døde på treet.
Ved å kikke nøyere på det som sies om Jakob i Toraen, ser vi at det snakkes om Jakobs familie som en menighet eller forsamling av både bokstavelige, fysiske israelitter og mennesker fra andre folkeslag (‘de fremmede (hedninger) som lever og bor blant dere (israelittene)’). Disse fremmede er podet inn i Jakobs hus og er blitt del av familien ved adopsjon. De ‘fremmede’ ses på som likeverdige familiemedlemmer i Jakobs hus.
Da Moses mottok Toraen, var dette en arv til Jakobs hus, inkludert alle de av de fremmede som aksepterte og ville ha del i det sammen med dem. Og det er ut fra alt dette vi må skjønne hva som sies gjennom B’rit Chadasha (de skrifter som beskriver Gjenopprettelsen av Pakten, NT).
Den gjenopprettede pakten
Hedningene har ingen pakt med JHVH unntatt ved innlemmelse til Hans folk, Jakobs hus. Dette fordi den gjenopprettede pakten som Jeshua tilveiebrakte utelukkende ble gjort med Israels hus og Jakobs hus. Hvordan kan vi se dette? Det er enkelt… "Og mens de holdt måltid, tok Jeshua brødet, velsignet, brøt det og gav det til disiplene og sa: Ta, et! Dette er Mitt legeme. Så tok Han vinbegeret, takket og gav dem og sa: Drikk alle av den! For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse." (Matt 26:26-28)
For hvem utgjøt Han sitt blod? For Israels hus og Jakobs hus. Han gjenopprettet pakten med dem i tråd med Jer 31:31-34. Her i Jeremiah leser vi også det samme, nemlig at ‘Jødenes’ synder skulle utslettes, eller Israel-Jakobs hus’ synder.
"Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke slik som den pakten Jeg sluttet med deres fedre på den dagen Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt Min pakt, selv om Jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakten Jeg skal slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste, og hver mann sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne Meg, fra den minste til den største, sier Herren. For Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal jeg ikke minnes mer."
Og om ikke dette er nok. Ypperstepresten Kaifas profeterer om det samme i Joh 11:49-52: "Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: Dere forstår ingenting, og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss (Judas hus – jødene) at ett menneske dør for folket, (Jakobs hus), enn at hele folket går til grunne. Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var yppersteprest det året, profeterte han at Jeshua skulle dø for folket (jødene - Judas Hus), ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Elohiims sønner som er i diasporaen (Israels hus)."
Kaifas profeterer i tråd med Jer 31:31-34 og alt dette samsvarer med Matt 26:26. Og Jer 31:31-34 siteres også i Hebreerbrevet der hvor betydning av Paktens gjenopprettelse beskrives: "For om den første pakten hadde vært feilfri, da ville det ikke blitt søkt rom for en annen i stedet. For Han klandrer dem (Israel) når Han sier til dem: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus - ikke som den pakten som Jeg opprettet med deres fedre på den dag da Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i Min pakt, og Jeg brydde Meg ikke om dem, sier Herren.
For dette er pakten Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Ingen av dem skal lenger lære sin neste, og heller ikke sin bror, og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne Meg, fra den minste til den største av dem. For Jeg vil være nådig overfor deres urett, og deres synder (syndene til Israels hus og Judas hus) og deres lovbrudd skal jeg aldri minnes mer. Idet Han sier en ny pakt, har Han gjort den første foreldet. Det som er i ferd med å bli foreldet og gammelt, er nær ved å forsvinne." (Hebr 8:8 og ned).
Som vi ser her var det en feil med den første pakten. Feilen lå ikke på JHVHs side, siden Han er trofast mot pakten til evig tid. Men feilen var Hans folk som brøt pakten. En brutt pakt er ikke noe særlig, derav nødvendigheten med en gjenopprettelse av pakten. Også ved Sinai ble pakten brutt og Moses kastet tavlene, men Moses gikk imellom, og JHVH hørte på Moses og for andre gang ble de gitt tavlene og pakten ble gjenopprettet. Tavlene som ble knust første gangen var det samme som at Ordet ble knust, slått, drept… og dette er Jeshua. Men andre gang ble ikke tavlene/JHVHs Ord knust og pakten var gjenopprettet… dette er et bilde på Jeshua!
Det er på grunn av alt dette at JHVH sendte sitt eget Ord som vi kjenner som Jeshua, og ved Ham og Hans blod ble pakten med Israels hus og Judas hus gjenopprettet, siden pakten tidligere ble brutt. Og dette er alene JHVHs verk. I Sin store kjærlighet til Sitt folk Israel gjorde Han dette. Hele Israel sin synd er sonet av Jeshua en gang for alle. Og alle kan få del i dette ved å podes inn. Men de kan ikke bli del av Norges hus eller Japans hus, men Jakobs hus. Siden dette er JHVHs eneste folk. Han har ikke noe annet folkeslag Han har utvalgt. Men alle blant verdens nasjoner som ønsker å slutte seg til Jakobs hus, er velkomne. Det er dette Paulus taler om i Ef 2, "ikke lenger fremmede og utlendinger".
Olav siterer: ”Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. Slik har han ikke gjort mot noe hedningefolk, hans lover kjenner de ikke. Halleluja!” (Salme 147:19-20)
For det første er dette en negativ omtale av hedningefolkene som ikke kjenner Elohims Torah. Paulus sier at Torah til Elohim er åndelig og god og nyttig til all lærdom. Men hedningefolkene er ikke i pakt med JHVH og holder ikke Hans Ord… dette er den soleklare betydningen av Salme 147:19-20. Dette verset betyr ikke at hedninger som kommer til tro på JHVH ved Jeshua Messias skal fortsette med å være uvitende om Elohims lover. Det er jo helt spinnvilt å mene det, synes jeg.
Olav sier med referanse til Salme 147: "Det må da være helt klart fra disse versene at det er Israel som har fått loven og budene, ikke vi hedningefolk? Det står jo rett ut her! Hvordan kan noen da påby at vi skal holde sabbaten, vi som ikke engang er jøder? Ettersom intet annet folk enn Israels barn lå ved Sinai og inngikk lovpakten med Elohim, er det heller ikke noe annet folk på jorden som har vært ‘holdt innestengt i varetekt under loven’. Derfor er det heller ingen andre som er eller har vært bundet av sabbatsbudet! Sabbaten er kun for dem som er under loven."
Ut fra det ovenstående og et par ‘hint’ om henvisninger til et par andre vers i B’rit Chadasha (NT), har Olav maktet med få ord å ‘myrde’ hele Sabbaten . Ut fra mine foregående kommentarer burde det være krystall-klart at også hedninger holdt Sabbaten sammen med, og som en del av, Israels folk. (Og jeg ser ikke på Tanach (GT) og B'rit Chadasha (NT) som to bøker, men som én sammenhengende bok).
Olav sier: "holdt innestengt i varetekt under loven". Dette er en referanse til Gal 3:23. I konteksten til dette vers tales det om paktsbrudd eller overtredelsen. I Gal 3:19 forklares det at Toraen ble lagt til på grunn av overtredelsene. Hvorfor? Fordi de skulle lære hva overtredelser er! Det var derfor Toraen ble gitt! For at de skulle vite hva som var rett og galt. Enkelt å forstå. Den ble lagt til på grunn av overtredelser. Og JHVH vil ikke ha overtredelser.
Videre i Gal 3 forklares det også at Toraen i seg selv ikke kan frelse noen (dette forklares også i de foregående kapitler). Den viser hva som er Rett og Galt, slik at vi ikke skal gjøre overtredelser. Paulus sier rett ut i Gal 3:21 "hvis det var gitt en Torah som hadde kraft til å levendegjøre. Toraen kan ikke levendegjøre noen. Den viser oss hva som er galt og hva som er riktig. Om jeg har Toraen på bokhylla eller jeg er en del av et helt folk som har Toraen, så kan ikke det frelse meg, på et slikt grunnlag. Det blir omtrent som å si som jeg har hørt fra enkelte: Jeg har mitt navn skrevet i det norske kirke-register, så derfor er jeg frelst".
Men Torah er en skreven bok som viser oss hva rett er, og det er meningen at den skal skrives på våre hjerter (Jer 31:33-34). Den kan ikke rettferdiggjøre noen i seg selv. Det er JHVH som rettferdiggjør. Men Han ønsker selvfølgelig at vi skal følge Hans gode bud. Og dette inkluderer Sabbaten. Men alle mennesker er fri til å velge. Og heller kan ingen kreve at noen skal holde Sabbat eller andre forskrifter i Toraen når de ikke vet betydningen av det.
I Gal 3 knytter Paulus alt opp til det å følge Jeshua som levde en feilfri Tora-praksis, uten å synde. Og av denne grunn viste Jeshua alle hvordan å gjøre JHVHs vilje i fullkommenhet. Jeshua kom og viste Israel (og oss) den sanne tro. Det er derfor Jeshua sier: "Dersom dere hadde trodd Moses, hadde dere også trodd Meg» og «Jeg vet at Hans bud er evig liv" (Joh 12:50). Jeshua talte alltid 100% i tråd med Elohiims Tora.
"Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører mitt ord og tror på Ham som har sendt meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet." (Joh 5:24) Jeg tror på JHVH som sendte Jeshua! Og jeg tror at Jeshua talte 100% den fullkomne troen, fordi han lærte JHVHs lære! "For dersom dere trodde Moses, ville dere ha trodd meg. Han skrev jo om meg. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?" (Joh 5:46-47)
Jeshua talte og lærte Faderens lære og ikke sin egen lære! "Jødene undret seg og sa: Hvordan kan Denne Mannen forstå Skriften (Torah/Tanach) når Han aldri har fått opplæring? Jeshua svarte dem og sa: Min lære er ikke min egen, men tilhører Ham som har sendt meg. Om noen vil gjøre Hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Elohim, eller om Jeg taler ut fra Meg Selv (Jeshua talte ikke ut fra seg selv!). Den som taler ut fra seg selv, vil selv ta æren. Men den som vil gi æren til Ham som har sendt Ham (Gi ære til JHVH, altså), han er sannferdig, og i Ham er det ingen urettferdighet. Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven. Hvorfor forsøker dere å drepe Meg?" (Joh 7:15-19)
Problemet med akkurat disse av jødene var at de ikke holdt loven. Og Jeshua ville at de skulle holde loven. Problemet var ikke at de holdt loven, problemet var at de ikke holdt loven. Derfor er det at Paulus i Galaterne sier, "Men Skriften har stengt alt inne under synd, for at løftet av tro på Jeshua Messias, skulle bli gitt til dem som tror."
"Den som tror på Meg, i overenstemmelse med Tanach, ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann» (Joh 7:38) For dersom dere ikke tror på JHVH, skal dere dø i deres synder… De forstod ikke at Han talte til dem om Faderen. Så sa Jeshua til dem: Når dere opphøyer Menneskesønnen, da skal dere kjenne JHVH, og at Jeg ikke gjør noe av Meg Selv." (Joh 8:24, 27-29 – min versjon ut fra studier angående disse vers fra grunnteksten)
"Da sa Jeshua til de jødene som var kommet til tro på Ham: Hvis dere blir i mitt Ord (som er Faderens lære siden Jeshua ikke lærte sin egen lære), er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten (som er Faderens lære og den sanne tro Jeshua forkynte), og sannheten skal gjøre dere fri." (Joh 8:31-32)
"Den som er av Elohim, hører Elohims Ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Elohim." (Joh 8:47) "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Om noen holder fast på mitt Ord, skal han aldri i evighet se døden". (Joh 8:51) "Hvis jeg sier: Jeg kjenner Ham ikke, er Jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner Ham og holder Hans Ord." (Joh 8:55) etc.
Tilbake til Gal 3 og Olavs artikkel og ‘holdt i varetekt og innestengt under loven’. På grunn av synd kan vi selvfølgelig si at mennesker blir satt i fengsel på grunn av Toraen. Slik som Politiet gjør når noen bryter Norges Lov. Da er det fengsel i vente. Slik er det jeg forstår deler av dette som Paulus sier i Galaterne. Og det finnes ingenting i Galaterne som sier, ‘Du skal ikke holde Sabbat eller andre gode bud i Torah… for da kommer du under Lovens forbannelse’. Og ikke bare dette, men Paulus taler også i Gal.brevet om menneskelig lov kontra Elohims Torah. Og det er ikke alltid like lett å skille her.
Og derfor kan vi vite at Han holdt Sabbaten fullkomment i tråd med Torah. Og vi er heller ikke lenger under tuktemesteren lengre av denne grunn (unntatt om vi er ulydige). En tuktemester refser og rettleder oss fordi vi ikke gjør riktig. Det er dette som er tuktemesterens oppgave. Og det er godt for oss. Og det er slik Paulus beskriver Toraen videre i Gal. Slik som en far oppdrar sitt barn i kjærlighet, og sier i fra om barnet gjør noe galt. Dette taler Paulus videre om i Gal 3 og fortsetter ut i Gal 4. Sabbaten står fortsatt ved lag. Det sies ingen steder at ‘Sabbaten’ er borte, unntatt fra sekulært hold.
Sitat fra Olav: “Sabbaten var gitt Israel som en skygge av – et forbilde på noe som senere skulle komme: La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare (Uff av meg som dette forvrenger teksten) en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.” (Kolosserne 2:16-17) Det bør jo være nokså innlysende at når virkeligheten kom, så opphørte og forsvant ‘skyggene’!
Det er med høytider, nymånedager og sabbat, som det er med alle de gammel-testamentlige ofringer og seremonier. De hadde sin tid inntil Kristus! Da han kom og bar fram sitt offer, var det slutt med alle forbilder og skygger av virkeligheten! Å fortsette med de gammeltestamentlige ofringer etter Kristi død og oppstandelse ville være en direkte fornektelse av Jesu Kristi fullbragte verk! Det samme med sabbaten. Dersom man mener at vi fortsatt må holde sabbaten, så fornekter man i handling at det som sabbaten kun var en skygge av – kom ved Jeshua Kristus. Og dette er en alvorlig sak”.
Jeg svarer: Fornektet Paulus Jesus Kristus og gikk fortap fordi han ofret i templet i APG 21:26 og slik foraktet Jesu fullkomne offer på Korset? Det sies jo ‘Å fortsette med de gammeltestamentlige ofringer etter Messias død og oppstandelse ville være en direkte fornektelse av Jesu Kristi fullbrakte verk!’ Det blir for tullete å argumentere slik. Selvsagt skal vi ikke ofre pr i dag. Ingen har sagt det her.
Nettopp dette tema handler også Hebreerbrevet om, ofringer og tempeltjeneste o.l.. Forandringen av den levittiske tjeneste i henhold til Torah. Prestetjenesten gjelder fortsatt og er ikke opphevet. Jeshua er nå yppersteprest og tar seg av det i det himmelske, etter bildet fra Melkizedeks prestetjeneste. Siden Torah er evig så må det alltid gjøres en slik tjeneste, ‘enten på jorden eller i himmelen’, for å si det slik. Dette vet vi egentlig alle.
For det første vil jeg bemerke at det i den greske grunnteksten (som ligger til grunnlag for de norske oversettelser) ikke har ordet ‘bare’ i grunnteksten i Kol 2:16. Dette er et ord som oversetterne har sneket inn i teksten. Og jeg taler her absolutt sannhet i Jeshua! Sjekk selv og se.
Den absolutte sannhet er at Paulus her i Kol 2 sier at "nymånedager, høytider og sabbaten er et skyggebilde av de fremtidige ting". Når JHVH sa til Moses at han skulle lage alt etter det bildet som ble vist ham på fjellet, da var ikke dette noe ‘bare eller noe uvesentlig’… men det Moses skulle lage, skulle være et ‘skyggebilde’ av det himmelske. Det var med andre ord svært, svært viktig.
Så mer korrekt oversettelse fra gresk tekst er: "La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke (3 Mos 11) eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater (3 Mos 23) som er en skygge/bilde av de kommende ting." (Kol 2:16-17)
Disse som bodde i Kolossæ som brevet er adressert til, hadde tidligere levd på hedensk vis. Mange av disse fulgte tidligere den hellenistiske gudsdyrkelsen av avgudene. De hadde tidligere levd etter den hedenske hellenismens kalendermodell som ble styrt av ‘gudene på himmelen’, der hver planet ble tilbedt og sett på som en gud, og videre alle tider ble justert etter, både dager, måneder, årstider og år. Akkurat slik den gregorianske kalender vi har i dag. Alle navn på ukedagene våre, er for eksempel navngitt etter hedenske avguder, slik ‘Tir for Tirs dag’, ‘Tor med hammeren sin dag, Tors dag’, etc.
Når Paulus bruker uttrykket ‘verdens grunnkrefter’ referer han til dette ‘planet-gude-tilbedelses-kalender-system’. Det var dette systemet de fleste naboene til de troende i Kolossæ levde etter. Og når så disse som tidligere hadde levd i de samme ‘utskeielser’ som folk flest, ble de nå gjort narr av, av folk flest. Siden de ikke lenger fulgte deres hedenske livsstil. Derfor sier Paulus: "La derfor ingen dømme dere for…". Han sier ‘bry dere ikke om det, alle disse høytidene o.l. er å være del av Messias’ legeme’.
Videre snakkes det om mat og drikke i vers 16, og dette er i henhold til matforeskriftene i Torah (3 Mos 11). I Kol 2:21-22 snakkes det om mat etter menneskers bud og lærdommer som står i kontrast til Elohims bud og lærdommer. Paulus lærer de troende her å ikke følge slike nytteløse ting etter at de er kommet til tro på Messias Jeshua. Og han sier i vers 23 om verdens lærdommer og hedensk livsstil: "Slikt har nok ord for å være visdom med sin selvvalgte gudsdyrkelse, ydmykhet og mishandlig av legeme. Men de er ikke av noen verdi til å stå imot kjødets lyst." (Kol 2:23)
Hvorfor sier Paulus dette? Se Romerbrevet 8: "For kjødets sinnelag er fiendskap mot Elohim, for det bøyer seg ikke inn under Elohims Torah og har heller ikke evne til det. De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Elohim." (Rom 8:6-7)
Kolosserne hadde begynt å lære Tora-forskrifter og levde ikke lenger på hedensk vis. Og Paulus oppmuntrer dem og sier ‘hold Sabbaten, Høytidene og Nymånedager… dette er Messias legeme… ikke bry dere om de som dømmer dere og som lever på hedensk vis og etter menneskers bud og lærdommer med sin selvvalgte gudsdyrkelse… stå på for Messias, dere Kolosseere!’ Paulus sier også i Kol 2:8: "Se til at det ikke er noen som bedrar dere ved filosofi og tomt bedrag, etter menneskers overlevering, etter verdens grunnkrefter og ikke etter Messias." (Kol 2:8)
Paulus taler om det livet de før levde og setter dette opp i mot livet i Messias Jeshua, Kol 2:11-12. Og han sier i Kol 2:13 at de i sitt tidligere liv, når de levde på hedensk vis, etter disse filosofiene og menneskelige lærdommene, at de da var døde. Men at de nå etter å ha kommet til tro har avlagt kjødets syndelegemene ved å få omskårne hjerter i Messias. De hadde dødt bort fra dødens liv og gått over til livets liv i Messias.
"Og dere som var døde i deres overtredelser og var uomskårne på kjødet, dere har Han gjort levende sammen med Ham. Og Han har tilgitt dere overtredelsene." Skyldbrevet eller håndskrivet som så nevnes i de neste versene er referanse til en liste som har oppføring av alle overtredelsene. Men disse ble vasket bort i troen på Jeshua. Og at det var på grunn av disse syndene/overtredelsene at Jeshua døde på treet. Det er videre også en referanse til den overleverte talmud, babylonsk talmud, som kom fra fedrene, og som førte til at Toraen gang på gang ble overtrådt, siden dette system satte Elohims bud til sides.
Slik som Jeshua sier i Mark 7: "Han svarte med å si til dem: «Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg. Og forgjeves tilber de meg (JHVH), når de underviser menneskebud som om det var den rette lære (dette er referanse til ‘babylonsk talmud’). For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter - slik som vasking av øser og beger, og mange andre slike ting gjør dere. Han sa til dem: Altfor lettvint forkaster dere Guds bud, for at dere kan holde fast på deres egne forskrifter… Og dere setter Guds Ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere." (Mark 7:6-9, 13)
Det var den samme loven Paulus talte mot, og han ville at de ikke skulle følge loven deres. Han ville at de skulle følge JHVHs Lov. Det er dette vi ser i Kol 2:14. Disse forskriftene med sine menneskelige overleverte bud og forskrifter førte til at Guds Bud ble tilsidesatt. Jeg har en mistanke om at store deler av kristenheten gjør det samme, de setter Guds bud til side og opphever dem ved å erstatte med menneskelig lærdom som om det var en rett lære.
Det er det samme hedenske ‘avguds-kalender-hedensk-system’ det referes til i Gal 4:10, når Paulus sier, "Dere holder nøye rede på dager, måneder og årstider og år". Dette henger jo sammen med Gal 4:8-9 som handler om deres tidligere hedenske livsstil som lignes med å være død i overtredelser:
"Men den gang, da dere ikke kjente Elohim, trellet dere under dem som av natur slett ikke er guder (forbundet med vers 10 og hedensk kalender etter den planetariske-gude-kalender). Men nå, etter at dere har lært Elohim å kjenne, og enda mer, etter at dere er kjent av Elohim, hvordan kan dere da igjen (slik som den gang) vende dere til de svake og ynkelige grunnkreftene; vil dere på ny trelle under dem? Dere holder nøye rede på dager og måneder og årstider og år (dette var ikke etter Elohims kalender, men etter verdens grunnkrefter)."
Denne artikkelen er et svar til en artikkel av Olav Fjærli som argumenterer til forsvar for søndagen som hviledag for kristne. For å se sammenhengen i argumentasjonen, kan du lese hans artikkel på Bibelfellesskapet.net: Sabbat eller søndag?