FEM MYTER OM MIDTØSTEN, del 2
Av Dr. Richard Booker, oversatt av Kris Guleng.
Dette er andre del av en serie om fem myter om Midtøsten.
De to siste er:
4. Myten om Al Quds (Jerusalem)
5. Myten om Yasser Arafat
4. MYTEN OM AL QUDS (JERUSALEM)
I Bibelen skriver profeten Sakarja om tiden da Gud ville samle alle nasjonene til kamp mot Jerusalem. Han sa: "Se, Jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (Sakarja 12.2-3). "På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem." (Sakarja 12.9)
Vi ser denne kampen utfolde seg like for våre øyne med israelerne og araberne i frontlinjen av slaget. Men i henhold til Bibelen og begivenheter som finner sted, vil også nasjonene melde seg med i kampen. For denne sakens skyld ønsker vi å se på kampen i lys av de historiske påberopelser islam har på tempelberget som det ‘tredje helligste stedet’ i islam. Det arabiske ordet for Jerusalem som du ofte hører i media er ‘Al Quds’. La oss ta en titt på ‘Myten om Al Quds’.
Jerusalem i Bibelen og i Koranen
Du kan si hvor viktig en person, et sted eller en ting er for mennesker ut fra hvor ofte de snakker om den personen, stedet eller tingen. Vi snakker mest om hva vi elsker og verdsetter. Siden mennesker snakker mest om det som er mest kjærkomment for dem, skulle det være mulig å få et godt inntrykk av hvor viktig Jerusalem er for jøder og arabere ved å lese deres hellige bøker, Bibelen for jødene og Koranen for arabermuslimene.
Vi oppdager at Jerusalme er nevnt over 800 ganger i Bibelen. Der er 657 referanser i Tanakh (den Hebraisk Bibel eller Det Gamle Testamentet) og 154 referanser i Det Nye Testamentet. Likevel er ikke Jerusalem nevnt en eneste gang i Koranen. Og det er ingen grunn til at den skulle det, fordi Mohammed aldri reiste til Jerusalem. I Mohammeds livstid var Jerusalem utenfor rekkevidden av islams verden.
Dette skulle gjøre det klart at historisk sett er Jerusalem svært viktig for jøder, men har hatt liten eller ingen betydning for muslimer, før inntil nylig. I tillegg til det, trofaste jøder ber med ansiktet vendt mot Jerusalem mens muslimer ber vendt mot Mekka. Jøder gjør pilegrimsreiser til Jerusalem og muslimer gjøre pilegrimsreiser til Mekka.
Tempelhøyden ble en del av Islam lenge etter Muhammeds tid. Og dette var av politiske grunner fremstått på bakgrunn av islams militære ekspansjon. Det hadde ingenting å gjøre med religiøse hensikter. Og likevel har muslimer bare virket interessert i Jerusalem og tempelhøyden når jødene kontrollere dem. Så hvordan kan det ha seg at tempelhøyden har blitt det ‘tredje helligeste stedet’ i islam?
Muhammeds natteflyvning
Koranen påstår i sure 17:1: "Ære være ham som gjorde slik at hans tjener (Muhammed) fløy om natten fra den hellige moské til den fjerneste moské lengst borte." Alle er enig i at den hellige moske er i Mekka. Det er en den fjerneste moské lengst borte som har vært gjenstand for uklarhet.
Det tidligste synet var at den fjerneste moske refererte til Medina. Det var ikke før i det syvende århundre at noen islamske ledere identifiserte den med Jerusalem. Legenden er at Muhammed, enten bokstavelig eller i en drøm/visjon, gjorde en reise til himmelen fra Mekka med et stopp i Jerusalem. Dette forteller oss at det er ingen direkte flyturer fra Mekka til himmelen. Du kan bare komme dit gjennom Jerusalem.
Muhammeds andre kone, Ayesha, sa at den kvelden Muhammed angivelig gjorde sin natteflyvning, sov han dypt ved hennes side. I lys av hennes vitnesbyrd, har Muhammeds natteflyvning blitt presentert som en drøm eller visjon i stedet for en bokstavelig hendelse, selv om der fremdeles er de som velger å ikke bli forvirret av fakta og presenterer Muhammeds flyvning som en bokstavelig begivenhet.
Historien er Muhammed fløy nordover på sin hest Burak, som hadde to vinger og et menneskeansikt. Etter et stopp på Sinaifjellet landet de ved stedet for moskéen i Jerusalem. På dette tidspunkt senket himmelen en stige ned for å bære Muhammed til den syvende himmel der han møtte Abraham, Isak, Josef, Moses, og Jesus og mottok deres velsignelse til å bli Guds siste profet. Deretter vendte Muhammed tilbake via stigen til Jerusalem hvorfra Burak fløy ham til Mekka. Muslimer peker på fotavtrykket som Burak la igjen da Muhammed hoppet opp på ryggen hans for tilbaketuren til Mekka.
Nå har alle religioner, inkludert min egen, sine legender. Jeg er sikkert ikke rett person til å dømme dem. Men problemet med denne er at Muhammed døde årtier før en moske ble bygget på tempelberget. Så Jerusalem og tempelhøyden kan ikke på noen måte være åstedet for den fjerneste moské lengst borte nevnt i Koranen.
Muhammed døde i 632, seks år før Jerusalem falt til arabere under Kalif Omar i 638. Klippedomen ble ikke bygget før i 692, hvilket var seksti år etter Muhammeds død. Al-Aqsa moskéen ble ikke bygget før i 712, hvilket er åtte år etter Muhammeds død.
Moskéen på tempelhøyden
Kalif Omar beseiret de byzantinske kristne i 636 ved slaget ved elven Yarmuk. Jerusalem overga seg til ham i 638. Inntil dette tidspunkt hadde Jerusalem vært utenfor islams verden. Kalif Omar bygget et lite bønnehus nær klippen ved stedet for det ødelagte jødiske templet. Hensikten var å vise at islam hadde erstattet jødedommen og kristendommen som den siste himmelske åpenbaring.
Senere bygget Umayyad kaliffen Abd al-Malik, som hadde sin hovedstad i Damaskus, klippedomen på samme sted. Tyve år senere bygget hans sønn, kalif al-Walid, Al-Aqsa moskéen. Aqsa er arabisk for fjernest eller lengst borte. For på en måte å skape et legitimt krav for islam over tempelhøyden, har denne moskéen blitt identifisert som den eneste omtalt i Koranen.
Historikere forteller oss at Abd Al-Malik bygget klippedomen på stedet for å:
1) knytte seg selv som en etterkommer etter kong Salomo,
2) for å bestride Jesu uttalelse om at templet ville bli ødelagt (Matt. 24, Lukas 21),
3) for å rivalisere mot spektakulære kirkeplasser som den hellige gravkirken,
-
4)for å oppmuntre muslimske tilbedere i hans område til å foreta pilgrimsreiser til klippedomen heller enn å gjøre pilgrimsreise utenfor hans territorium til hans rivalkaliff i Mekka.
Abd al-Malik var ivrig etter å understreke uavhengigheten og den nye religionens triumf over kristendommen både militært og ideologisk. Han satte en lang arabisk inskripsjon på klippedomen som fordømte kristne. Den inneholder mange vers fra Koranen, men ikke det om Muhammeds natteflyvning. Han ville da sikkert ha inkludert det verset hvis han trodde det refererte til tempelhøydemoskéen.
Mens Abd al-Malik var klar over at han bygget klippedomen på toppen av det stedet hvor salomos tempel sto, så nekter dagens islamske ledere for at det overhode var noe jødisk tempel på fjellet.
Muhammed og jødene
I de tidligere tider innen islam verdsatte Muhammed jødene høyt og prøvde sågar å bli deres venn. Merkelig nok tenkte han at jødene var Guds utvalgte folk og at Gud hadde lovet dem Landet. Koranen sier "Å, Israels barn! Husk ... at jeg opphøyde deg over alle folk." (Sura II, v 2:47).
Koranen innbefatter også følgende utsagn fra Moses til hebreerne "Husk, mitt folk, de goder som Allah ga deg. Han oppreiste profetene blant dere, ga dere konger, og har gitt deg det som han har gitt til ingen annen nasjon (Landet). Kom inn i det, mitt folk, til det hellige landet som Allah har bestemt for dere..." (Sura V, The Table Spread, vv 20-21). Dette er visselig ikke politisk korrekte uttalelser i dag.
Da Muhammed ble tvunget til å flykte fra Mekka, dro han til Yathrib, senere gitt navnet Medina. Yathrib ble grunnlagt av jøder og befolket av jøder så vel som arabere. Han søkte å vinne jødene over til sin nye religion ved å proklamere at muslimer skulle vende ansiktet mot Jerusalem når de ba. Men da jødene nektet å anerkjenne Muhammed som profet, vendte han seg imot dem og slaktet alle han kunne. Så gjorde han en helomvendig og proklamerte at muslimer skulle vende ansiktet mot Mekka og be. Arabere og jøder har vært i konflikt helt siden dette.
Til tross for arabisk propaganda om det motsatte, så er ikke tempelhøyden hellig for islam. Tempelhøyden er islams fokus bare så lenge det ikke er under muslimsk kontroll. Jordan kontrollerte Øst-Jerusalem og tempelhøyden fra 1948-1967. I løpet av den tiden var det ingen araber som syntes det var nødvendig å komme og be i moskéen. Det var bare i 1967, da jødene frigjorde tempelhøyden fra arabisk kontroll at det ble det ‘tredje helligeste stedet i islam’.
5. MYTEN OM YASSER ARAFAT
En av de største myter er myten om Yasser Arafat. For å forstå Yasser Arafats bedrag må vi se kort på situasjonen i før-Israelsk Palestina i den britiske mandatperioden. Moralen i denne historien er at de som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den.
Ved slutten av den første verdenskrig ble det til England gitt mandatet å administrere Palestina. Den britiske regjering oppnevnte Sir Herbert Samuel, en britisk jøde, som høykommisær for Palestina. Sir Herbert Samuel ankom i Palestina 1. juli 1920. Desverre forteller historien oss at Sir Herbert var en svak administrator som var altfor rede til å kompromissere vedr. det han trodde var for fredens sak.
Kanskje fordi han var en jøde, og ikke ønsket å virke partisk, beroliget Sir Herbert den ekstremistiske, nasjonalistiske arabiske minoritet ledet av en voldelig fanatiker kalt Haj Amin al-Husseini. Husseini kom fra en prominent arabisk palestinsk familie som var brennende anti-zionister. Britene hadde tidligere satt Husseini i fengsel for å sette i gang et arabisk angrep mot jøder som ba ved Vestmuren.
En krise som ville hatt varige konsekvenser, inntraff i 1921 da den eksisterende arabiske mufti (religiøs leder) døde. Takket være inflytelsen fra anti-sionistiske britiske embedsmenn i hans stab, løslot Sir Herbert Husseini fra fengsel og oppnevnte ham til ny mufti, sågar hevet ham til tittelen Stormufti. Han ble arabernes religiøse og politiske leder. Husseini var bare midt i tyveårene på denne tiden, men han hadde allerede en en historie med vold mot jøder.
Husseini var den første som foreslo militant, arabisk palestinsk nasjonalisme. Han var en alt-eller-ingenting terrorist som var fast bestemt på å drive ut eller ødelegge jødene eller bli ødelagt selv, uansett hvor mange liv som gikk tapt underveis. Straks han fikk makten begynte han en kampanje av terror og skremsler imot enhver som sto imot hans styre eller politikk. Han drepte ikke bare jøder, men også arabere som ikke støttet hans voldskampanje. Husseini var ikke villig til å forhandle eller gjøre noen form for kompromiss for fredens sak.
Enda en gang vender vi oss til Winston Churchill som forsøkte å snakke fornuft med araberne med den Vestlige forståelse av å ‘gi og ta’ slik at alle parter kunne ha i det minste noen av sine krav tilfredsstilt. Churchill la merke til at araberne nektet å forhandle, men kom til ‘fredssamtaler’ med den forstilling at de kunne gi ingenting mens de forventet at den andre siden skulle gjøre store innrømmelser uten noen garantier for at innrømmelsene ville lede til fred. Han var forbløffet over at araberne var uvillig til å gi selv 1% for å få 99%. De hadde ingen forståelse for andres krav og behov, bare deres egne.
Mange moderate arabere flyktet fra Palestina av frykt for Husseini. Han høynet innsatsen på den arabisk-jødiske konflikten og tok kontrollen bort fra de mer moderate arabere som ønsket å leve i fred med jødene. Hovedsakelig på grunn av ham ble forsøk på å etablere fredfulle relasjoner mellom arabere og jøder avsluttet. Han slynget den arabiske verden inn i en politisk og religiøs "jihad" mot det jødiske folk som satte kursen for den arabisk-Israelske konflikten i Midtøsten.
Husseini satte i gang blodige opptøyer mot jødene i 1920-21 og igjen i 1929. I 1929 kokte Husseini sammen en historie om at jødene som ba ved Vestmuren holdt på å overta Al-Aqsa Moskéen. Høres det kjent ut? Han massakrerte jødene ved muren. Dette utløste en oppstand bland arabere i Hebron. På sabbaten 24. august myrdet arabere 67 jødiske menn, kvinner og barn i Hebron og ødela synagogene. Denne voldshandlingen bragte en ende for jødisk tilstedeværelse som hadde vært der i tusener av år.
Han så Hitlers ‘Endelige løsning på det jødiske problem’ som svaret på hans eget ønske om å fjerne jødisk tilstedeværelse i Palestina. Husseini importerte Nazi innflytelse til Palestina og Mussolini og ledet en revolt mot britene i 1936-1939. Han ble tvunget til å flykte til Irak der han samarbeidet med nazistene i et mislykket kuppforsøk mot britene. Så flyktet han til Tyskland i november 1941 og ble ønsket velkommen med åpne armer av Hitler selv.
Husseini var kjent som ‘Den Arabiske Führer’. Han brukte sitt program på Radio Berlin til å formane araberne i Midtøsten til å myrde jødene i en hellig krig som tilfredsstilte Allah. Samtidig som han oppildnet nazistene ivrig til å fullføre deres ‘Endelige løsning på det jødiske problem’. Ved et tilfelle hørte han at Adolf Eichman hadde til hensikt å bytte tusener av jødeiske barn imot tyske POW. Hans protest tvang Eichman til å kansellere byttingen, hvilket resulterte i at barna ble sendt til dødsleire i Polen.
Ved et annet tilfelle, reiste Husseini til Bosnia der han rekrutterte bosniske muslimer for SS. De slaktet 90% av Bosnias jøder. Den eneste betingelse Husseini satte for å assistere nazistene var at etter de hadde vunnet kriget, så skulle de myrde alle jødene i Palestina. Etter krigens slutt flyktet Husseini til Kairo der han fikk en velkomst verdig en helt.
I løpet av krigen ble arabiske nazipartier grunnlagt gjennom hele Midtøsten. Den mest innflytelsesrike var ‘Unge Egypt’ som ble etablert i 1933. Unge Egypt imiterte nazistpartiet i deres ideologi, slagord, prosesjoner og antisemittiske handlinger. Da krigen var over, ledet et medlem av Unge Egypt, kalt Gamal Abdul Nasser, kuppet i 1952 som overstyrtet den egyptiske regjering. Han gjorde Egypt til en trygg havn for nazi krigsforbrytere og, i 1964, etablerte han Den Palestinske Frihetsorganisasjon (PLO). Etterhvert ble lederskapet i PLO overtatt av en mann som het Rahman Abdul Rauf al-Qudwa al-Husseini.
Al-Husseini var nevø og stor beundrer av Onkel Haj Amin al-Husseini. Han ble født i Kairo i 1929 og vokste opp på Gazastripen. Hans mor, Hamida, var kusine til Stormufien. På grunn av intern arabisk strid ble hans far Abdul Rauf al-Qudwa tvunget til å flykte fra Gaza der familien tok tilflukt i Egypt.
Al-Husseinis fetter er Faisal al-Husseini som er barnebarn av Haj Amin al-Husseini og PLO-representanten i Jerusalem som har beordret angrep på jøder som ber ved Vestmuren. Da Rahman Abdul Rauf al-Qudwa al-Husseini skulle innskrives på universitetet i Kairo i 1951 bestemte han seg for å skjule sin sanne identitet og registrerte seg under navnet ‘Yasser Arafat’.
Ja, Onkel Haj, den arabiske Führer i egen høye person, videreførte sin arv av hat mot jøder til sin nevø Yasser Arafat som har videreført den samme arv av hat til den neste generasjon av unge arabere. Gjennom PLO forsøker han å fullføre det arabiske nazimålet som er å tilintetgjøre jødene fra Landet. Ikke desto mindre, som sin beryktede onkel, vil Yasser Arafat mislykkes, og etter at han har forsvunnet fra scenen, vil det israelske flagget fremdeles flagre høyt over Jerusalem, Israels evige udelelige hovedstaden.
Kilde:
Sound of the Trumpet, Institute for Hebraic-Christian Studies:
