FORKLARING AV EKTESKAPSLOVEN I ROMERNE 7:6
Av Eddie Chumney, oversatt av Mati Jochanan
La oss lese Rom 7:6 ut av sammenhengen...
"Men nå er vi frigjort fra loven, siden vi er døde fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen" (Rom 7:6)
Paulus taler ikke om Toraen i sin helhet her, men om det dype innholdet i ekteskapet mellom JHVH og Hans Folk gjennom Jeshua Messias, paktens mellommann. Det er selve ekteskapsloven Paulus taler om, ikke Toraen i sin helhet. Dette er særs viktig å forstå.
Vi skal nå se på hva Paulus sier i Rom 7 ut fra den Bibel han underviste fra. Vi skal forstå slik Paulus forstod, utfra Hans innsikt og åpenbaring i Skriftene. La oss ta fatt...
Hvorfor måtte Jeshua dø?
For å forstå hvorfor og hvordan Jeshua døde på treet for å sone sin hustrus dom, er vi nødt til å lære den bibelske ekteskapsloven. Vi må lære å kjenne Toraens ekteskapslov. Vi må stille oss selv spørsmålet: Hvorfor måtte Jeshua dø på treet for å frelse sin utro kone?
Vi går først til 5Mos 24 der vi leser hovedordene; gifte seg med henne, urenhet, skilsmissebrev. Iflg. vers 2 kan hun da gå og finne seg en annen ektemann, og hvis han ikke avskyr henne og bli hans kone.
5Mos 24:1-4: ”Hvis en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
Hvis hun da, etter å ha forlatt huset hans, går bort og blir en annen manns hustru, og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til hustru, dør, da får ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin hustru, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for JHVHs åsyn, og du skal ikke føre synd over det landet JHVH din Elohim gir deg som arv.”
Hvis vi anvender dette i tråd med Luk 24:44: ”Så sa Han til dem: Dette er de ord som Jeg talte til dere da jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven og Profetene og Salmene.”
Her ser vi at ektemannen er Jeshua, huset er Israels land og bruden er Jakobs hus. Da Han førte bruden inn i det lovede land, til sitt hus, var hun utro og gikk etter andre guder i landet, og derfor sendte Han henne bort fra sitt hus til andre guders (nasjoners) hus (land). Nordriket ble tatt til fange av assyrerne (ca 720 f.Kr) og sørriket ble tatt til fange av babylonerne (ca 600 f.Kr frem til ødeleggelsen av Jerusalem i 586 f.Kr).
I 5Mos 24:2 står det mer korrekt oversatt: ”Når hun har forlatt hans hus, kan hun gå og bli en annen manns hustru. Men dersom også denne andre mannen misliker henne og gir henne skilsmissebrev, og deretter sender henne bort fra sitt hus...”
Etter at hun har forlatt hans hus, hva hender så? Leser vi i Skriften at JHVH sendte Jakobs hus bort? Da Israel ble ført ut i eksil, ble de da værende i landet til de som tok dem til fange for all tid? Hos de som opprinnelig tok dem til fangenskap? Nei, de gikk fra land til land, til det ene folkeslag etter det andre, til den ene gud og til den andre! Hvorfor ble de ikke værende? Jo, fordi Assyrerne mishandlet nordriket. Det samme var tilfellet med sørriket og babylonerne. Derfor, på grunn av at de ble behandlet slik, ble de sendt og forvist til andre land og nasjoner. De flakket omkring fra område til område.
La oss se mer på 5Mos 24:3-4: ”… og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til hustru, dør, da får ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin hustru, etter at hun er blitt gjort uren.”
Hverken Assyrerne eller Babylonerne tok vedvarende godt vare på dem. Den første ektemannen JHVH kunne heller ikke ta henne tilbake. Han kan jo ikke bryte sitt eget Ord, sin egen Tora. I vers 4 sies det at den første ektemannen ikke kan ta henne tilbake igjen etter å ha gitt henne skilsmissebrev og sendt henne bort. JHVH er den første ektemannen og konen er Jakobs hus, i forhold til ekteskapspakten som ble inngått ved Sinai-fjellet. Vi ser også i vers 4 utrykkene… ‘gjort uren’… ‘uren ved andre guder’. JHVH anklager ofte i Skriften sin kone for å gå etter andre guder som hverken kan se, gå eller puste.
La oss oppsummere 5Mos 24:1-4. Hvorfor måtte Jeshua dø på treet for å frelse sin brud?
1. Første ektemann → Skilsmisse
Andre ektemann → Skilsmisse (Vil ikke ha henne)
Kan ikke gifte seg på ny med sin første ektemann
2. Første ektemann → JHVH
Andre ektemann → Andre guder
Kan ikke bli JHVHs kone
”Det blir sagt: Om en mann sender sin hustru bort, og hun reiser fra ham og tilhører en annen mann, vil han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet bli kraftig vanhelliget? Men du har levd som en skjøge med mange elskere. Kan du da vende tilbake til meg, sier JHVH?.” (Jer 3:1)
Om en mann sender sin hustru bort og hun reiser fra ham og tilhører en annen mann, skal han da vende tilbake til henne igjen? Nei! Skal ikke det landet bli kraftig vanhelliget? Jo!
Videre i Jeremia fra vers 2-5, 14-18, og les gjerne hele Kapittel 4! ”Men… vend om til meg, sier JHVH”. Men hvordan? Det virker som om Elohim sier, ”Ser du? Forstår du hva jeg nå må gjøre?”
”Løft blikket mot de øde høydene og se: Hvor er det et sted der det ikke var noen som lå med deg? Ved veiene satte du deg til rette for dem, som en araber i ødemarken. Du har vanhelliget landet med ditt horeliv og din ondskap. Derfor ble regnskurene holdt tilbake, og det kom ikke noe senregn. Du hadde pannen til en horkvinne. Du nekter å skamme deg. Har du ikke nettopp i denne tiden ropt til meg: ‘Min Far, Du er min ungdoms venn? Vil Han være vred for evig, vil Han holde fast på vreden for alltid?’ Se, du har talt og gjort alt det onde du var i stand til å gjøre.”
Men… ”Vend tilbake, dere frafalne barn! sier JHVH. For Jeg er deres ektemann. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og Jeg vil føre dere til Sion. Jeg skal gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal være hyrder for dere med kunnskap og forstand. Når dere er blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier JHVH, skal det skje: De skal ikke mer si: ‘JHVHs paktsark.’
Tanken på den skal ikke lenger komme opp i hjertet, og de skal ikke huske på den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget mer. På den tiden skal de kalle Jerusalem JHVHs trone, og alle folkeslagene skal samle seg framfor den, til JHVHs navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt harde og onde hjerte. I de dager skal Judas hus vandre sammen med Israels hus, og de skal sammen komme ut fra landet i nord til landet som jeg gav som en arv til deres fedre.”
”Vend om, dere frafalne barn, og jeg skal lege deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er JHVH, vår Elohim.”
Spørsmålet ser ut til å være: Ser du hva du har gjort og hva som er skjedd? Vet du hva jeg nå er nødt til å gjøre?
Hvordan kan Han ta henne tilbake uten å bryte sin egen Tora? Den eneste måten det kan gjøres på, uten å bryte Toraen, - ekteskapsloven, er å dø en stedfortredende død for sin kone, det å ta bort hennes synder slik at hun blir som en jomfru. Det er den eneste måten, og slik kan hun bli fri fra den ekteskapsloven som bandt henne til ektemannen. Det er dette Paulus taler om i Rom 7, og som vi nå skal se på.
Den eneste måten Jeshua kan frelse sin utro kone (som gikk etter andre guder og ble ført i eksil (skilsmisse)) er ved å dø og sone deres overtredelser (av ekteskapet... det som førte til at pakten eller ekteskapet ble brutt). Det er den eneste vei.
Ektemannens død frigjør kvinnen fra ekteskapsloven i Toraen.
Paulus var en lovlærd og en Jeshua-troende fariseer, Han underviste derfor fra Torahen.
”Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler jo til dem som kjenner loven (Toraens ektepakt) -, at loven (Toraens ektepakt) har herredømme over et menneske den tiden det lever? Den kvinnen som har en ektemann er ved ektepakten (gresk: ‘nomah’) bundet til sin ektemann så lenge han lever. Men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven (ektepakten) som bandt henne til ektemannen." (Rom 7:1-2)
Med andre ord er hun fri til å gifte seg med en ‘annen mann’, dette om den første ektemannen dør. I de fleste oversettelser brukes bare ordet ‘loven’ her, men ut i fra konteksten ser vi at det snakkes om den lov som har med ekteskapet å gjøre. Det snakkes ikke om Toraen i sin helhet, men bare om ekteskapsloven.
Mange mistolker Rom 7, enten bevisst eller ubevisst, og oftest av ren uvitenhet og blindhet, og konkluderer med at vi er frigjort fra loven, dvs. frigjort fra hele Torahen, og ikke ‘bundet’ av den lenger. Men dette er ikke riktig! Det er bare ved å ikke kjenne Toraen at en kan komme frem til slike konklusjoner, og fordi en ikke leser kontekst. Vi må huske at Paulus direkte snakker om 5Mos 24 og skilsmisseloven og paktsbruddet (Jer 31:31-34).
Paulus begynner med å si i Rom 7:1 at han snakker til slike som kjenner Toraen, og med det mener han loven og dens lære om ekteskap og skilsmisse. Og dette kan bare ses ved å se konteksten (Rom 7:1-6). Det snakkes ikke om Toraen i sin helhet, men om ekteskapsloven og ektepakter. Ekteskapspakten ble brutt, men gjenopprettet ved Messias’ død og oppstandelse. Selvsagt skal vi holde Torahen og rette oss etter den, husk hva Jeshua sier i Matteus kapittel 5 og 7! La oss se på hva Paulus virkelig sier her. Dette er særs viktig.
”Hvis hun da gifter seg med en annen mann (holder seg til andre guder) mens hennes ektemann lever (Messias enda ikke død på treet), skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes ektemann dør (Messias død på treet), er hun fri fra ekteskapsloven (ekteskapsloven som kaller henne horkvinne på grunn av hor), slik at hun ikke er en horkvinne selv om hun har giftet seg med en annen mann (Messias oppstått fra de døde).” (Rom 7:3)
”På samme måte, mine brødre, døde også dere bort fra loven (ektepakten og ikke Toraen… dette er ekteskapspakten ved Sinai som ble brutt på grunn av hor) ved Messias’ legeme, for at dere skal tilhøre en annen (giftes med en annen), Ham som ble oppreist fra de døde (Jeshua), for at vi skal bære frukt for Elohim.” (Rom 7:4)
"For da vi levde etter kjødet, virket de syndige lystene (lovløshet), de som ble vekket ved loven i våre lemmer, slik at vi bar frukt for døden. Men nå er vi frigjort fra loven, siden vi er døde fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nye vesen (Toraens ånd) og ikke i bokstavens gamle vesen (Toraens bokstav)." (Rom 7:5-6)
Paulus snakker her om syndens lov som førte til at ekteskapsloven ble brutt. Sammenlign Rom 7:5-6 med Rom 7:23, 25. Han forklarer rett og slett at vi brøt ekteskapsloven på grunn av syndens lov som er i våre lemmer, pga. vårt kjød og våre syndige lyster. ‘vekket ved loven, i våre lemmer’... ordet loven her er ikke Toraen! Toraen fører ikke til at vi ønsker å gjøre etter de syndige lyster. Det er syndens lov i våre lemmer som forfører oss til å bryte budene i Toraen. Derfor skal vi ikke vandre etter syndenaturen (dette forklarer Paulus videre i Rom 8). Toraen lærer oss altså at vi ikke skal gjøre etter våre syndige lyster. Videre sier Paulus:
"Hva skal vi si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære." (Rom 7:7)
Vi ser i vers 7 at Paulus sier klart at loven, som er Toraen, ikke er synd, men at Toraen viser hva synd er. Paulus sier at Toraen viser oss hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Om ikke loven hadde sagt, ‘Du skal ikke begjære’, hadde ikke Paulus kjent til det. Det samme gjelder oss. Vi lærer hva som er rett og galt ut fra det Toraen sier.
Vi må skjønne at Paulus snakker om ekteskapsloven, ikke at vi er frigjort fra hele Toraen. Vi må se på hele sammenhengen og sjekke de vers i Torah Paulus referer til, ellers blir det vanskelig. Vi er fri fra den første ekteskapspakten fordi den ble brutt på grunn av synd. Nå gjelder et nytt, gjenopprettet ekteskap som er den gjenopprettede pakt i Messias Jeshua. Den første pakten ble brutt og ødelagt, og bokstaven slo i hjel (den juridiske, lovdømmende del av Tora).
Men pakten er gjenopprettet og står fortsatt ved lag i Messias Jeshua, og Ånden gjør levende. Det er dette Paulus tydelig taler om. Han snakker altså om ekteskapsloven i overensstemmelse med Tora, og at det slik også er et ekteskap mellom JHVH og oss. Ekteskapslovene og reglene for ekteskap gjelder fortsatt, men det gamle ekteskapet mellom JHVH og oss er opphevet og borte fordi vi brøt det første ekteskapet på grunn av hor, men er gjenopprettet i Jeshua Messias (Jer 31:31-34, Luk 1:33-34, Matt 26:26-30, Hebr 8:8 og ned, Ef 2 og 5 og hele Hebreerbrevet).
"Se, dager kommer, sier JHVH, da jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke slik som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt min pakt, selv om jeg var deres ektemann, sier JHVH." (Jer 31:31-32)
Messias’ død medfører at han er fri til å ‘kjøpe tilbake’ sin brud (som ble var skilt fra)
Her (Romerne 7) forklarer Paulus Toraens ekteskapsregler. Deretter sammenligner han dette med forholdet mellom Jeshua og hans brud som er nasjonen Israel, Jakobs hus. (Rom 7:4).
Fordi mange ikke har forstått at det er et ekteskapelig forhold mellom JHVH og Israel, har Rom 7 blitt tolket til at hele Toraen er forkastet og ugyldiggjort. Men Paulus taler her kun om ekteskapsloven og det ekteskapelige forholdet mellom Messias og menigheten, og ikke at vi er løst fra Toraen! Ja, det er mange som ut fra dette har sagt og lært at vi er døde fra Toraen og at vi ikke skal følge Toraen lengre. Og vi kan jo bare forestille oss hvilket horehus en menighet ville vært om de ikke fulgte Toraen lengre!
Hvis vi leser Rom 6 i sammenheng med Rom 7 ser vi at Rom 6 (‘ikke under lov’) også har med dette å gjøre, det henger sammen! Paulus sier aldeles ikke at vi er løst fra Toraen. Vi er løst fra lovens forbannelse (Gal 3:13), men ikke Toraen eller loven. Jeshua sier selv at han ikke vil ta imot dem som driver med lovløshet (bryter Toraen), dem som lærer at vi er løst fra Toraen.
Matt 7:23: ”Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet (Torah-løshet)!”
Det er trist at mange forvrenger det Paulus sier ‘til sin egen undergang’, og spesielt slike som burde visst bedre. Men det er nok et faktum det Peter sier angående det Paulus skriver.
2 Pet 3:16: ”I alle brevene sine taler han også om disse ting. I disse brevene er det noen ting som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene (GT/Tanack: Moses og profetene), til sin egen undergang.”
Paulus snakker også om dette ‘ekteskapet mellom Messias og menigheten’ i Ef. 5.
Tilbake til Rom 7:1-4. Paulus sier at Tora-ekteskapsloven gir konen rett til å gifte seg på ny om mannen dør - fordi hun da er løst fra Toraens ekteskapslov. Ektepakten bandt henne til ektemannen så lenge denne loven var virksom. Så lenge ektemannen lever er ekteskapsloven virksom, sier Paulus. Det er ekteskapsloven hun er løst fra, den første ekteskapsloven (som ble brutt og dermed opphevet), men ikke Moseloven i sin helhet. Han sier at de ekteskapelige lovene som bandt hustruen til mannen ikke lenger er virksomme etter ektemannens død.
(Mange steder i Apostlenes skrifter når ordet ‘loven’ brukes, handler det enkelte ganger om spesifikke lover i Toraen, og ikke hele Toraen i sin helhet. En må studere sammenhengen for å finne ut hva det snakkes om, og ikke ta noe ut av sammenhengen for raskt. En må ta seg tid og ikke ta for lett på Ordet. Og andre ganger igjen snakkes det om den muntlige lov som kom fra fedrene, og ikke den skrevne Toraen. Andre ganger igjen snakkes det om Toraen.
Paulus kan umulig lære at vi ikke skal følge instruksjonene i Toraen, siden dette er veien vi skal vandre for å leve et rettferdig og hellig liv for vår JHVH Elohim. Og JHVH sendte ikke sin egen sønn Jeshua Messias for at vi skulle vandre i lovløshet, men for at vi skulle vandre i lov-trofasthet... slik at vi ikke gjør etter hedningenes gjerninger og etter denne verdens visdom.
Det er selve teksten i kontekst som forklarer. Skrift forklarer skrift. Det er tekstens sammenheng som forteller oss hvilken type ‘lov’ det snakkes om i Bibelen; om det snakkes om en spesiell lov i Toraen, om det snakkes om hele Toraen, om det snakkes om den muntlige lov eller den skrevne lov, om det snakkes om menneskelige lover og regler osv. Ordet ‘lov’ på gresk brukes i mange forskjellige sammenhenger og ut fra konteksten blir det ofte tydeligere hvilken lov det snakkes om. Les skriftstedene sammenhengende!
Vi må forstå at da Jeshua stod opp fra de døde, da stod Han opp som en ‘ny mann’. Den eneste måten en kan være i et ekteskapforhold med Ham på er gjennom Hans blod, Lammets blod. Dette er det blod som Jeshua personlig gikk inn i det aller helligste med. Han stenket det på Paktsarkens lokk i det himmelske Tempel en gang for alle, og slik er Han også Yppersteprest for oss i det himmelske sammen med hele Israels folk. Han betalte en høy pris for sin Brud.
Og ved å angre synden… ved omvendelse, får vi del i pakten JHVH opprettet med Israel – men vi må bekjenne våre synder og angre det onde slik at vi ikke lenger gjør etter den onde natur. Vi må med andre ord følge ham som er Sannheten, Veien og Livet. At han er Sannheten, Veien og Livet betyr at han er den levende Toraen. Han er det devende Elohims Ord. Velger vi Jeshua ved å ta imot Ham og følge Ham, da har vi Livet, Rettferdiggjørelsen og Frelsen! Og et slikt liv fører til lov-trofasthet i motsetning til lovløshet.
Vi må angre og bekjenne vår synd, Jes 1:18: ”Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier JHVH: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull.”
‘Skarlagen’ er bilde på en skjøge og ‘hvit som snø’ er bilde på en jomfru
Fra skjøge (Sinai-fjellet) til jomfru (Sion-fjellet)
Dersom vi vil være sammen med Messias må vi omvende oss fra ugudelighet og lovløshet. Vi ønsker å være som jomfruer. Vi vil være rene og hvite. Vi vil glede vår brudgom. Vi trenger død over vår syndige natur og lære hva et hellig liv er ut fra Tora. Jeshua sa: "Om dere ikke tror Moses eller profetene kan dere ikke tro på meg". Vi trenger død over vår tidligere ferd og tidligere veier.
Vi ser at ekteskapet ble gjenopprettet gjennom den salvede Jeshua som JHVH utsendte. Med andre ord har vi en fornyet og bedre ekteskapspakt som ikke lenger er brutt gjennom Jeshua den salvede. Dette er JHVHs verk alene. Den foreldede ekteskapspakten ble tilsmusset ved at vi drev hor og var utro. Nå gjelder en ny ekteskapspakt som er som den første, men uten brudd.
Den nye er fullkommengjort i Messias i det Han tok bort forbannelsen. I den fornyede (gjenopprettede) pakten gjelder giftemålet mellom den gjenoppståtte salvede Jeshua og den gjenoppståtte brud som er Israel. Den gjenopp-ståtte brud har forlatt sin onde natur og lever for å glede sin ektemann som er Jeshua vår frelser.
Den eneste måten vi kan glede Jeshua på er ved å ha Den Hellige Ånd boende i oss, som gir oss kraft til å produsere åndens frukt (Gal 5) og slik leve et liv som er til behag for JHVH som elsker oss så høyt.
Da Jeshua døde på treet la han ned sitt liv for å frelse sin utro kone. Hun som han giftet seg med ved Sinai-fjellet. Hun som ga sin ed på å holde hans lover, men som ikke holdt dem. I Apg 7:53 anklager Stefanus de ulydige på samme vis som Jeshua anklaget slike i Joh 5:46-47. I stedet for å være trofast og holde hans bud gikk hun bort og tilba andre guder.
I stedet for å se henne dø etter Toraens bokstav (som gir dødsstraff etter lov-dommen for hor (det er synd som er til døden, og synd som ikke er til døden)) valgte Jeshua å vise overmåte nåde og trofasthet ved å gi sitt eget blod på treet til soning for hennes synder i tråd med hva JHVH hadde befalt ham. Da han gjorde dette frikjøpte han sin utro kone. Og slik viste han henne hvor høyt elsket hun var, ja, ikke bare for henne, men for hele verden! Det er dette Paulus snakker om i Rom 7.
Jeshua vil tilbringe tiden med sin frikjøpte brud under og i den messianske tidsalder. Da vil hun fra denne tiden av tilbringe evigheten sammen med ham i det himmelske Jerusalem.
Den utro konen (ved Sinai) døde også på grunn av synd
Når den utro konen omvender seg, vil hun også erfare en død fra sin tidligere ferd. Slik dør hun og blir til et nytt, gjenfødt menneske. Dette beskrives i bl.a. Rom 6:23: ”For syndens lønn er døden, men Elohims gave er evig liv i Messias Jeshua, vår mester." Og "Slik skal også dere regne dere som døde fra synden."
Den omvendte og forsonede bruden lever for Messias og følger Hans Tora (Sion-fjellet). Den utro konen omvendte seg ikke og hun levde ikke for Messias fordi hun ikke fulgte Toraen (Sinai-fjellet).
Rom 6:11: ”Slik skal også dere regne dere som døde fra synden, men levende for Elohim i Messias Jeshua, vår mester. La derfor ikke synden ha herredømme i deres dødelige legeme, så dere skulle lyde den i dens lyster.”
En gjenoppstått brud gifter seg med en gjenoppstått Mann (Messias) på Sion-fjellet. Jer 3:14: ”Vend tilbake, dere frafalne barn!, sier JHVH. For jeg er deres ektemann. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.” Det er på Sion brudgommen og bruden gifter seg med hverandre. Sion er Jerusalem, og Jerusalem betyr fred.
Den nye pakt er Toraen skrevet i våre hjerter
I den nye pakt har vi Toraen i hjertet fordi vi har fått Den Hellige Ånd som er JHVHs Ånd, slik at vi kan gjøre etter Toraen, som er hans vilje. Vi skal ikke være en utro og opprørsk kone med et steinhjerte. Til syvende og sist skal den gjenoppståtte brud og brudgom leve sammen for all tid, i all evighet. Det skal aldri ta slutt:
”Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Elohims stad, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler, til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til Elohim, alles dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jeshua, mellommannen for den nye pakt, og til renselsens blod som taler bedre enn Abels blod.” (Hebr 12:22)
Men dere er kommet til Sion-fjellet og til den levende Elohims stad, det himmelske Jerusalem.
“Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru. Og i ånden førte han meg av sted til et stort og høyt fjell, og viste meg den store Staden, Det hellige Jerusalem, som stiger ned fra himmelen fra Elohim.” (Åp 21:9-10)
La oss ta et vers og sitere det ut av sammenhengen i Rom 7. Da ser det ut som om Paulus sier at vi er ‘frigjort fra loven’. Mange bruker dette verset som bevis på at vi er frigjort fra Toraen eller Moseloven.
Men er det dette Paulus sier? Om vi tar Rom 7:6 ut av sammenhengen da ser det slik ut.
