PSYKOLOGISKE OG ETISKE FORSKJELLER PÅ VESTLIGE
OG MUSLIMSKE MENNESKERS OPPVEKST I VESTEN
Intervju fra TV-kanalen Sun News, transkribert og oversatt av Kris Guleng
I en bok jeg har utgitt forklarer jeg de psykologiske forskjeller på mennesker som har vokst opp i en muslimsk kultur og folk som har vokst opp i en vestlig kultur (men begge grupper oppvokst i vesten).
Min konklusjon er at det er fire hovedforskjeller:
1) Synet på sinne, aggresjon. I vestlig kultur føler vi generelt at sinne er en negativ følelse, at å vise sinne er en svakhet. Det viser mangel på kontroll og dårlig oppførsel, osv. Mens i muslimsk kultur er sinne og aggresjon sett på som noe som viser styrke og ansett som noe positivt.
2) Det andre punktet omhandler det vi kan kalle selvtillit og ære. Der vi i vesten ville mene at hvis man kan håndtere kritikk rolig og rasjonelt og uten aggresjon, så er det tegn på god selvtillit. Mens i muslimske kulturer, er folk oppdratt til å ha dette svært sårbare ego, fordi ”ære” kommer inn, som gjør dem veldig sårbar for kritikk. Vi ser igjen at det er motsatser her, folk blir ansett som sterke hvis de reagerer aggressivt på kritikk, og dette er forskjell på synet på identitet og ansvar for seg selv og egne reaksjoner.
3) Når det handler om selv-ansvar i psykologien, har vi et konsept som kalles det ‘ytre område for kontroll’ og det ‘indre området for kontroll’. Og dette kontrollområdet sier noe om folks erfaringer med hvordan deres liv blir avgjort og bestemt. Og vi i vesten er hovedsakelig opplært til å kjenne det indre kontrollområde, hvilket innebærer at vi ser våre liv styrt av måten vi tenker på, vår måte å håndtere våre følelser på, våre valg, våre handlinger.
I de muslimske kulturer er folk hovedsakelig opplært til å føle at deres liv er ledet av ytre faktorer, kanskje ytre autoriteter, religiøse eller kulturelle tradisjoner, Allah, og lignende ting. Det betyr at vi i vestlig kultur er vi i forhold til muslimsk kultur, veldig ansvarlige for oss selv og det vi gjør, og muslimer vil bli sett fra vår side som ganske uansvarlige, alltid anklage andre for deres problemer, osv.
4) Og til slutt den kulturelle identitet, at vi blir lært opp til å være åpne og tolerante, mens de blir lært opp til at de er bedre enn andre, og at andre er så forferdelige at de fortjener en masse smerte og lidelse etter døden, og gjerne i dette livet også. Så vi er oppvokst med å være tolerant, og de er oppvokst med å være intolerant.
Min konklusjon kommer etter å ha hatt mer enn hundre muslimer som klienter og den samme mengde ikke-muslimer som klienter. Dette gjelder ikke muslimer oppvokst i islamske land, men i vesten. Det jeg baserer mine konklusjoner på er undersøkelser fra fengsler i Danmark.
I England er det en overveldende mengde muslimer i fengslene, og så og si ingen sikher eller buddister. I Danmark i ungdomsfengsler, har 70% av de innsatte muslimsk bakgrunn, og de utgjør bare 5-10% av hele befolkningne i Danmark. Det er et enormt høyt tall. Psykologiske undersøkelser viser at selv om mange av de muslimske innsatte hadde forlatt sin muslimske tro, så hadde de fortsatt intakt dette kulturelle hatet mot homofile eller jøder, osv.
Er det noe løsning på dette? Jeg er redd for at det ikke er det, mange mennesker har forsøkt. Vi bruker milliarder av danske kroner i Danmark på integrerings-prosjekter, på kriminalitets-forebygging, sosiale prosjekter som etterstreber å føre immigrantene inn i arbeidsmarkedet og ut av en kriminell karriære. Men det virker ikke. Og jeg vet at det samme blir forsøkt over hele Europa, hvertfall i Vest-Europa er det masse problemer tilknyttet dette. Selv om de har høy utdanning og masse penger, så virker ikke noe av disse tingene.
Og jeg har funnet tre årsaker til dette:
1) Hvorfor skulle muslimske innvandrere ønske å integrere seg i våre samfunn og overta våre verdier? Hvorfor skulle de det, når de tenker at penger og mat og helsevesen, og alt annet av goder, er der for dem, selv om de ikke gjør det?
2) Langt på vei de fleste innvandrere får ganske enkelt ikke lov til å integreres i våre samfunn. Det kan ta en stund, syn på ytringsfrihet, synet på kvinners likeverdighet, toleranse mellom ulike religioner, osv. Men de blir truet og ofte straffet for sine nye synspunkter.
3) Og til sist, å integreres i våre samfunn er veldig vanskelig, lære våre språk, kjenne seg komfortabel med våre verdier. Det er ikke så lett, hvis du er oppdratt veldig annerledes og motsatt av mange sentrale områder i samfunnet.
