FEIL FREMSTILLING AV PAULUS
Av Kris Guleng
Paulus var ikke 'kristen', han var hebraisk jøde; rabbi Shaul var hans hebraiske navn. Han var rabbi fordi han var teologisk høyt skolert fariséer, en av flere religiøse grener innenfor jødedommen. Han fikk sin opplæring under den anerkjente rabbi Gamaliel, og lærte Torahen utenat tidlig, antakelig fra barndommen fordi dette var vanlig for Torah-studenter.
Apg 5:34:
"Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer (Torah-lærer) som hele folket satte høyt."
Apg 22:3:
"Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen (Jerusalem). Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov (Torahen)."
Gamaliel var ikke bare Torahlærer, som fariseer var han også lærer i den muntlige loven som jødene gjorde bruk av (fedrenes utenombibelske tradisjoner). Dette var menneskebud, mens Moseloven er Guds bud. Og som fariseer fikk Shaul opplæring i begge deler.
Shaul var også tydelig på at den muntlige loven ikke skulle følges, bare den skriftlige (fra Gud selv gjennom Moses, Torahen). Og det er her mange kristne ikke forstår den avgjørende distinksjonen som Shaul skriver om. Og det er derfor fullstendig utenkelig at rabbi Shaul skulle skrive noen form for veiledning til de Jeshua-troende, som var i direkte strid med Torahen, de 5 Mosebøkene. (Torah betyr 'instruksjon, rettledning, undervisning', og blir feilaktig oversatt til 'lov' i våre vestlige bibler).
Torahen gir dette viktige premisset for omgang med den i 5Mos 12:32: "Alle de bud jeg gir dere, skal dere legge vinn på å leve etter. Du skal ikke legge noe til og ikke trekke noe fra."
Utelukkende basert på dette ene sitatet, forstår vi at rabbi Shaul aldri ville kommet med en lære som strider imot Torahen på noen som helst måte. Misforståelsen om at han gjør det, stammer fra at man ikke forstår hva Torahen egentlig handler om. Shaul var fullt i stand til å skille mellom Guds lov og menneskelover.
Alt som rabbi Shaul skrev var basert på Torahen. Tilgivelse og nåde, forsoning og kjærlighet, er basert på Torahen. 3Mos 4:20: "Som han gjorde med den første syndofferoksen, slik skal han også gjøre med denne. På denne måten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse."
Dette utsagnet er gjengitt en rekke ganger i Torahen, budskapet om at soningsblodet fra offerdyrene ga tilgivelse. Og tilgivelsen er gitt av nåde, ikke av menneskelig innsats for å holde loven/Torahen.
Husk at da forfatterne i NT skrev sine bidrag til dagens Bibel, så skrev de om nåden og troen utelukkende basert på GT. For NT eksisterte ikke da. Det er i GT, Torahen, vi finner nåden, tilgivelsen, troen, kjærligheten og også lovene om moralsk rett og galt.
Offerdyrene var ikke 'bare' forbilder på Jeshua. De hadde også funksjon for å kanalisere Jeshuas nåde til folket gjennom deres soningsblod. Det jeg vil si er at budene aldri har vært betingelse for tilgivelse og frelse, heller ikke i GT. Det var nåden som frelste den gangen også. NT er bare en kontinuasjon, en fortsettelse av disse begrepene, og ikke noe nytt som ikke har vært tidligere.
Når det er sagt, vil man kanskje spørre: Hva er det da rabbi Shaul snakker om når han tilsynelatende setter Torah og nåde opp mot hverandre? Skal vi ikke høre på Shaul? Jo, det kan vi trygt gjøre. Men det må være under den forutsetning at han som trofast Jeshua-troende jøde aldri ville avskrevet Torahen som sannhet også for den tiden han levde i og for all ettertid.
Rabbi Shaul var Jeshuas apostel, en apostel gjorde det som Mesteren sa og gjorde. Han forandret ikke på det. Han underviste i det og praktiserte det i sitt eget liv som et forbilde for andre. Og hva sa Shauls egen frelser og forbilde?
Matt. 5:17-19:
"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven (Torahen) eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket."
Når Jeshua her sier at han ikke har kommet for å oppheve Torahen, men å oppfylle den, så kan ikke det å oppfylle innebære å oppheve. Det er begrepsmessig umulig og helt absurd. Allikevel er dette en vanlig misforståelse blant kristne i dag, promotert av forkynnere som bl.a. pastor Åleskjær. Men resultatet av denne vrangtolkningen er forvirring, og ikke oppklaring. Begrepene sauses sammen på en måte som ikke yter vår frelser rettferdighet, ei heller Hans Ord.
Det foreligger en illusjon om at da rabbi Shaul ble møtt av sin Mester og Herre Jeshua i et syn på veien til Damaskus, så innebar denne åpenbaringen et radikalt tids- og begrepsskille i Bibelens innhold. Det er ikke sant. Det er en av vår tids seigeste myter. Rabbi Shauls omvendelse handlet om å forlate den veien han leve på med å forfølge Jeshuas etterfølgere - til selv å bli en slik etterfølger av Jeshua! Det er det som skjedde med Paulus.
Og han ble ikke 'kristen'! Det vi kjenner som 'kristendommen' i dag, ble ikke etablert før nærmere 300 år etter Jeshuas levetid. Rabbi Shaul forble jøde, men han tok avstand fra de menneskelagde tilleggslovene, kalt den 'muntlige lov' (Talmud), som fariseerne hadde etablert i tillegg til den skriftlige loven, kalt Torah, som var gitt av Jeshua selv. Både rabbi Jeshua og rabbi Shaul fastholdt Torahens gyldighet for de troende, både for jøde og hedning.
Nøkkelen til å forstå både Galaterbrevet og de andre av Shauls brev, er kjennskapen til forskjellen mellom skriftlig lov (Torah) og muntlig lov (Talmud). Både Jeshua og Shaul tok avstand fra den muntlige loven som var menneskebud, tradisjoner overtatt fra fedrene i generasjoner. Det var den muntlige loven som påla jødene den uriktige læren om at man kunne frelse seg selv gjennom egne gjerninger. Det har aldri vært slik fra Torahens side, at mennesker kan frelse seg selv! Aldri. Jeg siterte ovenfor et utsagn fra 5Mosebok som omhandler tilgivelse (altså nåde) ved soningsblod fra offerdyrene.
Idéen om selvfrelse ved gjerninger kalles i dag for legalisme. Denne vranglæren fikk plass i jødenes begrepsforståelse gjennom den muntlige loven. Jeshua talte imot den, imot egenfrelse. Det samme gjorde Shaul. Når vi leser Shauls brev, ser vi at han setter denne motsetningen mellom legalisme/selvfrelse og nåde på spissen mange ganger gjennom tilspissede talemåter. Han kaller legalismen for 'loven'. Det han mener er 'selvfrelse'. Å følge loven er fullt mulig, men den kan ikke bringe soning. Det er det bare blodet som kan gjøre. Av nåde, mottatt i tro.
Altså: Åleskjær går i grøfta så det plasker i sin artikkel. Han sauser sammen spredte utdrag fra sine rette kontekster, forstår ikke retorikken til Shaul, og utleder sin egen ubibelske lære på det. Sånn kan det gå når man glatt ignorerer Torahens fundament for hele Bibelen, både GT og NT. Sånn går det når man vil ha den lære som 'klør i øret' slik at man slipper å stilles til ansvar for synden i sitt liv. Åleskjær har desverre vill-ledet mangfoldige mennesker med sitt hypernåde-konsept. En nåde uten ansvar og konsekvenser og forpliktelser.
Da Jeshua talte til kvinnen som ble grepet i hor, sa han: "Heller ikke jeg fordømmer deg (altså nåde), gå nå bort og synd ikke mer (hold loven om å ikke drive hor)"... Her ser vi - i et nøtteskall - hvordan Torahen innebærer både nåde og lov som to parallelle spor gjennom hele Guds behandling av menneskene. Selvsagt hjelper det godt å være fylt av Den Hellige Ånd i tillegg, slik at det er lettere å holde seg borte fra synd (holde loven). Det er loven som er lakmustesten på definisjonene på hva som er, og ikke er, synd.
Motsetningen som Shaul setter på spissen i sine brev - er ikke 'lov kontra nåde'. Shaul visste meget godt at Torahen aldri kan oppheves, og definitivt ikke av Shaul selv, et kjødelig menneske (!), spesielt når Jeshua presiserer at han ikke kom for å oppheve den. Den motsetningen som Shaul skriver om - er 'legalisme/ selvfrelse kontra nådefrelse'. Denne motsetningen er helt reell. Hvis vi kunne frelse oss selv i kraft av å leve syndfritt (altså holde Torahen), så hadde ikke Jeshua trengt å komme for å sone med sitt blod for oss.
Det er denne kontrasten Shaul skriver om. Men dette blir oversatt på misvisende måte i bibelen, fordi oversetterne ikke forstår budskapet selv heller. Det er kristne, som ikke kjenner til det hebraiske virkelighetsbildet som ligger i Guds Ord fra begynnelsen, som har oversatt bibelen. De har også helt klart hatt en anti-hebraisk agenda, det er svært tydelig mange steder i NT. Ergo må vi lese NT med hebraiske brilleglass for å forstå budskapet rett. Og disse brilleglassene kan ikke ekskludere Torahen. Det er umulig.
Men Åge Åleskjær er slett ikke den første eller eneste som har misforstått hva Paulus egentlig skriver om. Apostelen Peter skrev om at det allerede i Shauls egen levetid var mange som misforsto grovt hva han sto for. Dette hadde svært alvorlige konsekvenser for dem det gjalt.
2Pet 3:15-16:
"Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. 16 Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv."
Når Peter kalte dem ‘ukyndige’, siktet han naturligvis til at de ikke hadde kjennskap til Torahens innhold. Hvis man ikke vet hvilket grunnlag Paulus skrev på bakgrunn av, hans teologiske grunnmur og premisser, så ville man heller ikke forstå de begrepene han brukte. Åleskjær og mange med ham går i samme grøft. Det er fordi Åleskjær feilaktig tror at Shaul diskvalifiserer Torahen. Det er en fatal feil mange har gått i.
Apg 21:20-24:
"De priste Gud for det de fikk høre, og de sa til ham: «Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle har brennende iver for loven (Torahen). 21 Nå har de fått høre om deg at du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre. 22 Hva gjør vi nå? Det vil bli alminnelig kjent at du er kommet. 23 Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg. Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. 24 Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan rake hodet. Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever etter loven og holder den."
Her fremkommer det at det gikk et rykte blant Jeshua-troende jøder om at Shaul underviste folk om å ikke leve etter Torahen. Dette stemte ikke med virkeligheten, det står at det ikke var noe i dette ryktet fordi Shaul selv levde etter Torahen og holdt den.
Hvis Shaul faktisk hadde promotert forkastelse av Torahen, ville han etter Jeshuas definisjon vært den ‘minste i himmelriket’.... I så fall ville aldri Jeshua ha utvalgt ham til apostel. Det faller på sin egen urimelighet. Vi kan ha tillit til rabbi Shaul, men kun basert på at han var lydig mot alt Jeshua befalte inklusiv Torahen, Guds undervisning om nåde og lov.
